02.06.2005: Allmennpraktikere må kunne mestre to sider ved brannskadebehandling: behandling av mindre brannsår, hvor sykehusinnleggelse ikke er påkrevd, og førstehjelp og stabilisering ved større skader før videreformidling til nærmeste sykehus. Kunnskap om førstehjelp og stabilisering ved større skader har størst betydning for allmennpraktikere som har sitt arbeid der avstanden til sykehus er lang. I denne artikkelen gis en oversikt over anbefalt behandling av brannskader basert på autoritative lærebøker og gjeldende praksis ved Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssjukehus. Innleggelse eller...

02.06.2005: Trombolytisk behandling har vore standardbehandling ved akutt hjarteinfarkt med ST-elevasjon i nær 20 år (1). Effekten av trombolytisk behandling er tidsavhengig med avtakande effekt med aukande tid frå smertestart (2). Prehospital behandling har vore evaluert i fleire studiar og resultata er oppsummerte i ein metaanalyse (3). Prehospital trombolytisk behandling vert tilrådd i europeiske retningsliner for behandling av akutt infarkt med ST-elevasjon (STEMI) dersom ein har eit kvalitetssikra system for dette (4) og tid til primær perkutan koronar intervensjon (PCI) er meir enn 60 – 90 minutt...

19.05.2005: Det er internasjonal enighet om at anfallsvise smerter i øvre del av abdomen er den plagen man med størst sikkerhet kan forvente å kurere ved kolecystektomi (1, 2). Ved en konsensuskonferanse i 1992 var det enighet om følgende: «The best definition of biliary pain is that which is relatively severe, episodic, epigastric, or right upper quadrant in location, lasting 1 to 5 hours, and often waking the patient at night. These are the symptoms that warrant therapy. Although biliary pain also may occur postprandially, that is not a discriminating symptom from other common abdominal conditions (e.g...

19.05.2005: Operasjon for lyskebrokk er det hyppigste generellkirurgiske inngrepet utført i Norge. I 1983 ble det registrert mer enn 5 700 sykehusopphold, tilsvarende 31 400 sykehusdøgn, for denne diagnosen (1). Betydelige endringer innen behandling av lyskebrokk har skjedd de siste 10 – 20 årene. Innføring av åpne og laparoskopiske nettplastikker har redusert residivratene betraktelig (2), og økt bruk av lokalanestesi og dagkirurgi har ført til betydelig reduksjon i postoperativ liggetid (3). Tilnærmet alle elektive førstegangs lyskebrokk kan i dag utføres dagkirurgisk i lokalanestesi. I England...

19.05.2005: Milten er det organet som skades hyppigst ved stumpe buktraumer (1). Senblødning er en fryktet komplikasjon. Pseudoaneurismer (e-fig 1) dannes som følge av intraparenkymal karskade og hematomdanning. Hvis hematomet er helt eller delvis sirkulert, kalles det et pseudoaneurisme. Slike forandringer kan presentere seg forsinket (2) og kan også forårsake senblødning (3) –  (5). Det er angitt at to tredeler av pasienter med forsinket ruptur har pseudoaneurismer (6). Vi presenterer to kasuistikker som illustrerer hvert sitt viktige moment ved radiologisk diagnostikk av pseudoaneurismer etter...

19.05.2005: Eksogen allergisk alveolitt defineres som en gruppe diffuse parenkymale lungesykdommer forårsaket av en immunologisk betinget inflammasjon sekundært til gjentatt inhalasjon av organisk støv (bl.a. sopp, bakterier, dyreprotein og annet animalsk støv) (1). Vanligst er sykdom etter inhalasjon av soppsporer (Saccharopolyspora rectivirgula og Thermoactinomycetes vulgaris) som kan gi bondelunge, og etter inhalasjon av fugleproteiner som kan gi fugleholderlunge (2, 3). Bondelunge hos en 60 år gammel gårdbruker i Rogaland er omtalt for 37 år siden i Tidsskriftet (4). Det akutte sykdomsbildet skyldes...

