11.10.2016: Preposisjonen på utvider sitt bruksområde. I medisinsk litteratur som i norsk språk for øvrig erstatter den gradvis andre preposisjoner. Det gjør preposisjonsbruken enklere, men språket blir mindre variert. «Ordet preposisjon betyr foranstilling, og preposisjonene står normalt foran det eller de ord de hører til», heter det på Riksmålsforbundets nettsider (1). Riktig preposisjonsbruk er krevende i alle språk, særlig i norsk. Vi bruker preposisjoner i nesten hver eneste setning vi skriver eller taler. Preposisjonene for, i, med, om, til og på er de vanligste (2). På – før og nå På er en...

27.09.2016: Forsert alkalisk diurese er en veletablert behandlingsform ved enkelte former for forgiftninger. Når hovedformålet med behandlingen er å alkalisere urinen fremfor å øke diuresen, bør dette gjenspeiles i behandlingsnavnet. Behandling av forgiftninger er mangefasettert. Ved enkelte former for forgiftninger kan det være sentralt å øke den renale utskillingen av et toksin, blant annet ved hjelp av såkalt forsert diurese. Med forsert diurese menes tilførsel av store mengder væske kombinert med diuretika for å øke urinvolumet per tidsenhet og dermed fremme den renale utskillingen av visse toksiner...

13.09.2016: Fagspråk eller stammespråk? Her presenteres ord, uttrykk og forkortelser fra et akuttmottak. Mandag morgen klokken 8. Seks pasienter er i akuttmottaket og 12 er allerede meldt. « Ak.appen på rom 9 kan gå til operasjon», sier turnuslegen, « B-grenisten tar den». Indremedisinsk primærvakt ser på listen. En 85 år gammel kvinne er innlagt med problemstillingen pnuvi. «Er hun stixet?» spør primærvakten. «Er på vei», svarer sykepleieren. Ansvarshavende sykepleier utløser trombolysealarm. Teksten «Mulig trombolyse, ETA 10» lyser opp på Ascom’en. Nevrologisk primærvakt er på vei til rom 7, hvor epi...

23.08.2016: «Fast track» er i ferd med å bli et etablert uttrykk i norsk medisinsk terminologi. Vi bør heller bruke et norsk uttrykk, for eksempel hurtigforløp. «Fast track» kan defineres som den raskeste eller mest direkte ruten til et mål. En slik definisjon innebærer at det finnes en tregere rute eller omvei. På engelsk kan begrepet både være et substantiv («a fast track») og et verb («to fast track»). Ved triagering i akuttmottak foregår en hastegradsvurdering og prioritering av pasienter, avhengig av problemstilling. I tillegg finnes standardiserte pasientforløp for pasienter med visse...

05.07.2016: Kjært barn har mange navn, heter det. Er det slik for helseplager også? Om man ser på antall betegnelser som brukes for sykdom, er svaret ja. På norsk bruker vi sykdom, lidelse, plage, subjektiv sykdom, objektiv sykdom (1), uhelse og vanhelse (2), men også opplevd sykdom, attribuert sykdom, påvisbar sykdom og sykdomsutfordringer (3). I tillegg brukes om lag 200 ulike ord om å føle seg syk, som dårlig, slapp, sjaber, krank, utilpass og låk (4). I språkspalten har det vært ført interessante, til dels opphetede debatter om ordbruken for sykdom (5, 6). Tre perspektiver Hvorfor har vi så mange...

21.06.2016: Dersom serotoninsystemet i hjernen blir overstimulert, kan man utvikle en potensielt dødelig tilstand. Heter det serotonergt eller serotoninergt syndrom? Syndromet oppstår når man kombinerer flere legemidler som øker serotoninaktiviteten i hjernen. Vanlige symptomer er forvirring, tremor, svetting, feber, takykardi og hyperrefleksi (1). Alvorlighetsgraden varierer fra udramatisk og ufarlig til livstruende, og dødsfall er beskrevet (2). I dyrestudier er det vist at symptomene blir mer uttalt jo høyere serotoninkonsentrasjon man har i synapsene. Det er en glidende overgang fra vanlige...

