30.06.2015: Både vekttap og vektøkning etter overgangsalderen er assosiert med økt antall brudd. Det viser en ny studie. Etter menopause øker beinresorpsjonen og risikoen for osteoporose. I en amerikansk studie som nylig er publisert i BMJ, har man undersøkt bruddfrekvensen hos kvinner med vektendring etter menopausen (1). Over 120 000 postmenopausale kvinner ble veid med tre års mellomrom og fulgt i 11 år (median). Kvinner med stabil vekt utgjorde kontrollgruppen. De som hadde gått ned i vekt, hadde 65 % høyere forekomst av hoftebrudd (hasardratio 1,65; 95 % KI 1,49 – 1,82) og høyere forekomst av brudd i...

30.06.2015: Os scaphoideum er en av åtte knokler i håndroten. Om lag halvparten av beinet er dekket av leddbrusk. Det artikulerer med radius, lunatum, capitatum, trapezoid og trapezium. Tidligere kadaverstudier viste retrograd hovedsirkulasjon i skafoid med inngang i beinet rundt distale pol. Dette ble antatt å gi en sårbar sirkulasjon av den proksimale delen av knokkelen (1), lik caput femoris hos voksne. I nyere kadaverstudier har man imidlertid påvist mindre sårbar sirkulasjon med anastomoser til alle deler av skafoid (2). Dette forklarer den gode tilhelingsevnen ved tidlig diagnostikk og behandling...

16.06.2015: Knappe ressurser og lite tilgang på utstyr har alltid inspirert folk til å gjøre det beste ut av det man har for hånden. Slik fikk man en protese laget fra papp (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 51 – 2). Meddelelse fra kysthospitalet ved Fredriksværn. En praktisk protese. Av Carl Einar Isachsen, stud.med., assistentlæge. Da det muligens kan ha interesse for «Tidsskriftet»s læsere, skal jeg referere en del forsøk, jeg efter anmodning av overlæge Sundt har gjort med en meget hændig og fremfor alt billig protese, nemlig dr. Svindts papben. Ideen er hentet fra et referat i dansk «Hospitalstidende»...

19.05.2015: I mange land er det vanlig at man etter endt spesialisering i kirurgifagene tilbringer et år eller to som «fellow» for å fordype seg i en gren av spesialiteten. Det finnes ikke noen liknende ordning i Norge, men det er ingenting i veien for at norske kirurger kan reise utenlands på et «fellowship». Jeg begynte som «senior knee fellow» ved Guy’s & St. Thomas’ Hospitals i august 2013. Jobben fant jeg på hjemmesidene til National Health Services (NHS). Jeg søkte på ti stillinger uten engang å få en bekreftelse på at søknaden var mottatt før jeg plutselig fikk en e-post om å komme til intervju tre...

05.05.2015: Et blodplatekonsentrat kalt plateberiket plasma får stadig større plass i behandlingen av muskel- og skjelettlidelser. Hva vet vi egentlig om effekten? Den amerikanske fotballspilleren Hines Ward pådro seg en båndskade i kneet to uker før Super Bowl i 2009, men spilte kampen og ble kåret til banens beste. En lokal injeksjon med plateberiket plasma (platelet rich plasma, PRP), satt kort tid etter skaden, fikk æren for den raske returen. Laglegen ble genierklært, og den til da uvanlige behandlingsformen ble slått stort opp i amerikanske medier. Siden har metoden vært hyppig brukt innen...

05.05.2015: Kombinasjonen av ortopedisk og geriatrisk behandling gir bedre funksjon og er kostnadseffektivt sammenliknet med standardbehandling ved hoftebrudd. Dette viser en ny, norsk studie. Hvert år pådrar mange tusen pasienter i Norge seg et hoftebrudd. Mange av disse pasientene er gamle og skrøpelige og har mange andre sykdommer. Ofte vil hoftebruddet føre til et betydelig redusert funksjonsnivå, og dødeligheten er høy. Såkalte ortogeriatriske behandlingsmodeller, dvs. der tverrfaglige geriatriske team og ortopeder samarbeider om behandlingen, har vært tradisjon bl.a. i Storbritannia i mange år...

