23.02.2006: Helselovgivningen pålegger helsepersonell å yte forsvarlig helsehjelp. Rettslig innebærer forsvarlighetskravet en minstestandard, der det i noen grad godtas at man fraviker hva som er faglig godt før handlingen er å anse som uforsvarlig i lovens forstand. Helsetilsynet i fylkene vurderer saker med spørsmål om det er handlet faglig forsvarlig. Et grunnleggende krav til helsepersonell som gir helsehjelp, er at hjelpen de yter skal holde en viss standard. Lovgivningsmessig er dette uttrykt gjennom kravet om faglig forsvarlighet. Kravet fremgår av helsepersonelloven § 4 (1). Tilsvarende krav...

09.02.2006: Det er nylig hevdet at lovverket inneholder motstridende rettsregler om døende pasienters rett til å nekte å motta helsehjelp. Særlig helsepersonells lovpålagte plikt til å yte øyeblikkelig hjelp skal være problematisk i lys av pasientens rett til selvbestemmelse. Vi mener at dette gir et for snevert bilde av den faglige, etiske og rettslige situasjonen. Paternalistiske inngrep overfor pasienter vil dessuten måtte leve side om side med respekt for pasientautonomi. Pasientrettighetsloven av 1999 innebar en betydelig styrking av pasientens autonomi eller selvbestemmelsesrett. En slik vektlegging...

26.01.2006: Forsvarlig håndtering av infeksjoner innebærer at legen vektlegger alle anamnestiske opplysninger, særlig sykdomsvarighet og allmenntilstand. Legen må alltid vurdere risikoen ved det å se tilstanden an. Noen infeksjoner kan ha et meget raskt og dramatisk forløp der døden kan inntre allerede få timer etter sykdomsdebut. Fem saker fra Helsetilsynet belyser dette. Helsetilsynet har fra tid til annen saker der manglende aktpågivenhet i forløp av infeksjoner og tilbakeholdenhet med antibiotikabruk har fått en tragisk utgang. Vi har valgt ut fem saker som illustrerer viktigheten av å utrede...

12.01.2006: I saker der allmennleger påklages for utilstrekkelig behandling ved hyperglykemi, vurderer Statens helsetilsyn om legen i tilstrekkelig grad reduserte sannsynligheten for alvorlig sykdom. I 2004 mottok Helsetilsynet sju slike saker. Diagnostikk og behandling av alvorlig hyperglykemi er livreddende ved å forebygge livstruende sykdom som ketoacidose og coma diabeticum. Norsk selskap for allmennmedisin har gjort en betydelig innsats for å gi allmennlegene økt kunnskap om diabetes gjennom sitt handlingsprogram (1). En oppdatert elektronisk versjon forelå tidlig i 2005 (2). Diabetes var også tema...

06.10.2005: Rett til avbruddsytelser fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) ved sykdom, svangerskap og adopsjon betinger at legen driver praksis som selvstendig kurativ virksomhet. Pga. endringer i måten å drive praksis på de siste tiårene måtte avbruddsytelsene avgrenses fra 2002, og i det siste har det vært nødvendig å avslå noen søknader fordi legen ikke drev tilstrekkelig selvstendig virksomhet i forhold til SOPs kriterier. Måten å organisere privat legevirksomhet på har endret seg betydelig de seneste tiår. Mens leger tidligere i hovedsak drev praksis alene som næringsdrivende, er det i...

22.09.2005: Ulike kategorier unaturlige dødsfall skal meldes til politiet av lege. En av kategoriene er behandlingsdødsfall. I sykehus utgjør de en liten del av alle dødsfall. At meldingene blir konsentrert om de tilfeller som lov og forskrift krever melding av, har betydning for tillit, medisinsk kvalitet og rettssikkerhet. Forskrift om leges melding til politiet av unaturlig dødsfall er hjemlet i helsepersonelloven (1). Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig, har lege plikt til å underrette politiet snarest mulig. Underretningen kan gis personlig eller telefonisk. Muntlig melding skal...

