I 1990 ble Tidsskriftets språkspalte lansert. Jubileet markeres med etableringen av en gruppe for norsk medisinsk fagspråk.
Vignetten som ble brukt de første årene
«Tidsskriftet står sentralt i utviklingen av et norsk medisinsk språk. Som et uttrykk for dette, oppretter vi i dette nummeret en språkspalte», skrev redaktør Magne Nylenna ved etableringen i 1990 (1) . Initiativet var vellykket, spalten lever i beste velgående.
En gjennomgang av de første 20 årene viste at bidragene var svært varierte (2) . Det samme kan sies også om den seneste femårsperioden. Vi har beveget oss høyt og lavt i den språklige geografien, 120 bidrag er blitt publisert og engasjementet har vært stort.
Flere innlegg har dreid seg om å finne gode norske avløserord, for eksempel oppmerksomt nærvær (mindfulness), balansediagram (forest plot), ventesorg (anticipatory grief), viftediagram (fan chart), grøftegraverfraktur (clay-shoveler’s fracture), sykdom på fremmarsj (emerging disease), ikke-underlegenhetsstudier (non-inferiority studies), røvertidsskrifter (predatory journals), sykdomssalg (disease mongering) og sammenliknende effektforskning (comparative effectiveness research).
I flere artikler har man drøftet problemord, som forskrive/foreskrive, henspille (ikke «henspeile»), sjeflege/sjefslege, kanyle/kateter, opiat/opioid osv. Ordhistorie har også vært tema i flere tekster: kverulering, vitamin, influensa, delirium, lasarett, betablokkere, karantere, pruritus, emeritus, uhelse, optimalt, cave, akademia, biotilsvarende legemidler etc. Mest debatt ble det om moteord, klisjeer og svada.
Hva med å gjenoppfriske noen av temaene – eller kanskje lese dem for første gang? Alle artiklene ligger fritt tilgjengelig på internett. På nettsiden http://tidsskriftet.no/articlesearch kan du skrive «Språkspalten». Dersom du ønsker en kronologisk oversikt, klikker du på «dato».
Gruppe for medisinsk fagspråk
Gruppe for medisinsk fagspråk
I jubileumsåret har vi opprettet en gruppe for norsk medisinsk fagspråk. I det første møtet diskuterte vi hva verbet av ruptur bør hete: rumpere, ruptere eller kanskje rupturere? Og bør coronavirus skrives med c eller k? Svar følger i kommende utgaver av Tidsskriftet.
Gruppen består av Tidsskriftets sjefredaktør, Tidsskriftets manusredaktører samt medisinsk redaktør Petter Gjersvik, språkspalteredaktør Erlend Hem, direktør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og ordbokredaktør Magne Nylenna og tidligere manusredaktør Raida Ødegaard.
Følg med og bidra gjerne! Intet språklig er Språkspalten fremmed.