Kunstig intelligens i det svenske mammografiprogrammet oppdaget flere tilfeller av brystkreft enn radiologer.
Foto: Science Photo Library / NTB
Alle kvinner i Norge får tilbud om brystkreftscreening, der mammografibildene vurderes av radiologer. I den svenske MASAI-studien undersøkte man eventuell nytte av kunstig intelligens (KI) ved vurderingen av mammografibildene (1) . Bildene av rundt 105 000 kvinner som ble screenet i det svenske mammografiprogrammet, ble randomisert til enten å bli vurdert først av KI og deretter av radiologer (intervensjonsgruppen), eller til å bli vurdert av to radiologer (kontrollgruppen).
KI-støttet screening førte til påvisning av 338 kreftsvulster, mot 226 svulster i kontrollgruppen. Ratio mellom ratene for kreftpåvisning var 1,29 (95 % konfidensintervall 1,09–1,51; p = 0,0021). Dette gjaldt særlig små invasive svulster uten lymfeknutespredning. KI-støttet screening resulterte også i en økt påvisning av in situ-cancer. Antall tilbakekallinger og raten for falskt positive bilder var ikke signifikant høyere ved KI-støttet screening. Når KI vurderte kreftrisikoen som lav, ble bildene vurdert kun av én radiolog, sammenlignet med to radiologer i kontrollgruppen. Dette ga en 44 % reduksjon i radiologenes arbeidstid foran skjermen.
– Flere retrospektive studier har vist at KI-systemer har en god evne til å oppdage brystkreft på mammografibilder, sier Henrik Wethe Koch, som er overlege i radiologi og ph.d.-stipendiat ved Stavanger universitetssjukehus. Denne svenske studien er den første randomiserte kontrollerte studien som undersøker bruk av KI i en uselektert screeningpopulasjon, sier han.
– Studien er solid og godt gjennomført, og funnene er lovende, mener Wethe Koch, som imidlertid er usikker på om funnene kan overføres til det norske mammografiprogrammet pga. forskjeller i screeningpopulasjon, screeningintervaller og tilbakekallingsrate i de to landene.
– Vi er spent på resultatene fra en tilsvarende norsk studie som nå pågår, sier Wethe Koch.