10.12.2000: Gjennombruddet i bruken av DNA-bevis i Norge kom i 1989, da en 18 år gammel skoleelev ble dømt for drapet på en 17 år gammel jente på Mysen. I 1995 ble drapet på en lærer i Bærum oppklart fordi gjerningsmannen etterlot seg en tyggegummirest på offerets jakke. I år har mye av medieoppmerksomheten rundt dobbeltdrapet i Kristiansand i mai, dreid seg om jakten på fellende DNA-beviser. Like viktig som å utpeke gjerningspersoner, er det å bruke DNA-teknologien til å utelukke mistanke. I så henseende er det verdt å notere seg at mer enn 60 dødsdømte i USA er blitt frikjent på grunnlag av DNA-analyser...

30.11.2000: Det var tverrpolitisk enighet da Stortinget behandlet Stortingsmelding nr. 39 (1998–99). Forskning ved et tidsskille i mars (1, 2). Stortinget bifalt medisin og helse som ett av fire satsingsområder og sluttet seg til målet om at Norge innen 2005 skal nå OECD-nivå innen forsknings- og utredningsarbeid (FoU), beregnet som prosentvis andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). I dag bruker Norge 1,71 % av BNP på slikt arbeid, mens gjennomsnittet i OECD-landene ligger på 2,15 %. Norge ligger lavest i Norden, selv om det har vært en økning fra 1997 da tallet var 1,68 %. Sverige topper listen med 3,59...

20.11.2000: Lov om spesialisthelsetjenesten (1, 2) er en av de fire nye helselovene som trer i kraft fra nyttår. Loven slår fast at sykehusenes oppgaver er pasientbehandling, forskning og utdanning av helsepersonell. Mer kontroversielt er lovens bestemmelse i § 3.9 om at det skal være én ansvarlig leder på alle nivåer. Tidsskriftet har spurt fagforenings- og sykehusledere om hvordan de ser på kravet om enhetlig ledelse. Medisinsk-faglig ansvar avgjør President Hans Petter Aarseth i Legeforeningen er krystallklar i sin holdning: Bare en lege kan lede en klinisk avdeling eller ansvarsenhet i et sykehus. –...

10.11.2000: – Det er nå svært overmodent å få Internett-tilgang, slår Samarbeidsforum fast i rapporten Nasjonalt helsenett og elektronisk samhandling (1). Samarbeidsforum er etablert av Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund, og har blant annet som oppgave å finne relevante standarder på løsninger i for eksempel å etablere sikker samtrafikk ( www.kith.no/samarbeidsforum). – Tilgang til Internett på en egen PC på et separat rom eller ved at man må logge seg av og på PC-en på kontoret er ikke akseptabel funksjonalitet for et verktøy som skal benyttes aktivt i den daglige virksomheten...

30.10.2000: Slik konkluderer Peter F. Hjort i en kronikk i dette nummeret av Tidsskriftet (1). Men er det risikabelt for legen å si unnskyld eller å beklage en hendelse? Hvordan kan han eventuelt beklage uten selv å føle frykt eller skyldfølelse, og uten at pasienten skal oppleve mistillit og svik? Gjør legen seg til syndebukk ved å legge seg flat for pasienten? Leger og jurister er samstemte i at det er behov for større åpenhet om hendelser som har ført til eller som kunne ha ført til skader. Men når og hvordan kravet om åpenhet skal tilfredsstilles er det uenighet om. Å beklage er ikke å påta seg skyld...

20.10.2000: Forutsatt at den enkelte kommune har gjort hjemmeleksen sin med å kartlegge tilgjengelig kapasitet og eventuelt søkt om nødvendige legehjemler, ligger alt til rette for å kontakte allmennlegene i kommunen, både de med og de uten avtale, med sikte på å inngå individuelle avtaler med dem. Fristen for å inngå avtaler utløper 1. desember. Mønsteravtale Det er blitt utarbeidet en sentral mønsteravtale for slike avtaler. Avtalene omhandler blant annet antall innbyggere på listen, hvem legen eventuelt har fellesliste med og hvilke offentlige legeoppgaver legen eventuelt vil ha ansvar for. Den skal...