07.06.2016: I prospektive studier følges deltakerne fremover i tid. I retrospektive studier ser man tilbake. I helseforskningen skiller vi mellom eksperimentelle studier, der forskerne selv foretar intervensjoner under mer eller mindre kontrollerte forhold, og observasjonelle studier, der forskerne observerer og analyserer det som skjer uten selv å interagere med virkeligheten. Begrepene «prospektiv» og «retrospektiv» er særlig knyttet til observasjonelle studier. Å se fremover og bakover Rent språklig kommer begge begrepene fra latin. Prospektiv betyr fremoverskuende (å se fremover) og retrospektiv betyr...

24.05.2016: Uttrykket «ikke-steroide antiinflammatoriske midler» kom i bruk i 1960-årene. Navnet ble valgt for å markere avstand til kortison, som var kommet i miskreditt på grunn av bivirkningene. Legemiddelkategorier kan fremstå som hentet ut av evigheten, som om de enkelte legemidlene først senere er kommet til, har funnet sin plass i rett kategori og gitt kategorien innhold. Men legemiddelkategorier er komplekse historiske produkter. De er skapt og brukt for å løse helt konkrete utfordringer og er blant byggeklossene i det kulturelle systemet vi kaller moderne medisin. Med kategorien NSAID – der...

03.05.2016: Det engelske uttrykket community-acquired infection bør oversettes med infeksjon oppstått utenfor sykehus. Infeksjoner kan deles i to grupper etter hvor man har pådratt seg dem. Infeksjoner som man smittes med i sykehus, kalles nosokomiale, men det er mye vanligere å bli infisert utenfor sykehus, noe som de siste årene er blitt omtalt som samfunnservervede infeksjoner (1). Ordet nosokomial har en lang historie i norsk medisin. Det kommer fra gresk nosos (sykdom), og danner opphav til bl.a. nosologi (sykdomslære) og zoonose (sykdom som kan smitte fra dyr til menneske). Det andre begrepet...

19.04.2016: Blå resept og blåresept brukes om hverandre. Hva er riktig? Er betydningen lik, og skilles det mellom formene? Leger kan skrive ut legemidler som har fått forhåndsgodkjent refusjon av legemiddelmyndighetene. Slike legemidler skrives ut på blå resept. Eller skal det være blåresept, det vil si som ett sammensatt ord, eller som to enkle ord? Stikkprøver viser at formene brukes om hverandre. I forbindelse med syketrygdloven av 1956 ble det diskutert hvorvidt det skulle ytes bidrag til legemidler ved kroniske sykdommer som et velferdspolitisk tiltak. Etter langvarige drøftinger ble det først med...

05.04.2016: Jeg har i 50 år ergret meg over uttrykket «blodfortynnende legemidler». Midlene fortynner jo slett ikke blodet, de motvirker koagulasjonen. Uttrykk som antikoagulerende eller antikoagulatorisk burde vel ikke være for vanskelige i et medisinsk tidsskrift? Saken ble omtalt i Språkspalten for et par år siden (1). En innsender skrev at pasientene trodde at de hadde for tykt blod, som så ble fortynnet med medisiner. Legen forklarte da at de aldri har hatt for tykt blod, og at de på sykehuset ikke hadde fått «blodfortynnende» medisin, men en medisin som nedsatte blodets evne til å koagulere, slik at...

15.03.2016: Mange kjenner dette ordtaket – men hvor kommer det fra, hva betyr det og hvorfor omtale det i Språkspalten? I det vanligvis så etterrettelige verket Bevingede ord står det at opphavsmannen var tyskeren Theophilius Wilhelm Rabener (1714 – 71). På tysk går det slik: «Wem Gott ein Amt gibt, dem gibt er auch Verstand» (1). Men i leksikonet nevnes ikke Rabener. Der står det kun at dette er et gammelt tysk ordspråk (2). Hvordan har det seg? Ordtaket er populært og omtalt i Tidsskriftet flere ganger (3) –  (5). Theophilius Wilhelm Rabener var forfatter og satiriker. Fornavnet skrives på tysk Gottlieb...

