06.10.2005: Rikelig og konsistent fosteraktivitet har trolig vært betryggende for kvinner opp gjennom tidene – «lite liv», derimot, er en hyppig kilde til bekymring for den gravide og for dem som skal ta hånd om henne. Selv om historikken i medisinsk litteratur er lang, ble det liten vitenskapelig fremgang før ultralydmålinger ble mer tilgjengelig på slutten av 1960-årene. Sadovsky og medarbeidere (1) og en rekke andre (2) viste at det var god korrelasjon mellom kvinnens angivelser og faktisk fosteraktivitet, og styrket forståelsen av at kvinnenes oppfatning kunne tillegges vekt. Sadovsky & Yaffe viste...

06.10.2005: I svangerskap der kvinnen merker redusert fosteraktivitet, er det betydelig økt risiko for en rekke negative svangerskapsutfall (1). Det benyttes mange steder store ressurser til utredning og oppfølging av disse kvinnene, uten at kvaliteten på arbeidet, indikasjonene eller resultatene av innsatsen er kjent (2). Manglende oppfølging av redusert fosteraktivitet er blant de hyppigste årsaker til kritikkverdig svangerskapsomsorg ved perinatal død (3), og dødfødsler forutgås ofte av redusert aktivitet hos fosteret (1, 4, 5). Under utredning av redusert fosteraktivitet konsentrerer man seg om å...

06.10.2005: Stortinget vedtok i 2001 at gravide i Norge skal ha et desentralisert og differensiert fødetilbud (1). På dette tidspunkt var det ingen systematisert differensiering av omsorgsnivå ved Fødeavdelingen ved Sykehuset Buskerud. Alle fikk samme tilbud. Artikler fra land med differensiert fødetilbud og erfaringer fra Norge angir at patologiske tilstander relatert til fødselen er avhengig av hvor fødselen finner sted (2) –  (4). Når fødselen skjer ved fødeavdelinger og kvinneklinikker, hvor søkelyset er rettet mot tidlig oppsporing av patologiske forandringer, er intervensjonsfrekvensen høy, uten at...

06.10.2005: Parkinsons sykdom er en progredierende lidelse. I Norge er prevalensen 1/1 000 (1). Sykdommen er definert av de motoriske symptomene hypokinesi, rigiditet og tremor (2). Tidlig i forløpet er effekten av og toleransen for medikamentell behandling god. Senere avtar effekten, og kan variere sterkt – avhengig av måltider og hvile. Ved overdosering oppstår dyskinesier. Når dosen blir redusert, kan pasienten bli underdosert og nesten ubevegelig. Det terapeutiske vinduet blir trangere, og pasienten svinger mellom de to ytterlighetene. Hallusinose, ortostatisme og smerter er også vanlige problemer...

06.10.2005: I den senere tid er det i flere artikler fra Japan blitt beskrevet et klinisk syndrom med brystsmerter, elektrokardiografiske forandringer og reversibel patologisk apikal veggbevegelse i venstre ventrikkel, uten signifikante koronararteriestenoser (1, 2). Først i det siste er man blitt oppmerksom på fenomenet i andre land, og det er ikke lenge siden de første tilfeller blant hvite ble kjent (3). Syndromet har fått betegnelsen takotsubokardiomyopati på grunn av at den karakteristiske patologiske bevegelsen i veggen resulterer i en venstre ventrikkel-geometri som kan minne om en takotsubo, en...

22.09.2005: Suppresjon av androgener er førstevalg når en pasient med prostatakreft skal starte systemisk behandling på grunn av langtkommen sykdom eller er i en adjuvant situasjon. Målsettingen er å redusere androgenenes vekststimulerende effekt på kreftcellene. Dette oppnås ved å stanse testosteronproduksjonen og/eller, hos pasienter som bruker antiandrogener, ved å hindre kreftcellene i å ta opp testosteron. Nesten komplett opphør av androgenproduksjonen kan oppnås ved kirurgisk kastrasjon (bilateral orkiektomi) eller ved å hemme hypofysens produksjon av luteiniserende hormon (LH) medikamentelt. I dag...

