06.05.2004: Leger benyttes ofte som sakkyndige overfor forvaltning, tilsynsmyndigheter og domstoler. Hvilke krav stiller helsepersonelloven til rollen som sakkyndig, og hvilke avveininger må gjøres i de tilfeller legen både er behandler og sakkyndig? Leger benyttes ofte som sakkyndige for å ivareta offentlig myndighets behov for kunnskap om et bestemt fagområde (1). Dette gjelder politi og påtalemyndighet, trygdemyndigheter, tilsyn, departement, fylkeskommuner og domstoler. I denne artikkelen redegjøres det for de krav helsepersonelloven stiller til rollen som sakkyndig, blant annet hvordan legen må...

22.04.2004: Helsepersonell har plikt til å gi helsetilsynet i fylkene og Helsetilsynet de opplysningene som tilsynsmyndigheten krever. Dersom helsepersonell ikke svarer på slike henvendelser, kan Helsetilsynet med hjemmel i helsepersonelloven komme med en administrativ reaksjon i form av advarsel eller i ytterste konsekvens autorisasjonstap. Helsepersonell har ifølge helsepersonellloven § 30 plikt til å samarbeide og gi helsetilsynet i fylkene og Helsetilsynet de opplysningene som tilsynsmyndigheten krever. I noen få tilfeller velger helsepersonell å ignorere tilsynsmyndighetens henvendelser og...

01.04.2004: En pasient har rett til kontroll med hva som gis av informasjon om egen helsetilstand også overfor pårørende. Pårørende har ut fra dette tilgang til informasjon i den utstrekning pasienten ønsker det. Pårørende kan ha rett til informasjon om pasienten og vedkommendes helsetilstand (1). Denne rettigheten bygger i utgangspunktet på samtykke eller antatt samtykke fra pasienten, men er også begrunnet i hensynet til de pårørende. Pårørendes interesser skal imidlertid vike for pasientens ønske om at helsepersonell beholder taushet, med mindre pårørende er gitt en særskilt posisjon, som f.eks...

18.03.2004: Rundskriv fra Helsedepartementet legger til grunn 18-årsgrense ved samtykke til plastisk kirurgi. Det innebærer at foreldre må avgi samtykke sammen med ungdommen. Den helserettslige myndighetsalder er 16 år (1). Det innebærer at foreldrene skal ivareta barnets interesser ved samtykke og medvirkning når barnet ikke er fylt 16 år, mens det er barnet selv som har dette ansvaret og denne myndigheten etter fylte 16 år, slik det tidligere er redegjort for i Tidsskriftet (2). I pasientrettighetsloven (3) er det åpnet for at departementet ved forskrift kan stille særlige formkrav ved visse former for...

04.03.2004: Det er flere aldersgrenser for barns kompetanse og myndighet i forbindelse med helsehjelp: 12, 16 og 18 år. Med ny helselovgivning fra 1. januar 2001 ble det gjort visse endringer når det gjelder aldersgrenser vedrørende barns kompetanse og myndighet i forbindelse med helsehjelp. Hovedregelen er fortsatt at informasjons- og selvbestemmelsesreglene knyttes til en helserettslig myndighetsalder på 16 år (1, 2). Det innebærer at det er foreldrene som skal ivareta barnets interesser ved samtykke, medvirkning mv. når barnet ikke er fylt 16 år, mens det er barnet selv som har dette ansvaret og denne...

19.02.2004: I denne artikkelen omtales en del aktuelle skattejuridiske forhold av interesse for leger. Selvangivelsesfristen er endret i forhold til tidligere år. Finansdepartementet har kommet med forskrifter om vilkårene for skattefrihet for arbeidsgivers betaling av arbeidstakers kostnader til behandling av sykdom eller skade. Også spørsmålet om merverdiavgift for selskaper med kontorfellesskap vil bli kort berørt. Regjeringens stortingsmelding om Skauge-utvalgets innstilling skulle vært klar i desember i fjor, men er forsinket og foreligger ikke når denne artikkelen skrives. Fristen for innlevering av...

22.01.2004: Når skal eller kan helsepersonellet unnlate å gi pasienten informasjon? Kan pasienten reservere seg mot informasjon? Lovens utgangspunkt er at pasienter har rett til den informasjonen som er nødvendig for innsikt i egen helsetilstand og for å kunne ivareta egne interesser ved å gi tillatelse til behandling, ved å medvirke i behandlingen eller ved å velge bort et behandlingstilbud (1). I helsepersonellets informasjonsansvar overfor pasienter og pårørende inngår et samspill med pasienten for å kunne tilpasse informasjonen etter pasientens forutsetninger og ønsker (2). Dette kommer til uttrykk i...