04.05.2005: Immunsupprimerte barn er en liten, men faglig krevende pasientgruppe. Både kreft og andre tilstander kan medføre immunsuppresjon (tab 1). I denne artikkelen tar vi for oss infeksjoner hos kreftsyke og transplanterte barn. Tabell 1 Barn med immunsvikt – oversikt over hovedgrupper Tilstand Kommentarer Kreft Ofte omfattende cellegiftkurer. I tillegg er det vanlig med periodevis høydose steroidbehandling. Lymfocytopeni kan vare inntil et halvt år etter avsluttet cellegiftbehandling Beinmargstransplantasjon Forbehandling som gir nærmest total immunsvikt. Behandling med ciklosporin eller andre...

04.05.2005: Å begynne å røyke når man er ung kan føre til livslang avhengighet, med betydelig økt risiko for sykdom og tidlig død. Forekomsten av lungekreft hos norske kvinner (alle aldre sett under ett) ligger i dag på vel halvparten av forekomsten hos menn (1), mens andelen dagligrøykere er ganske lik blant kvinner og menn i alle aldersgrupper (2). Dette avspeiler historiske endringer i røykevanene. Ved å studere endringer i røykevaner og lungekreft tidlig i livet, kan man få et signal om hvilken vei utviklingen går. Målet med vår studie var å beskrive forekomsten av lungekreft i alderen 20 – 44 år i...

04.05.2005: Personer med psykiske sykdommer bruker rusmidler i større omfang enn den generelle befolkningen (1) –  (3). En stor amerikansk undersøkelse fra 1980-årene viste en livstidsforekomst av rusmisbruk eller avhengighet på 47 % hos pasienter med schizofreni og på 56 % hos pasienter med bipolar lidelse (1). I London ble 264 innlagte pasienter med forskjellige typer psykoselidelser undersøkt i 1999/2000 (4). 49 % tilfredsstilte kriteriene for rusmisbruk eller avhengighet siste seks måneder før innleggelsen. I Malmö viste en undersøkelse av 87 pasienter med schizofreni en livstidsforekomst av...

21.04.2005: Fabrys sykdom er en kjønnsbundet arvelig stoffskiftesykdom; en sfingolipidose med defekt i genet for alfagalaktosidase A (GLA-genet) som sitter på den lange armen av X-kromosomet (i posisjon Xq22.1). Manglende aktivitet av dette lysosomale enzymet fører til akkumulering av glykosfingolipider intracellulært, særlig globotriaosylceramid (forkortet Gb3 eller GL-3, også kalt ceramidtriheksosid). Dette fører etter hvert til organskader som særlig rammer karendotel, hjertemuskulatur, nyrer og nervesystem. I motsetning til mange andre lysosomale avleiringssykdommer, er ikke Fabrys sykdom forbundet...

07.04.2005: Ved utgangen av 2002 hadde Institutt for sjeldne diagnoser registrert 1 119 pasienter med en eller annen form for blødersykdom (tab 1). Pasienter med von Willebrands sykdom utgjør den største pasientgruppen. Det er likevel sterke holdepunkter for at denne sykdommen er betydelig underdiagnostisert i Norge. Prevalensen av von Willebrands sykdom er anslått til 0,82 – 1,3 % i internasjonale studier (1, 2). Tabell 1 Pasienter med blødersykdom registrert ved Institutt for sjeldne diagnoser per 31.12. 2002 Alle alvorlighetsgrader Alvorlig mangel Hemofili A 271 138 Hemofili B 91 30 von Willebrands...

17.03.2005: Sykefraværet tiltrekker seg stor oppmerksomhet (1). Som sosialt og økonomisk fenomen er det da også blitt studert av sosiologer og økonomer (2). Fenomenet reflekterer sykdom og sykdomsoppfatninger i befolkningen og er blitt kalt «a measure of health and social functioning» (3). For norske leger er sykmelding en sentral arbeidsoppgave som neppe får nok oppmerksomhet ut fra konsekvensene for pasienter, arbeidsgivere og nasjonaløkonomi. Internasjonalt finnes det helsefaglige forskningsmiljøer som har sykefravær som sentralt tema. I Sverige er det nylig utarbeidet en statlig oppsummering av...