22.09.2005: Til tross for stor styrke kan akillessenen ryke (1). Årsaken til ruptur forklares ved at senen har utviklet redusert kvalitet gjennom en fysiologisk aldringsprosess, kronisk overbelastning med mikrotraumatisering, tendinose eller reaksjon på medikamentpåvirkning (kortison, immunsuppressiver) (2). Flere studier har vist at akillessenerupturer skjer hyppigst under sportsaktivitet (1). Standardbehandlingen av total akillesseneruptur var frem til 1990-årene konservativ, dvs. immobilisering med gips. Fordelene med konservativ behandling er ifølge to store metaanalyser færre infeksjoner og færre...

22.09.2005: At kreft kan oppstå hos barn, er for mange naturstridig og utenkelig. Ikke desto mindre får hvert år 140 barn under 15 år en kreftdiagnose i Norge. Barnekreftlidelsene er som regel dødelige uten behandling, men fremskrittene på feltet gjennom 40 år har vært store (1). Økt behandlingsintensitet for den enkelte sykdom i de senere år har ført til at stadig flere barn med kreft blir langtidsoverlevere (er i live mer enn fem år etter diagnosetidspunkt) (1) –  (8). Nyere nordiske og internasjonale overlevelsesdata viser at langtidsoverlevelsen etter barnekreftbehandling nå ligger på ca. 75 % hvis...

22.09.2005: Helse- og omsorgsdepartementet har lagt opp til løpende evaluering av fastlegeordningen i regi av Norges forskningsråd. Data innhentes bl.a. gjennom spørrerundersøkelser. En høy svarandel gir større statistisk styrke og mindre sannsynlighet for skjevheter i utvalget. Grundig forarbeid ved utarbeiding av skjemaet og gode purrerutiner er virkemidler som benyttes, og det er rimelig å anta at utformingen av selve spørreskjemaet, som for eksempel tittel og lengde på skjemaet, påvirker svarandelen (1). Flere studier har også vist at forskjellige svarincentiver kan virke inn på hvor mange som svarer...

08.09.2005: Stumpe miltskader hos barn kan behandles ikke-operativt i om lag 90 % av tilfellene (1) –  (5). Disse skadene er sjeldent forekommende i Norge. Dette medfører at de kirurgiske avdelinger får liten erfaring med behandling av denne pasientgruppen. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med henvendelser til Ullevål universitetssykehus, synes det å være store forskjeller i hvor lenge barn hospitaliseres etter isolerte miltskader. Hvor hyppig radiologiske undersøkelser utføres og i hvor lang tid pasientene pålegges restriksjoner i aktivitetsnivå etter skaden, synes også å variere betydelig. Vi...

08.09.2005: Barn med langvarige kroniske sykdommer eller funksjonshemninger er en stor utfordring for familie, helsevesen og samfunn. Westbom angir at forekomst av kronisk sykdom hos barn er 8,4 % (1). I en større nordisk undersøkelse i 1996 ble det spurt om langvarig sykdom eller handikap som i vesentlig grad har påvirket barnets daglige liv i minst tre måneder det siste året (2). I en norsk undersøkelse fra 2001 svarte 15 % at de hadde slike problemer (2). I en tilsvarende undersøkelse fra 1984 var svaret 8,3 %. Denne betydelige økningen er bekymringsfull (3). Noe av forskjellen kan skyldes en litt ulik...

08.09.2005: Ved St. Olavs Hospital var i 2002 93 % av alle innleggelser i medisinsk avdeling øyeblikkelig hjelp, og for hele sykehuset var andelen 60 % (1). I perioder er det et betydelig overbelegg på avdelingene. Medisinsk avdeling hadde for eksempel en gjennomsnittlig beleggsprosent på 113 i 2002. Det er et sterkt ønske om å redusere overbelegget ved sykehuset, og det er satt i verk flere tiltak de siste årene for å minske pasientstrømmen inn i sykehus. St. Olavs Hospital har bl.a. opprettet akuttpoliklinikker og vurderer å opprette en egen observasjonspost etter mønster fra flere andre sykehus. Coast...

08.09.2005: Hirschsprungs sykdom (HS) er en medfødt tilstand med patologisk innervasjon av tarmen fra interne analsfinkter og i varierende utstrekning proksimalt, vanligst til rectum eller colon sigmoideum. Fravær av ganglieceller medfører spasme i glatt muskulatur i det affiserte tarmsegmentet og derved partiell eller total colonobstruksjon. Sykdommen rammer ca. 1/5 000 levendefødte. Det er en betydelig arvelig komponent, og forandringer i endotelin-B-reseptorgenet og RET-protoonkogenet er klart assosiert med Hirschsprungs sykdom (1). Som oftest diagnostiseres tilstanden i nyfødtperioden på grunn av...

25.08.2005: Vogt-Koyanagi-Haradas sykdom er en sjelden form for bilateral panuveitt. Sykdommen ble opprinnelig oppfattet som flere ulike tilstander, beskrevet av henholdsvis Vogt i 1906, Koyanagi i 1929 og Harada i 1926. Disse tilfellene er senere ansett som varierende utrykk for samme tilstand. Sykdommen debuterer vanligvis i ung voksen alder, men forekommer i alle aldersgrupper. Den er hyppigst i Asia og Sør-Amerika. Det er ofte prodromalsymptomer i form av hodepine, tinnitus og kvalme før øyet affiseres. Deretter ses bilateral, vanligvis simultan uveitt med rask synsreduksjon. Forløpet er langvarig...

25.08.2005: Subaraknoidalblødning er en alvorlig sykdom, med en forekomst på ti per 100 000 innbyggere per år. Årlig rammes rundt 50 personer i Nord-Norge (1). De fleste tilfellene skyldes ruptur av hjerneaneurismer. Om lag halvparten av pasientene dør i akuttfasen, og rundt 50 % av de overlevende får men (2). De viktigste årsakene til død og sykelighet er reblødning og vasospasme. Pasientene gjennomgår derfor tidlig sikring av aneurismet og påfølgende nevrointensiv behandling (3, 4). Subaraknoidalblødning kan kun forebygges gjennom påvisning og sikring av ikke-rumperte aneurismer (5). Kraniotomi og...

25.08.2005: Akutt hodepine definerer vi som en uvanlig intens hodepine som når maksimal intensitet innen 30 minutter. Personer som oppsøker helsevesenet pga. akutt hodepine, vil ofte beskrive den aktuelle hodepinen som den verste de har opplevd, og ulik tidligere hodepine. Det kan være ledsagende symptomer, f.eks. kvalme og oppkast, men den aktuelle episoden kan også oppleves som lite dramatisk. Legen bør være var for pasientens beskrivelse av hendelsesforløpet og stille nødvendige supplerende spørsmål. Cerebral CT skal gjøres så raskt som mulig etter innkomst. CT-undersøkelse har en sensitivitet på 95 %...

25.08.2005: Myokarditt kan involvere myocytter, interstitiet, vaskulære elementer og perikard. Klassifikasjonen har vært omdiskutert, og tilstanden kan skyldes en rekke forskjellige agenser som i det enkelte tilfelle ofte ikke lar seg identifisere. Infeksiøs myokarditt kan skade myokard gjennom tre forskjellige mekanismer – ved direkte invasjon av en mikroorganisme, gjennom produksjon av toksin eller ved en immunologisk mediert skade av muskulaturen (1). En spesiell og sjelden form er idiopatisk kjempecellemyokarditt, som er karakterisert av uttalte betennelsesforandringer i myokard, med kjempeceller...

11.08.2005: Pelvimetri kan utføres med konvensjonell røntgen eller CT. CT-pelvimetri gir lavere doser til både pasient og foster enn konvensjonell metode (1, 2). Ved Radiologisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus startet vi med CT-pelvimetri i 1993. Det stilles strenge krav til nøyaktig gjengivelse av lengdemålene, da disse danner grunnlag for vurderingen av hvorvidt det skal foretas keisersnitt eller om fødselen skal forløpe normalt. I tillegg skal pasientdosen og dermed fosterdosen være lavest mulig, men samtidig gi tilstrekkelig klinisk bildeinformasjon. Målet med denne studien var å vurdere...