08.01.2004: Helsepersonell er pålagt informasjonsansvar overfor pasienter innenfor eget fagområde – og til en viss grad overfor pasienters pårørende – som en sentral del av de tjenestene de yter. God informasjon er en forutsetning for at pasienter skal kunne ivareta sine egne interesser. I 1970- og 80-årene fikk norske pasienter klare rettigheter til informasjon. En avgjørelse fra Høyesterett i 1977 slo fast at pasienter har rett til informasjon som står i journalen deres. Dette er nå tatt inn i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven (1, 2). Informasjonsansvaret er en naturlig konsekvens av at det...

04.12.2003: Taushetsbelagt og dokumentert informasjon kan overføres mellom helsepersonell dersom dette er nødvendig og pasienten ikke motsetter seg det. Skriftlig kommunikasjon mellom leger skjer ofte via epikriser. Med epikrise menes en sammenfatning eller et utdrag av journalopplysninger. Epikriser er regulert av de alminnelige kravene til behandling av skriftlig informasjon. Som hovedregel er helsepersonells adgang til å sende epikriser betinget av at epikrise anses nødvendig for oppfølgingen av pasienter, konferer helsepersonelloven (1). Er det motsatte tilfellet, er disse opplysningene underlagt...

20.11.2003: Det stilles strenge krav til forsvarlig oppbevaring av pasientjournaler. Journaler skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tak i dem, og slik at det helsepersonell som behøver dem, får tilgang til dem i tide. Av hensyn til pasientens personvern og muligheter til oppfølging av vedkommendes helsetilstand stilles det strenge krav til forsvarlig oppbevaring av journaler (1). Journalene skal for det første oppbevares slik at ikke uvedkommende får tilgang til dem. Samtidig skal de oppbevares slik at den som behøver dem, får tilgang til dem i tide. Journaler skal videre oppbevares slik at de...

06.11.2003: Med den nye helsepersonelloven er det større muligheter for at opplysninger i pasientjournaler kan slettes. Denne endringen er en direkte konsekvens av et EU-direktiv. Med tidligere lovgivning var det tilnærmet et forbud mot å slette journalopplysninger. Med helsepersonelloven er det i større utstrekning åpnet for at journalopplysninger kan slettes. Denne endringen i lovgivningen er en følge av et EU-direktiv (95/46/EF av 24. oktober, artikkel 6), som legger til grunn at slik sletting i enkelte tilfeller er nødvendig for å ivareta personvernhensyn og at journaler skal inneholde korrekte og...

23.10.2003: Rettskilder er de kildene som anses som relevante, og som kan benyttes for å finne gyldige rettslige argumenter. Riktig bruk av rettskilder er det sentrale elementet i juridisk metode. I juridisk metode finnes det retningslinjer (prinsipper) for hvilke kilder som er tillatt å benytte, og hvordan det kan hentes ut argumenter i forbindelse med konkrete rettsspørsmål (1). Prinsipper for hvordan rangordningen mellom rettskilder skal bestemmes og benyttes der det foreligger ulike løsninger i de ulike rettskildene, inngår i juridisk metode. Hvorvidt et argument er relevant, og hvilken betydning det...

09.10.2003: Kravet til pasientens samtykke til å utlevere pasientinformasjon vil variere avhengig av typen pasientopplysninger og den aktuelle situasjon. Jo mer sensitive opplysninger det er tale om, dess strengere blir kravet til et uttrykkelig, informert samtykke. Legeforeningen mottok for en tid tilbake en henvendelse fra en tillitsvalgt med forespørsel om å vurdere taushetsplikten i forbindelse med utlevering av pasientlister. Bakgrunnen var at et legemiddelfirma hadde henvendt seg til en gynekologisk avdeling ved et universitetssykehus som drev med in vitro-fertilisering (IVF) for å få utlevert...

25.09.2003: Er det adgang til å overføre journal fra en virksomhet til en annen? Spørsmålet er aktuelt blant annet ved opphør eller overdragelse av legepraksis eller annen klinisk virksomhet. Det er gitt anledning til overføring av journal i helsepersonelloven § 45 (1). Denne muligheten er nærmere regulert i journalforskriften § 15, tredje ledd: Ved overdragelse eller opphør av virksomhet kan virksomhetens ledelse beslutte at pasientjournalene skal overføres til en annen virksomhet. Den enkelte pasient kan motsette seg slik overføring eller kreve sin journal overført til et annet bestemt helsepersonell...

11.09.2003: Med helsepersonelloven og pasientrettighetsloven er det kommet nye regler for hvordan man skal håndtere situasjoner der foreldre nekter blodoverføring til sine barn. Før helselovreformen i 2001 var det mye usikkerhet om hvilke forpliktelser leger og annet helsepersonell hadde overfor pasienter som nektet blodoverføring under behandling i sykehus. Det ble etablert særskilte rutiner for å håndtere situasjoner der foreldre nektet barn blodtransfusjoner. Helsepersonell overførte da foreldreansvaret for barna til barnevernstjenesten, som på vegne av barna gav samtykke til tilførsel av blod og/eller...