15.03.2016: Når et legemiddel brukes på annen måte enn den det er offisielt godkjent for, kalles det på engelsk off label. Vi mener bruk utenfor godkjent indikasjon eller bruk utenfor godkjent preparatomtale er gode betegnelser på norsk. Alle godkjente legemidler i Norge har dokumentasjon som viser effekt for bruksområdet de er godkjent for. Anvendelse utenfor dette området kalles off label-bruk. Myndighetene har da ikke vurdert og godkjent data for denne bruken, som f.eks. til annen sykdom, i annen dose eller i annen aldersgruppe (1). Dette er ikke uvanlig, bl.a. ved legemiddelbehandling av barn, men det...

23.02.2016: Når nye legemidler, som ikke er ferdig utprøvd eller ennå ikke godkjent, brukes terapeutisk, kalles det compassionate use på engelsk. Vi mener at bruk av legemidler under utprøvning er en god norsk betegnelse. Behandling med legemidler som ennå ikke er godkjent, er et tema med begrenset omfang, men med stor aktualitet (1, 2). Slik bruk av legemidler kalles på engelsk compassionate use eller expanded access. Det kan omfatte ulike tidspunkter i legemiddelutprøvningen, men ofte vil det dreie seg om perioden fra søknad om godkjenning sendes inn og til det eventuelt blir godkjent. Da foreligger...

09.02.2016: Orphan drugs er betegnelsen på produkter der pasientgruppene er små. Tidligere antok man at slike legemidler dermed var kommersielt uinteressante, men utviklingen de siste årene har vist at dette kan være svært vellykkede legemidler kommersielt sett – mange koster ekstremt mye. Man er rett og slett bekymret over at de blir for kostbare. Både USA og EU har innført ordninger som skal medvirke til at også sjeldne sykdommer kan behandles medikamentelt (1). Emnet er aktuelt. Orphan drug(s) gir flere hundre treff i norske kilder i Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre...

26.01.2016: Ordet førlighet bør unngås i akuttmedisinsk sammenheng. Det kan misforstås. Førlighet betyr ifølge ordboken «evne til full bevegelighet» (1). Ordet kommer av adjektivet før, fra norrønt fǿrr = «i stand til å fare; dugelig; farbar», på norsk før = «framkommelig; skikket, i stand til, sprek» (2). Det gjenfinnes i uttrykk som arbeidsfør og skrivefør. I medisinen handler redusert førlighet om nedsatt bevegelsesevne (dvs. evne til å føre seg) som følge av kraftsvekkelse av en del av kroppen, typisk armer eller ben. Vanførhet eller uførhet vil si invaliditet, å ha dårlig funksjonsevne (3). I Norge...

12.01.2016: Skal vi bruke stigmatiserende og diskriminerende ord som umenneskeliggjør pasienter og begrenser dem til sykdommer og diagnoser? Selvfølgelig ikke. Eller er det kanskje ikke så enkelt? Det var en gang en blindtarm, en hofte og et slag som kom til et akuttmottak. «Blindtarmen ligger på rom 27», sa sykepleieren til kirurgen. «Hoften på rom 37 trenger mer smertestillende», fortalte hun til ortopeden. «Slaget på rom 7 er utenfor trombolysevindu», ropte hun til nevrologen. Kunne dette ha blitt sagt i ditt akuttmottak eller på ditt fastlegekontor? Var det virkelig kun en blindtarm, en hofte og et...

12.01.2016: I 2010 blei ordet fedme godkjent på nynorsk, men det finst framleis ikkje i ordbøkene. «Det var særleg samfunnsfenomenet fedme som skapte behov for eit abstrakt substantiv på nynorsk», jamfør Språkrådet (1). Tidlegare, det vil seie før 2010, kunne ein til dømes nytte ord som feitleik, feite og fite/fete (1). Men i 2010 godkjende altså fagrådet for normering i Språkrådet å ta inn ordet fedme i nynorske ordbøker (1). I fagtekstar om fedmekirurgi finst eit språkleg mangfald på nynorsk: kirurgisk behandling for sjukleg overvekt, feiteoperasjonar og kirurgisk behandling ved feite er brukt om det...

