22.07.2025: Er lengre overlevelse meningsfullt for kreftpasienter hvis livskvaliteten fortsatt er dårlig? Fase 3-studier er kliniske studier der målet er å undersøke om en behandling er mer effektiv enn en annen. Primærendepunktet i slike studier defineres ulikt, men skal i utgangspunktet ta hensyn til hva som er meningsfullt for pasientene. Et endepunkt som progresjonsfri overlevelse sier lite eller ingenting om pasientens livskvalitet. Hvor ofte har fase 3-studier i klinisk onkologi med forbedring i livskvalitet og totaloverlevelse som endepunkter? Dette er nylig kartlagt av en gruppe forskere fra USA...

15.07.2025: Musestudier viser at apati ved kakeksi kan oppstå gjennom de samme patofysiologiske mekanismene som selve kakeksien. Kakeksi, som kan ses ved langtkommen kreft, kjennetegnes av tap av vekt, fett og muskelmasse, samt symptomer som utmattelse og dårlig matlyst. Pasienten er gjerne deprimert og apatisk. En ny musestudie publisert i tidsskriftet Science, har kartlagt en nevroimmun signalsløyfe som ligger bak apati ved kakeksi, utløst av injeksjoner med kreftceller (1). Injeksjonen av kreftceller utløste en systemisk inflammasjon og ga økte nivåer av sirkulerende cytokiner. En omfattende screening...

07.07.2025: Skjerm er blitt en naturlig del av hverdagen. Det påvirker barns utvikling. Norske myndigheters anbefalinger om voksnes skjermbruk er i stor grad utarbeidet med tanke på å beskytte barna. I en systematisk oversiktsartikkel som nylig er publisert i JAMA Pediatrics, ble sammenhengen mellom foreldres skjermbruk i barns nærvær og barns utvikling kartlagt (1). Data ble hentet fra 21 studier og omfattet rundt 14 900 deltakere fra 10 forskjellige land, inkludert Finland, Sverige og Danmark. Studien ville undersøke sammenhengen mellom foreldres skjermbruk og barnas kognitive og motoriske utvikling...

23.06.2025: Svikt i det enteriske nervesystemet kan ligge bak redusert tarmfunksjon ved sjeldne lysosomale avleiringssykdommer. Tarmsvikt forekommer hyppig hos pasienter med lysosomal avleiringssykdom, en gruppe arvelige multiorgansykdommer som ofte affiserer sentralnervesystemet. I en ny studie ble tarmen og tarmfunksjonen i musemodeller for to sjeldne lysosomale avleiringssykdommer undersøkt (1). Ved å tilsette fargestoff i musefôret påviste forskerne at tarmpassasjen ble forsinket med musenes alder. Tarmbiopsier viste tilsynelatende normal utvikling av nettverket av nevroner i tarmveggen ved én måneds...

23.06.2025: Studier med transgene mus tyder på at en kombinasjon av vanlige immundempende legemidler kan forsterke effekten av immunterapi mot kreft. Ved en immunrespons mot kreft er teorien at cytotoksiske CD8-positive T-celler som er rettet mot kreftantigener, aktiveres først og fremst i lokale lymfeknuter. I en ny musestudie er en annen mekanisme kartlagt i detalj, nemlig hvordan T-cellene differensieres til cytotoksiske effektorceller, først i kreftsvulstens mikromiljø, ved å bli stimulert av inflammatoriske monocytter (1). Kreftcellene kunne unngå denne T-celle-restimuleringen ved å interferere med...

12.06.2025: Musestudier viser at den slimete delen av blod–hjerne-barrieren forfaller med alderen. En ny musestudie, publisert i Nature med en nobelprisvinner som hovedforfatter (1) og med en invitert kommentar i samme nummer (2), viste at den slimete delen av blod–hjerne-barrieren forfaller når musene eldes. Dette gjør at skadelige molekyler kanskje kan slippe inn i hjernen og starte en inflammatorisk prosess. På den annen side sørger en frisk blod–hjerne-barriere for at mange legemidler mot hjernesykdommer ikke slipper inn i hjernen. Nylig har man funnet kjemiske metoder til å studere glykokalykslaget i...

