08.09.2015: Det er lett å være enig i at vi bør unngå å bruke ord som virker «sterkt stigmatiserende og diskriminerende». Men bør vi følge våre amerikanske kollegers eksempel og skifte ut «fet(e)» med «fedme» eller skrive «personer med sykelig overvekt» i stedet for «sykelig overvektige personer»? Vi spurte Språkrådet og fikk svar fra seniorrådgiver Dag F. Simonsen. Språkrådets vurdering Språkrådet får ofte spørsmål om såkalt sensitive ord, og vi har formulert vårt syn i dokumentet Sensitive ord (1). Vi mener det er svært viktig å ta hensyn til mottakeren når en velger ord – tenke seg om og vise...

25.08.2015: Det er ikke hodet, men kroppen som transplanteres. Nylig har en påstått planlagt hodetransplantasjon vært omtalt i mediene (1). Ifølge nyhetsartiklene skal man forsøke å gi en pasient en ny kropp. På sosiale medier ser jeg at flere kolleger omtaler prosedyren med stor iver. Bevissthetssenteret tatt i betraktning vil min organisme foretrekke en kroppstransplantasjon kontra en hodetransplantasjon når som helst. Kan vi ikke bli enige om at det skal hete kroppstransplantasjon istedenfor? Da kan mine kollegers kropp få beholde sitt bevisst-hetssenter og de slipper at hjertet styrer tankene. Så blir...

25.08.2015: Så er vi i gang igjen med medieomtaler av stormannsgale kirurger med ambisjoner om å ommøblere hoder og kropper (1). Det er ikke første gang. For noen år siden brakte avisene nyheten om at den amerikanske nevrokirurgen Robert White (1926 – 2010) hadde transplantert et apehode fra en kropp til en annen. «Jeg vet ikke om jeg vil kalle det hodetransplantasjon eller kroppstransplantasjon», uttalte nevrobiologen Steven Rose den gangen. «Uansett er dette et medisinsk og teknologisk blindspor», sa han (2). Øystein B. Tandberg skal ha ros for å ta tak i det (eneste) interessante aspektet ved tøvet –...

11.08.2015: Begrepene tennisalbue, golfalbue og epikondylitt er misvisende. Vi foreslår heller å bruke betegnelsene lateral og medial epikondyalgi. Som ivrige tennisspillere hører vi ofte at begrepene tennisalbue og golfalbue brukes om smerter i muskulatur på henholdsvis lateral- og medialsiden av albuen. I faglitteraturen er plagene tradisjonelt blitt omtalt som lateral og medial epikondylitt. Nyere studier har vist at aktiv inflammasjon sjelden er involvert i tilstandene, og derfor er lateral og medial epikondyalgi bedre betegnelser (1) –  (4). Plager i albuen har lenge vært et kjent problem blant...

30.06.2015: Bør ordet «tarmflora» lukes bort fra vår språklige hage? På samme måte som i maleriet Lystenes hage (fig 1) av Hieronymus Bosch (1450 – 1516) er det i fordøyelseskanalen et myldrende mangfold av liv. Både bakterier, virus, sopp og parasitter inngår i dette komplekse økosystemet, som ved en fellesbetegnelse ofte benevnes «tarmfloraen». Det er imidlertid ikke opplagt at dette mikrobesamfunnet tilhører planteriket. Anton van Leeuwenhoek (1632 – 1723), den første som observerte og beskrev mikroorganismer, oppfattet dem faktisk som små dyr – «animalcula» (1). I dag klassifiseres mikrobene verken...

16.06.2015: Høyaktiv antiretroviral behandling mot hivinfeksjon bør kalles bremsemedisin. Nærmere 15 millioner mennesker behandles i dag for hivinfeksjon. Medisinene kurerer ikke sykdommen, men har gjort at hiv i dag er en kronisk sykdom. I tillegg til å bremse utvikling av immunsvikt og langtidskomplikasjoner er medisinene meget effektive for å forebygge smitte. I Norge har vi ikke hatt noe godt ord for disse medisinene. I Tidsskriftet har man brukt HAART (highly active antiretroviral therapy, fornorsket til høyaktiv antiretroviral terapi), mens man internasjonalt i dag bruker forkortelsene cART...