11.08.2005: Innvandring fra områder i Afrika med høy forekomst av tuberkulose har det siste tiåret ført til økende antall pasienter med tuberkulose i Norge (1). Lungetuberkulose ses hyppigst, men innvandrere fra Somalia har høy forekomst av ekstrapulmonal tuberkulose; lymfadenitt 56 % og bein/ledd-affeksjon 13 % (2). Skjelettuberkulose forekom iflg. MSIS hos 3 % av alle rapporterte tuberkulosetilfeller i 2001 - 02 (1). I det følgende omtaler vi fem somaliske kvinner med skjelettuberkulose behandlet ved Sykehuset Buskerud HF (SBHF). Kasuistikker Pasient 1 - 4. Mor, 41 år, og tre døtre, ni, 11 og 13 år, kom...

11.08.2005: Indikasjon for kirurgisk behandling ved symptomgivende carotisstenoser er overbevisende dokumentert (1) - (4). Operasjon gir 27 - 48 % relativ reduksjon av risiko for slag sammenliknet med medikamentell behandling alene, og gevinsten øker med økende grad av stenose (3, 4). Effekt av kirurgisk inngrep ved asymptomatiske stenoser er også dokumentert (5, 6). Carotiskirurgi er profylaktisk kirurgi for å forebygge hjerneslag. Nytten av inngrepet er avhengig av lav komplikasjonsrisiko, samt at pasienten ikke har andre alvorlige tilstander som reduserer forventet levetid. Et flertall av pasienter med...

11.08.2005: Metadon er et syntetisk opioid som brukes for å behandle heroinavhengighet. Medikamentet brukes også i økende grad som smertestillende behandling, særlig hos kreftpasienter. De siste årene er det rapportert om tilfeller av alvorlige rytmeforstyrrelser hos metadonbrukere. Vi presenterer to pasienter som fikk alvorlige bivirkninger av metadon. Pasient 1. 49 år gammel mann, tidligere heroinmisbruker som var under legemiddelassistert rehabilitering med 185 mg metadon daglig. Han var HIV-positiv og fikk antiretroviral behandling. Hans kone fant ham hjemme, bevisstløs og med kramper. Han ble...

30.06.2005: Rygglidelser er et tiltakende samfunnsmessig problem og er i de vestlige land ansvarlig for mer enn 10 % av det samlede sykefravær (1). Ryggsmerter av forskjellig genese rammer så godt som alle individer i løpet av livssyklusen, og punktprevalensen angis å være ca. 15 % (1). Degenerative, kroniske korsryggslidelser omfatter nedslitte skiver med diskogene smerter, hypertrofi av fasettleddene, degenerative skolioser og spondylolisteser, segmental instabilitet og spinal stenose. Prosessen starter sannsynligvis med degenerasjon av intervertebralskiven som fører til instabilitet og utvikling av...

30.06.2005: Etter introduksjon av videoteknologi ved laparoskopi for om lag 15 år siden, har laparoskopisk teknikk vært på sterk fremmarsj innen flere områder av kirurgien. Appendektomi er den hyppigst utførte kirurgiske prosedyre etter brokkoperasjoner, med en årlig insidensrate på 113 – 140 per 100 000 (1). Imidlertid har innføring av laparoskopisk teknikk ved dette inngrepet tatt lang tid, kanskje fordi fordelene ikke er så åpenbare som ved andre inngrep (2, 3). Ved Sykehuset Asker og Bærum har det ikke vært lagt noen føringer på hvilken operasjonsmetode som skulle velges så lenge operatøren, som regel...

30.06.2005: Etter innføringen av H₂-antagonister i 1970-årene, protonpumpehemmere (PPI) i 1980-årene og senere eradikasjon av Helicobacter pylori, har behandlingen av ulcussykdom forandret seg betydelig. Elektiv operativ behandling av ulcussykdom er i dag nærmest fraværende. Likevel har komplikasjonene ved ulcussykdom og spesielt perforasjon holdt seg relativt konstant, med en årlig insidens på ca. 10/100 000 (1). Fra før å være friske unge mennesker med akutt typisk klinisk bilde, er i dag majoriteten eldre pasienter med lengre sykehistorie, ofte diffuse symptomer og betydelig komorbiditet (2). En rekke...