15.12.2015: Har du hørt om vitenskapen som skal redde miljøet, gi mat til alle, utsette døden og sikre norsk økonomi etter oljen? Svaret er: livsvitenskap. «Livsvitenskap – ordet er unektelig rart», skrev Dagsavisen i 2010 (1). Noen trodde det hadde med alternativbevegelsen å gjøre (2) eller mente at det ga assosiasjoner til livsfilosofi (3). «I nasjonal sammenheng er det en viss reservasjon mot å bruke begrepet livsvitenskap», skrev de som skulle utrede nytt navn for universitetet på Ås (4). Bekymringene har visst gått over. De siste årene er livsvitenskap blitt etablert som norsk oversettelse for «life...

15.12.2015: I 1990 ble Tidsskriftets språkspalte lansert. Jubileet markeres med etableringen av en gruppe for norsk medisinsk fagspråk. «Tidsskriftet står sentralt i utviklingen av et norsk medisinsk språk. Som et uttrykk for dette, oppretter vi i dette nummeret en språkspalte», skrev redaktør Magne Nylenna ved etableringen i 1990 (1). Initiativet var vellykket, spalten lever i beste velgående. En gjennomgang av de første 20 årene viste at bidragene var svært varierte (2). Det samme kan sies også om den seneste femårsperioden. Vi har beveget oss høyt og lavt i den språklige geografien, 120 bidrag er blitt...

01.12.2015: Jeg skjønner godt at Øvrebø og hans kolleger kommer i tvil. Alt i 1886 sto det i et medisinsk leksikon om den rotete begrepsbruken. Inkarserert ble brukt på flere forskjellige måter på engelsk, «variously explained by authors», som det sto (1). Det er fire begreper i spill her: irreponibelt, inneklemt, inkarserert og strangulert. Det er særlig inkarserert som byr på problemer. Det første vi kan slå fast, er at inneklemt er norsk for inkarserert. På latin kalles et inneklemt brokk for hernia incarcerata – incarcerare betyr fengsle, innesperre (2). Det er ingen betydningsnyanser mellom det...

01.12.2015: Vi har kommet opp i en intens faglig diskusjon om noen medisinske termer og håper dere kan hjelpe oss. Et lyskebrokk kan beskrives som irreponibelt eller inneklemt. Er disse begrepene å regne som synonymer eller er det nyanser som vi bør vektlegge? Og hva med begrepet inkarserert – hvordan skiller det seg eventuelt fra inneklemt eller irreponibelt? Er det en gradsforskjell – er et inkarserert brokk en mellomting mellom et inneklemt og et strangulert? Strangulert er et begrep som vi oppfatter er relatert til endret blodsirkulasjon i et organ som er fanget i en snørefure eller brokk. Omfattes...

17.11.2015: En surrogatmor er en kvinne som bærer frem barn for andre. Men hva skal barnet hete? Et surrogat er en erstatning for noe annet. Ordet kommer fra det latinske surrogare, som betyr «å velge i stedet for en annen», men har en negativ klang i manges ører. I Bokmålsordboka er surrogat omtalt som en «(dårlig) erstatning» eller en erstatningsvare (1). Uttrykket har vært mest brukt om en billig vare når man ikke får tak i den ekte varen, slik som kaffesurrogat eller tobakkssurrogat under den annen verdenskrig (2). Vi kjenner ordet godt også i medisinen, der vi snakker bl.a. om surrogatmål i...

03.11.2015: Det bør være bindestrek etter en enkeltbokstav som står i begynnelsen av et sammensatt ord. Bruken av elektronisk kommunikasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsetjenesten er stor og økende. Det omfatter bl.a. nettbaserte helsetjenester og elektroniske journaler. Ofte brukes fellesbetegnelsen e-helse, selv om begrepet er uklart og har mange definisjoner (1). Første treff på «e-helse» i Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre medier, er fra 2000, så ordet kan sies å være etablert på norsk – selv om det ikke er kommet inn i ordbøkene ennå. Fra 2016...

