Interkommunal legevakt – sparegris for staten?

Lover ikke mer penger

Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Sosial- og helsedepartementet kan ikke love at innsparte statlige midler skal bli kanalisert til kommuner som er i gang med eller har planer om samarbeidsordninger.

– Det er helt riktig at kommuner som har gått inn på samarbeidsavtaler, kan ha fått økt sine drifts- og lønnsutgifter, men det er viktig å huske på at kommunene også har inntekter i form av trygderefusjoner. Spørsmålene rundt finansiering av legevakt er komplisert, og vi trenger flere erfaringstall fra dem som har etablert interkommunalt legevaktsamarbeid. Reduksjonen i trygdens utgifter til sykebesøk kan også være et uttrykk for at befolkningens bruk av legetjenester endrer seg, uavhengig av systemomleggingen, sier Røynesdal.

Det er særlig de siste tre årene at departementet har rettet oppmerksomheten mot legevakttjenesten, i forbindelse med planlegging av fastlegeordningen. 20 millioner kroner er investert i interkommunale samarbeidsprosjekter, og bortimot 150 kommuner har fått prosjektstøtte.

– Det har vært svært viktig å få avklart avtaleverket for interkommunalt legevaktsamarbeid i forbindelse med fastlegeforhandlingene. Dersom fastlegeordningen skal lykkes, er kommunene avhengig av en stabil legedekning, og det forutsetter blant annet at vaktbelastningen ikke skremmer allmennlegene. Departementet mener at interkommunalt samarbeid er løsningen på mange av dagens problemer, og at dette også kan være med på å styrke de andre leddene i den akuttmedisinske kjeden, og samspillet mellom allmennlegene, ambulansetjenesten og sykehusene. Som en oppfølging av konferansen, vil vi arbeide videre med organiseringen og finansieringen av legevakt, sier Kjell Røynesdal.

Konferansen i Ålesund ble arrangert av Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Gruppe for kvalitetsutvikling i helsetjenesten (GRUK) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom).