01.07.2011: Epileptiske krampeanfall har til alle tider vakt undring og spekulasjoner. Det har vært vanskelig å forstå at folk som faller om i generelle kramper og ser ut til å være døden nær for så nokså snart friskne til igjen, skulle ha en «ordinær» sykdom. Epilepsi har derfor vært forbundet med noe mystisk, overnaturlig – enten demonisk eller guddommelig. At enkelte med epilepsi har fortalt om religiøse opplevelser under anfall, har ytterligere bidratt til å spiritualisere sykdommen. Epilepsi har da også, blant mange betegnelser, vært kalt morbus sacer, den hellige sykdom. Religiøs tro er et...

01.07.2011: There is an overlap between neurology and psychiatry, and epilepsy has always been central to discussions about this interface. Michael R. Trimble ( 1) Depresjoner anses i dag for å være den hyppigst forekommende komorbide tilstanden hos epilepsipasienter (2). I de senere år er det funnet sterke holdepunkter for at den ene tilstanden gir økt risiko for utvikling av den andre og vice versa. Dessuten synes det å foreligge flere felles patofysiologiske mekanismer ved de to tilstandene. Hovedbegrunnelsen for å skrive denne artikkelen er at vi etter mange år i dette fagfeltet sitter med et inntrykk...

17.06.2011: Permanent elektrisk stimulering av sakralnerverøtter, sakralnervestimulering (SNS), ble tatt i bruk i siste halvdel av 1970-årene av Brindley og medarbeidere som behandling av nevrogen urinretensjon (1). Vel ti år senere kom de første pasientseriene som viste positive resultater av behandlingen hos denne pasientgruppen (1, 2). Den første rapporten om effekt av sakralnervestimulering hos tre pasienter med analinkontinens kom i 1995 (3). Metoden ble tatt i bruk i 1999 ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som første sykehus i Norden. Sakralnervestimulering benyttes nå ved en rekke...

17.06.2011: Alois Alzheimer (1864 – 1915) var tysk lege. Hans mest kjente pasient, Auguste Deter (1850 – 1906), var 51 år da hun utviklet det som senere skulle bli kalt Alzheimers sykdom eller Alzheimers demens. Tidligere brukte man begrepet «presenil demens» når pasienten var under 65 år. I dag betegnes denne pasientgruppen «yngre med demens». At man bruker 65 år som grense for å skille mellom yngre og eldre, er historisk betinget, ikke vitenskapelig. Helsepersonell i førstelinjetjenesten har ikke alltid nok kunnskap om at nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, personlighetsendringer og språkvansker kan...

03.06.2011: I cellemembranen sitter mange ulike typer pumper som har evnen til å transportere kroppsegne og kroppsfremmede stoffer inn og ut av cellene. ABC (ATP-bindende kassett)-transportører finnes i både eukaryote og prokaryote celler. Hos mennesket er det påvist 49 ABC-gener, som deles inn i sju subfamilier og angis med bokstavene A–G (1). En av disse subfamiliene (ABCA) er omtalt i Tidsskriftet tidligere (2). Den har en sentral rolle i cellulær lipidtransport. Pumpeproteiner i cellemembranen har også farmakologisk betydning. Denne artikkelen omhandler de ABC-transportører som vi i dag vet har slik...

03.06.2011: Normal aldring medfører flere endringer i nervesystemet. Samtidig med disse endringene ses det i høy alder en økning i forekomsten av nevrologisk sykdom (1). Dette medfører at nevrologisk undersøkelse av gamle og tolking av funnene kan by på store utfordringer. En korrekt nevrologisk diagnose forutsetter at man kan skille fysiologisk aldring fra patologiske forandringer i nervesystemet. Dersom fysiologiske forandringer oppfattes som patologiske, kan dette resultere i overdiagnostisering. Motsatt kan manglende kunnskap om normal aldring føre til underdiagnostisering. I begge tilfeller kan...

