03.09.2013: Én av seks av kvinner som ble henvist til ortopedisk poliklinikk på grunn av fraktur rapporterte at de hadde vært utsatt for vold fra sin partner. En studie som nylig er publisert i The Lancet omfattet nesten 3 000 kvinner henvist til ortopediske poliklinikker i Canada, USA, Nederland, India og Danmark pga. fraktur (1). Én av seks rapporterte at de hadde vært utsatt for vold fra sin partner én eller flere ganger i løpet av livet, og hos 2 % var vold fra partneren årsak til den aktuelle skaden. Rundt to tredeler av kvinnene mente at helsepersonell bør spørre sine pasienter om de har vært utsatt...

20.08.2013: Termen syndaktyli kommer fra gresk syn (sammen), og daktylos (finger), og refererer til det kliniske utseendet av fingre som ikke har gjennomgått en normal separasjonsprosess i embryonallivet. Det er stor heterogenitet i omfanget av misdannelsen, som kan ha funksjonelle, utviklingsmessige og kosmetiske følger (1, 2). I denne artikkelen ønsker vi å gi en oversikt over tilstanden og håndteringen av denne. Kunnskapsgrunnlag Grunnlaget for denne artikkelen er aktuelle lærebøker, deltakelse på internasjonale kongresser, forfatternes kliniske erfaring innen feltet samt artikler funnet ved selektivt...

25.06.2013: Ved MR-undersøkelse av ryggen ett år etter skiveprolaps kan man ikke skille mellom pasienter med og uten vedvarende eller residiverende isjias. Pasienter med vedvarende eller residiverende isjias blir gjerne henvist til gjentatte MR-undersøkelser av ryggen. En nederlandsk forskergruppe har undersøkt sammenhengen mellom funn ved MR-undersøkelse og isjiasplager hos 267 pasienter ett år etter at de fikk isjias med MR-påvist skiveprolaps. 224 pasienter (84 %) var da helt eller nesten helt kvitt sine plager. Skiveprolaps og nerverotaffeksjon ble påvist på MR like hyppig hos pasientene som var blitt...

11.06.2013: Luksasjonstendens eller ustabilitet er eit viktig kvalitetsmål for hofteprotesekirurgi. Luksasjon er, nest etter losning, den vanlegaste større komplikasjonen til slik kirurgi og sannsynlegvis eit aukande problem (1). I motsetning til losning oppstår luksasjon kort tid etter inngrepet, ofte innan ein månad. I litteraturen er luksasjonsfrekvensen 2 – 3 % (2) –  (13). Årsakene er multifaktorielle (7, 8). Det kan vere forhold ved pasient, operatør, protesetype eller inngrepet. Årsaka kan også vere reint mekanisk, med feilstilling av protesedelar. Det kan vere retroversjon eller for stor...

28.05.2013: Skafoidfraktur i handleddet er ein vanleg tilstand og utan samanlikning den vanlegaste frakturen i handrotsbeina (1). Årsaken er nesten alltid eit fall på utstrekt arm med dorsalfleksjon og radialdeviasjon i handleddet (fig 1). Problemet er sein tilheling pga. dårleg blodforsyning og fare for avaskulær nekrose. Frakturen har også alle grader av dislokasjon. Det er ofte lite smerter, slik at skaden kan bli oversett. Brotet kan vere vanskeleg å oppdage på røntgen, og skråbilder kan vere nødvendig. Dersom ein etter vanleg røntgenundersøking er usikker, kan ein komplettere med CT- eller MR...

05.02.2013: En mann i 20-årene pådro seg multiple skader i en snøscooterulykke. Ved undersøkelse i akuttmottaket hadde han 9 på Glasgow Coma Scale (GCS 9), sterke smerter og ømhet over torkalcolumna, men ingen fokale nevrologiske utfall. Traume-CT avdekket cerebrale kontusjonsblødninger, frakturer i skallebasis, skulderblad og ribbein og pneumothorax som følge av ribbeinsbruddene. I tillegg ble det påvist totalt ni isolerte frakturer av processus spinosi, også kalt «clay-shoveler’s fracture», fra Th3 til Th11. Klinisk undersøkelse og bildediagnostikk ga ikke mistanke om ytterligere skader i columna...