02.06.2015: Norsk oversettelse av nye medisinske begreper på engelsk kommer sjelden av seg selv, men er resultat av en bevisst og målrettet prosess. Biotilsvarende legemidler er et eksempel på det. De siste årene er det kommet en lang rekke nye legemidler som virker på spesifikke punkter i den inflammatoriske prosessen ved sykdommer som revmatoid artritt, psoriasis og inflammatorisk tarmsykdom. Slike legemidler kalles gjerne biologiske legemidler, fordi de er produsert ved bruk av biologisk materiale og avansert DNA-teknologi. De kan også omtales som selektivt immunmodulerende legemidler (1, 2). Disse...

19.05.2015: I løpet av få år er big data blitt et etablert uttrykk. Fenomenet vil trolig få stor medisinsk betydning. På norsk kalles det stordata. Bruken av begrepet big data har eksplodert i takt med den massive veksten i tilgjengelig datamateriale og datakraft. Amerikanske informatikere brukte betegnelsen allerede i midten av 1990-årene for å beskrive datamengder som ikke kunne bearbeides av vanlige datamaskiner. Selv om big data brukes hyppig som engelsk lånord i norske tekster, finnes det flere eksempler på oversettelser. Uttrykket kjempedata er brukt på regjeringens hjemmesider (1). Språkrådet...

05.05.2015: Utviklingen i medisinsk genetikk skjer hurtig og krever nye ord og begreper. Faget er et eksempel på at man ofte har klart å finne gode norske avløserord. Normal genetisk variasjon kalles polymorfisme. Den mest kjente polymorfismen er antakelig blodgruppetypene ABO. Genetisk polymorfisme innebærer tilstedeværelse av to eller flere alternative utgaver (alleler) av et bestemt gen, der den mest sjeldne utgaven forekommer hos minst 1% av befolkningen (1). Den enkleste polymorfismen består av en variasjon i ett enkelt nukleotid og kalles enkeltnukleotidpolymorfisme (single nucleotide polymorphism...

21.04.2015: Endoskopisk undersøkelse av tykktarmen utføres vanligvis ved hjelp av en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen via endetarmsåpningen. I medisinsk litteratur bruker man både begrepet «koloskopi» og «kolonoskopi» om undersøkelsen. Hva betyr imidlertid disse ordene, og kan de kalles synonymer? I engelsk litteratur er betegnelsen «colonoscopy» (kolonoskopi) betydelig mer utbredt enn «coloscopy» (koloskopi). Ifølge Tidsskriftets ordliste skal imidlertid undersøkelsen omtales som «koloskopi» (1). Søk i PubMed (1.2. 2015) gir hele 29 971 treff på «colonoscopy» og sparsomme 403 på...

24.03.2015: Å bli gammel er et naturlig mål for mange av oss, og en stadig voksende del av befolkningen er å anse som eldre. Hvordan brukes egentlig disse begrepene? De eldste blant pasientene våre utgjør en så kompleks og utfordrende gruppe at geriatri omtales som et fag bare for de tøffeste i klassen (1). Adjektivet gammel (positiv) bøyes eldre (komparativ) og eldst (superlativ). I manges ører vil nok allikevel en gammel dame oppfattes som eldre enn en eldre dame. Mens eldst kan være en hedersbetegnelse i visse sammenhenger, oppfattes gammel gjerne som mer negativt. Begrepet gammel og god brukes for...

24.03.2015: Det er ikke nødvendig å bruke blodtransfusjon når transfusjon er dekkende. I julenummeret er det der igjen: Blodtransfusjon (1). Ordet er brukt i en tekst som oppsummerer en artikkel fra New England Journal of Medicine (2). Transfusjon er et begrep som entydig betegner overføring av blod eller derivater av blod og plasma. Alt som transfunderes, stammer fra humant blod. Andre væsker infunderes, og organer transplanteres. Derfor er blodtransfusjon smør på flesk. I den omtalte artikkelen fra New England Journal of Medicine (NEJM) (2) fikk pasientene leukocyttreduserte erytrocyttkonsentrater, ikke...