20.10.2015: Demens er omtalt som vårt største helseproblem. Da gjelder det å ha orden på begrepene. Allmennspråket er mindre presist enn fagspråket. I dagligtale kan man si at en person er senil, men det man egentlig mener er at vedkommende er dement. Per Egil Hegge hevder i Aftenpostens språkspalte at man ikke legger noe nedsettende i det – senil er «bare et lettfattelig og enkelt uttrykk for at personens åndsevner var bedre tidligere», mener han (1). Vi har inntrykk av at denne feilaktige bruken av senil er på retur i dagligspråket. Mange bruker nå heller den korrekte termen demens – kanskje på grunn av...

06.10.2015: Seponere er et ord som ofte benyttes av helsepersonell – men brukes det korrekt? I en overskrift i Tidsskriftet står det Seponering av B-preparater – hvordan opplever brukerne det (1). Store norske leksikon har følgende forklaring på ordet seponere: innstille, holde opp med (om medisinsk behandling) (2). Jeg mener leksikonet har en korrekt definisjon, altså at man seponerer når man avslutter en medisinsk behandling. Seponeringen har med andre ord et tidsrom, den tiden det tar fra man starter nedtrappingen og frem til det tidspunktet da man gir siste pille. Og at man da oppfatter seponeringen...

06.10.2015: I Bokmålsordboka er ordet seponere definert som «avslutte bruk av medisin eller av medisinsk behandling» (1). Seponere trenger altså ikke å omfatte hele behandlingen. I praksis brukes ordet oftest om å slutte med et medikament. Jeg er nok heller ikke enig med Knut Nordstedt i at seponering må omfatte et visst tidsrom. Mange medikamentelle behandlinger kan avsluttes der og da, uten noen form for nedtrapping, og da seponeres legemidlet. Riktignok er leger ofte tilbakeholdne med å avslutte medikamentbehandling, selv om nytten av legemidlet er usikker og pasienten bruker mange legemidler samtidig...

22.09.2015: Ordet «dement» dukker med jevne mellomrom opp i Tidsskriftets spalter. Ved å bruke formuleringer som «han er dement», karakteriserer man mennesket gjennom sykdommen. Dette er umenneskelig, stigmatiserende og diskriminerende. Innen fagfeltet demens vil man nesten være tilbøyelig til å se på helsearbeidere som halvstuderte røvere dersom de omtaler en person som «dement». Vedkommende pasient er nemlig enten demenssyk, lider av en demenssykdom eller har en demenssykdom. Man bør også unngå å si at en person «har fått» en demenssykdom. Når man «får» noe, er det et verb som assosieres med det å «få...

22.09.2015: I forrige nummer av Tidsskriftet mente Jøran Hjelmesæth at vi bør unngå å skrive «sykelig overvektige personer» til fordel for «personer med sykelig overvekt» (1). Olav Aga argumenterer her for det samme: Vi bør droppe ordet «dement» og heller snakke om «mennesker med demens». Språkrådet ønsker ikke å gi en slik anbefaling (2, 3). Vi har denne gang spurt Finn-Erik Vinje, professor emeritus i nordisk språkvitenskap, til råds. Her er hans svar: Finn-Erik Vinjes vurdering Jeg skal fatte meg i korthet om dette interessante språkpsykologiske og språksosiologiske emne. Her følger noen...

08.09.2015: Stigmatiserende og diskriminerende personkarakteristikker som «fet(e)» og «overvektig(e)» bør unngås i Tidsskriftet. Det er generell enighet om at folk ikke bør karakteriseres ved sin lidelse eller sykdom. Temaet har vært omtalt flere ganger i Tidsskriftet tidligere (1, 2). Man bør unngå merkelapper som epileptiker, diabetiker, funksjonshemmet og utviklingshemmet fordi slike karakteristikker kan virke både diskriminerende, stigmatiserende og støtende. Likevel bruker dessverre de fleste av oss, inkludert undertegnede, regelmessig betegnelser som «overvektige» eller «fete», både i...