17.03.2005: Det er populært med kosttilskudd og slankemidler. Mange pasienter bruker slike produkter uten å informere legen. Kosttilskudd og slankemidler kan imidlertid ha kliniske effekter og virke inn på medisinsk behandling. Det er også mistanke om at noen kosttilskudd kan inneholde annet enn det som fremgår av innholdsdeklarasjonen. Tilstedeværelse av legemidler i naturmidler og kosttilskudd har vært rapportert (1, 2). Følgende kasuistikk viser hvordan inntak av et såkalt naturlig kosttilskudd kan få betydelige konsekvenser. Pasienten. Kvinne, 40 år, lege. Hun var i behandling hos psykiater for...

17.03.2005: Mer enn 95 % av epileptiske anfall stopper spontant i løpet av 1 – 2 minutter. I sjeldne tilfeller ser man at anfallet varer i mer enn 30 minutter. Man taler da om status epilepticus, en alvorlig medisinsk tilstand som klinisk ytrer seg som vedvarende eller gjentatte epileptiske anfall. Alle typer anfall kan utvikle seg i en slik retning, og det er vanlig å skille mellom konvulsiv og ikke-konvulsiv status epilepticus. Status epilepticus av generaliserte tonisk-kloniske anfall, dvs. gjentatte krampeanfall uten oppvåkning mellom anfallene, er mest kjent og fryktet. Status epilepticus av enkle...

03.03.2005: Idiopatisk intrakranial hypertensjon, tidligere kalt pseutotumor cerebri eller benign intrakranial hypertensjon, er en tilstand som kjennetegnes ved progredierende hodepine som ofte forverres ved hosting og nysing. Hodepinen er lokalisert til begge sider av hodet, og opptrer daglig hos de fleste (1). Nedsatt syn som følge av papilleødem er vanlig, men synsforstyrrelser i form av innskrenket synsfelt eller abdusensparese forekommer også ved tilstanden (1). I motsetning til intrakranial hypertensjon som følge av romoppfyllende prosesser eller andre sykdommer i hjernen, finner man stasepapill...

17.02.2005: De fleste orbitale meningeomer skyldes utvekst fra intrakraniale svulster. Primære synsnervemeningeomer utgjør kun 1,5 – 2 % av alle meningeomer (1). Orbitale meningeomer forekommer i alle aldre, men hyppigst blant middelaldrende kvinner. 95 % av tilfellene er ensidige (2). Akutt partielt eller totalt synstap, amaurosis fugax-liknende kortvarige episoder med synsnedsettelse, kan være debutsymptom. Synsnedsettelsen kan progrediere over flere år. Synsfeltdefekt, i form av konsentrisk innskrenkning, sentrale og parasentrale skotomer eller forstørret blind flekk kan påvises hos to tredeler av...

17.02.2005: Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet som fortrinnsvis rammer unge mennesker. Kvinner rammes hyppigere enn menn. Utbredelsen av sykdommen er størst i Nord-Europa og følger til en viss grad nordeuropeernes (skandinavenes) utflytting til Nord-Amerika, Australia, Sør-Afrika og Italia (1). Swank og medarbeidere publiserte i 1952 en epidemiologisk undersøkelse av insidensen i ulike distrikter i Norge (2). Studien indikerte blant annet at indre del av Østlandet, søndre del av Sør-Trøndelag og indre Salten i Nordland var høyinsidensområder. Utover det ble...

03.02.2005: Etter to tiår med stor optimisme knyttet til mulige positive langtidseffekter av østrogenbehandling har nå vinden snudd. I store internasjonale studier er det slått fast at helserisikoen er større enn helsegevinsten ved slik behandling. I Norge kan vi med bakgrunn i salgskurven for østrogenpreparater anslå at antall brukere økte fra om lag 31 000 til 208 000 i perioden 1985 – 2000 (1) (fig 1). Østrogenpreparater har god effekt på plager i overgangsalderen (2), og flertallet norske brukere starter slik behandling nettopp på bakgrunn av dette (3). Østrogenets betydning for oppbygning og...

