29.11.2007: Petter Schandl Sanaker og medarbeidere viser hvor viktig solide kunnskaper og assosiasjonsevne er for å stille korrekt diagnose, og at pasienter med komplekse nevrologiske lidelser kan ha andre sykdommer i tillegg. Kontinuerlig årvåkenhet er derfor nødvendig for å ivareta slike pasienter. Leger er opplært til å lete etter en felles forklaring på pasientens symptomer, alt skal helst passe under en hatt. I dette tilfellet viste biokjemisk og immunhistologisk diagnostikk at pasienten hadde X-bundet adrenoleukodystrofi (X-ALD). X-ALD kan gi en rekke nevrologiske og endokrinologiske symptomer (1, 2...

15.11.2007: Ansiktsskader hos barn kan være mer omfattende enn de først gir inntrykk av, og forsinket behandling vil kunne føre til alvorlige senskader. Grundig klinisk undersøkelse er nødvendig, og ofte tilstrekkelig, for å stille riktig diagnose og sikre rask og korrekt behandling. Se kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quiz En ni år gammel jente med hjelm syklet og kolliderte med en annen syklist. Hun falt i bakken med traume mot ansiktet. Det var usikkert om det hadde vært bevissthetstap, og i så tilfelle var det kun snakk om få sekunder. Hun ble primært lagt inn ved lokalsykehuset, og innleggende...

15.11.2007: Brudd i ansiktsskjelettet hos barn er en sjelden skade. Barns ansiktsskjelett er mindre utsatt for bruddskader ved traumer enn voksnes. Dette skyldes elastisiteten i ansiktsskjelettet, mangelfullt utviklede bihuler, et midtansikt som relativt sett er noe tilbaketrukket i forhold til kalvariet, og beskyttende underhudsfett. Eventuelle ikke-frembrutte tenner vil også stive av de tannbærende delene av ansiktsskjelettet (1). Ulykke med motorkjøretøy der barn er involvert enten som passasjer, fotgjenger eller syklist er vanligste årsak til bruddskader i ansiktet hos barn (2). Grundig klinisk...

01.11.2007: Akutt sirkulasjons- og respirasjonsstans hjå unge, tidlegare friske individ kan førekomme. Ofte finn ein ikkje nokon sikker årsak, og diagnostikken kan vere vanskeleg. Vi rapporterer her eit slikt sjukdomstilfelle. Ein 19 år gamal mann fall plutseleg om i heimen etter tre-fire dagars sjukehistorie med feber og laus avføring. Ambulansen var på staden bare nokre minutt seinare, og pasienten hadde då sirkulasjonsstans og ventrikkelflimmer og måtte resusciterast. Han slo om til sinusrytme etter seks DC (direct current)-støt og var deretter sirkulatorisk stabil. Då han kom til sjukehuset, viste EKG...

01.11.2007: Kunnskapen om virale årsaker til myokarditt har i mange år vært preget av usikkerhet med tanke på direkte sammenheng mellom spesifikke virusinfeksjoner og inflammasjon i hjertet. Rapporter om hvilke agenser som forårsaket myokarditt, var oftest serologisk basert. Etter som spesifikk antiviral behandling utvikles for flere virusinfeksjoner, blir det stadig viktigere å identifisere hvilke virus som gir infeksjon i myokard. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres en kasuistikk hvor en akutt myokarditt førte til hjertestans. Hvor ofte skjer dette? Under- eller overestimerer vi forekomsten? Vi...

18.10.2007: Medisinsk virksomhet er fascinerende – vi får stadig mer innsikt i molekylære mekanismer og biologiske sammenhenger samtidig som vi skal ha en jordnær samtale med pasienten og gi fornuftig behandling. Denne sykehistorien samler alle disse elementene og inviterer til refleksjoner om det biologiske grunnlaget for kreft. Når en enkelt celle begynner å dele seg ukontrollert, får vi en såkalt klonal eller monoklonal cellevekst som gir en økende populasjon av celler med nøyaktig samme egenskaper som opphavscellen. Dette er en karakteristisk egenskap for kreftceller. På den annen side er monoklonal...