30.06.2005: Ereksjonssvikt er en hyppig forekommende lidelse og har negativ innflytelse på livskvaliteten. Forekomsten er økende med alderen, og i en norsk studie rettet mot menn over 40 år oppgav 20 % moderat og 13 % komplett ereksjonssvikt (1). Alder, lav utdanning, diabetes mellitus, hjertesykdom og høyt blodtrykk utgjør risikofaktorer (2). Den medisinske behandling er i første omgang orale erektogene medikamenter. Neste steg er medikamenter som anvendes lokalt og kan appliseres intraurethralt eller som injeksjoner intrakavernøst. De fleste pasientene kan behandles med hjelp av en eller flere av disse...

30.06.2005: Anslagsvis 30 – 40 % av de som utsettes for en større ulykke utvikler psykisk sykelighet ett år etter hendelsen (1). Dette har ført til stor interesse for tidlig intervensjon for å forebygge utviklingen av mentale lidelser etter større traumer. I 1998 viste en Cochrane-analyse at en enkeltsesjons obligatorisk intervensjon ikke var gunstig (2), og i kjølvannet av denne konklusjonen er det blitt hevdet at psykologisk debriefing er bortkastet tid (3). Dette har ført til at mange klinikere er blitt i tvil om hva som er den beste, hvis noen, psykologiske behandlingen etter traumer. Avisoverskrifter...

16.06.2005: Som følge av PSA-måling påvises stadig flere tilfeller av prostatakreft. De fleste av disse pasientene har sykdom som antas å være begrenset til prostata, de er dermed kandidater for helbredende, radikal behandling. I dag er det vanlig at pasienten og hans livsledsager tar aktivt del i beslutningen om hvorvidt sykdommen skal behandles eller ikke, dernest i valg av behandlingsform. Som rådgiver må legen støtte seg til publiserte behandlingsresultater og erfaring fra egen praksis. Det er vist at leger som regel anbefaler den behandlingen de selv kan utføre (1). Urologer vil gjerne anbefale...

16.06.2005: Behandlingen av prostatakreft faller i to kategorier: radikal eller palliativ. Radikal behandling har helbredende siktemål. Palliativ behandling er symptomlindrende, men ikke helbredende. Viktigst er hormonbehandling som stanser produksjonen av testosteron eller blokkerer virkningen av det. Kryoterapi er en av flere radikale behandlingsformer ved prostatakreft. Nå brukes det argon som kjølegass og en ny generasjon tynne nåler som føres inn i prostata via perineum (1). Hensikten med denne artikkelen er å beskrive metoden og kort omtale våre initiale erfaringer. Materiale og metode Prinsipp Ved...

16.06.2005: Revmatoid artritt er en kronisk systemisk inflammatorisk sykdom som kan gi betydelig funksjonstap og tidlig død (1). Behandlingen av aktiv leddgiktssykdom er blitt langt mer intensiv de siste ti år, og sykdomsmodifiserende behandling startes nå tidlig i forløpet (2, 3). Aktiv revmatoid artritt progredierer hurtigere i tidlig fase, og tidlig intervensjon kan trolig bidra til å redusere eller forsinke utvikling av funksjonstap og permanent strukturskade i leddene (2, 4). Tumornekrosefaktor-α (TNF-α) er et sentralt cytokin i patogenesen ved revmatoid artritt og et av de viktigste...

16.06.2005: Rundt 15 000 mennesker i Norge rammes av hjerneslag hvert år. Sykdommen er den vanligste årsaken til død av nevrologisk sykdom og den tredje vanligste dødsårsak totalt. Hjerneslag er den sykdom som oftest fører til varig funksjonssvikt hos voksne. Tidligere tiders manglende tro på at sykehusinnleggelse var nyttig for slagpasienter, er nå blitt erstattet av en klar anbefaling om at alle skal innlegges i slagenhet (1). Selv om ingen annen sykdom som rammer hjernen har et så stort omfang, er det imidlertid fortsatt forholdsvis få slagpasienter som blir vurdert av nevrolog. På grunn av...