05.02.2013: I løpet av de siste 30 år har intraoperativ nevrofysiologisk monitorering utviklet seg fra å være en interessant undersøkelsesmetode til å bli en akseptert og vanlig benyttet metode for å beskytte pasienten mot nevrologiske skader under operasjoner (1). Spesielt ved skolioseoperasjoner og nevrokirurgiske operasjoner er intraoperativ nevrofysiologisk monitorering blitt rutine ved mange sentre. I denne artikkelen gir vi en oversikt over muligheter og begrensninger ved bruk av intraoperative nevrofysiologiske metoder, spesielt anvendelse ved ortopediske og nevrokirurgiske operasjoner...

05.02.2013: Grøftearbeidere og snøscooterførere kan ha mer til felles enn du tror. Menneskets skjelett består av omtrent 206 knokler, som gir opphav til mange frakturtyper. Alle frakturer kan navngis og klassifiseres etter anatomisk lokalisasjon, men flere har også andre navn, inkludert eponymer, dvs. at de er oppkalt etter personer, ofte leger. Et eksempel er distal radiusfraktur som fikk sitt navn etter kirurgen Abraham Colles (1773 – 1843) (1) og som er blitt kalt Colles’ fraktur siden 1800-tallet (2). Vi har også Smiths fraktur, Monteggias fraktur og Galleazzis fraktur bare i håndledd og underarm...

08.01.2013: Klinisk nevrofysiologi er et fag i utvikling, hvor nye metoder bidrar til å bedre diagnostikk og behandling innen en rekke ulike felter av medisinen Leger innenfor mange kliniske spesialiteter behandler pasienter med behov for klinisk nevrofysiologisk diagnostikk. I en stadig eldre befolkning med økt forekomst av diabetes, ofte med komplikasjoner fra nervesystemet, og nevrologiske sykdommer, vil dette behovet øke. Leger flest vil være kjent med betydningen av EEG ved utredning av anfallssymptomer som gir mistanke om epilepsi (1) og nevrofysiologisk utredning av nevropatier som for eksempel...

26.06.2012: En tidligere frisk mann i 30-årene utviklet intense knesmerter etter elektiv artroskopisk knekirurgi. Grundige kliniske overveielser og laboratoriediagnostiske funn var viktig for å stille riktig diagnose og dermed få gitt adekvat behandling. Pasienten var en mann i 30-årene med kjent psoriasis uten kjent leddaffeksjon. Han hadde hatt smerter i høyre kne over lengre tid. Det ble derfor gjort en partiell artroskopisk synovektomi. Selve inngrepet var komplikasjonsfritt. Femte postoperative dag utviklet han smerter og hevelse i høyre kne. Han hadde liten effekt av paracetamol/kodeintabletter. Han...

12.06.2012: Norge er et av landene med høyest forekomst av hoftebrudd, og i Nasjonalt hoftebruddregister ble det i 2009 registrert rundt 5 000 primæroperasjoner som følge av lårhalsbrudd (2). Lårhalsbruddene kan deles inn i to grupper: brudd uten særlig feilstilling (udislokerte brudd) og brudd med feilstilling (dislokerte brudd). Lårhalsbrudd behandles med osteosyntese eller ved innsetting av en hofteprotese (artroplastikk). Ved osteosyntese utføres det i de fleste tilfeller en lukket reposisjon, og bruddet fikseres internt med skruer eller nagler. En av ulempene ved denne behandlingen er at mange av...

29.05.2012: Blødende magesår er en vanlig og alvorlig sykdom, og bivirkninger av medikamenter er ofte årsak. Mange tilfeller kunne vært unngått hvis flere hadde fått profylakse med protonpumpehemmer. Norske retningslinjer for slik profylakse mangler. Opptil 90 % av pasientene med blødende magesår (ulcus ventriculi og/eller ulcus duodeni) bruker medikamenter med kjent økt risiko for bivirkninger i form av ulcus og/eller gastrointestinal blødning (1). Risikoen for slike bivirkninger er størst hos eldre (2). De mest aktuelle medikamentene er ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater)...