02.06.2025: Hjerteinfarkt under langdistanseløping ser ut til å være vanligere enn før, men færre dør. Hvor farlig er langdistanseløping? Mellom 2010 og 2023 fullførte over 29 millioner mennesker i USA maraton og halvmaraton, og blant dem fikk 176 hjertestans, og 59 av dem døde. Dette viser en studie basert på data fra media, direkte kontakt med maratonarrangører og det amerikanske friidrettsforbundet (1). Forekomsten av hjertestans var nokså stabil fra 2010 til 2019, men den økte fra 2020. Når man sammenlikner med historiske data, gikk likevel dødeligheten ned i perioden 2010–23. Menn og helmaratonløpere...

15.05.2025: Visse nevroner i talamus slo på sukkerappetitten hos mus til tross for at musene var mette på vanlig føde. Vi har vel alle opplevd barn som ikke vil spise mer av middagsmaten fordi de er mette, men som likevel gjerne fortsetter med en søt dessert de er glad i. Ofte blir dette forklart av barna med at de har en egen dessertmage. I en ny musestudie publisert i Science (1) og kommentert i samme nummer (2) fulgte forskerne nervesignaler etter fødeinntak sendt til en kjerne i hypotalamus og som så ledet videre til andre deler av hypotalamus og til talamus. Disse nerveforbindelsene kunne forklare...

13.05.2025: Kunstig intelligens i det svenske mammografiprogrammet oppdaget flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Alle kvinner i Norge får tilbud om brystkreftscreening, der mammografibildene vurderes av radiologer. I den svenske MASAI-studien undersøkte man eventuell nytte av kunstig intelligens (KI) ved vurderingen av mammografibildene (1). Bildene av rundt 105 000 kvinner som ble screenet i det svenske mammografiprogrammet, ble randomisert til enten å bli vurdert først av KI og deretter av radiologer (intervensjonsgruppen), eller til å bli vurdert av to radiologer (kontrollgruppen). KI-støttet...

12.05.2025: Kardiomyocytter og hjertets stromaceller, begge produsert av en pasients pluripotente stamceller, kan muligens legge grunnen for fremtidens behandling av kronisk hjertesvikt. Kardiomyocytter kan angivelig implanteres i sviktende hjerter til støtte for hjertefunksjonen. Utfordringene er blant annet avstøtning og arytmier. En ny studie publisert i Nature (1) viste at allograft- eller autografttransplantasjon av kardiomyocytter og stromaceller som var generert ved induksjon av pluripotente stamceller, kunne remuskularisere 20 makakapehjerter. Transplantasjonen var til epikard og uten farlige...

12.05.2025: Kløe kan ha oppstått tidlig i vår evolusjon for å fjerne skadelige stoffer og organismer fra huden. En ny studie publisert i Science (1), sammen med en ledsagende kommentar, peker på at kløe har en dobbel funksjon: Den kan både forverre en inflammasjon i huden og samtidig fremme hudens forsvar. I studien utviklet forskerne en musemodell der en bestemt type nevroner som gir kløe i huden, kunne fjernes selektivt og spesifikt. Dette førte til at musene sluttet å klore seg ved indusert kontaktdermatitt, noe som igjen forhindret betennelsen i å utvikle seg. Forskerne viste videre at kloring...

08.05.2025: Injeksjon av liposombundet RNA bedret blodtrykket og delvis normaliserte placentavaskulaturen gjennom hele svangerskapet i flere musemodeller for preeklampsi. Preeklampsi er definert som nyoppstått høyt blodtrykk etter 20. svangerskapsuke sammen med minst ett annet nytt tegn på organdysfunksjon, slik som proteinuri, nevrologiske tegn eller dysfunksjonell morkake med nedsatt fostervekst. Tilstanden rammer rundt 3 % av alle gravide i Norge. Placentadysfunksjon er viktig ved både tidlig og sene former for preeklampsi. Felles er at placentasirkulasjonen blir mer stresset og at morkakecellene blir...