25.08.2005: Helsemyndighetene bruker en god del ressurser på å hjelpe turnusleger som av en eller annen grunn strever med å skaffe seg de nødvendige faglige ferdigheter, slik at de kan få turnustjenesten godkjent og bli autorisert som lege. Samtidig innebærer dette at de som ikke viser seg skikket eller egnet for yrkesutøvelse som lege, blir stanset. Turnustjenesten er en viktig tid for den som vil bli lege. I løpet av turnustiden skal turnuslegen erverve de ferdigheter som skal til for å kunne bli autorisert lege og dermed kunne arbeide selvstendig i yrket. Det er turnuslegen selv som har hovedansvaret...

11.08.2005: Når legemiddelfirmaer er invitert til å presentere sine produkter for legene ved en sykehusavdeling, må det ikke være noen sammenblanding mellom produktinformasjon og internundervisningen ved avdelingen, understreker Rådet for legeetikk. Det problematiske forholdet mellom legene og legemiddelindustrien har fått stor oppmerksomhet de siste årene, både i den offentlige debatt og internt i Legeforeningen. Dette har angått flere områder innenfor forskning, praktisk legearbeid og utdanning. Rådet for legeetikk har mottatt en henvendelse fra en lege som arbeider ved en psykiatrisk sykehusavdeling...

16.06.2005: Pasienter som er beslutningskompetente har rett til selv å bestemme over egen helsehjelp. Men hva med dem som ikke er beslutningskompetente og der pårørende opptrer som beslutningstaker på pasientens vegne? Lov om pasientrettigheter fra 1999 slår fast beslutningskompetente pasienters rett til selv å bestemme over egen helsehjelp (1). Hva er gjeldende rett for pasienter som ikke er beslutningskompetente og der pårørende opptrer som beslutningstaker på pasientens vegne? Flere, særlig i Norge, har hevdet at pårørendes rett til å ta medisinske beslutninger på vegne av sin nærmeste skal være...

02.06.2005: Det å innlede et seksuelt forhold til en av sine pasienter er maktmisbruk, overgrep mot pasienten og vil kunne føre til tap av autorisasjon som lege. Bakgrunnen for at Statens helsetilsyn tilbakekaller helsepersonells autorisasjon er i de fleste tilfeller misbruk av rusmidler. Tilbakekall på grunn av seksuelle relasjoner mellom behandler og pasient utgjør den nest største gruppen. I perioden 2001 – 03 mistet 18 helsepersonell, inkludert 12 leger, sin autorisasjon pga. seksuelle relasjoner til pasienter, og åtte personer ble gitt advarsel for liknende, men mindre alvorlige forhold (tab 1) (1)...

19.05.2005: Voldsoffererstatning ytes av staten til skadelidte etter visse voldshandlinger, blant annet overfall, mishandling og voldtekt. I enkelte tilfeller vil leger kunne bistå med informasjon som kan være helt avgjørende for at pasientene får erstatning. De som har vært utsatt for mishandling eller voldshandlinger vil ofte komme i kontakt med leger og andre behandlere. Leger vil, i tillegg til å yte viktig medisinsk hjelp, kunne bidra til at pasientene får erstatning for de skader disse er påført ved handlingen (voldsoffererstatning). Kunnskap om pasientenes rettigheter etter mishandling og...

04.05.2005: Hvilke lover og regler gjelder for erstatning etter trafikkulykker? Hvilken betydning, utover de medisinske forhold, har legens arbeid i slike erstatningssaker? Generelle erstatningsvilkår I alle erstatningssaker, herunder trafikkskadesaker, stilles det visse generelle vilkår som alle må være oppfylt for at det i det hele tatt skal være aktuelt å vurdere erstatning. Det kreves at den som fremmer krav skal være påført skade/tap, det må foreligge et ansvarsgrunnlag og det må være en adekvat/påregnelig årsakssammenheng mellom uhellet og skaden/tapet. Skade/tap Det må, naturlig nok, foreligge en...

