10.12.2001: De er sjelden sykmeldt, de er underforbrukere av primærhelsetjenesten. De benekter egen sykdom, kommer ofte sent til behandling og behandler gjerne seg selv. Dette er legers forhold til egen sykdom i et nøtteskall, slik det fremkommer i en rekke undersøkelser (1). Når pasientlegen til slutt oppsøker lege, blir ikke forholdene uten videre bedre: Leger har ofte problemer med å innta pasientrollen, og det spesielle forholdet som oppstår når både legen og pasienten er leger, er full av fallgruver. Noen skyldes psykologiske forhold og rolleforvirring hos legelegen så vel som for legepasienten, som...

30.11.2001: I fjorårets stortingsmelding om akuttmedisinsk beredskap, den såkalte akuttmeldingen, konkluderte Sosial- og helsedepartementet med at «staten inntil videre skal ha ansvaret for å organisere, planlegge og drive luftambulansetjenesten» (1). Likevel har Stortinget med den nye helseforetaksloven (2) vedtatt at driftsansvaret for den landsdekkende luftambulansetjenesten fra 1.1. 2002 skal overføres fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene. Leger ikke rådspurt Dette har for lengst satt sinnene i kok i Medisinsk lederforum, et nasjonalt samarbeidsorgan for medisinske ledere ved...

20.11.2001: Intensjonsavtalen som er inngått mellom regjeringen Stoltenberg og partene i arbeidslivet, springer ut av Sandman-utvalgets innstilling (1). Den tar mål av seg å redusere sykefraværet med minst 20 % i avtaleperioden 3.10. 2001–31.12. 2005. I tillegg ønsker man at langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne kommer i arbeid, og at den reelle pensjonsalderen øker. Omfanget er ikke tallfestet. Store organisasjoner som LO, NHO, YS, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, KS, staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Akademikerne slutter seg til avtalen. Det samme gjør...

10.11.2001: I sin innledning til debatten rundt prinsipp- og arbeidsprogrammet for 2002–03, og som en opptakt til organisasjonsdebatten, benyttet Hans Petter Aarseth anledningen til å fremme sine egne meninger, og ikke sentralstyrets. Han var ikke nådig da han tok bladet fra munnen og sa: – I Den norske lægeforening vet vi mye om dårlig organisasjonskultur. Det som er spesifikt for Legeforeningen, er at negative holdninger kommer til uttrykk fra sentrale tillitsvalgte. Mistro og mistillit gnager som en kreftsvulst i vår organisasjon. Her har man tillit inntil man er valgt, men det er ikke tradisjon for å...

30.10.2001: Høyres Børge Brende har kalt fastlegeordningen en skandale, Fremskrittspartiets John Alvheim mener den skaper større problemer for hver måned som går og Senterpartiet er i ferd med å vende ordningen ryggen. Rekken av negative medieoppslag knyttet til fastlegeordningen har nærmest vært ubrutt siden innføringen 1. juni, og på allmennlegenes diskusjonsforum Eyr utbasunerer fastleger selv sin mektige irritasjon. Men i Sosial- og helsedepartementet, Rikstrygdeverket og i Legeforeningen er man i grunnen såre fornøyd. Henvisningsordningen Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedepartementet Kjell...

20.10.2001: Nye beregninger fra Legeforeningen viser at det nå er 274 innbyggere per lege under 67 år i Norge, som dermed har den beste legedekningen i Norden (1). Fortsetter legetilveksten, vil det i 2015 være 220 innbyggere per lege, mens våre naboland vil ha forholdstall som i dag, dvs. 310–330 innbyggere per lege. Legeforeningens fremskrivninger viser en netto balanse mellom tilbud og etterspørsel i 2003 og et mulig overskudd av leger fra 2004. Flere indikatorer peker i samme retning. Fra januar til september i år er tallet på ledige fastlegehjemler i kommunene redusert fra 348 til 189, og nedgangen...