20.05.2011: Calvé-Legg-Perthes’ sykdom kjennetegnes av total eller partiell nekrose av caput femoris, sannsynligvis pga. fullstendig eller delvis opphør av blodtilførselen i en eller flere omganger (1). Årsaken er ukjent. Sykdommen kan oppstå hos barn i alderen 2 – 12 år, vanligst i 5 – 6-årsalderen, og ses oftere hos gutter enn hos jenter (2) –  (4). Caput femoris blir helt eller delvis nekrotisk og gradvis deformert i løpet av de aktive stadiene av sykdommen. Siden kommer det nytt bein i den affiserte epifysen og til slutt tilheling. Hofteleddets endelige form kan variere fra tilnærmet normal...

20.05.2011: Formålet med denne oversiktsartikkelen er å minne om et symptomkompleks som er relativt sjeldent, men som er relevant for flere medisinske og kirurgiske spesialiteter. Horners syndrom er en triade av symptomer (ensidig ptose, miose og hemifacial anhidrose) forårsaket av en skade eller dysfunksjon av den sympatiske innervasjonen til hodet og øyet. Årsakene til slik unilateral okulosympatisk parese (OSP) er tallrike, både godartede og ondartede, og de kan være lokalisert en rekke steder. Hos opptil 1/3 forblir årsaken ukjent (1). Bilateral okulosympatisk parese forekommer sjeldent, men det er...

06.05.2011: Glukose er hjernens viktigste energikilde. Hos barn utgjør hjernens forbruk av glukose ca. 80 % av totalt glukoseforbruk. Hos voksne utgjør denne andelen kun ca. 20 %. En redusert glukosetilførsel til en hjerne i utvikling kan få dramatiske følger for hjernens fremtidige funksjon (1). Blod-hjerne-barrieren er impermeabel for små vannløselige substanser som glukose, og glukosetransport over barrieren skjer ved hjelp av spesielle transportproteiner. Det er identifisert flere slike proteiner i hjernen, og glukosetransportprotein type 1 (GLUT-1) er hovedansvarlig for glukosens transport gjennom...

06.05.2011: Multippel sklerose (MS) er en hyppig årsak til nevrologisk invaliditet hos unge voksne i den vestlige verden. Sykdommen er relativt hyppig i Norge, der vi antar at om lag 7 000 personer er rammet (1). Hos de fleste starter sykdommen med mer eller mindre forbigående episoder med nevrologisk dysfunksjon (attakk) forårsaket av betennelse i sentralnervesystemet. Det kalles da attakkpreget (relapsing-remitting) multippel sklerose. Mange vil i løpet av 15 – 20 år utvikle såkalt sekundær progressiv multippel sklerose med jevnt progredierende funksjonstap. Dessverre mangler gode indikatorer for...

08.04.2011: Søvnvansker er 24-timersproblemer fordi de også går utover funksjonen på dagtid. Om lag 10 % av befolkningen antas å ha et alvorlig og langvarig problem med nattesøvnen (1). Ca. 50 – 80 % av pasienter med psykisk lidelse har søvnforstyrrelser, og minst 50 % av pasienter med søvnforstyrrelser har en psykisk lidelse (2). Det kan stilles spørsmål om hvorvidt søvnforstyrrelser kun er symptomer på en underliggende psykisk lidelse, eller om de er selvstendige kliniske tilstander. I denne artikkelen vil vi forsøke å belyse noen av sammenhengene mellom de vanligste psykiske lidelser og...

18.03.2011: Urinprøver benyttes i stadig økende omfang for å avdekke inntak av rusmidler. I Norge rekvireres det største volumet av slike prøver fra kriminalomsorgen (fengsel og friomsorg), sosialtjeneste/barnevern og fra oppfølging av rusmisbrukere under behandling. Rusmiddelanalyser i urin gjøres også som ledd i politietterforskning, for eksempel i trafikksaker, overgrepssaker og ved obduksjon etter unaturlige dødsfall. Innenfor idretten inngår rusmiddelanalyser i dopingundersøkelser. Rusmiddeltesting innenfor arbeidslivet har i Norge – i motsetning til i USA – vært lite brukt, men trenden er økende...