24.03.2015: Om lag 9 000 personer i Norge får et brudd i øvre femurende hvert år. Denne pasientgruppen er sårbar – med mange komorbide tilstander, høyt legemiddelforbruk og høy prevalens av demens. Prognosen er alvorlig. Et strukturert samarbeid mellom spesialister i ortopedi og geriatri gir bedre behandlingsresultat for pasientene og nye vitenskapelige innfallsvinkler. Norge er på verdenstoppen i antall hoftebrudd (lårhalsbrudd, pertrokantære eller subtrokantære brudd). For personer over 50 år her i landet er den aldersjusterte insidensen av hoftebrudd estimert til 82 per 10 000 kvinner og 39 per 10 000...

10.03.2015: Diagnostikk av skjelettdysplasier hos barn kan være vanskelig. For å bedre det diagnostiske tilbudet etablerte vi våren 2011 en spesialpoliklinikk ved Barneklinikken i Bergen. Her presenterer og drøfter vi våre erfaringer etter tre års virksomhet. Skjelettdysplasier omfatter forskjellige tilstander som kjennetegnes av medfødte, generaliserte og hovedsakelig genetisk betingede endringer i skjelettet. Forekomsten er 6 – 9 per 10 000 fødte. Det er hittil beskrevet 456 ulike typer, som er delt inn i 40 grupper på grunnlag av molekylære, biokjemiske og/eller radiografiske funn (1). Innen hver av de...

10.03.2015: Behandlingsrefraktært sår hos barn kan ha mange årsaker. Tilstanden krever grundig utredning når de vanligste årsakene er utelukket. En gutt i starten av tenårene oppsøkte fastlegen på grunn av en vorteliknende forandring med fortykket hud distalt på høyre langfinger, der det etter hvert var blitt en blodfylt blemme. Pasienten hadde alltid vært frisk, var i god allmenntilstand og hadde verken feber, vekttap eller nattesvette. Hos fastlegen ble blemmen drenert, og det ble forsøkt sårbehandling med Flamazine-smokk. Da fingeren ikke ble bedre, ble han henvist til ortopedisk avdeling ved...

24.02.2015: Stenklev og medarbeidere presenterer historien til en pasient med osteomyelitt i øvre cervikalcolumna. Denne lokalisasjonen er sjelden og kan føre til tverrsnittslesjon og plutselig død. Pasienten hadde kroniske muskel- og skjelettplager fra nakken før det aktuelle og var utredet med MR av nakken tre måneder før hun ble akutt syk. Diagnosen ble allikevel stilt relativt raskt, og pasienten unngikk alvorlige komplikasjoner. Sykehistorien har flere relevante diagnostiske og terapeutiske poenger. På et fastlegekontor ser man sjelden infeksjoner i columna, mens nakke- og ryggsmerter er vanlige. Det...

27.01.2015: Bisfosfonater er av de vanligste legemidlene til behandling av osteoporose. De siste årene er det rapportert om bivirkninger etter langtidsbehandling. Vi beskriver her en pasient som etter langtidsbehandling med alendronsyre fikk atypisk femurfraktur bilateralt og kjeveleddsdestruksjon. Så vidt vi vet er dette ikke beskrevet tidligere hos postmenopausale kvinner etter langvarig bisfosfonatbruk. år etter artroplastikk for hofteartrose. Forut for frakturene hadde hun hatt lårsmerter i noen måneder. Røntgenundersøkelse ga ingen holdepunkter for direkte proteserelatert årsak. På høyre side forelå...

14.10.2014: En arvelig sykdom kunne før være forbundet med skam. Kanskje det er derfor familien i beretningen fra Tidsskriftet nr. 11/1927 så motstrebende ville gi opplysninger om sykdommer i slekten? Både kvinner og menn var rammet, og i artikkelen gjengis sykehistorien til tre mannlige familiemedlemmer (utelatt her). Gitt datidens disiplineringsmetoder er det ikke godt å si om det var kraften i slaget eller beinskjørhet som var årsak til at moren brakk armen da hun fiket til en av sønnene. Det fikk følger – «al avstraffelse maatte i regelen utstaa til farens gjenkomst» (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47...