21.04.2005: Det kan synes som om norsk helserett på noen viktige områder i for liten grad anerkjenner pasientens rett til å nekte helsehjelp. Dette gjelder blant annet når pasienten er eller plutselig blir alvorlig syk og trenger livreddende medisinsk behandling, eller når det er på tale å avslutte livsforlengende behandling hos en pasient som er alvorlig syk, men ikke er døende. Pasientens rett til samtykke i forhold til egen helsehjelp, og dermed også rett til å avslå tilbud om behandling og helsehjelp er uttrykkelig slått fast i pasientrettighetsloven § 4-1. Retten til samtykke og behandlingsnekt...

03.03.2005: I NOU 2002: 4 Ny straffelov behandler Straffelovkommisjonen blant annet lovreguleringen av aktiv dødshjelp. Stortinget skal ta stilling til forslagene i mars 2005. Her drøftes utredningens omtale av adgangen til straffrihet for aktiv dødshjelp av en anestesilege ved smerteklinikk, en filosof som er medisinsk etiker, og en jurist med erfaring som lege. De støtter Straffelovkommisjonens flertall som konkluderer med at det ikke bør gis adgang til straffrihet, men mener det er behov for å presisere at aktiv dødshjelp i utgangspunktet fortsatt bør være straffbart. Et offentlig utvalg utnevnt for å...

17.02.2005: Når det er medisinsk indikasjon for keisersnitt, men moren ikke ønsker keisersnittet utført, har da fødselshjelperen rett eller plikt til å utføre keisersnitt mot morens vilje for å redde et levedyktig foster fra død eller alvorlig skade? En sjelden gang opplever fødselshjelperen at moren og fosteret ikke har sammenfallende interesser, f.eks. hvis fødselshjelperen finner keisersnitt indisert av hensyn til barnet, mens mor ikke våger eller ønsker operasjonen. Har fødselshjelperen da en rett, eller plikt, til å utføre keisersnitt hvis mor ikke samtykker for å redde et levedyktig foster fra død...

03.02.2005: Ved tilfeller av oversett lungeemboli med fatalt utfall har legen gjerne stilt en vanligere diagnose, som astma eller infeksjon, ofte med et tillegg av et psykisk element, som engstelse eller uro. Dette viser en gjennomgang av klagesaker til Helsetilsynet. Helsepersonellovens krav om forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp forutsetter at pasienters bekymring og uro gjennom gjentatte henvendelser må tas på alvor. Lungeemboli hos unge kvinner er svært sjeldent, det er en forekomst på 6,8 per 100 000 kvinneår i aldersgruppen 15 – 45 år. Blant p-pillebrukere er insidensen høyere, 21 per 100 000...

20.01.2005: Noen kan ha vektige grunner for ikke å flytte hvor som helst i landet for å gjennomføre turnustjenesten. Turnusforskriften åpner derfor for å tildele særplass for turnustjeneste på et bestemt sted etter søknad. Hvordan er praksis for behandling av slike søknader? Etter helsepersonelloven § 48 er et av kravene for å få autorisasjon som lege at vedkommende har gjennomført praktisk tjeneste (turnustjeneste) fastsatt i forskrift gitt av departementet (1). Helsedepartementet fastsatte 20. desember 2001 forskrift om turnustjenesten for leger (2). Formålet med turnustjenesten for leger er definert i...

06.01.2005: Hos fire pasienter med oversett subaraknoidalblødning fant Helsetilsynet at anamnestiske opplysninger var undervurdert og utredningen mangelfull. Ingen av dem var blitt utredet med spinalpunksjon, og negativ cerebral CT var blitt tillagt for stor vekt. Håndteringen av pasientene ble vurdert som uforsvarlig. Subaraknoidalblødning er en alvorlig diagnose med høy mortalitet og stor fare for varig men hos dem som overlever. Tilstrekkelig utredning er nødvendig for å kunne gi adekvat behandling (1) –  (4). Helsetilsynet har den siste tiden hatt fire saker der behandling er blitt utsatt som følge av...