18.03.2011: Hennatatoveringer er blitt svært populære, og det kan synes som om forekomsten av kontaktallergi øker. Vi har hatt flere pasienter med slike plager og vil gjerne gi en kort oversikt over fenomenet for at allmennleger og hudleger skal kunne stille riktig diagnose og gi adekvate råd til sine pasienter. Materiale og metode Denne oversikten er basert på flere artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed med søkeordene «henna», «paraphenylendiamin» og «allergic contact dermatitis». Dessuten bygger den på egne kliniske erfaringer. Tilstanden illustreres ved en kasuistikk (ramme 1, fig 1, fig 2...

04.03.2011: Pasienter med trykksår (decubitus) representerer en pasientgruppe som ofte har behov for mye pleie, tilrettelegging og annen medisinsk behandling. Helsepersonell må tidlig identifisere pasienter som står i fare for å utvikle trykksår og sette inn forebyggende tiltak. Dersom trykksåret allerede har oppstått, må såret vurderes for videre behandling. I denne artikkelen redegjør vi for klassifisering og forekomst, etiologi og patofysiologi, forebyggende tiltak og operativ behandling av trykksår. Materiale og metode Artikkelen er basert på ikke-systematiske søk i de elektroniske søkebasene Medline...

18.02.2011: Suprakondylær humerusfraktur er det vanligste bruddet ved albuen hos barn, og representerer omkring 5 % av alle brudd blant barn under 16 år (1, 2). Det er litt flere gutter enn jenter blant pasientene, og venstre side affiseres oftere enn høyre (3, 4). I de fleste publikasjoner er gjennomsnittsalderen ved skadetidspunktet ca. seks år (5). Den lave alderen kan forklare hvorfor de fleste bruddene forekommer under lek og ikke i forbindelse med organisert idrett. Skademekanismen er som regel fall på strak arm fra en høyde (3). Når albuen er ekstendert, ligger olecranon låst i fossa olecrani i...

18.02.2011: Eosinofil gastroenteritt er en sjelden tilstand som typisk gir uspesifikke symptomer i form av magesmerter, kvalme og diaré. Sykdommen ble først beskrevet av Kaijser i 1937 (1) og kjennetegnes av inflammasjon med eosinofile granulocytter i tarmveggen i mage-tarm-kanalen. Årsaken er ukjent, og diagnosen kan være vanskelig å stille da tilstanden er lite kjent og symptomene kan være vage. Differensialdiagnostisk finnes det en rekke tilstander som enten gir liknende symptomer eller eosinofili. Vanlige tilstander som gastroøsofageal refluks, inflammatorisk tarmsykdom, cøliaki og parasittinfeksjoner...

04.02.2011: Hvert år får ca. 200 norske pasienter over 15 år diagnosen høygradig gliom (HGG), en ondartet hjernesvulst med et aggressivt vekstmønster (1). Denne typen svulster har fortsatt en svært dårlig prognose. Forløpet kan likevel strekke seg over flere år, og dette stiller store krav til oppfølging og symptomrettet behandling for å sikre så god livskvalitet som mulig. Til forskjell fra andre maligne primærsvulster gir ondartede hjernesvulster ikke bare fysiske symptomer, men påvirker ofte også direkte pasientenes emosjonelle og kognitive funksjonsnivå. Grundig og fortløpende kommunikasjon med...

04.02.2011: De antiresorptive bisfosfonatene har i løpet av de siste 15 årene fått en stor plass i osteoporosebehandlingen (1, 2). Ett problem ved peroral bisfosfonatbehandling er at den ikke gjennomføres som foreskrevet eller avsluttes etter kort tid (3). Nylig er intravenøse bisfosfonater for behandling av osteoporose blitt tilgjengelig. Bisfosfonater benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer og i behandling av kreft. Formålet med denne artikkelen er å oppsummere de senere års kunnskaper på feltet. Materiale og metode Vi utførte et ikke-systematisk PubMed-søk og valgte ut oversiktsartikler og...