10.10.2000: Dataene gir ikke full støtte til hypotesen om at norske barn og unge blir fetere. – Tilgjengelige data er ikke gode nok. Vi mangler blant annet å kunne sammenlikne folk fra samme sted. Men ser vi samlet på norske og utenlandske trender, er det all grunn til bekymring, sier Sidsel Graff-Iversen i Statens helseundersøkelser. Vektøkning Graff-Iversen har vært med i en arbeidsgruppe som på oppdrag fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har utredet vektutviklingen i Norge (1). I sin rapport peker arbeidsgruppen på at det ikke finnes landsrepresentative tall som viser andelen under- eller...

30.09.2000: Med mer enn 30 stillingshjemler, et budsjett på 17 millioner kroner og med deltakelse fra 97 % av landets legekontorer, er ordningen for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus et av Legeforeningens mest ambisiøse satsingsprosjekter. Bedre analyser Årets landskonferanse for NOKLUS (Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) og FOKLUS (fylkesdel av oprdningen for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) samlet nær 100 deltakere i Ålesund 4.–5. september. Den største gruppen deltakere var laboratoriekonsulentene fra fylkene og...

20.09.2000: Samlinger av ulike typer humant biologisk materiale som er innhentet til klinisk diagnostikk og behandling, blir betegnet som biologiske banker eller biobanker. Statens helsetilsyn anslår at sykehusavdelinger og laboratorier sitter på 15–20 millioner para-finblokker med vev og celler og rundt ti millioner cytologiske prøver som stammer fra om lag fem millioner mennesker (1). Hvert år tilkommer det ca. en million nye vevsprøver og 500 000 nye celleprøver, hvorav 90 % er underlivsprøver fra kvinner. Den enkeltes samtykke – Siden 1930-årene har det foregått en omfattende innsamling, lagring og...

10.09.2000: Tidsskriftet har riktignok ikke målt stemningen i ytre etat, som etter hvert får det direkte ansvar for vedlikehold av pasientlister, men Ole Grannes som leder Rikstrygdeverkets fastlegeprosjekt, har en avslappet holdning. Nøkkelrolle I Rikstrygdeverket har man et klart skille mellom etableringsfasen og driftsfasen. De lokale trygdekontorene er mest sentrale i driftsfasen og får en nøkkelrolle i fastlegeordningen. Det er trygdeetaten som får ansvar for å vedlikeholde pasientlistene, det vil si ajourføring ved fødsel og død, ved flytting til og fra kommunen og ved bytting av lege...

30.08.2000: Toppidrettsenteret som ligger et spydkast fra Norges idrettshøgskole, er et eldorado for ungdom med stål i bein og armer og seierspall i blikket. Ikke nok med at de under profesjonell veiledning får testet og trent koordinasjon, styrke og utholdenhet på det beste innen treningsutstyr. Helsetilstanden til de kanskje friskeste i landet blir nøye fulgt opp av senterets helseteam. Primærlegeansvar Helseavdelingen ved Toppidrettsenteret har to leger, en sykepleier og tre fysioterapeuter ansatt på heltid. I tillegg kommer seks deltidsansatte, hvorav tre er leger. Avdelingen har primærlegeansvar for...

20.08.2000: Det finnes ingen samlet oversikt i klagesystemet over kommunikasjonssvikt i helsevesenet. Daglig leder i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Erling Breivik slår imidlertid fast at kommunikasjons- og informasjonssvikt er et reelt problem. Da Norsk Pasientskadeerstatning i 1996 oppsummerte sakene som var blitt behandlet i Pasientskadenemnda, viste det seg at 25 % av tilfellene dreide seg om dårlig eller uteblitt informasjon om risikoer forbundet med forestående behandling (1). Breivik mener mange av disse klagene kunne ha vært unngått med bedre kommunikasjon. – De unødvendige klagene kommer ofte...