03.02.2005: Årlig insidens av oesophaguscancer i Norge er tre per 100 000 menn og én per 100 000 kvinner, hvilket tilsvarer 140 til 160 nye tilfeller hvert år. Hovedsymptomene er dysfagi, vekttap og smerter. Ved diagnosetidspunktet er kreftsykdommen ofte spredt utenfor oesophagus (1). Uten kirurgisk behandling er prognosen dårlig, med median overlevelse på 2 – 5 måneder (1, 2), og knapt noen lever lenger enn to år. Det største potensialet for forbedring av prognosen ligger i tidlig diagnose. Siden 1990-årene har i underkant av 20 % av pasientene gjennomgått tumorreseksjon. Den lave andelen skyldes at...

03.02.2005: Mucinøse tumorer i appendix kan være alt fra benigne mukoceler og cystadenomer til maligne cystadenokarsinomer. Diagnostisk differensiering mellom de ulike lesjonene er av terapeutisk og prognostisk betydning. Appendektomi er det hyppigst utførte kirurgiske inngrep. Det er fordi livstidsrisikoen for å utvikle akutt blindtarmsbetennelse er på rundt 7 % (1). Tumorer i appendix (ramme 1) utgjør under 0,4 % av alle neoplasier i mage-tarm-systemet, svulster forekommer i mindre enn 1 % av alle appendektomier og diagnostiseres oftest først ved patologens undersøkelse av reseksjonmaterialet (2). Mens...

03.02.2005: Myiasis (av gresk «myia», flue) foreligger når mennesker eller dyr angripes av fluelarver som ernærer seg på levende eller dødt kroppsvev. En rekke fluearter kan forårsake myiasis i hud, nasopharynx, øyne og gastrointestinal- eller urogenitaltractus (1). Den kutane form er langt den vanligste. I Norge er disse tilstandene sjeldne, men med økende reiseaktivitet vil vi av og til møte pasienter med sykdommen. Pasienten. En 43 år gammel norsk mann fikk under en to ukers reise i Amazonas, Brasil, tre «flåttbitt» på henholdsvis underekstremiteter og på halsen. Bittene på underekstremitetene tilhelet...

20.01.2005: Tynntarmen utgjør omtrent 75 % av lengden og hele 90 % av overflaten i fordøyelseskanalen. Til tross for dette er det relativt sjelden at det forekommer sykdommer i tynntarmen. Eksempelvis finnes bare 3 % av gastrointestinale svulster i tynntarm (1), og man regner med at ca. 5 % av gastrointestinale blødninger kommer fra tynntarm (2). Med utviklingen av fleksible endoskoper i 1960- og 70-årene skjedde det revolusjonerende endringer i forhold til diagnostikk og terapi i øvre og nedre deler av gastrointestinaltractus. Imidlertid er endoskopisk diagnostikk av tynntarm fortsatt begrenset ved at...

20.01.2005: Omtrent 75 % av det totale antall pasienter med strukturell skoliose har idiopatisk skoliose. Hos de resterende pasientene har lidelsen hovedsakelig kongenital eller nevromuskulær årsak. Den idiopatiske skoliosen er kjennetegnet av lateral krumning av ryggsøylen som opptrer parallelt med aksial rotasjon. Samtidig ser man kiledeformitet av hver enkelt ryggvirvel, noe som er mest uttalt på apikalt nivå (fig 1). Prevalensen av lidelsen ligger på 2 – 3 % (1). Flere faktorer er avgjørende for utvikling av progredierende idiopatisk skoliose. På diagnosetidspunktet gir lav alder, lav Risser-grad...

20.01.2005: Observasjonsstudier avviker fra eksperimentelle studier ved å ha en design som er langt mer sårbar for resultatskjevhet (bias, falske assosiasjoner) (1). Spørsmålet om eventuell årsakssammenheng mellom forklaringsvariabler (her benevnt eksponeringsvariabler) og utfallsvariabler vil derfor være avhengig av studiens interne validitet: Kan vi stole på den observerte sammenhengen (assosiasjonen)? Ved siden av seleksjonsproblemer anses målefeil som den viktigste kilden til validitetsproblemer i epidemiologi. Skjevheter i sammenhengen mellom en eksponeringsfaktor og et utfall antas å være mest...