10.03.2015: Ordet akademia brukes gjerne som betegnelse på den akademiske verden. Hva er egentlig forskjellen på akademia og akademiet? I Tidsskriftet nr. 7/2014 hadde Ragnar Stien en artikkel om Ardis Storm-Mathisen (1912 – 2000), den kvinnelige nevrologen som fikk underkjent sin doktoravhandling og som kan ha blitt forbigått ved flere ansettelser (1). Artikkelen hadde tittelen Kvinner i akademia – en trussel mot menn? Da vi i redaksjonen skulle omtale artikkelen i spalten Les mer om valgte vi å skrive: Var hun en trussel for menn i akademiet? Tanken var at akademia kunne erstattes med den mer «norske»...

10.02.2015: Mage er et mangetydig begrep. Det kan omfatte alt fra mellomgulvet til underlivet. At mennesket har to mager, har ikke vært allment kjent – før nå. Ole Didrik Lærum fortjener derfor stor takk for å ha redegjort for dette i Tidsskriftets kuriosaspalte (1). Dessertmage er særlig hyppig forekommende hos barn, ifølge Lærum, uavhengig av om barna har spist opp den øvrige maten eller ikke (1). Artikkelen fikk meg til å reflektere litt over ordet mage. Vi snakker om å ha vondt i magen, og da er det et temmelig omfattende område av kroppen det kan være tale om. I et helseopplysningsprogram i NRK ble...

27.01.2015: Samvalg anbefales som norsk avløserord for «shared decision making», det å involvere pasienter aktivt i avgjørelser om behandling og andre tiltak i helsetjenesten. Samvalg føyer seg inn i en lang rekke av sam-ord i helsetjenesten. Samtidig som særskriving, deling av sammensatte ord, brer om seg i norsk språk, skapes jevnlig nyord ved hjelp av sammensetninger. Ofte gjenbrukes forstavelser (prefiks) i slike sammensetninger. Forstavelsen sam-, som brukes om interaksjoner og fellesskap, inngår i en rekke ord og begreper knyttet til medisin og helsetjenester. Begrepet samsykdommer ble ifølge...

27.01.2015: Sykdom etter infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi heter på amerikansk/engelsk «Lyme disease», alternativt omtalt som det mer passende «Lyme borreliosis». På norsk kalles sykdommen ofte «Lymeborreliose». Navnet stammer fra en lokal epidemi av sykdom blant barn i byen Lyme i Connecticut på østkysten av USA i 1975 (1). I Lyme ble det rapportert om sammenheng mellom flåttbitt, et spesielt, ringformet hudutslett (erythema migrans) og et klinisk bilde med nedsatt allmenntilstand og leddlidelser hos barn. Muntlig er det vanlig å kutte ut «Lyme» og bare si «borreliose». Dette er et mer presist...

27.01.2015: Det er fint at Iver Mysterud tar opp den forvirrende terminologien omkring en høyst aktuell infeksjonssykdom. Det er lett å være enig i at «borreliose» er et enklere uttrykk for den samme infeksjonstilstanden som «Lyme-borreliose». Nettsøk indikerer at kortformen nå er mest brukt på norsk, slik det gjerne er med kortformer. Mysteruds egne tall fra søk på Google og Retriever bekrefter da også at det ser ut til at «borreliose» gradvis overtar for «Lyme-borreliose» som den foretrukne termen på norsk, både i massemedier og på internett. I Tidsskriftets arkiv gir kombinasjonen av «Lyme» og...

13.01.2015: Det er ikkje slik at uttrykk er betre på engelsk berre fordi vi er vane med å høyre dei slik. I eit intervju med Sverre Lundevall i Tidsskriftet nr. 6/2014 (1) meinte han at dei to grunnprinsippa i vegleiarutdanninga gjer seg best på engelsk. Det er eg usamd i. «Learning by doing» er etter mitt omdøme ikkje betre enn «læring ved øving» – og slett ikkje i ein norsk tekst. «Don’t tell them, show them» tykkjer eg ikkje er betre enn «ikkje prat, vis» eller «ikkje snakk, demonstrer». Anglisismar brukt i utrengsmål er etter mitt omdøme språkforsøpling.