10.08.2000: Flere indikatorer bekrefter Norges svake posisjon innen medisinsk og bioteknologisk forskning og utvikling. En opptelling foretatt av Bioteknologinemnda i 1999 viste at det var 38 registrerte bioteknologiske selskaper i Norge, mens Sverige hadde 270. Denne styrkeforskjellen fremgår også av tall fra Legemiddelindustriforeningen som viser legemiddelindustriens innsats innen forskning og utvikling i de skandinaviske land. I 1997 brukte den svenske legemiddelindustrien 5,4 milliarder svenske kroner, den danske industrien brukte 2,7 milliarder danske kroner mens den norske legemiddelindustrien...

30.06.2000: Nå kan pendlere ta plass på toget hvert 20. minutt og vinke til ferjene mens de nyter utsikten fra Øresundsbron. 70 svenske kroner vil enkeltbilletten mellom Malmö og København koste, altså halvparten av det flytoget mellom Oslo og Gardermoen koster. Regionalisering Det skal bli både «snabbare med jernvägen og hurtigere med toget». For de svenske og danske statsbaner samarbeider med regionale trafikkselskaper om et felles og bedre kollektivsystem. Til neste år vil man kunne reise nonstop så å si fra Tivoli i København til flere destinasjoner i Skåne. Med 3,2 millioner innbyggere er Øresunds...

20.06.2000: Pål Voltersvik og hans medarbeidere i Skandinavisk Forum for Reisemedisin var nylig vertskap for 550 deltakere ved en tverrfaglig konferanse om reisemedisin i Bergen. Med en tematisk spennvidde fra standardinnleggene om malaria til ulike temaer som migrasjonsmedisin, flysikkerhet og HIV-smitte hos turister, viste konferansen at reisemedisin omfatter langt mer enn vurderinger av vaksinebehov før afrikanske safarier eller asiatiske fjellvandringer. Mennesker og mikrober Et gjennomgangstema var hvordan den globale turismen er i ferd med å forandre infeksjonsbildet i mange land. Dette ble belyst...

10.06.2000: Fjellformasjonene rundt Reykjavik kan så vidt skimtes bak tåkesløret. Handlegaten Laugavegur myldrer av kjøpelystent liv. Verdens eldste parlament, Alltinget, er inne i sin siste uke før sommerferien, og turister undrer seg smilende over de knøttsmå tulipanene som brøyter seg opp av de svarte bedene med lavablandet jord. Hverdagen har innhentet islendingene: Debatten om databasen som ble introdusert for drøye to år siden, avføder ikke lenger daglige overskrifter i Morgunbladid, Islands største nyhetsavis. Men temperaturen er der ennå. Det er bare å stikke fingeren i kronikker og leserbrev, og...

30.05.2000: Ca. 100 anestesileger, intensivsykepleiere og ledende helsepersonell var samlet til et seminar i Tromsø i mai for å oppsummere og drøfte erfaringer og resultater fra Gjennombruddsprosjekt Intensivmedisin , som Legeforeningen startet i fjor høst. 21 intensivavdelinger har vært med på det tverrfaglige prosjektet, som er gjennomført i regi av Legeforeningens Kvalitetssikringsfond II. Utnytte ressursene – Målet er å prøve ut og dokumentere effekten av tiltak som innebærer systemforenklinger. Prosjektet har også vært med på å skape en bedre samarbeidskultur ved intensivavdelingene, sier...

20.05.2000: Annonsekampanjene til de store aktørene etterlater liten tvil: Medisinen kan langt på vei gi deg den kroppen du vil ha, bare du betaler for det. Kommersialiseringen av bransjen er gått så langt at plastikkirurgene selv har tatt initiativet til en etisk oppryddingsaksjon. På Norsk Plastikkirurgisk Forenings etikkseminar i begynnelsen av april fremstod en av de mest sentrale aktørene i norsk plastikkirurgisk miljø, professor Frank Åbyholm, som den sterkeste kritikeren av egen stand: – Grensen mellom plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep er i ferd med å viskes ut. Noen leger påtar seg oppgaver...