18.10.2007: 16 år etter at pasienten fikk diagnosen «benign gammopati» utviklet han en lymfoproliferativ sykdom. Få måneder etter avsluttet behandling for denne tilstanden fikk han sin andre blodsykdom. Funn som taler for biklonal sykdom gjennomgås, likeledes hvordan «monoklonal gammopati av usikker betydning» kan diagnostiseres og følges opp. I 1984 ble en 50 år gammel mann innlagt i medisinsk avdeling på grunn av økt trettbarhet og slapphet. Det var normal organstatus. Hb 13,2 g/100 ml, SR 22 mm og totalt serum-protein 82 g/l. Proteinelektroforese var forenlig med «benign monoklonal gammopati», og...

04.10.2007: Gravide pasienter med akutte magesmerter og feber representerer en diagnostisk utfordring. Her beskrives en pasient som illustrerer hvor vanskelig det kan være. En tidligere stort sett frisk førstegangsgravid 27 år gammel kvinne med ukomplisert svangerskap i svangerskapsuke 35 tok selv kontakt med fødeavdelingen etter tre dagers sykehistorie med smerter i høyre fossa iliaca og lyske. Hun opplyste også at hun følte seg «strammere i livmoren» enn vanlig og at både hun og ektemannen hadde hatt symptomer med vanntynn diaré og oppkast de siste to dagene. Hun var fra før plaget med...

04.10.2007: På kvinneklinikkens morgenmøte spurte jeg de 30 tilstedeværende gynekologene – som også omfattet to professorer med spesialkompetanse i fødselshjelp – om de kjente fenomenet deciduose. Ingen hadde hørt om dette, bortsett fra en erfaren kollega med tidligere praksis fra landets største fødeavdeling. Han husket et tilfelle med akutt tarmproblem under graviditet hvor årsaken var som i det beskrevne tilfellet, deciduose på tarm. På spørsmålet om kollegene under utføring av keisersnitt hadde bemerket forekomsten av små knappenålshodestore, røde utvekster på ovarium og peritoneum, svarte alle...

20.09.2007: Hos små barn med feber og inflammasjonstegn, som forhøyet CRP og forstørrede lymfeknuter, vil det være naturlig å lete etter et primært infeksjonsfokus. Når dette ikke finnes, bør andre underliggende lidelser vurderes i differensialdiagnosen. En ni uker gammel gutt med høy feber og diaré ble innlagt etter 12 timers sykehistorie. Ingen andre i familien eller i omgangskretsen var syke på dette tidspunktet. Barnet hadde spist mindre enn vanlig, men bleiene var våte. Han hadde en lett snue og hoste. Gutten var av pakistansk opprinnelse, fødselen fant sted sju dager etter termin og forløp normalt...

20.09.2007: Kawasakis sykdom forekommer sjelden og rammer barn under fem år med en insidens på 10 – 30 per 100 000, avhengig av etnisk bakgrunn (1). For å stille diagnosen ved høy feber over fem dager kreves det fire av fem kriterier: forandringer på lepper og slimhinner, ikke-purulent konjunktivitt, utslett, lymfeknutesvulst, eller forandringer på hender og føtter. Spedbarn, spesielt de yngste, oppfyller ofte kun få av disse kriteriene. Hos barn under tre måneder er det kun 20 % som oppfyller fire av fem kriterier. Forandringer på slimhinner (84 %) og konjunktivitt (80 %) er hyppigst (2). Den...

06.09.2007: En grundig anamnese sammen med enkle kliniske undersøkelser kan gi avgjørende opplysninger, men det krever at informasjonen settes sammen. Dette blir tydelig illustrert i denne sykehistorien om en mann som tilsynelatende bare var blitt vrang, men som i realiteten var alvorlig syk. En mann i slutten av 40-årene endret seg i løpet av 7 – 8 år fra å være en aktiv og deltakende familiefar til å bli aggressiv og kverulerende. Han tilbrakte det meste av tiden på sofaen, og situasjonen medførte betydelige problemer i hjemmet og på jobben. På grunn av sin vanskelige atferd mistet han jobben, og etter...