15.05.2012: Traumatisk ryggmargsskade defineres som en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av pareser og/eller sensorisk forstyrrelse (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Skade i det autonome nervesystemet er årsaken til mange av de kardiovaskulære følgetilstandene etter ryggmargsskade. Den kardiovaskulære dysfunksjonen hos pasienter med cervikale og høye torakale ryggmargsskader kan være livstruende og kan forverre de nevrologiske utfallene av ryggmargsskaden. Pasientene har økt morbiditet og mortalitet...

17.04.2012: Forekomsten av traumatiske ryggmargsskader har økt de siste 50 år. Hovedårsakene er fall og trafikkulykker som potensielt kan forebygges Ryggmargsskader forekommer heldigvis sjelden, men for dem som rammes, endres ofte livet radikalt. I dette nummer av Tidsskriftet starter en serie artikler som omhandler ulike aspekter ved denne type skade. En slik temaserie er viktig fordi ryggmargsskadede har en lang rekke mulige varianter av senfølger hvilket gjør det nødvendig med rehabilitering og livslang oppfølging i spesialiserte rehabiliteringsklinikker. Dagens tilbud til ryggmargsskadede er basert på...

17.04.2012: Traumatisk ryggmargsskade er per definisjon en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av sensoriske forstyrrelser og pareser (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Tilstanden kan føre til livsvarig tap av funksjon og redusert livskvalitet samt økt sykelighet og dødelighet. Kunnskap om insidens, prevalens og kliniske konsekvenser er viktig for planlegging av behandlings- og omsorgstiltak for denne pasientgruppen både i sykehus og i kommunene, og kjennskap til skademekanismene er viktig i det...

27.03.2012: En 56 år gammel mann hadde i flere måneder vært plaget med smerter fra en lokal hevelse i ryggen. Han ble henvist til kirurgisk poliklinikk med spørsmål om tumor. Ved klinisk undersøkelse fant man en 10 × 10 cm stor tumor lokalisert på høyre side paravertebralt i torakalnivå. CT viste psedartrose dorsolateralt i 7. costa (bildet til venstre). Man valgte å avvente utviklingen. Han var til flere kontroller uten subjektiv eller røntgenologisk (CT) bedring. Pga. uutholdelige smerter, selv under behandling med gruppe B- og C-analgetika, ble pasienten henvist til sykehusets smertepoliklinikk. Det...

27.03.2012: Kvalitetsregisteret for leddproteser ved St. Olavs hospital kan bli et nyttig verktøy for kvalitetssikring og forskning. «Fast track»-modellen, som er en kunnskapsbasert multimodal behandlingsmodell for kirurgisk virksomhet (1), ble innført for elektiv protesekirurgi i hofter og knær ved St. Olavs hospital fra september 2010. Omorganiseringen medførte betydelige endringer i behandlingsløpet. Vi besluttet derfor å opprette et internt kvalitetsregister, fordi det er vist at slike registre kan gi bedre kvalitetskontroll (2) og danne grunnlag for forskning. Registeret er i samsvar med krav i lov...

06.03.2012: Et trenings- og støtteprogram for å oppdage vold i nære relasjoner førte til en stor økning i antall oppdagede tilfeller. Vold i nære relasjoner kan ha alvorlige helsekonsekvenser, men mange klinikere mangler trening i å identifisere ofre for mishandling. Britiske forskere har nylig evaluert virkningen av å gi trening og støtte til allmennpraksiser for å identifisere kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner (1). I studien ble 24 legesentre randomisert til intervensjon, mens 24 legesentre utgjorde en kontrollgruppe. Intervensjonen besto bl.a. av to totimers undervisningssesjoner for...

