Fastlegereformen er vellykket

Oslo – og resten av landet

Både Kjell Røynesdal og Hans Kristian Bakke anser at støyen rundt øyeblikkelig hjelp først og fremst er et problem avgrenset til Oslo kommune.

– Det er ikke endringer i ny helsepersonellov når det gjelder plikt til å yte øyeblikkelig hjelp, slik det var plikt om i tidligere legelov. Det nye er at i den sentrale avtale mellom Kommunenes Sentralforbund/Oslo kommune og Legeforeningen er fastlegenes plikt til å gi øyeblikkelig hjelp til innbyggerne på sine lister spesifisert. Likeledes hvordan innbyggerne med behov for øyeblikkelig hjelp og som ikke er med i fastlegeordningen eller har fastleger i andre kommuner, skal fordeles mellom fastlegene. Det forutsettes at hver kommune i samarbeid med fastlegene har avtalt en rutine på hvordan øyeblikkelig hjelp på dagtid skal organiseres, sier Røynesdal.

En rekke innspill om fastlegeordningen har handlet om manglende tilgjengelighet, dels knyttet til hvorvidt pasienten når frem til legen per telefon, dels til hvor fort man kan få time. Kjell Røynesdal viser til at avtaleverket stiller krav om tilfredsstillende telefontilgjengelighet, og opplyser at det vil bli sendt ut et skriv fra Legeforeningen til fastlegene hvor man presiserer at de må sørge for at tilgjengeligheten er bra. Legeforeningen har også gitt ut et hefte om telefontilgjengelighet i allmennpraksis (1).

Også samferdselsmyndighetenes endring av regler for kjøring av lastebil inntil 7,5 tonn, har gitt uheldig effekt på fastlegeordningen, mener Røynesdal. – Dette har ført til at en strøm av personer har oppsøkt legekontorene for å få legeerklæring til fornyelse av førerkort. For øvrig har jeg inntrykk av at noen pasienter har hatt overdrevent høye forventninger til fastlegens tilgjengelighet, sier han.

– Det er mange som ringer departementet og er fortvilet over å ha fått beskjed om å vente i 2–4 uker for å få time hos sin fastlege, i tilfeller de mener de trenger time innen 1–3 dager, sier Røynesdal.