10.10.2001: Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige fakultet (NTNU) og sykehusene i regionen har planene klare for å utdanne spesialister innen fem medisinske spesialiteter: anestesi, pediatri, ortopedi, psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Målet er å styrke den teoretiske delen av spesialistutdanningen, effektivisere gjennomstrømningen av utdanningskandidater og skape et mer forutsigbart utdanningssystem. Nasjonal standard – Vi vil styrke samarbeidet mellom Det medisinske fakultet og sykehusene i Midt-Norge. Dette forutsetter en nasjonal standard for spesialistutdanningen, og...

30.09.2001: Statlig overtakelse av sykehusene berører lønns- og arbeidsavtaler for ca. 7 000 sykehusleger, pluss om lag 400 leger ved såkalte APO-institusjoner, dvs. sykehus som eies av private stiftelser, men som står på offentlige helseplaner. I Legeforeningen arbeides det på spreng for å få en ny hovedavtale med Norsk arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning, NAVO, på plass før jul. – Men når det gjelder lønn, kan alle sykehusansatte leger forholde seg helt rolig. Alle beholder tidligere lønns- og arbeidsvilkår, som individuelle avtaler, sier leder av Norsk overlegeforening...

20.09.2001: Ti års tid er gått siden forrige organisasjonsdebatt i Legeforeningen, en tidkrevende prosess som strakte seg over flere år og ble avsluttet i 1994. Den resulterte blant annet i opprettelsen av yrkesforeninger og at både yrkesforeninger og fylkesavdelinger skulle inngå i Legeforeningens struktur. Det ble innført obligatorisk medlemskap i både yrkesforening og fylkesavdeling. Noen møter spørsmålet om en ny gjennomgang av organisasjonsstrukturen med et gjesp. Andre vil mene at en tidkrevende organisasjonsdebatt er feil bruk av foreningens ressurser og at intern uenighet ikke løses gjennom...

10.09.2001: 1. januar i år trådte spesialisthelsetjenestelovens bestemmelse om enhetlig ledelse i sykehus i kraft. I § 3.9 fastsetter loven kravet om at sykehusene skal organiseres slik at det er én ansvarlig leder på alle nivåer (1). Av forarbeidene fremgår lovens intensjon, som er å sikre en klar ansvarsplassering på alle nivåer. Treg gjennomføring Nesten trekvart år senere er det ingen som har oversikt over i hvilken grad lovbestemmelsen er gjennomført. Avdelingsdirektør Kari Sønderland i Sosial- og helsedepartementet viser til at sykehusene har hatt to år til å forberede seg siden loven ble vedtatt 2...

30.08.2001: – Dette er ikke mye sammenliknet med hva andre land bruker på dette feltet. Irland, som i innbyggertall er på størrelse med Norge, skal bruke 5 milliarder kroner over fem år. USA, Japan og en rekke europeiske land gjennomfører en gigantopprustning innen genomforskning, sier Ole Petter Ottersen, forskningsdekan ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og en av pådriverne for den nye satsingen. Fremtidsrettet forskning FUGE er en forkortelse for funksjonell genomforskning, et ekspansivt forskningsfelt innen biomedisin som er i ferd med å blomstre opp i kjølvannet av det internasjonale...

20.08.2001: Ferdighetssenteret tilbyr medisinstudentene praktiske treningsmuligheter i kombinasjon med multimedieprogrammer som integrerer informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det innebærer bruk av lyd, tekst, bilder, animasjoner og video for å illustrere praktiske prosedyrer. Supplement – Alene eller sammen med andre kan studenten øve på ferdigheter som er knyttet til læringsmål for de ulike semestrene. Læringsprogrammene er ment som et supplement til, og ikke en erstatning for øvelse på pasienter, sier førsteamanuensis Edvin Bach-Gansmo. Han er lege med forskningsbakgrunn innen hematologi, og har...