20.01.2005: Ifølge Verdens helseorganisasjons definisjon er hjerneslag en rask utvikling av globale eller fokale forstyrrelser i hjernens funksjoner som vedvarer med enn 24 timer eller leder til død, der vaskulær årsak er sannsynlig. I Norge får om lag 13 000 personer hjerneslag hvert år. Det svarer til en insidens på i underkant av 300 per 100 000 per år (1). Å opplevelse et hjerneslag er sterkt belastende for både pasient og pårørende, og det er beskrevet overvekt av selvmord hos slike pasienter (2). Synsforstyrrelser ved hjerneslag opptrer som en naturlig følge av at synsfunksjonen involverer...

20.01.2005: Cervikal intraepitelial neoplasi har lenge vært kjent som forstadium til livmorhalskreft. Matematiske modelleringer indikerer at en optimalt organisert cytologiscreening for deteksjon og behandling av cervikal intraepitelial neoplasi vil kunne redusere insidensen av cervixcancer med 70 – 90 % (1, 2). Histologisk bekreftet cervikal intraepitelial neoplasi grad 2 og 3 (moderat og grov dysplasi) blir kirurgisk behandlet. I løpet av 1980-årene endret mange norske sykehus operasjonsteknikken fra knivkonisering til laser- eller diatermikonisering da de nye teknikkene kunne gi færre komplikasjoner og...

06.01.2005: Primær hyperparatyreoidisme er en vanlig forekommende sykdom. Den er hyppigere hos kvinner og øker med alderen. Blant 5 000 kvinner i alderen 55 – 75 år undersøkt i forbindelse med mammografi fant Lundgren og medarbeidere (2) en forekomst på 2,1 %. Inntil nylig har bare en liten del av disse pasientene blitt operert. Ved Sentralsykehuset i Vestfold, som har et befolkningsgrunnlag i overkant av 200 000, er det utført 6 – 7 operasjoner per år i tidsrommet 1983 – 98 (3). De senere år har imidlertid antallet operasjoner i Norge økt (SINTEF Helse, egne data), sannsynligvis som følge av økt...

06.01.2005: Angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) er hjørnesteiner i behandlingen av hjerte- og karsykdommer og har tre hovedindikasjoner: hypertensjon, hjertesvikt og kardioproteksjon etter akutt hjerteinfarkt med eller uten hjertesvikt. Det finnes i dag fem ulike ACE-hemmere (kaptopril, enalapril, lisinopril, ramipril og trandolapril) på det norske markedet, og alle har godkjenning for de to første indikasjonene, mens fire (kaptopril, lisinopril, ramipril og trandolapril) også har indikasjonen sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt. I tillegg har ramipril godkjenning for indikasjonen...

06.01.2005: Femårsoverlevelsen blant norske kreftpasienter er i dag 58 % for kvinner og 50 % for menn (1). Disse oppløftende resultatene medfører at legene og pasientene i økende grad er blitt oppmerksomme på senfølger etter kreftsykdommen som ofte kan relateres til behandlingen. De hyppigste senbivirkninger etter kirurgiske inngrep har vært kjent for legene i mange år. Kunnskapen om langtidseffekter etter kjemoterapi og strålebehandling er derimot sparsom. Kjemoterapi og strålebehandling medfører DNA-skader i kroppens normalvev og celledød. Dersom tilstrekkelig mange stamceller forblir uskadd, kan...

06.01.2005: Primær trakealsvulst er sjeldent. I autopsimaterialer utgjør slike svulster 1 – 3 % av det totale antall bronkialsvulster (1, 2). De fleste tumorer er maligne. Svulstene kan utgå fra alle celletyper i trakealveggen. Adenoid cystisk karsinom er vanligst, fulgt av plateepitelkarsinom og karsinoid. Hos barn er trakealsvulster benigne i 90 % av tilfellene. Om lag halvparten av lesjonene er lokalisert i øvre del av trachea, vel en tredel i nedre del og i karina og 10 – 15 % i midtpartiet. Reseksjon av den nedre del av trachea og karina er en teknisk utfordring både for kirurg og anestesiolog...