21.04.2025: Selv i velferdsstaten Norge dør man tidligere hvis man har liten formue og eiendom. Hvilke faktorer skaper ulikheter i helse mellom forskjellige grupper mennesker? I en studie med norske registerdata om over 1,2 millioner mennesker ble sammenhengen mellom materiell velstand, dvs. eiendom og formue, ved 38-årsalderen og død før 62-årsalderen analysert etter justering for faktorer som utdanning og migrasjonsbakgrunn samt oppvekstforhold og biologisk arv ved å sammenligne tvillinger (1). Materiell velstand ved 38-årsalderen påvirket risikoen for å dø tidlig. Menn med lavest materiell velstand...

09.04.2025: Kan nivået av interleukin 23R i en blodprøve predikere cellenes tilstand og hindre aldersrelaterte skader? Cellulær senescens – også omtalt som cellulær aldring – er en aldersassosiert tilstand der celledelingen stopper, og der påfølgende proteinsekresjon kan skade flere organer. I en ny studie sammenlignet man sirkulerende proteiner i plasma fra unge og eldre mus for å identifisere en biomarkør for cellulær senescens (1). Interleukin 23R (IL-23R) var ett av flere proteiner som viste seg å korrelere med økende alder. Ved tilførsel av medikamenter som motvirker senescens, ble IL-23R-nivået...

17.03.2025: Norge er et av landene med den raskeste økningen i forekomsten av tarmkreft blant yngre. En fersk registerbasert studie rapporterer utviklingen i forekomsten av tykk- og endetarmskreft blant personer over og under 50 år i 50 land (1). Tarmkreft var vanligere hos personer over 50 år enn hos de yngre i alle landene, men forekomsten blant dem under 50 år er stigende og nærmer seg forekomsten blant de eldre. I mange høyinntektsland, både i Vesten, Asia og Sør-Amerika, var forekomsten stabil eller synkende hos dem over 50 år, mens forekomsten hos yngre økte. Norge var et at landene med den raskeste...

12.03.2025: I en britisk studie var mindre eksponering for sukker i fosterlivet og tidlig barnealder assosiert med lavere forekomst av type 2-diabetes og hypertensjon i voksen alder. De første omtrent 30 månedene etter konsepsjonen, altså godt ut over svangerskapet, er en kritisk periode der dårlig diett hos den svangre og seinere hos den nyfødte kan affisere barnets helse i voksen alder. Mange fostre blir utsatt for mye sukker gjennom mors sukkerholdige diett og ved amming og barnets inntak av sukkerholdige melkeerstatninger etter fødsel. Svangre og ammende kvinner konsumerer ofte mye mer sukker enn...

06.03.2025: Vektkontroll og vektnedgang har god effekt på symptombyrden og biomarkører hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom. Vektkontroll og vektnedgang anbefales som en del av behandlingen av kvinner med polycystisk ovariesyndrom og overvekt. I en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse ble effekten av ulike tiltak for vektnedgang vurdert basert på 29 randomiserte studier av varierende kvalitet (1). Studier om vektreduserende GLP-1-agonister var ikke tatt med. Analysen viste at tiltak for vektnedgang var assosiert med signifikant bedring i glykemisk kontroll, hormonelle markører og...

27.02.2025: Parasitten Toxoplasma gondii kan fungere som bærer av terapeutiske proteiner. Blod–hjerne-barrieren er ugjennomtrengelig for store, hydrofile molekyler og hindrer derfor passasjen av proteiner. I en ny studie ble parasitten Toxoplasma gondii manipulert til å transportere terapeutiske proteiner til nevroner (1). – Blod–hjerne-barrieren beskytter hjernevev mot fremmede og giftige stoffer, men den hindrer også legemidler å nå inn i hjernen, sier Catharina de Lange Davies, professor ved Institutt for fysikk ved NTNU i Trondheim. I forskningen for å levere legemidler til hjernevev benyttes to ulike...