02.09.2014: En jente i tenårene hadde støtt sammen med en motspiller under en håndballkamp og fått metakarpofalangealleddet (MCP-leddet) i høyre pekefinger ut av ledd. Fingeren ble forsøkt grovreponert på stedet. Ved undersøkelse på kirurgisk poliklinikk sto fingeren ulnardeviert og moderat dorsalflektert. Stillingen ga mistanke om en ikke-reponerbar luksasjon. Slike luksasjoner kalles komplekse, i motsetning til enkle luksasjoner, som lar seg reponere ved vanlig lukket teknikk (1). Den volare platen, en bindevevsplate som forsterker leddkapselen, bidrar til volar stabilitet ved metakarpofalangealleddet...

01.07.2014: Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 935 – 7 I Tidsskriftet nr. 9/2014 på side 935 skal det i sammendraget under Resultater stå: Totalt 57 av 65 kursdeltakere ble inkludert i studien. Deltakernes skår var signifikant høyere for alle de tre praktiske øvelsene etter gjennomført kurs sammenliknet med skår før kursdeltakelse (p < 0,001). Selvevalueringen indikerte at deltakerne følte seg mer kompetente etter gjennomført kurs. Vi beklager feilen. Den er rettet på nett.

01.07.2014: Dyreforsøk viser at transgene vekstfaktorer gir raskere tilheling av sår og knokkelbrudd. Vekstfaktorer er viktige for tilheling av vev, men brukes lite i praktisk behandling. Tilhefting av vekstfaktorer til komponenter i ekstracellulærmatriks, slik som fibronektin, kollagen og heparansulfat, kan ha en lokal, vekstfremmende virkning. En nylig publisert studie viser at tilhelingen av hudsår hos mus med diabetes og brudd i hodeskallen hos rotter går mye raskere med vekstfaktorer tilheftet lokalt på skadestedet (1). En del av molekylet placentarvekstfaktor-2 bandt seg sterkt til...

01.07.2014: En ung jente ble innlagt med brudd i underekstremitetene etter en trafikkulykke. Ved innleggelsen var hun våken, klar og orientert, men i påvente av operasjon ble hun vanskeligere å få kontakt med. Selv om det ikke var erkjent skade på luftveier eller lunger, hadde hun flere oksygenmetningsfall og trengte tilførsel av oksygen. En tidligere frisk jente i tenårene ble innlagt etter at hun som fotgjenger var blitt påkjørt av en personbil. Ved innleggelse hadde hun lett amnesi for hendelsen, men var våken, klar og orientert, Glascow Coma Scale (GCS) 15. Vitale variabler var normale – puls 95 slag...

01.07.2014: Fettembolisme og utviklingen av fettembolismesyndrom i forbindelse med traumer og ortopedisk kirurgi er kjent, men det har vært lite oppmerksomhet omkring fenomenet i de senere år. Diab og medarbeideres kasuistikk er en nyttig påminnelse om at syndromet eksisterer og at symptomene er av svært generell karakter og lette å mistolke. Selv om ortopediske traumer er den vanligste årsaken til utviklingen av fettembolismesyndrom, er det viktig å huske på at syndromet også kan oppstå i forbindelse med andre tilstander, som osteomyelitt, beinmargsbiopsi, alkoholisk fettlever og til og med fettsuging (1...

13.05.2014: I de nye retningslinjene for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse ved kirurgi anbefales det for de fleste pasienter kun ti dager med tromboseprofylakse ved protesekirurgi i hofte og kne. Ved ikke-ortopedisk kirurgi introduseres bruk av Caprini-skåren for risikostratifisering. God bruk av anbefalingene fordrer balansert vurdering av risiko for trombose og blødninger. De nye norske retningslinjene er oversatt og tilpasset fra ledende internasjonale retningslinjer (1). Det norske fagmiljøet, deriblant Norsk ortopedisk forening, har gitt tilslutning til retningslinjene og vil bidra i...