21.02.2012: Ved distale radiusfrakturer inngår en vurdering av feilstilling i bruddet før eventuell operasjon. Måling av vinklene bør være så nøyaktig som mulig. Distal radiusfraktur er den vanligste bruddtypen i Norge. Skademekanismen er som oftest fall fremover på utstrakt dorsalflektert hånd. For å bedømme feilvinkling etter et slikt brudd tas det røntgenbilde front og side. For å kunne avgjøre om bruddet bør opereres, må blant annet den dorsale feilvinklingen vurderes og måles på sidebildet. Dette er ofte vanskelig, da det kan være problematisk å se den distale leddflaten. Nå har norske forskere...

07.02.2012: Barneleddgikt er mer kronisk og langvarig enn man tidligere trodde. De fleste barna har god fysisk funksjonsevne, men en femdel utvikler varig sykdomsrelatert skade. Barneleddgikt er en sammensatt sykdomsgruppe som kjennetegnes av kronisk inflammasjon i ledd. Sykdommen, som er vanligst hos jenter, kan ha store konsekvenser for selvopplevd helse og livskvalitet. Langtidsoppfølging av komplette pasientkohorter er en unik kilde til bedre kunnskap om forløp og prognose. I en nordisk kohortstudie ble 500 barn med barneleddgikt fulgt de første åtte år etter sykdomsdebut. Studien var...

24.01.2012: Vond rygg er fortsatt blant de hyppigste årsaker til sykefravær, til tross for at gjeldende retningslinjer anbefaler vanlig aktivitet ved uspesifikke ryggplager. I en systematisk oversiktsartikkel har vi belyst hvilke faktorer som påvirker legenes vurderinger av arbeidsførhet hos ryggpasienter (1). Ethvert sykefraværstilfelle påvirkes av fire aktører: den sykmeldte, legen, arbeidsplassen og samfunnet. Faktorer knyttet til den sykmeldte, arbeidsplassen og samfunnet er beskrevet i mange artikler, men det finnes få artikler om legens rolle. Gjennom systematiske søk i fire databaser ble 1 419...

24.01.2012: Et 12 ukers treningsprogram med yoga ved kroniske korsryggssmerter ga bedre resultater enn vanlig behandling. Yoga er en kombinasjon av mentale og kroppslige teknikker, bl.a. fysisk trening og avslapning. Mindre studier tyder på at yoga kan ha effekt ved kroniske korsryggssmerter. I en britisk studie ble 313 voksne med kroniske eller residiverende korsryggssmerter rekruttert fra allmennpraksis og randomisert til et 12 ukers yogaprogram eller til vanlig behandling (1). Begge gruppene fikk utdelt råd for vond rygg skriftlig. Alle deltakerne fikk tilsendt validerte spørreskjemaer for ryggfunksjon...

24.01.2012: Gradering av korsryggssmerter og tilpasset behandling gir bedre effekt og bedre utnyttelse av ressurser. I en engelsk studie ble 851 pasienter med akutte korsryggssmerter med eller uten smerteutstråling fordelt i tre grupper etter antatt prognose (god, middels, dårlig) basert på et validert prognostisk screeninginstrument (1). Av disse fikk 586 individuelt tilpasset behandling – enten kun rådgivning om tilstanden eller rådgivning pluss vanlig fysioterapi eller psykomotorisk fysioterapi. Resten av pasientene fikk den behandlingen som allmennlege og fysioterapeut anså som best. Etter fire og 12...

24.01.2012: For sykmeldte med ryggsmerter og et positivt forhold til arbeidsplassen er kortvarig behandling like bra som mer omfattende, tverrfaglig tilnærming. En tidligere studie viste at kortvarig behandling fikk like mange av dem som var sykmeldt for ryggsmerter tilbake i arbeid som dem som fikk et multidisiplinært behandlingsopplegg. I en subgruppeanalyse ble 351 pasienter gruppert etter trivselsmessige faktorer knyttet til arbeidsplassen (1). Gruppene ble sammenliknet med henblikk på hvordan de nyttiggjorde seg en kortvarig intervensjon versus tverrfaglig behandling. Utfallsmålene var...