24.02.2025: Ved akutt leukemi hos barn har blinatumomab i kombinasjon med kjemoterapi bedre effekt og mindre bivirkninger enn kjemoterapi alene. Akutt lymfatisk leukemi er den vanligste kreftformen blant barn. De fleste overlever som følge av store fremskritt i behandlingen de siste 50 årene. Pasientene kategoriseres etter celletype og risikofaktorer. For barn med akutt B-cellelymfatisk leukemi med høy risiko har man ikke lyktes å øke overlevelsen ytterligere de siste par tiårene, delvis grunnet uakseptable bivirkninger av intensivert kjemoterapi. Blinatumomab er et monoklonalt antistoff som binder seg...

11.02.2025: Nervereguleringen av tarmens immunceller er kartlagt ved bruk av nye molekylærbiologiske metoder. Mage-tarm-kanalen er et mangfoldig organ som opprettholder homeostase ved et balansert samvirke mellom tarmepitel, tarmflora, nerver og immunceller. En hypotese er at dysregulering av signaleringen mellom disse komponentene kan ha patogenetisk betydning for matallergi, kroniske smertetilstander i innvollene og inflammatoriske tarmsykdommer. Tarmens reguleringsmekanismer er likevel avklart i liten grad. Dette skyldes eksistensen av flere typer nerver og immunceller i tarmen og begrenset mulighet...

30.01.2025: HPV-vaksinering til voksne med høy risiko for HPV-smitte vil være svært dyrt og lite kostnadseffektivt, ifølge en amerikansk simuleringsstudie. I Norge tilbys alle syvendeklassinger vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Folkehelseinstituttet har ingen anbefalinger om annen bruk av denne vaksinen. I USA, derimot, anbefaler helsemyndighetene HPV-vaksinering av alle i alderen 15–26 år og til dem med svekket immunforsvar. Hvor kostnadseffektiv vil en ytterligere utvidelse av indikasjonene for HPV-vaksinering være? I en HPV-spesifikk simuleringsanalyse har forskere i Canada og ved CDC-senteret i...

27.01.2025: Slanking etterlater epigenetiske endringer i fettcellene som signaliserer: «Jeg har vært overvektig.» Fedme disponerer for en rekke sykdommer, men det har vist seg vanskelig å opprettholde normalisert vekt etter slanking. En ny studie som omfattet både mennesker og mus, gir en mulig forklaring på hvorfor det er så vrient å holde på vekten etter en vellykket slanking: Fettvevet beholder en epigenetisk forankret overvektshukommelse (1). Studien tok utgangspunkt i en enkeltcellekjernesekvensering av mRNA i humant fettvev før og etter et betydelig vekttap, og i fettvev fra tynne, tykke og...

14.01.2025: Søvn påvirker reparasjonsprosessen av skadet vev og reduserer inflammasjon etter et akutt hjerteinfarkt. Søvn er vist å være viktig for kardiovaskulær helse, men signalveiene som styrer fenomenet, er ukjente, og forklaringen på virkningene er ukjent. En ny studie viser at monocytter både hos mus og mennesker blir rekruttert til hjernen etter et hjerteinfarkt og har en viktig funksjon for kardiovaskulære funksjoner (1). Disse virkningene skyldtes monocyttenes produksjon av tumornekrosefaktor (TNF), noe som stimulerte spesifikke nevroner til å fremme dyp søvn. Dette dempet på sin side sympatikus...