21.01.2011: Sykefravær er et aktuelt tema i forbindelse med revisjonen av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2010 (1, 2). I hvilken grad sykefraværet kan ha sammenheng med arbeid, har vært lite diskutert, men kan ha stor betydning for hvilke tiltak som vil være effektive når det gjelder å redusere sykefravær og utstøting. Hittil har man i IA-avtalen først og fremst konsentrert seg om å redusere sykefravær gjennom tiltak for å få sykmeldte tilbake i arbeid (sekundærforebygging), fremfor tiltak for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidet (primærforebygging) (3)...

21.01.2011: 1 – 2 % av befolkningen har en bipolar lidelse, og tilstanden opptrer omtrent like hyppig hos kvinner som hos menn. Debuten skjer gjerne i tenårene eller tidlig i 20-årene. Problemstillinger knyttet til behandling av lidelsen i forbindelse med svangerskap og amming er derfor aktuelle for et betydelig antall kvinner. Manifeste psykoser forekommer ved én av 1 000 barnefødsler (1), og rundt 85 % av psykosene er affektive (2). Mens man tidligere antok at et svangerskap ga en viss beskyttelse mot nye sykdomsepisoder for pasienter med kjent bipolar lidelse, understøttes ikke dette av nyere forskning...

07.01.2011: Blant epilepsiformene er Lennox-Gastauts syndrom en av de mest alvorlige. Syndromet debuterer i barneårene, pasientene har hyppige anfall, ofte med plutselige fall, liten effekt av antiepileptika og utvikler kognitiv svikt. Selv om syndromet har relativt karakteristiske kliniske og nevrofysiologiske trekk, kan grenseoppgangen mot andre alvorlige epilepsiformer være vanskelig. Kunnskapen om det kliniske forløpet i voksen alder har vært mangelfull. I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over syndromet og beskriver hvordan tilstanden kan arte seg hos barn og voksne. Materiale og metode...

16.12.2010: Betegnelsen ekstrem selvneglisjering brukes om personer, særlig eldre, som lever i ekstrem urenslighet (ramme 1) (1). I nyere engelsk litteratur brukes oftere betegnelsen «severe domestic squalor» (2, 3). Urensligheten gjelder egen kropp og bolig. Boligen til pasientene preges av søppel, råtten mat, mus, rotter og tilgrising med urin og avføring. Personene lever isolert. Mange har samlemani, så hjemmet fylles med gjenstander og søppel i en slik grad at det er vanskelig å bevege seg. Hjelp blir som oftest avvist. Ramme 1 Ekstrem selvneglisjering – kjennetegn Ekstrem urenslighet i boligen Svært...

02.12.2010: Sjokkbølgebehandling (extracorporeal shock wave therapy – ESWT) ble opprinnelig utviklet for behandling av nyre- og gallestein, men har i over 20 år også vært brukt ved kroniske muskel- og skjelettlidelser (1). Sjokkbølger er i tillegg brukt til behandling av pseudoartrose (1, 2). Radial trykkbølgebehandling, også omtalt som radiale sjokkbølger (radial extracorporeal shock wave therapy – rESWT), er kommet på markedet i løpet av de siste ti årene og lanseres som et rimeligere og enklere appliserbart alternativ til lavenergi sjokkbølge (3) –  (5). Det er tekniske forskjeller mellom de apparatene...

02.12.2010: Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til at folk oppsøker både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud (1). I Norge, som i mange andre vesteuropeiske land, er disse lidelsene også de dominerende årsakene til sykefravær, rehabilitering og uførepensjonering. Muskel- og skjelettlidelser omfatter et bredt spekter av tilstander. I noen tilfeller er etiologien kjent, og smertene og plagene kan helt eller delvis forklares ved kjente sykdommer. Men selv for slike tilstander som f.eks. Bekhterevs sykdom eller artrose, er det stor individuell variasjon i grad av...