10.08.2001: De offentlig finansierte komiteene for forskningsetikk i medisin har ulike hovedoppgaver: Den nasjonale komiteen (NEM) tar stilling til saker av prinsipiell karakter, mens de regionale komiteene (REK I–V) sier ja eller nei til søknader som blir lagt frem for etisk vurdering. De to instansene har også ulike finansieringskilder. NEM henter sitt budsjett fra Norges forskningsråd, mens REKs arbeid er underlagt medisinsk fakultet ved universitetene. Til tross for et stadig økende antall søknader om godkjenning av medisinske forskningsprosjekter, er bevilgningene fortsatt lave. Høsten 2000 toppet...

30.06.2001: Ifølge Senter for seniorpolitikk er man definert som senior ved fylte 45 år (1). Begrepet livsfaseorientering er innført de senere år, trolig for å gi strategi for å mestre yrkeskarrieren i godt voksen alder en mer nøytral valør. I så måte inkluderer man dem over middagshøyden som stadig vil være yrkesaktive, men som ønsker redusert vaktbelastning. Legenes faktiske pensjonsalder har vært synkende fra 70 år i 1973, da ordinær pensjonsalder ble 67 år, til 68 år i dag. Samtidig utgjør pensjonistene en betydelig arbeidskraftreserve, de besitter en betydelig erfaring og kompetanse. Høyere...

20.06.2001: Det sier Anna Stavdal, leder for Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM). Nå utfordrer hun norske leger til å ta en åpen debatt om sitt forhold til og interaksjoner med legemiddelindustrien. Legenes forvaltningsansvar Betalte sykepleierstillinger, gratis snøscootersafari på Svalbard eller fritt kongressopphold i Sør-Afrika. Dette er noen av legemiddelindustriens medieomtalte tilbud til norske leger, og som det kan kreve en solid dose med motstandskraft å takke nei til. Men er det egentlig så galt at hardt arbeidende leger blir spandert på? – Ja, mener Stavdal, som understreker at legers...

10.06.2001: I dag er Sunderby sjukhus i Nord-Sverige papirløst og et av Europas mest moderne sykehus. Sykehuset bruker datateknikk som understøtter pasientbehandlingen, samarbeidet i sykehuset og informasjonsflyten. Fra sykehussengen Personalet kan koble inn bærbare PC-er ved hver sykehusseng. Fra datamaskinen oppnås direkte tilgang til journalen og andre opplysninger om pasienten, som for eksempel det siste EKG-svaret, laboratoriesvar og annen informasjon om pasienten. Opplysningene hentes direkte ut av en database fra de aktuelle avdelingene. Fordi den ferskeste informasjonen om pasienten kan hentes...

30.05.2001: I Rikstrygdeverket har en stab på sju personer vært i hektisk drift det siste året. Fra august blir det to igjen som skal følge ordningen videre. Prosjektleder Ole Grannes er en av dem som fortsatt vil ha en nøkkelrolle (1). Blant annet skal han styre virksomheten ved de 19 fastlegekontorene som ble operative fra medio mai (2). Kommunal reform – Den formelle ledelsen av fastlegeordningen ligger hos Sosial- og helsedepartementet, påpeker prosjektlederen. – Dette er en kommunal reform hvor trygdeetaten er satt til å føre listene. Trygdeetaten har ingen selvstendig vedtaksrett eller fullmakt til...

20.05.2001: Helseminister Tore Tønnes reformiver dreier seg ikke bare om statlig overtakelse av fylkeskommunale sykehus. Effektivisering og fornying av den sentrale sosial- og helseforvaltningen skal gjennomføres med samme tidsplan (1). Ti av Sosial- og helsedepartementets 36 ytre etater skal slås sammen til to nye institusjoner, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt (se ramme). I tillegg skal et nytt Statens helsetilsyn se dagens lys. Helsetilsynet har i dag 490 årsverk, inkludert ansatte ved fylkeslegeembetet. Med Sosial- og helsedepartementets om lag 350 ansatte, vil ca. 1 600...