09.01.2025: Infigratinib, en kinasehemmer, kan føre til økt lengdevekst hos barn med akondroplasi. Akondroplasi er en genetisk betinget skjelettdysplasi og den vanligste årsaken til kortvoksthet. Tilstanden skyldes en mutasjon som gir økt aktivitet i genet for fibroblastvekstfaktor-reseptor type 3 (FGFR3). Infigratinib er en kinasehemmer som gitt peroralt hemmer denne reseptoren. Den har tidligere blitt brukt til å behandle enkelte kreftformer som skyldes mutasjoner i det samme reseptorgenet. Infigratinib er nylig testet ut i en fase 2-studie med 72 barn med akondroplasi i alderen 3–11 år (1). Barna ble...

02.01.2025: Cytisin, et plantealkaloid, kan hjelpe folk med å slutte å røyke. Cytisin er et naturlig plantealkaloid som finnes i gullregn og gyvel. På samme måte som vareniklin og nikotin, binder det seg selektivt til nikotinerge acetylkolinreseptorer i hjernen. Cytisin har vært tilgjengelig som legemiddel ved røykeavvenning i Polen siden 1970-tallet, og er godkjent til slik bruk i Sverige og Storbritannia. I Norge kan det forskrives på godkjenningsfritak. Optimal dosering og behandlingsvarighet er ikke klarlagt. I en ny studie i USA ble 810 dagligrøykere randomisert i tre grupper, dvs. til cytisin 3 mg x...

01.01.2025: Musestudier har vist mulig gevinst av større inntak av grønt i kosten og en nyoppdaget form for celledød, triaptose. Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn. Tidligere studier har, mot forventning, vist at antioksidanttilskudd snarere øker heller enn reduserer risikoen for denne kreftformen. Vil dermed prooksidanter kunne motvirke utviklingen av prostatakreft? Vitamin K3, også kjent som menadion, er en prooksidant og forløper til vitamin K2, som dannes i kroppen etter inntak av grønne planter. I en studie som nylig ble publisert i Science, fikk genetisk modifiserte mus med høy...

16.12.2024: Ablasjon av lungevenen gir en signifikant og klinisk viktig reduksjon av atrieflimmer og gir bedre livskvalitet enn en narreprosedyre, viser ny studie. Lungeveneablasjon er standard behandling av atrieflimmer og har en klasse 1-anbefaling ved symptomatisk atrieflimmer når medikamentell antiarytmibehandling svikter eller når pasienten ikke tolererer slik behandling. Det har likevel vært usikkert om effekten av lungeveneablasjon er en ren placeboeffekt eller ikke. I en randomisert dobbeltblind studie ved to engelske sykehus ble lungeveneablasjon sammenliknet med en narreprosedyre (1). Pasienter...

05.12.2024: Pasienter som innlegges for elektiv operasjon av abdominalt aortaaneurisme, bør testes for diabetes, ifølge norsk studie. Forekomsten av diabetes øker globalt, og personer med diabetes har økt risiko for hjerte- og karsykdommer og for komplikasjoner etter kirurgi. Den norske ABANDIA-studien har som formål å undersøke sammenhengen mellom diabetes og kliniske utfall hos pasienter som opereres elektivt for abdominalt aortaaneurisme. Studien omfatter 877 pasienter som ble operert ved til sammen 11 norske sykehus i perioden 2017–20. Diabetes ble definert som HbA1c > 48 mmol/mol eller tidligere...

05.12.2024: Selvmordsforebygging i primærhelsetjenesten kan ha effekt, viser amerikansk studie. Det er vist at pasienter med høy risiko for selvmord søker allmennlege oftere enn andre. Hva kan en allmennlege gjøre for å forhindre selvmord? I en amerikansk studie ble 19 allmennlegesentre i Washington D.C. klyngerandomisert til å innføre rutinemessig kartlegging av depresjon, vurdering av selvmordsrisiko og gjennomføring av sikkerhetsplanlegging på ulike tidspunkter i perioden 2015 til 2018 – i tillegg til vanlig rusomsorg der dette var aktuelt (1). Studien omfattet rundt 400 000 voksne pasienter fordelt på...