02.12.2004: Opplysninger av sensitiv medisinsk karakter bør ikke føres inn i legers timeavtalebok. Dersom dette likevel er gjort, bør opplysningene fjernes før avtaleboken blir overlatt til likningsmyndighetene for kontroll. Legeforeningen har mottatt spørsmål fra en allmennlege om hvorvidt man har plikt til å fremlegge timebestillingsbøker i forbindelse med bokettersyn fra likningsmyndighetenes side. I legens timebestillingsbok fremkom enkelte sensitive opplysninger om diagnoser og beskrivelser av medisinske inngrep, for eksempel «HIV» og «ab. prov». Plikten til å medvirke til kontroll av skattemessige...

18.11.2004: Denne artikkelen gir en kort oversikt over hvilke rettigheter pasienter med yrkesskade eller yrkessykdom har i forhold til forsikringsselskaper og den forsikringsmessige ordningen. Yrkesskadesystemet består av to hovedelementer: den offentlige trygdeordning og den forsikringsmessige ordning. De yrkesskadede er ved folketrygdloven gitt særlige rettigheter, blant annet ytes full dekning (utenom eventuell egenandel) ved nødvendig legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling, legemidler mv. I tillegg kan man ha rettigheter i forhold til den private forsikringsmessige ordningen. Dersom pasientene...

04.11.2004: 1. april 2004 trådte ny forskrift om obduksjon i kraft. Forskriften stiller blant annet krav til informasjon, internkontroll, behandling av liket og av obduksjonsmaterialet og melding til Dødsårsaksregisteret. Sammenliknet med tidligere forskrift fra 1988 stiller den nye forskriften større krav til informasjon og om retten til å reservere seg. 1. april i år trådte en ny forskrift om obduksjon i kraft (1). Den nye forskriften er blant annet et resultat av flere oppslag i dagspressen om obduksjonspraksis ved norske sykehus. I en artikkel i VG i 2001 kom det frem at norske region- og...

21.10.2004: I rettssaker skal vitner bidra til å opplyse de faktiske sidene av en sak. For leger i vitnerollen gjelder mange av de samme rettskravene som til sakkyndige: Leger må opptre forsvarlig og overholde kravene om taushetsplikt. Leger benyttes ofte som sakkyndige overfor forvaltning, tilsynsmyndigheter og domstoler (1). I to tidligere artikler i Tidsskriftet er generelle forhold ved bruk av lege (og annet helsepersonell) som sakkyndige og domstolenes bruk av slike sakkyndige omtalt (2, 3). Når en lege er oppnevnt som vitne, har vedkommende en noe annerledes rolle enn som sakkyndig, men disse...

07.10.2004: Omfanget av helselovgivningen er uttrykk for et ønske om å styre helsevesenet i en bestemt retning og et resultat av økende offentlig innsyn og politisk ansvar. Politisk styring av helsevesenet skjer gjennom økonomiske, organisatoriske og rettslige virkemidler. Ofte benyttes virkemidlene i kombinasjon, for eksempel når ressurser fordeles i forbindelse med at rettigheter lovfestes. De rettslige virkemidlene benyttes da slik at målet med en bevilgning kan oppnås. Bruken av rettslige virkemidler, dvs. lovgivning, har økt de siste 30 år. På denne måten er det etablert et rettsområde i ekspansiv...

23.09.2004: De nye retningslinjene for ultralydundersøkelse gir ingen begrensning i kvinners rett til slike undersøkelser som ledd i den alminnelige svangerskapsomsorgen. § 4-1 i bioteknologiloven, som ble vedtatt i desember 2003, introduserte et skille mellom ultralydundersøkelser brukt som fosterdiagnostikk og ultralydundersøkelser som ledd i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Sondringen er formålsbestemt: Hvis ultralydundersøkelse benyttes for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret, er dette å betrakte som fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostisk ultralydundersøkelse kan bare...