10.05.2001: Enten det gjelder rettsmedisin eller trygde- og forsikringstvister, har mangelfull kvalitetssikring, bekymring for rekruttering og behov for større rollebevissthet hos sakkyndige leger, vært aktualisert de senere år. Dette viser seg så vel i saker som kommer opp for domstolene, som i sivile konflikter som avgjøres utenfor rettsapparatet. Statistikk fra straffesaker i 1995 (1) viser at noen få eldre psykiatere, med til dels liten kontakt med det kliniske miljøet, stod bak en tredel av drøyt 300 psykiatriske sakkyndighetserklæringer her i landet. Men også når det gjelder sivilrettslige forhold...

30.04.2001: Det overordnede målet for prosjektet Traumatisk stress er å få til bedre organisering av kompetansen på området, samt å finne løsninger på hvordan man kan sikre at psykisk traumatiserte mennesker får den helsehjelp de trenger (1). – Økning i antall flyktninger og asylsøkere, stor norsk deltakelse i internasjonalt freds- og hjelpearbeid, samt økning i grov vold, tilsier at et økende antall mennesker i Norge har vært utsatt for livstruende traumer. Fagområdet omfatter mange helseprofesjoner. Risiko for å utvikle posttraumatisk stress etter en livstruende hendelse, er en felles hatt for...

20.04.2001: Det økende forbruket av legevakttjenester er ikke bare en følge av det er blir flere eldre og kronisk syke, men at legevakten blir oppfattet mer som et servicetilbud til publikum enn en akuttmedisinsk tjeneste (1). Særlig i små vaktdistrikter har det vært et press på legevakten. Stadig færre allmennleger har ønsket å delta i legevakttjenesten, samtidig som det er blitt vanskeligere å rekruttere sykehusleger som vikarer. Effektive systemendringer – Aldersgjennomsnittet for allmennleger har gått opp de siste årene, og har nå passert 50 år. Antall henvendelser og generelle arbeidsmengde på...

30.03.2001: Er det legitimt å kjøre bil fortere enn fartsgrensen tillater, fordi så mange andre gjør det? Er det greit at en allmennlege tar seg litt ekstra betalt, fordi andre kolleger gjør det (1) ? Tidsskriftets telefonrundspørring omfatter allmennleger med kommunalt driftstilskudd. 37 legekontorer, med en eller flere leger, ble spurt om hva de tar i egenandel, og om de tar seg ekstra betalt for de vanligste laboratorieprøver. 20 av legekontorene er i Oslo, sju er i Drammen, og ti er i Trondheim. Spørsmål og svar Flertallet av de undersøkte legekontorene i Oslo hadde to eller flere leger i praksis. To...

20.03.2001: Direktør Knut E. Schrøder og sjeflege Trine Magnus ved Regionsykehuset i Tromsø beklager at økonomiske hensyn måtte gå foran de faglige, da turnuslegenes arbeidstid ble redusert fra 46,5 til 37,5 timer per uke fra 1. september 2000. De sier at årsaken til turnuslegenes korte tjenesteplaner utelukkende er begrunnet i et pålegg om innsparing fra fylkestinget i Troms. Tjenesteplanen er lagt opp slik at turnuslegene arbeider gjennomsnittlig 37,5 timers uke med konsentrert tjeneste, og avspaserer all ukentlig planlagt overtid mot slutten av tjenesten. Dette innebærer at antall måneder tjeneste ved...

10.03.2001: Da jernteppet mellom Øst- og Vest-Europa falt i 1989, fulgte økonomiske kriser og sosial oppløsning i landene i det tidligere Sovjetunionen. Også folkehelsen er hardt rammet (1–4). I 1990-årene har Russland og de tre baltiske landene opplevd et sammenbrudd i helsetjenesten, en eksplosiv økning i infeksjonssykdommer og nedgang i levealderen. Nye samarbeidsprogrammer På et toppmøte i Østersjørådet i april 2000 ble de 11 medlemslandene enige om å innlede et forpliktende samarbeid for å bekjempe spredningen av tuberkulose og andre smittsomme sykdommer i Østersjø-regionen. Foruten de fem nordiske...