28.08.2003: Et legemiddelfirma tilbød en veiledningsgruppe i allmennmedisin vederlagsfritt lån av firmaets lokaler til møter. Etter Legeforeningens vurdering er denne ytelsen ikke i strid med forbudet i helsepersonellovens bestemmelse om forbud mot gaver i tjenesten. Den sentrale lovbestemmelsen som regulerer legers forhold til legemiddelindustrien er helsepersonelloven § 9, som lyder: § 9. Forbud mot gaver m.v. i tjenesten Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en...

14.08.2003: Legen har taushetsplikt med mindre det foreligger en situasjon beskrevet i lovgivning som grunnlag for å utlevere informasjon. Det er flere unntak fra kravet om taushetsplikt: unntak som gir opplysningsrett/taushetsrett og unntak som utløser opplysningsplikt. Som hovedregel har leger og annet helsepersonell taushetsplikt overfor politi, jf. helsepersonelloven § 21. Lovgiver har imidlertid sett det som nødvendig å kunne tilsidesette taushetsplikten i konkrete situasjoner, slik det er gjort rede for i en artikkel i Tidsskriftet nylig (1). En mer inngående behandling av temaet er gitt i boken Jus...

26.06.2003: Leger må være seg bevisst sin rolle ved kontakt med politiet. For politiet kan det lette etterforskningen om pasientopplysninger kan benyttes. Det kan også være i pasientens og samfunnets interesser med slik informasjonsutveksling. En liberal bruk av pasientopplysninger vil imidlertid svekke tillitsforholdet mellom befolkning og helsepersonell/helsevesenet. Legen har taushetsplikt med mindre det foreligger en situasjon beskrevet i lovgivningen som gir grunnlag for å utlevere informasjon. Det er flere unntak fra kravet om taushetsplikt; unntak som utløser opplysningsplikt, og unntak som gir...

28.05.2003: Alle pasienter som henvises til offentlige sykehus eller spesialistpoliklinikk, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt, uavhengig av prioriteringsgruppe eller andre hensyn. Det er ikke innarbeidet ressurs- eller kapasitetsvurderinger i denne bestemmelsen. Dette betyr ikke at pasienten har rett til diagnose innen fristen. Endelig diagnose er et sluttprodukt som, om mulig, foreligger når pasienten er ferdig utredet. Pasienten vil imidlertid ha rett til en vurdering med hensyn til videre undersøkelse og behandling. Pasientrettighetsloven § 2-2...

15.05.2003: Pasienter vil ofte gi uttrykk for takknemlighet overfor sin lege ved å gi en gave. Dette kan skape vanskelige bindinger og være i strid med helsepersonellovens forbud mot gaver i tjenesten. Når kan slike gaver likevel aksepteres? En lege hadde mottatt 1 000 kroner som gave fra en pasient i forbindelse med sin 50-årsdag. Pasienten hadde gått hos legen i 15 år. Legen hadde forsøkt å takke nei, men pasienten insisterte. Legen følte det vanskelig å nekte å ta imot gaven og bad derfor Legeforeningen å vurdere om det å ta imot gaven var i strid med gaveforbudet i helsepersonelloven (1)...

30.04.2003: Mange legekontorer og helseklinikker i Norge bruker Røde Kors-emblemet som symbol. Denne bruken er lovstridig og svært uheldig fordi det er med på å undergrave respekten for Røde Kors-emblemet som beskyttelsessymbol i krig og konflikt. Røde Kors ber om at de leger som bruker det røde korset som symbol, umiddelbart endrer dette. Røde Kors er en internasjonal humanitær hjelpeorganisasjon som er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til slagmarkens sårede. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse og å sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors yter hjelp uten hensyn til...

10.04.2003: Forbytting av pasienter eller dokumenter og misoppfatning av informasjon kan lede til alvorlige tilfeller av feilbehandling. Tilsynsmyndighetene har gjennom de siste årene fått til vurdering flere saker der pasienter er blitt operert på feil side eller med feil inngrep på grunn av slike forbyttinger. Fem eksempler viser hvordan slike situasjoner har kunnet oppstå. Slike situasjoner er i prinsippet mulig å unngå forutsatt at institusjonene har entydige rutiner, og at disse rutinene er kjent og blir fulgt av personellet. I en hektisk hverdag vil ansvarlig helsepersonell til stadighet oppleve å...