09.09.2004: Stortinget vedtok våren 2004 en dispensasjonsadgang knyttet til bestemmelsen om preimplantasjonsdiagnostikk i den nye bioteknologiloven. Loven åpner nå for testing av befruktet egg for å avdekke vevsforlikelighet når «særlige hensyn taler for det». Preimplantasjonsdiagnostikk er ikke en etablert behandling i Norge. I Ot.prp. nr. 64 (2002 – 2003) uttalte departementet at forbudet mot forskning på befruktede egg, som er videreført i ny lov § 3-1, i realiteten innebærer et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk i Norge, og foreslo å lovfeste et uttrykkelig forbud. Under stortingsbehandlingen i...

26.08.2004: Det er stor enighet om at frivillighet og gyldig samtykke er en grunnleggende forutsetning ved medisinsk forskning som involverer mennesker. Den nærmere utformingen av samtykkereglene diskuteres likevel heftig. Det kan være hensiktsmessig med mer nyanserte samtykkeregler, med egne regler for forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger og om materialet/opplysningene allerede er tilgjengelige eller om det skal gjøres ny datainnsamling. Medisinsk forskning forutsetter ofte ulike former for deltakelse av mennesker (forskningsdeltakere). I Norge, som i andre land, er...

12.08.2004: Privatpraktiserende leger må inngå en rekke avtaler i sin praksis. Slike avtaler er et viktig bidrag til å skape nødvendig ryddighet og til å unngå konflikter. Legeforeningen har utviklet maler for denne type avtaler. Det rettslige grunnlag for privat legevirksomhet er i stor grad tuftet på avtaler med det offentlige. Flere av disse avtalene er av overordnet, kollektiv karakter og er fremforhandlet av Legeforeningen som sentral part (1). Som næringsdrivende må legene personlig i tillegg inngå flere individuelle avtaler i tilknytning til næringsdriften. Her er både bevissthetsnivået om så vel...

01.07.2004: Pasientskadeloven innebærer ikke at det automatisk oppnås rett til erstatning bare det konstateres at en person er påført skade under kontakt med helsevesenet. Tidligere ble alle krav om erstatning for pasientskade behandlet etter de alminnelige skadeerstatningsregler, som fastslår at en rekke kumulative betingelser skal være oppfylt for å oppnå krav om erstatning. Det har i praksis vist seg vanskelig å føre bevis for at (alle) disse betingelsene er oppfylt i pasientskadesaker. Som følge av dette ble det i 1988 innført en midlertidig, ulovfestet erstatningsordning for deler av den offentlige...

17.06.2004: Leger og annet helsepersonell kan påklage vedtak om tap av autorisasjon og vedtak om advarsel fra Helsetilsynet. I fjor fikk nesten en firedel av dem som klaget på slike vedtak, medhold i Statens helsepersonellnemnd. Statens helsepersonellnemnd ble opprettet i forbindelse med ny lov om helsepersonell (1). Dette er en uavhengig nemnd som behandler klager fra helsepersonell over vedtak om avslag på søknad om autorisasjon og lisens truffet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og over vedtak om administrative reaksjoner fattet av Statens helsetilsyn. Dessuten behandler nemnden vedtak...

20.05.2004: Domstolene benytter ofte leger som sakkyndige for å belyse medisinske spørsmål. Det gjelder både straffesaker og sivile saker. Dommeren har hovedansvaret for hvordan sakkyndighet skal brukes og hvilken vekt den sakkyndige vurderingen skal tillegges i avgjørelsen. Leger benyttes ofte som sakkyndige overfor forvaltning, tilsynsmyndigheter og domstoler (1). I en tidligere artikkel i Tidsskriftet er generelle forhold ved bruk av leger og annet helsepersonell som sakkyndige omtalt (2). I denne artikkelen omtales særskilt domstolenes bruk av leger og annet helsepersonell som sakkyndige. Den...