25.05.2006: Kan folat redusere risiko for pancreaskreft? I en studie fra Sverige vises det at høyt inntak av folat i kosten kan være assosiert med redusert risiko for bukspyttkjertelkreft (J Natl Cancer Inst 2006; 98: 407 – 13). Flere tidligere studier har vist en sannsynlig sammenheng mellom inntak av folat i kosten og redusert forekomst at tykktarmskreft. Om dette også gjelder kreft i bukspyttkjertelen, har vært uavklart. I studien svarte 82 000 menn og kvinner på spørsmål om kost. De ble fulgt opp i 6,8 år (gjennomsnitt). Resultatene viste at høyt folatinntak i kosten, men ikke gjennom...

25.05.2006: Et nylig identifisert syntetisk protein har egenskaper som gjør det mulig å transportere store legemiddelmolekyler gjennom huden hos mus. Huden er et interessant organ for administrering av legemidler. Hudens fysiske og kjemiske egenskaper har imidlertid begrenset bruken av denne administrasjonsmåten, bl.a. fordi den er lite permeabel for store og spesielt hydrofile molekyler. I en kinesisk studie førte applikasjon av det syntetiske peptidet ACSSSPSKHCG på huden hos mus, sammen med insulin eller humant veksthormon, til økte og terapeutisk interessante konsentrasjoner i serum (1). Glukosenivået...

25.05.2006: En retrospektiv studie fra norsk allmennpraksis viser at to tredeler av pasienter som behandles med statiner ikke når behandlingsmålene. Studien omfattet 3 111 pasienter som brukte lipidsenkende medikamenter (1). Vi ønsket å undersøke forskrivningsmønstre til pasienter med hyperkolesterolemi og om målet for kolesterolnivå ble nådd. 1 337 pasienter (43 %) ble inkludert i analysene for måloppnåelse, de øvrige ble ekskludert pga. manglende data om lipidverdier før medikamentstart og/eller manglende oppfølging. Innledende lipidsenkende medikament (type og dose), endringer i behandlingen og...

11.05.2006: Nesten 40 % av dem som overlever kullosforgiftning, får myokardskade, og overdødeligheten er høy. Det viser en studie fra USA. Studien omfattet 230 personer som ble behandlet for moderat til alvorlig kullosforgiftning i USA i perioden 1994 – 2002 (1). Gjennomsnittsalderen var 47 år, og 72 % var menn. For 40 % av pasientene skyldtes forgiftningen et selvmordsforsøk, hos de øvrige en ulykke. Dødeligheten i sykehus var lav (5 %), men i løpet av oppfølgingsperioden på nærmere åtte år (median) døde nesten en firedel (54 av 230) – tre ganger flere enn forventet. 37 % av pasientene hadde en...

11.05.2006: En primærtumor utsondrer trolig en eller flere substanser som bidrar til å klargjøre vev for metastasering. Mekanismene for danning og utvikling av en metastase er for det meste uavklart. Én hypotese har vært at løsrevne enkeltceller fra primærtumoren fanges i kapillærene i ulike organer, enten rent fysisk – ved at de setter seg fast – eller ved at tumorceller binder seg til spesifikke proteiner i karveggene. I en studie fra USA vises det nå at tumorceller i primærtumor sannsynligvis utsondrer molekyler som forbereder danning og vekst av metastaser i andre vev (1). Etter injeksjon av...

11.05.2006: Lungeemboli kan være en vanskelig diagnose å stille, men nå har nederlandske forskere foreslått en enklere fremgangsmåte. Ifølge den forenklede algoritmen vurderer man først sannsynligheten for at det foreligger lungeemboli eller ikke ved hjelp av en validert klinisk metode. Basert på denne kategoriseringen gjennomgår pasienten så D-dimertest eller CT-undersøkelse (1). Studien omfattet 3 300 pasienter med mistenkt lungeemboli. Hos 1 000 av dem ble det ikke gjennomført behandling mot lungeemboli fordi D-dimertesten var normal og diagnosen lungeemboli ble ansett som usannsynlig. I løpet en tre...