13.01.2015: Kjølevatn og kjølvatn er to heilt ulike omgrep. I artikkelen Hovedstadsprosessen er et politisk ansvar i spalten Aktuelt i foreningen i Tidsskriftet nr. 6/2014 står den klassiske samanblandinga av «kjølevannet» og «kjølvannet»: «Det er derfor avgjørende at regjering og Storting tar ansvar for de fremtidige omstillingene i kjølevannet av en ekstern granskning» (1). Det er stor skilnad på «kjølevatn» og «kjølvatn». «Kjølevatn» kjøler ned noko, «kjølvatn» er faret etter ein båtkjøl i vatnet. Det er det sistnemnde vi bruker i overført tyding, og det var det som altså skulle ha stått her.

09.12.2014: Medisinske metaforer brukes ofte i dagligtalen og i mediebildet, men ikke alle uttrykk er like heldige. Tom Nordlie tok over som trener for nedrykkstruede Sandnes Ulf og ledet første kamp 26.7. 2014 mot Strømsgodset. Sandnes Ulf tapte 1 – 3. Etter kampen uttalte Nordlie til Nettavisen at «tre hjerneblødninger senket oss» (1). Å gjøre en hjerneblødning Nordlie utdypet videre i innlegget: «I første omgang gjør vi en hjerneblødning, og i den andre gjør vi to til. Da blir du straffet mot gode lag som Strømsgodset. Enkelt og greit så er de mer effektive og giftige enn oss når de får muligheten til...

09.12.2014: Adjektivet frail og det tilhørende substantivet frailty har fått økende utbredelse i internasjonal geriatrisk litteratur, men det er uenighet om definisjonen og usikkerhet om hvordan begrepet best bør oversettes. En person som er frail, har redusert motstandskraft mot ytre påvirkninger, svekkede fysiologiske reserver, redusert evne til å opprettholde fysiologisk homeostase og økt risiko for komplikasjoner til sykdom og for bivirkninger av medisinsk behandling (1). Mange vil også si at en person som er frail, har en biologisk alder som er høyere enn den kronologiske, og en forventet gjenstående...

25.11.2014: Leger jobber med både kniv og ord. Når legen fjerner en hudlesjon med skalpell, skal prosedyren beskrives i journalen på en mest mulig presis, dekkende og korrekt måte. Som lærere på medisinstudiet og veiledere av spesialistkandidater hender det at vi bruker uttrykkene båtsnitt, båteksisjon og båtformet eksisjon ved kirurgisk fjerning av hudlesjoner. Vi har også brukt disse uttrykkene i artikler i Tidsskriftet (1) –  (3) uten at redaksjonen, eksterne fagvurderere eller lesere har reagert. Et sted har vi lært dem, men vi vet ikke helt hvor. Vi har vel ment at de bidrar til at prosedyren blir...

25.11.2014: Betegnelsen glykering skal benyttes når man omtaler den ikke-enzymatiske reaksjonen, mens glykosylering skal brukes om en enzymkatalysert reaksjon. HbA 1c, langtidsblodsukkeret, er forkortelsen for glykert hemoglobin, der glukose er bundet til hemoglobinet. På engelsk benyttes «glycated hemoglobin». Men ofte leser vi også «glykosylert hemoglobin» som et uttrykk for HbA 1c, for eksempel på Diabetesforbundets hjemmeside (1), i laboratoriehåndbøkene ved Oslo universitetssykehus (2) og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (3), på Wikipedia (4) og i Tidsskriftets ordliste (5). I analyselisten til...

11.11.2014: De siste 15 – 20 årene har begrepet global helse i stor grad overtatt for internasjonal helse. Dette gjenspeiler behovet for å beskrive verdens helseutfordringer i lys av samfunnsstrukturer og overnasjonale politiske beslutninger. Internasjonal helse og global helse er to begreper som ofte brukes om hverandre (1). Internasjonal helse har tradisjonelt vært brukt for å beskrive sykdommer og helsearbeid som er av særlig stor betydning i lav- og mellominntektsland, slik som infeksjonssykdommer, tropesykdommer, underernæring og barne- og mødrehelse (2). Tropemedisin er smalere begrep som er knyttet...