06.09.2007: I den nevrologiske og nevrokirurgiske kliniske diagnostikk spiller de såkalte nevrologiske utfall fortsatt en stor rolle. Jeg vil tro at alle leger, ikke bare spesialister i nevrofagene, vet at en begynnende ekstremitetsparese, et fokalepileptisk anfall eller et synsfeltutfall kan være det første tegn på en intrakranial svulst. I den kliniske diagnostikk er vi imidlertid i forbausende liten grad bevisste at hjernen rommer hele mennesket, inklusive de høyere mentale funksjoner som inngår i personligheten. En grunn til dette er selvsagt at det er mye lettere å oppdage et klart og tydelig utfall...

23.08.2007: En 33 år gammel tidligere frisk, norsk førstegangsfødende kvinne med hittil ukomplisert svangerskap oppsøkte lege i uke 36 pga. slapphet, kvalme, hudkløe og gule sklera. Svangerskapskontrollen viste normalt blodtrykk, ingen proteinuri, fin tilvekst vurdert ved symfyse-fundus-mål og normal hjertefrekvens hos fosteret. Leverenzymer ble tatt pga. svangerskapskløe med tanke på obstetrisk kolestase. Blodprøven ble dessverre ødelagt under transporten. En uke senere var hun igjen hos legen med økende subjektive plager. Det var fortsatt normalt blodtrykk, ingen proteinuri og normal hjertefrekvens hos...

23.08.2007: Svangerskapsomsorgen i industrialiserte land fokuserer med rette på den relativt lave helsemessige risikoen svangerskap og fødsler i dag innebærer. Det er imidlertid viktig å skille ut svangerskap som er risikofylte, og der intervensjon kan være livreddende. Forfatterne av Noe å lære av-artikkelen i dette nummer av Tidsskriftet omtaler en livsfarlig, men sjelden, svangerskapskomplikasjon – akutt fettlever i svangerskapet. Lorentzen og medarbeidere viser behov for tverrfaglig klinisk samarbeid med god kontinuitet og medisinsk ekspertise for å optimalisere prognose for mor og barn. I den nylig...

09.08.2007: En treåring fikk et elveblestliknende utslett på magen. Det spredte seg og ble etter hvert et generelt eksantem. Litt over ett år senere fikk han lammelser, og allmenntilstanden var dårlig. Gutten, som er nå seks år gammel, hadde stort sett vært frisk frem til desember 2002, da han utviklet et elveblestliknende utslett. Det startet på abdomen, spredte seg og ble et generelt eksantem. Utslettet ble vurdert av hudlege. Gutten fikk kortisonsalve og lysbehandling, men uten at det ble noen tydelig bedring. I februar 2003 utviklet han nye hudforandringer over hele kroppen. Disse ble oppfattet som...

09.08.2007: I enkelte barnemedisinske miljøer hevdes det at funn av serum-IgA-antistoffer rettet mot vevstransglutaminase (TG2) er en så spesifikk og sensitiv sykdomsmarkør at den kan brukes til å stille diagnosen cøliaki (1). Hvis det hadde vært tilfellet, ville gutten som er omtalt i Børresen og medarbeideres kasuistikk hatt en sikker diagnose. Dette ville nok ha forsterket inntrykket av cøliaki som «den moderne tids store imitator» (2), men ville diagnosen vært korrekt? Hovedindikatorene på at guttens sykdom kunne være cøliaki komplisert med hudaffeksjon i form av dermatitis herpetiformis er de...

28.06.2007: Et smell høres ved endoskopisk fjerning av en rectumpolypp hos en 71 år gammel pasient, og endoskopet drives ut av rectum. Eksplosjon i endetarm er en sjelden, men fryktet komplikasjon ved polyppektomi som kan unngås ved å ta i bruk ny viten fra medisinsk forskning. En 71 år gammel kvinne ble henvist til vårt gastrolaboratorium på grunn av et par episoder med frisk rektalblødning, sist to måneder tidligere. For øvrig hadde hun ingen abdominalplager. Hun var tidligere frisk og brukte ikke acetylsalisylsyre, NSAID-preparater eller antikoagulasjon. Pasienten ble på basis av foreliggende...