11.05.2006: En ny skåringsmetode basert på åtte kliniske variabler kan være nyttig for stille diagnosen lungeemboli. Skalaen ble konstruert og validert ved akuttavdelinger ved tre universitetssykehus i Frankrike og Sveits (1). Den består av følgende åtte variabler: alder over 65 år (1 poeng), tidligere dyp venetrombose eller lungeemboli (3 poeng), kirurgisk inngrep eller fraktur i løpet av den siste måneden (2 poeng), aktiv malign sykdom (2 poeng), unilateral smerte i leggen (3 poeng), hemoptyse (3 poeng), hjertefrekvens 75 – 94 slag per minutt (3 poeng) eller > 95 per minutt (5 poeng) og smerte ved...

11.05.2006: Det er ofte forskjell mellom de resultater som blir presentert på vitenskapelige kongresser og det som senere rapporteres i vitenskapelige artikler fra samme studie. På vitenskapelige kongresser er det blitt vanlig å presentere nye, viktige studier i egne sesjoner, som gjerne får mye oppmerksomhet i massemediene. Nå har kanadiske forskere studert 86 slike presentasjoner fra kongressene til American College of Cardiology i årene 1999 – 2002 og sammenliknet dem med 100 tilfeldig valgte presentasjoner fra andre randomiserte, kontrollerte studier. Det viste seg at de «viktige» studiene var større...

11.05.2006: Publiserte randomiserte studier får ofte stor betydning for valg av behandling. En ny studie viser at presentasjon av resultater på fagmøter også kan gi endret behandlingsstrategi. Randomiserte studier kan bl.a. gi nyttig informasjon om indikasjoner for bruk av nye og eksisterende legemidler. Resultater fra slike studier offentliggjøres ofte i medisinske tidsskrifter med ekstern fagvurdering. Ordningen bidrar til å sikre kvaliteten. Publiseringsprosessen er ofte tidkrevende, derfor blir noen studier presentert på vitenskapelige møter før resultatene er publisert i et tidsskrift. Dette har to...

11.05.2006: Dårlig tannkjøtt – dårlig hjerte? Betennelse i tannkjøttet kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. I en pasient-kontroll-undersøkelse med 263 personer med angiografisk bekreftet hjertesykdom og dobbelt så mange friske kontrollpersoner ble det vist at de med hjertesykdom hadde høyere bakterieinnhold i tannkjøttet (Arch Intern Med 2006; 166: 554 – 9). Justert logoddsratio var ca. 2, og den var avhengig av bakterietype. For klinisk behov for tannkjøttbehandling var det en lavere, men statistisk signifikant sammenheng med forekomst av hjertesykdom. Studien underbygger tidligere hypoteser om at...

27.04.2006: Thalidomid kan kanskje få en plass i behandlingen av myelomatose. Myelomatose behandles vanligvis med kjemoterapi og kortikosteroider. I midten av 1990-årene begynte man med høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, men slik behandling er vanligvis bare egnet for pasienter under 65 år. Ut fra mindre studier er det mye som tyder på at også thalidomid kan ha effekt. I en ny, randomisert studie er kombinasjonen prednisolon og melfalan sammenliknet med tillegg av thalidomid. Studien inkluderte over 250 pasienter, de fleste i alderen 65 – 80 år. Gruppen som fikk thalidomid hadde signifikant...

27.04.2006: Pasienter med myelomatose har redusert risiko for tilbakefall ved bruk av thalidomid etter beinmargstransplantasjon. I perioden 1957 – 61 var thalidomid en populær sovemedisin i flere land, men det ble trukket tilbake pga. alvorlige fosterskader. Legemidlet brukes nå bl.a. ved refraktær myelomatose. I en nylig publisert studie har amerikanske forskere undersøkt om thalidomid kan forbedre prognosen for pasienter som beinmargstransplanteres pga. myelomatose (1). 668 pasienter som gjennomgikk autolog beinmargstransplantasjon ble randomisert til thalidomid (gitt før, under og etter transplantasjon...

27.04.2006: Screening for H pylori? Screening for Helicobacter pylori etterfulgt av eradikasjonsbehandling reduserer forekomsten av dyspepsi, men prisen er høy. Det er konklusjonen på en britisk studie publisert i BMJ (2006; 332: 199 – 202). Ca. 10 500 personer i alderen 20 – 59 år ble screenet ved hjelp av pusteprøve, og over 1 500 som var H pylori-positive, ble randomisert til enten eradikasjonsbehandling eller placebo. I løpet av de neste to årene var livskvaliteten lik i de to gruppene, men signifikant færre i intervensjonsgruppen søkte lege for dyspepsi sammenliknet med placebogruppen (OR 0,65; 95 %...