02.12.2010: Som allmennlege møter jeg mange pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter. Slike helseplager utgjør et betydelig folkehelseproblem og kan føre til funksjonssvikt med langtidssykmelding eller uførhet. Lidelsestrykket kan være stort, og når smertene fører til at hverdagen endres, blir pasientens identitet og mestring utfordret. Hos noen kan plagene skyldes degenerative lidelser som artrose eller inflammatoriske lidelser som leddgikt, men flertallet lider av tilstander som klassifiseres som belastningslidelser (1), også kalt bløtdelsrevmatologi, myofasciale smerter, lumbago, tendinitter...

02.12.2010: Han er ingen enkel pasient, denne gutten på ti år som ikke vil sitte i ro og høre på legen som andre barn gjør. Han har snudd opp ned på venterommet på fem minutter. På kontoret tar han på absolutt alt, han pumper opp blodtrykksmansjetten til den nesten sprekker. Han har dårlige resultater på skolen, bekymrede og slitne foreldre, få venner, indre uro… Han gjør så godt han kan – hvorfor får han det ikke til? Tidligere handlet den fremtredende teorien om årsaken til symptomer på attention deficit/hyperactivity disorder (AD/HD) først og fremst om kognitive kontrollfunksjoner. En nyere modell for...

18.11.2010: Langvarig smerte et stort problem både i Norge og andre vestlige land (1). Korsryggssmerter er særlig utbredt. Dette fører til nedsatt livskvalitet for dem som rammes og betydelige økonomiske kostnader for samfunnet i form av trygdeutgifter. Tidligere studier viser at korsryggssmerter kan være assosiert med fysiske arbeidsfaktorer, f.eks. løft med vridning eller helkroppsvibrasjon (2), samt kombinasjonen tungt fysisk arbeid og røyking (3). Ny kunnskap tyder imidlertid på at grad og varighet av korsryggssmerter også har sammenheng med individuell genetisk sårbarhet (4). Ryggsmerter inndeles...

18.11.2010: Rygglidelser representerer et stort helse- og samfunnsmedisinsk problem og er en utfordring for klinikerne som skal håndtere ryggpasienter (1). Det er vist i flere studier fra inn- og utland at ca. 80 % av befolkningen har ryggplager én eller flere ganger i løpet av livet. Rundt 50 % har hatt vondt siste året og 15 – 20 % opplever til enhver tid ryggplager (2, 3). Mange har tilbakevendende plager (3). Rygglidelsene er den ikke-dødelige enkeltlidelsen som plager flest og koster mest (2). Vond rygg er ansvarlig for 15 – 17 % av trygdeutgiftene. Totale kostnader er estimert til 13 – 15 milliarder...

18.11.2010: Insidensen og prevalensen for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er høy i Skandinavia, Storbritannia og Nord-Amerika, og økende i andre land med vestlig livsstil (1). Transabdominal ultrasonografi av tarm er en ikke-invasiv, lett tilgjengelig undersøkelsesmetode som de siste 15 årene er blitt benyttet i diagnostikk av inflammatorisk tarmsykdom. I motsetning til en del andre undersøkelsesmetoder, som CT, MR og røntgen av tynntarm med sonde, kan klinikeren selv utføre ultrasonografi og bruke metoden til å undersøke sine «egne» pasienter. Ved Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus er...

18.11.2010: Nakkesmerter og andre muskel- og skjelettplager er utbredt i befolkningen. Dette er bakgrunnen for at Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte tiåret 2000 – 10 som The Bone and Joint Decade (1). En av gruppene som ble nedsatt for å gå igjennom kunnskapen om temaet nakkesmerter var Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders (2). I et av deres arbeider oppsummeres forekomsten av nakkesmerter i den generelle befolkningen. Ettårsprevalensen ligger et sted mellom 30 % og 50 % pga. ulikheter i definisjon og metode (3). Dette er i samsvar med studier fra Norge (4) –  (6). Imidlertid er...