28.06.2007: Hva har miljø, CO₂ og eksplosjoner under koloskopi med hverandre å gjøre? Ganske mye. I dette nummer av Tidsskriftet beskrives et tilfelle av eksplosjon under koloskopi, en sjelden, men svært dramatisk komplikasjon ved bruk av diatermi i en blanding av tarmgass og luft (1). Det har tatt noen tiår med vitenskapelige rapporter om klodens menneskeskapte klimaendringer uten at noe har skjedd på det politiske plan før vi får ekstremvær, og isbreer i hjemlig nærhet har trukket seg flere hundre meter tilbake. Som leger ønsker vi å bli betraktet som en yrkesgruppe som orienterer oss, oppdaterer oss og...

14.06.2007: Feberepisoder hos barn forekommer relativt hyppig, spesielt i vinterhalvåret. Virusinfeksjoner er en vanlig forklaring, og i de fleste tilfeller påvises kliniske funn, f.eks. i luftveiene. Ved gjentatte feberepisoder kan det enkelte ganger være grunn til å mistenke annen tilgrunnliggende sykdom. En gutt fikk fra 12-månedersalderen episoder med feber på 39 – 40 °C som varte i fire til seks dager og gjentok seg med tre ukers intervaller. Ved disse episodene var han slapp og hadde moderat påvirket allmenntilstand. Gutten hadde ikke hoste, snue, tegn på luftveisinfeksjon eller annen infeksjon. I...

14.06.2007: Øymar og medarbeidere beskriver en pasient på 14 måneder som ble innlagt med høy feber, kramper og moderat påvirket allmenntilstand. C-reaktivt protein (CRP) steg til 164 mg/l. Han fikk ikke antibiotika. Høy feber er et vanlig symptom hos barn under tre år, ofte forårsaket av en virusinfeksjon med luftveissymptomer. Når sikkert utgangspunkt for feberen ikke påvises, kan feber være et symptom på alvorlig bakteriell infeksjon som urinveisinfeksjon, pneumoni, meningitt eller bakteriemi. Alvorlig bakteriell infeksjon kan være vanskelig å utelukke. CRP måles ofte for å bedømme alvorlighetsgrad og...

31.05.2007: Det er ikke uvanlig at en frisk, veltrent mann blir stiv i beina etter en treningstur. Men hvis stivheten blir verre og det kommer andre symptomer i tillegg, kan det være nødvendig med en omfattende utredning. En 43 år gammel tidligere frisk mann merket etter en løpetur stivhet i venstre ankel. Plagene økte gradvis og førte i løpet av noen uker til spissfotstilling, sterke smerter i ankelen og gangvansker. Han søkte ortoped, som ikke fant noe annet enn stivhet og bevegelsesinnskrenkning i leggen. Etter tre år utviklet mannen liknende symptomer også i høyre bein, dessuten en tendens til å falle...

31.05.2007: Denne pasienten, godt beskrevet av Holmøy og medarbeidere, viser de typiske trekkene for tilstanden «stiff man syndrome», i de senere år ofte benevnt «stiff person syndrome». I tillegg til en lærerik beskrivelse får vi i artikkelen endelig en god norsk betegnelse på sykdommen, mer presis enn den som brukes internasjonalt. «Autoimmunt stivhetssyndrom» bør fra nå av være sykdommens navn i Norge. Kasuistikken belyser hvordan kunnskap og kompetanse er kjernepunktet i spesialisert medisin. Det tok tid å stille diagnosen, selv om sykdomsbildet var typisk. Det finnes en enkel diagnostisk test av stor...

17.05.2007: En del pasienter med kort tarm-syndrom trenger full eller partiell parenteral ernæring i mange år. Tradisjonelt gis parenteral ernæring via sentralvenøse langtidskatetre, et regime som kan medføre alvorlige komplikasjoner. Redusert sentralvenøs tilgjengelighet krever en alternativ tilnærming. En 58 år gammel kvinne med Crohns sykdom ble innlagt med hevelse i hode og hals med struttende vener på øvre del av truncus. Det var fra før kjent at denne pasienten hadde utviklet kort tarm-syndrom etter repeterte tarmreseksjoner, og hun hadde hatt behov for total parenteral ernæring via sentralvenøse...