13.05.2014: Tekniske ferdigheter er nødvendige for å kunne utøve kirurgi (1, 2). I Norge har leger i kirurgisk spesialistutdanning tradisjonelt tilegnet seg slike ferdigheter under veiledning på operasjonsstuene (3). Denne undervisningen har vært lite standardisert og det har vært begrenset rom for objektive tilbakemeldinger. Derfor har praktiske kurs, som krigskirurgikurset og ATLS-kurset (Advanced Trauma Life Support), fått økende betydning i spesialistutdanningen og er nå obligatoriske for spesialiteten generell kirurgi (4). Sommeren 2009 ble Basic Surgical Skills-kurset (BSS-kurset) etablert i Norge...

08.04.2014: Vitamin D har en viktig funksjon i kalkomsetningen og er også blitt mye omtalt i forbindelse med en rekke sykdommer. Det er omdiskutert hvilket nivå av vitamin D som er optimalt og når og hos hvem det bør måles. Vi gir her en oversikt over vitamin D-metabolismen, drøfter hvilket serumnivå som er optimalt og gir en innføring i de forskjellige målemetodene og hva som skiller dem. D-vitaminene er en gruppe steroidliknende hormoner. Deres hovedfunksjon er medregulering av kalkstoffskiftet. I de senere år er det blitt avdekket at vitamin D muligens kan påvirke en rekke andre kroppsfunksjoner og...

11.03.2014: Skader hos barn under fysisk aktivitet forebygges med stadig flere sikkerhetstiltak og regler. Er vi i ferd med å skape et samfunn der det tryggeste er å holde barna i ro? Norge topper statistikken i Europa hva gjelder stillesittende atferd hos barn (1) – opptil 40 timer i uken. Norske 11 – 15-åringer ligger godt under OECD-gjennomsnittet for fysisk aktivitet, og også lavere enn de andre nordiske landene (2). Kartlegging gjort av Statistisk sentralbyrå viser at det ikke er barns deltakelse i den organiserte idretten som har avtatt (3). Dette kan tolkes dithen at norske barn er blitt mindre...

11.03.2014: Veiledet trening kan utsette behovet for hofteprotese hos pasienter med artrose. Dette viser en ny norsk studie. Pasienter med hofteartrose med betydelig funksjonsnedsettelse og uttalte smerter blir ofte operert med innsetting av kunstig hofteledd. Det finnes ingen klare retningslinjer for når dette bør gjøres, men som regel blir pasientene operert etter noen år med tiltakende plager. I en norsk studie ble effekten av veiledet trening og pasientinformasjon på behovet for hofteprotese undersøkt (1). Studien omfattet 109 pasienter med klinisk og røntgenologisk verifisert hofteartrose og milde...

11.03.2014: Bruddskader hos barn er ikke uvanlig. Svenske tall viser blant annet at forekomsten hos barn under 16 år ble doblet fra 1950 til 1980 (1). Den årlige insidensen i Norge er på 180 – 245 bruddskader per 10 000 barn under 16 år, og opptil 40 % av skadene skjer i forbindelse med idrettsutøving og fritidsaktiviteter (2, 3). I Sverige er det også registrert en økning i idrettsrelaterte bruddskader hos barn og ungdom i skolealder (4). Samtidig er overvekt hos barn er et økende problem i den vestlige verden, også i Norge (5). Andelen barn over 97,5-vektprosentilen ble tredoblet i perioden 1973 – 2003...

25.02.2014: En tre måneder gammel jente ble henvist med spørsmål om tumor på låret. Barneradiolog fant ved ultralydundersøkelse distinkt ømhet og bløtvevsødem foran på høyre lår, men ingen bløtdelstumor. Supplerende røntgenundersøkelse viste fortykkelse av corticalis (kortikal hyperosteose) i høyre femurdiafyse (bildet til venstre), anterior krumming av begge tibiae med brede, oppdrevne diafyser og fortynnet corticalis. Tilsvarende forandringer ble funnet i høyre femur. Krumningen av tibia ses tydelig på lysbildet til høyre. Pasientens far og farmor ble født med liknende legger – hos begge var det spontan...