10.05.2000: Alarmen går ved Oslo Sentralbanestasjon: En stikkende gasslukt brer seg i publikumshallen. Et insekticid har lekket ut fra et skadet gods. Mange får pustebesvær og det bryter ut panikk. Folk skader seg i trengselen for å komme ut. Minutter etter ankommer politistyrker, hjelpemannskaper og ambulanser. Utenfor hallen blir de møtt av mennesker som gisper etter luft. Mannskapene mangler verneutstyr og kan dermed ikke ta seg inn for å gi førstehjelp. Skadestedsledelsen blir handlingslammet. Etter 20 minutter har flere hundre mennesker store pustevansker og et titall er bevisstløse. Manglende...

30.04.2000: Arbeidsgivers ansvar for å ivareta det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet fremgår både av arbeidsmiljøloven og den såkalte internkontrollforskriften (1–2) (ramme). I kjølvannet av at Carl-Magnus Edenbrandt 3.8. 1998 i en internmelding varslet sykehusledelsen og fylkeslegen om det han anså for å være et tilfelle av aktiv dødshjelp, oppstod imidlertid en situasjon som endte med at den svenske legen i juni 1999 følte at han ikke hadde noe annet valg enn å forlate sykehuset for godt med en avtale om ett års forskningsstipend i lommen. Tidligere samme høst hadde han fått beskjed fra Det Norske...

20.04.2000: – Alle gode kor i Norge har leger med, påstår Gunnar Bjerknes-Haugen, dirigent og allmennlege i Frogn kommune. Det er godt mulig han har sine ord i behold. I 1993 gjennomførte Olaf G. Aasland en undersøkelse hvor han konkluderer med at leger synes å være mer aktive på musikkfronten enn andre akademikere, både som utøvende musikere og sangere og som konsertpublikum (1). Så mange som 55% av legene oppgir at de kan spille et instrument. 18% opplyser at de spiller aktivt, og det er 50% flere enn andre akademikere. Det er faktisk så mange norske leger, inkludert studenter og pensjonister, som er...

10.04.2000: Den nye lovens § 6 åpner for at apoteket kan bytte rekvirert legemiddel med et generisk likeverdig legemiddel og med parallellimportert legemiddel (1–2). Det er likevel ikke fritt frem for apotekerne å ommøblere legenes resepter. Forutsetningen for å erstatte det oppgitte medikamentet med et annet, er at Sosial- og helsedepartementet har godkjent legemidlene som byttbare. Byttet må dessuten være farmasøytisk forsvarlig og kan ikke skje i strid med kundens eller legens uttrykkelige ønske. Helsemessige konsekvenser Prinsippet om generisk substitusjon ble foreslått innført av det såkalte...

30.03.2000: Spesialistmangelen og den formidable økningen i antall nye leger vil kreve økt kapasitet innen videre- og etterutdanningssystemet for leger. Dette vil ytterligere øke presset på fondsfinansieringen. Spørsmålet er: Hva blir løsningen? Redningsaksjon Økonomidirektør Olav Rabben i Legeforeningen forteller at egenkapitalen i Utdanningsfond III nådde et bunnivå på 37 millioner kroner ved utgangen av 1999. Dette er en reduksjon på nærmere 30 % bare på ett år. Rabben forteller at den store knekken i tilskuddene kom i 1993, da totalavsetningene til fondene ble nesten halvert med om lag 60 millioner...

20.03.2000: «Manipulerende og taktisk med liten vilje til selvransakelse.» «Mangelfull impulskontroll» og «antisosial atferd». Slik lød en håndfull av de lite hyggelige karakteristikkene som de to psykiatriske sakkyndige brukte da de beskrev mannen bak det mye omtalte thallium-drapet i Trondheim byrett nylig. Riktignok ble han ikke idømt sikring slik statsadvokaten bad om, men få vil bestride at sakkyndigerklæringen ikke ble tillagt vekt da retten vurderte spørsmålet. Miskreditt Den sterkeste kritikken mot psykiatere i rettssalene er kanskje kommet fra rettssosiologisk hold, der professor Thomas Mathiesen...