13.12.2011: Kaudal epidural injeksjon av steroider har ingen effekt ved isjias, ifølge en randomisert norsk multisenterstudie. Isjias er definert som ryggsmerter med utstråling til underekstremitetene, ledsaget av nevrologiske symptomer eller utfall som passer med påvirkning av en lumbal nerverot. Årsaken er ofte lumbalt skiveprolaps. Isjias går som regel over av seg selv, men hvis symptomene vedvarer i mer enn 12 uker, anbefales ofte kirurgisk behandling. Epidural injeksjon av steroider er en mindre invasiv, men mye brukt behandlingsmetode. Likevel er effekten lite dokumentert. Nå har norske forskere...

13.12.2011: Tor K. Larsen forsømmer i Tidsskriftet nr. 20/2011 ingen anledning til å forkynne sin forakt for religion. Den viser han også i sin kommentar til artikkelen om epilepsi og religion (1). Han mener endog at det praktisk talt ikke finnes religiøst opplyste mennesker som tas seriøst! Det er ikke lett å ta seriøst en velutdannet lege som til de grader lukker sine øyne for en dimensjon i livet som, for folk i alle generasjoner, har vært så dyrebar at troen er kjærere enn livet. Som eksempel kan jeg nevne at det i gjennomsnitt blir drept en kristen hvert femte minutt, hver eneste dag, på grunn av sin...

20.09.2011: Immobilisering med armen i utadrotert stilling etter primær fremre skulderluksasjon minsker ikke risikoen for residiv. Det viser en ny norsk multisenterstudie. Det er ikke enighet om hva som er beste behandling for pasienter med en primær fremre traumatisk skulderluksasjon. Anvendt behandling i dag varierer fra fri mobilisering fra første dag til immobilisering i tre uker med armen innadrotert i fatle eller slynge. I 2007 viste en randomisert studie fra Japan gode resultater med en ny behandling, hvor armen ble immobilisert tre uker i utadrotert stilling (1). Nå har norske forskere...

20.09.2011: Etter kirurgiske inngrep som er for omfattende til å utføres som dagkirurgi, vil vanligvis smertene uten behandling variere fra moderate til svært intense. Dersom man derimot planlegger smertebehandlingen godt, evaluerer smertene systematisk i den postoperative fasen og benytter de medikamenter og metoder som er tilgjengelige, er det forfatternes erfaring at postoperative smerter kan lindres effektivt. God behandling av de mest krevende smertetilstandene krever involvering av et kompetent smerteteam (1). God postoperativ smertebehandling har betydning for pasientens velbefinnende, men har også...

20.09.2011: God og trygg postoperativ smertelindring er viktig for pasienten, men synes også å være viktig for å fremme mobilisering og forebygge venetrombose og hjerte- og lungekomplikasjoner, inkludert pneumoni (1). Dokumentasjonen for dette er fortrinnsvis knyttet til epidural smertebehandling etter større kirurgiske inngrep og hos de sykeste pasientene. Det er fortsatt uavklart hvilken betydning kvaliteten på den postoperative smertebehandlingen har for utvikling av kronisk postoperativ smerte og perioperativ dødelighet (1). Utenlandske studier og en ny norsk tverrsnittsundersøkelse har vist at rundt...

20.09.2011: Altfor mange har smerter etter en operasjon, på tross av at vi har gode hjelpemidler og tilstrekkelig kunnskap Hvert år blir omtrent én av ti nordmenn operert. Kirurgi innebærer skade av vev og nervetråder, men den naturgitte smerten etterpå er uhensiktsmessig. Ekstra smerte knyttet til varsling av postoperative komplikasjoner vil som oftest bryte gjennom god smertelindring uansett og vil dessuten være ledsaget av andre og mer pålitelige kliniske tegn. Fredheim og medarbeidere viser i dette nummer av Tidsskriftet at smertelindringen er utilstrekkelig hos så mange som 38 % av voksne innlagte...