03.04.2003: Når legevakt er henvisende instans, kan en psykiatrisk avdeling ikke rutinemessig sende epikrise til legevakten uten at pasienten har fått anledning til å motsette seg dette. Helsepersonellets taushetsplikt setter grenser for rutinemessig utsendelse av epikrise til henvisende lege. Denne problemstillingen er bl.a. aktuell når pasienter henvises til psykiatrisk helseinstitusjon fra legevakt. Sekretariatet har med bakgrunn i en konkret henvendelse uttalt seg om hvordan gjeldende bestemmelser skal tolkes i slike saker. Hovedregelen om taushetsplikt finnes i helsepersonelloven § 21 (1): § 21...

20.03.2003: Lov om helsepersonell av 2. juli 1999, som trådte i kraft 1. januar 2001, erstattet både legeloven og de andre tidligere profesjonslovene. Helsepersonelloven er for en stor del en stadfesting av tidligere gjeldende rett på området, men inneholder også noe nytt, blant annet bestemmelsen om at offentlig påtale ved straffbare brudd på loven finner sted etter begjæring fra Statens helsetilsyn eller hvis allmenne hensyn krever det (§ 67, 2. ledd). Påtaleregelen kom inn i helsepersonelloven etter forslag fra Riksadvokaten. Bakgrunnen for forslaget var ønsket om å trekke tilsynsmyndigheten mer aktivt...

06.03.2003: Den kommende loven om alternativ behandling åpner for større bruk av alternative behandlere. Loven vil erstatte den mer fordømmende kvakksalverloven og regulere alternative behandleres forhold til annet helsepersonell og til pasientene. I denne artikkelen omtales noen av begrensningene som påligger en alternativ behandler med hensyn til bruk av yrkestittel, og hvordan en alternativ behandler kan markedsføre seg. Den nye loven om alternativ behandling (1) legger opp til en registerordning for alternative behandlere, slik at man for eksempel snart kan titulere seg som registrert akupunktør...

20.02.2003: Det har tidligere vært tvil om leger med driftsavtale kan drive sin virksomhet i selskapsformer med begrenset ansvar. Det er nå avklart at legene kan organisere sin virksomhet gjennom den selskapsform som ansees mest hensiktsmessig, for eksempel som aksjeselskap eller ANS. Det er derimot ikke åpnet for at avtaler om drifts- og basistilskudd og trygderefusjon kan inngås med selskapet – disse avtalene ansees som personlige avtaler. Inntekt kan overdras til selskapet, og selskapet kan være avtalepart i andre forhold som ved ansettelse av hjelpeper-sonell, leie av lokaler mv. Når to eller flere...

06.02.2003: Kommunen skal sørge for at alle avtalehjemler i fastlegeordningen skal være besatt. Når en allmennlege i kommunen sier opp sin avtale, må hjemmelen lyses ut. Det er en rekke spørsmål av juridisk karakter knyttet til tildeling av avtalehjemmel og overdragelse av praksis. Fastlegeforskriften pålegger kommunene å inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i ordningen (1). I en tidligere utgave av Tidsskriftet har vi redegjort for generelle trekk ved avtalepraksis knyttet til pris og omsetning (2). Næringsdrivende leger gjør store investeringer i sin praksis, som skal kunne...

23.01.2003: En stor andel av den legevirksomheten som utøves i Norge, skjer gjennom privat legepraksis. Når leger er private næringsdrivende, innebærer dette at legen er ansvarlig for driften selv og at legen ikke er ansatt. Næringsdrivende leger er ofte arbeidsgivere, med de forpliktelsene og det ansvaret som dette medfører. Helt liberal legevirksomhet innebærer at legen driver virksomhet uten avtale om offentlige overføringer og uten andre forpliktelser enn de som følger av lovgivning og av de avtaler den enkelte lege inngår (f.eks. husleieavtale, ansettelseavtale mv.). I Norge representerer dette et...

09.01.2003: Tidsskriftet vil i tiden fremover omtale juridiske forhold knyttet til omsetning av legepraksis. I denne artikkelen beskrives bestemmelsene knyttet til nye og ledige praksishjemler i fastlegeordningen. Fastlegeordningen er en rettighetsreform hvor den enkelte innbygger gjennom ordningen får rett til å stå på en fastleges liste, rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand av en annen lege med fastlegeavtale. Kommunene er på sin side forpliktet til å sørge for at innbyggerne har tilgang til listeplass, herunder sørge for...

30.11.2002: En allmennpraktiker henvendte seg til Rådet for legeetikk etter en henvendelse fra en sykehuslege som han oppfattet som utilbørlig press til å utstede en tilbakedatert sykmelding. Saken var følgende: En pasient med en mangeårig kronisk lidelse var innlagt i sykehuset i 14 dager. Sykehuset skrev ut sykmelding for denne tiden. Pasienten gikk etter eget ønske tilbake i arbeid etter utskrivningen. 14 dager senere oppsøkte hun sin primærlege med en akutt stressreaksjon på en uventet oppsigelse av arbeidsforholdet. Legen fant at det var indisert med sykmelding i denne situasjonen. Pasienten...