10.12.2013: Tor Aas Christiansen (1917 – 1981) (fig 1) byrja si sjukehusteneste i Porsgrunn i 1949. Etter kort tid ved Kysthospitalet i Hagevik heldt han fram ved patologisk avdeling ved Rikshospitalet, og i åra 1954 – 63 var han ved sjukehus i Sarpsborg, Rogaland og Aker. Han hadde soleis ei solid utdaning i generell kirurgi og patologi då han vart tilsett som reservelækjar ved Drammen sykehus i 1963. I 1965 vart han overlækjar ved kirurgisk avdeling ved sjukehuset i Kongsberg. Han arbeidde der til han døydde brått i 1981, berre 64 år gamal (1). Med heilhjarta kollegial støtte frå kirurgisk avdeling ved...

26.11.2013: Introduksjon Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte i år 2000 evidensbaserte retningslinjer for håndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader (1). Retningslinjene er i bruk over store deler av Norden (2) og gir anbefalinger for diagnostikk med computertomografi (CT) og observasjonstiltak på sykehus. Selv om ekstern og uavhengig validering har vist at de fungerer godt sammenholdt med andre publiserte retningslinjer (3, 4), har det vært problemer med å etterleve disse retningslinjene i praksis (5, 6). En av de vanligste årsakene til avvik fra anbefalingene er at de kan...

26.11.2013: Scandinavian Neurotrauma Committee har nylig publisert oppdaterte skandinaviske retningslinjer for minimale, lette eller moderate hodeskader. For første gang inkluderes serummåling av hjerneskademarkøren S100B som et alternativ til CT-undersøkelse. I 2000 publiserte Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) kunnskapsbaserte retningslinjer for håndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader. De oppdaterte retningslinjene som nå foreligger, er basert på en systematisk, kunnskapsbasert gjennomgang av litteraturen på området og revidert etter konsensusdiskusjon i SNC og rådføring med...

29.10.2013: Et evalueringsverktøy for hånd- og håndleddsplager har lenge vært etterspurt på norsk. Nå er Patient Rated Wrist and Hand Evaluation oversatt til norsk, og skjemaet er gratis tilgjengelig for alle. Ved ufarlige, men smertefulle og funksjonsreduserende tilstander bør effekten av oppfølging og behandling evalueres og om mulig kvantifiseres. Dette gjelder med få unntak all ortopedisk og håndkirurgisk behandling. Tradisjonelt har evaluering av tilfredshet, leddutslag, kraft og radiologisk resultat vært hovedmål for klinikeren, men dette har ikke alltid vært i samsvar med pasientens vurdering. Det...

01.10.2013: Antikoagulasjonsbehandling er nødvendig for å forebygge og behandle en rekke tromboemboliske tilstander. Det er velkjent at warfarinbehandling effektivt beskytter mot trombose, men behandlingen vanskeliggjøres av smalt terapeutisk vindu, stor dose-respons-variasjon, mange interaksjoner og behov for INR-måling. Det har derfor foregått omfattende forskning med henblikk på å utvikle perorale antikoagulantia som kan gis i en fast dose uten behov for monitorering av koagulasjonseffekten. Store legemiddelutprøvningsprogrammer er enten under gjennomføring eller er allerede gjennomført (1). Foreløpig...

17.09.2013: Nieman isolerte kokain i 1859 (1), og Koller tok det i bruk som lokalbedøvelse av cornea i 1884 (2). Samme år brukte Burke kokain til å bedøve en finger, og Halstead beskrev bedøvelse av større nerver (3). Kokain var eneste lokalbedøvelsesmiddel frem til 1904, da prokain (Novocain) ble syntetisert av Einhorn (2). Braun foreslo i 1903 å infiltrere adrenalin («epinephrine» på amerikansk) i vevet som et «kjemisk turniké» (2). Senere ble adrenalin tilsatt prokain for å motvirke dets vasodilaterende virkning. Blandingen er ustabil og måtte blandes for hånd rett før bruk – «tre dråper adrenalin i...