10.03.2000: Dekanus Gunnar Bovim ser på satsingen på medisinsk teknologi som et viktig nybrottsarbeid ved Det medisinske fakultet i Trondheim. Han understreker at både tradisjonene innen teknologifagene og den særegne samarbeidskulturen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er viktige forutsetninger for å videreutvikle det nye fagområdet som har vokst frem i krysningspunktet mellom medisin og teknologi. Konsentrere innsatsen – Ved NTNU er det allerede en rekke funksjonelle arenaer for fagutvikling innen medisinsk teknologi. Men vi kan legge forholdene enda bedre til rette for å utnytte...

28.02.2000: Skattedirektoratet overlater til de lokale likningskontorene å vurdere om det er grunnlag for å etterlikne leger som har overført sine individuelle avtaler til aksjeselskap. Det har til nå vært vanlig praksis at både avtale om kommunalt driftstilskudd og refusjon fra folketrygden har fulgt med på lasset når leger har overført sin forretningsvirksomhet til et aksjeselskap de er medeier i. Sosial- og helsedepartementet og Skattedirektoratet setter imidlertid foten ned for denne muligheten i en rettslig vurdering som er sendt Legeforeningen (1–2). Leger går dermed glipp av muligheten til å slippe...

20.02.2000: Innlederne representerte medisinsk etikk, filosofi, Norges Handikapforbund, Nasjonalt Senter for Fostermedisin og en lege med to svangerskap bak seg var til stede. Dette gav ulike innfallsvinkler til temaet og førte til en nyansert belysning av de etiske problemer man står overfor med utviklingen innen prenatal diagnostikk. Hensikten må erkjennes Sekretariatslederen i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, Knut Ruyter, la vekt på at prenatal diagnostikk både gir trygghet og er en trussel. – Det er ikke noe enten – eller, sa han. Han viste at det erklærte formålet med tilbudet er å...

10.02.2000: Under en konferanse i regi av Legeforeningen 6. januar ble alternative metoder til tradisjonelle kurs i spesialistutdanningen tatt opp. Konferansen samlet mer enn 100 representanter fra spesialitetskomiteene, universitetene, Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og fra Legeforeningen. De svenske og danske legeforeningene var også representert. Inflasjon i kurskrav Den haltende fondsøkonomien har satt fart i prosessen med å finne frem til rasjonaliseringstiltak og alternative finansieringsformer i spesialistutdanningen (1–3). Under konferansen i Oslo ble...

30.01.2000: Anestesiologen Stephen Bolsin er mannen som mer enn noen annen tilskrives æren for at whistleblowing (på norsk varsling) i øyeblikket står på dagsordenen i britisk helsevesen. Da han henvendte seg til sykehusledelsen og helsedepartementet om de uakseptabelt dårlige resultatene ved hjerte-kirurgiske inngrep på barn i Bristol, var det startskuddet for det som i britiske medier er blitt karakterisert som århundrets medisinske skandale. I juni 1998 avsa disiplinærkomiteen i General Medical Council (kan sammenliknes med Statens helsetilsyn) en kjennelse der tre leger ble dømt for alvorlig...

20.01.2000: En gang mellom 2020–30: Skrumpende olje- og gassforekomster lar det fortsatt regne en relativt jevn strøm av kroner over norsk økonomi. Det er moderat, men stabil konjunkturoppgang i Europa. I Norge har bruttonasjonalproduktet de siste tiårene vist at det har vært jevn vekst i forbruket av helsetjenester, men privat finansiering spiller en stadig større rolle. Skiftende regjeringer har prioritert å sette til side penger for at staten skal kunne innfri sine pensjonsforpliktelser i takt med økt eldreandel i befolkningen. Økonomi og demografi Dette bildet av hovedtrekkene i norsk økonomi om 20–30...