28.02.2001: Den nye apotekloven § 6-6 annet ledd åpner for bytte mellom generisk likeverdige legemidler, det vil si legemidler som inneholder det samme virkestoff, i samme styrke og legemiddelform og som har sammenliknbar biotilgjengelighet. Både originalpreparater og kopier faller inn under definisjonen. Ordningen gjelder legemidler på både hvit resept og blå resept. Innsparing på sikt Innføring av generisk bytte innebærer at apoteket kan erstatte rekvirert legemiddel til et annet legemiddel som Legemiddelverket har godkjent som byttbart. Dette skal likevel ikke rokke ved at medisinsk-faglige argumenter...

20.02.2001: – Jeg er sterkt i tvil om nytten av screening som ikke er faglig og statistisk begrunnet, fordi de kan føre til ukontrollert, opportunistisk screening, eller såkalt villscreening, sier lege og statistiker Per-Henrik Zahl ved Statens institutt for folkehelse. Uante muligheter I dag finnes det tester som kan påvise risiko for 30–40 ulike sykdommer (se ramme). – Det er imidlertid et kjent statistisk fenomen at masseundersøkelser ikke reproduserer de samme gunstige resultatene som mindre undersøkelser gjør, sier Zahl. Et særlig problem han peker på, er at screening fører til mange og unødige...

10.02.2001: Initiativtakere ved Diakonhjemmets sykehus i Oslo har tatt politikernes tale på alvor, og utarbeidet en plan for et kompetansesenter for psykisk helse og arbeid. Målet er å legge forutsetningene til rette for at langtidssykmeldte og kronikere kan delta i yrkeslivet til tross for sin psykiske lidelse. Politisk vilje Planene for senteret er til behandling i Sosial- og helsedepartementet. Hvis departementet gir grønt lys for etablering og finansiering, blir kompetansesenteret satt i gang ved Vinderen distriktspsykiatriske senter i Oslo i løpet av høsten. Politikernes vilje til å satse på...

30.01.2001: Behovet for avklaring av hva myndighetene mener skal være innholdet i helsetilbudet for asylsøkere, har opptatt tilsynsleger som arbeider i asylmottak. Sammen med helsesjefer i kommuner med ansvar for driften av lokale mottak, har de lenge bedt om klart definerte ansvarsforhold. Kritiske spørsmål er reist, bl.a. hvorvidt den såkalte førstegangs helseundersøkelsen som asylsøkere har lovfestet rett til, er forsvarlig og tilstrekkelig. Striden har dels bestått i hva slags undersøkelse og behandling som skal foregå i transittmottaket – først og fremst i Bærum, men også i Kristiansand, Stavanger...

20.01.2001: En måned før behandlingen av statsbudsjettet for 2001, gikk en samlet opposisjon på Stortinget inn for å sette formelle budsjettkrav til side, og ta et solid grep for å gjøre noe med pasientkøene som teller 290 000 ventende personer. Resultatet ble vedtaket om 1 milliard kroner, og at pengene kan overføres til i år. Pasientbroen skal i første rekke opprettes ved sykehus i Sverige, Frankrike og Tyskland. Egenandelen for pasienter som takker ja til tilbudet, blir 400 kroner. Sosial- og helsedepartementet reagerte straks. I slutten av november 2000 fikk alle fylkeskommuner tilbud om å sende...

10.01.2001: Ifølge EØS-avtalen har ikke helsemyndighetene anledning til å stille krav om bestått språktest for å utstede autorisasjon og lisens som lege i Norge, for leger med utdanning og statsborgerskap fra annet EØS- eller EU-land. Sommeren 1997 fjernet Statens helsetilsyn også krav om språktest som vilkår for å få autorisasjon for leger fra land utenfor EU/EØS (1). Begrunnelsen var at det skulle være like regler for alle. Det skulle ikke herske noen tvil om at ansvaret for å sikre at utenlandske leger har nødvendige språkkunnskaper for å skjøtte sitt arbeid, ene og alene hviler på arbeidsgiver...