17.05.2007: I dette nummeret av Tidsskriftet beskriver Per Åsheim og medarbeidere en elegant løsning på en vanskelig problemstilling: umulig intravenøs tilgang hos en pasient med behov for intravenøs ernæring (1). Pasienter som får kunstig ernæring hjemme er faglig krevende. Det er nødvendig med tett oppfølging av helsepersonell med spesialkunnskap for å oppnå en vellykket ernæringsbehandling. Pasienten, som beskrives i denne kasuistikken, hadde 90 cm tynntarm og ingen tykktarm. Hun kunne spise vanlig mat, men var avhengig av intravenøs ernærings- og væsketilførsel. Hun fikk 1 000 ml sondemat (1 000 kcal...

03.05.2007: En tidligere frisk 64 år gammel mann oppsøkte lege med gradvis økende sykdomsfølelse med kognitive problemer, svimmelhet og nedsatt gangfunksjon, balansesvikt og urgepreget vannlating. Han var i løpet av få uker blitt noe klosset og hadde problemer med å spise med kniv og gaffel. Ved anamnesen fremkom ingen opplysninger om arvelige sykdommer i familien. Pasienten brukte ingen faste medikamenter, og det var ingen uvanlige miljømessige eksponeringer. Cerebral MR viste intet sikkert patologisk. Grunnet hurtig forverring tok pasienten på ny kontakt med lege, og han ble innlagt ved Nevrologisk...

03.05.2007: Ruud og medarbeideres kasuistikk (1) reiser en problemstilling de fleste nevrologiske avdelinger fra tid til annen står overfor: en pasient som over uker til få måneder utvikler en progredierende encefalopati med kognitiv påvirkning og fokalnevrologiske utfall. Somatisk utredning og supplerende undersøkelser som MR, EEG og spinalpunksjon gir ikke alltid endelig diagnostisk avklaring. Pasienten blir ofte raskt dårligere, til stor påkjenning for både pårørende og behandlere. I fravær av en klar diagnose forsøker man både antimikrobiell og immunsupprimerende behandling, ofte med tvetydig resultat...

19.04.2007: En 50 år gammel kvinne ble innlagt i vår avdeling på grunn av rask hjerteaksjon. Hun hadde hatt kortvarige anfall med hjertebank et par ganger årlig, første gangen i forbindelse med en fødsel 15 år tidligere. Hun hadde telt en pulsfrekvens på over 200/min ved noen av disse anfallene. Det aktuelle anfallet oppsto i forbindelse med at hun drakk et glass kaldt vann etter at hun hadde gått en lengre skitur. Hun følte seg etter hvert så utmattet at hun tilkalte ambulanse. Da ambulansen ankom, viste EKG smalkomplekset takykardi med frekvens 188 slag/min (fig 1). Under transporten til sykehuset fikk...

19.04.2007: Cor triatriatum er en sjelden tilstand, den utgjør 0,1 – 0,4 % av de medfødte hjertefeilene (1). Tilstanden er vanligvis venstresidig. Det er flere mulige forklaringer på utviklingen av cor triatriatum, felles for dem er at det er igjen en membran etter den føtale inkorporering av den felles lungevenen i venstre atrium. Fordi man samtidig ofte finner en persisterende vena cava superior sinister, kan man tenke seg en felles årsakssammenheng mellom disse tilstandene (2). En slik membran deler venstre atrium i ett øvre (eller pulmonalt) kammer og ett nedre (eller mitralt) kammer. Membranen kan...

29.03.2007: Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) har vært kjent i over 80 år. Shulman og Upshaw beskrev i henholdsvis 1960 og 1978 to pasienter med residiverende symptomer som liknet trombotisk trombocytopenisk purpura, og Upshaw postulerte at det måtte finnes en ukjent plasmafaktor som manglet hos disse pasientene. Denne faktoren ble i 1997 av to uavhengige forskergrupper identifisert som von Willebrands faktor spaltende metalloprotease eller ADAMTS-13. Arvelig mangel på denne faktoren fører til et livstruende sykdomsbilde med residiverende episoder. I 2001 ble ADAMTS-13-genet med lokalisasjon 9q34...