11.11.2014: Som fast leser av Tidsskriftet finner jeg det bekymrings fullt når en lederskribent finner noe bekymrings verdig, til og med flere ganger. «Etter en bekymringsverdig økning sank antibiotikaforskrivningen i britisk allmennpraksis ganske betydelig i andre halvdel av 1990-årene» og «Svært mange vet ikke at det er helt vanlig – og ikke bekymringsverdig – å hoste i flere uker ved akutt bronkitt,» sto det i en lederartikkel i nr. 14/2014 (1). Jeg ble en gang oppfordret til å delta i en «språkrøktergruppe» for Tidsskriftet, noe jeg anså beundringsverdig! Språket skal riktignok være i endring, men det...

11.11.2014: Innlegget fra Rolf Kirschner viser – igjen – hvor årvåkne Tidsskriftets lesere er. Det er helt riktig at ordet «bekymringsverdig» ikke finnes på norsk. Ifølge ordbøkene. Og ordbøkene skal vi jo holde oss til. Ingen tvil om det. Men så finnes ordet likevel. Per Egil Hegge fikk for et par år siden mer enn 50 000 treff på Google (1). I tekstarkivet Retriever får vi over 11 000 treff, hvorav over 250 fra Hegges egen avis Aftenposten, senest i dagens utgave (12.8.2014). I bokhylla.no får vi ca. 700 treff i bøker, blant annet hos Jan Kjærstad og i Norges offentlige utredninger. Ordet finnes altså...

28.10.2014: Heter det rist flasken eller ryst flasken? Svar: Begge deler, men ryste brukes helst om følelser. Riste og ryste er varianter av samme ord. De hadde opprinnelig samme betydning, men i moderne norsk er det blitt en forskjell. Riste brukes oftest i konkrete sammenhenger, dvs. om noe som beveges fort frem og tilbake, slik som i: Han ristet på hodet; de ristet ned eplene av treet; rist flasken godt før bruk. Ryste kan ha samme betydning, men blir i tillegg ofte brukt for å uttrykke følelser: Vi ble rystet da vi hørte om overfallet; boken var rystende lesing (1). Et skoleeksempel på riktig bruk av...

28.10.2014: Alkoholiker, narkoman, misbruk og rusgift er stigmatiserende ord som vi bør unngå å bruke. På bakgrunn av en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (1) har Helsedirektoratet nylig forsøkt å rydde opp i bruken av noen begreper innen rus og avhengighet (2). Direktoratet gjør et fortjenestfullt arbeid ved å avklare opplagte saker som at det engelske ordet «abstinent» må oversettes med ordet «avholden», mens det norske «abstinent» heter «withdrawal» på engelsk (1). Men når de begynner med ordet «rus», får de problemer. De har rett i at «rusmisbruker» heller bør hete...

14.10.2014: Kan vi kveile eit aneurisme i staden for å coile det? Eit aneurisme kan vere skrekkelege saker, særleg når det sprekk. Det rumperte cerebrale aneurismet er hovudårsaka til spontan subaraknoidalbløding som står for 3  % av alle hjerneslaga, med ein dødelegheit på kring 50  % (1). Om ein tilfeldig oppdagar eit aneurisme, kan ein behandle det ved å coile det. Ved hjelp av eit mikrokateter går ein inn endovaskulært til aneurismet og pakkar det fullt med ein metalltråd som gjer at blodet koagulerer kring tråden, slik at aneurismet på elegant vis blir tett (1). Det engelske ordet coil stammar...

14.10.2014: Både dialog og konferanse betyr samtale, og derfor blir dialogkonferanse et selvrepeterende uttrykk. Dialogkonferansen 2014 om ledelse og sykehus er omtalt i Tidsskriftet som en viktig møteplass (1). Selv har jeg grunnet på hva neologismene «dialogkonferanse» og «dialogmøte» betyr og har derfor søkt leksikal hjelp. Ifølge Ordbok for underklassen er dialogmøter en utbredt aktivitet i forvaltning og helseinstitusjoner. Ordet dialogmøte er en manipulasjon av språket for å opphøye ledere til personer med mytiske egenskaper (2). I norsk dagligtale betyr dialog samtale mellom to eller flere personer...