27.04.2006: Glukosamin og kondroitinsulfat gir liten symptomlindring for pasienter med kneartrose. Glukosamin er i flere land klassifisert som helsekostprodukt, men i Norge er midlet reseptbelagt. Godkjent indikasjon er mild til moderat artrose. Det er nå publisert en stor multisenterstudie der man har undersøkt effekten av glukosamin og kondroitin (ikke på markedet i Norge) ved artrose (1). 1 583 pasienter med gonartrose ble randomisert til enten glukosamin, kondroitin, en kombinasjon av disse to, celecoksib eller placebo. Etter 24 ukers behandling var det ingen effekt av verken glukosamin eller...

27.04.2006: Bestemmelse av genetisk variasjon i leverenzymene CYP2D6 og CYP2C19 kan være nyttig ved behandling med antipsykotika eller antidepressiver. Flertallet av psykofarmaka metaboliseres via cytokrom P-450-systemet (CYP-systemet). Individuell variasjon i legemiddelrespons kan skyldes variasjon i enzymene i dette systemet. For enkelte av disse enzymene er variasjonen genetisk bestemt, og genotyping er tilgjengelig (1). Informasjonen man får ved å gjennomføre slik genotyping kan være av interesse, men har også klare begrensninger. Nå har tre amerikanske forskere publisert den første...

27.04.2006: Andre forhold enn at vi sitter stille kan forklare tromboserisikoen. Det viser en nederlandsk studie. Studien omfattet 71 friske, unge mennesker, hvorav 30 hadde faktor V Leiden-mutasjon og/eller brukte p-piller. Deltakerne fikk signifikant koagulasjonsaktivering etter en flytur på åtte timer. Det skjedde ikke når de hadde sittet stille og sett film like lenge eller etter vanlige daglige gjøremål (1). Resultatene var dermed kontrollert for effekten av immobilisering og døgnrytme. Det lave trykket og oksygennivået i flykabinen er trolig årsaken til den økte tromboserisikoen, mener forfatterne....

27.04.2006: Nesten én av fem amerikanske soldater som har tjenestegjort i Irak, rapporterer om mentale helseproblemer etter hjemkomst. Alle som hadde tjenestegjort i Irak (222 000), Afghanistan (16 000) eller andre steder (65 000) fylte ved hjemkomsten ut et spørreskjema om helseforhold (1). Studien pågikk over en ettårsperiode (2003 – 04). 19 % av soldatene som hadde tjenestegjort i Irak, rapporterte om psykiske problemer. De tilsvarende tallene for dem som hadde vært i Afghanistan eller andre steder var henholdsvis 11 % og 9 %. I løpet av det første året etter hjemkomst hadde 35 % av Irak-soldatene vært...

06.04.2006: Dødeligheten etter hjerteinfarkt er høyere blant mennesker med lav inntekt enn blant dem med høy inntekt, men ikke etter justering for alder og kardiovaskulær helse. En studie fra Canada med 3 400 pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt i et av 53 store sykehus i perioden 1999 – 2003 er nylig publisert i Annals of Internal Medicine (1). Selvrapporterte mål for inntekt og utdanning ble koblet til sykehusdata for de foregående 12 år. 7,1 % av pasientene i høyinntektsgruppen døde de første to årene etter infarktet, mens tilsvarende andel i lavinntektsgruppen var 15,3 % (ujustert hasardratio for...

06.04.2006: Terminbestemmelse for fødsler i Norge har vært basert på tabeller utarbeidet for over 20 år siden. Nå er nye og forbedrede tabeller på plass. I Norge ble ultralydundersøkelse innført som rutine i svangerskapskontrollene i 1985. Frem til nå har Eik-Nes & Grøttums tabell fra 1983, eller det tilsvarende skyvehjulet Snurra, vært den alminnelige metoden for å bestemme termin. Nylig er nye nasjonale referanseverdier utviklet av Synnøve Lian Johnsen og medarbeidere. Nå er de to metodene sammenliknet (1). En kohort på 11 238 spontane enkeltfødsler ble analysert. Alle kvinnene gjennomgikk...

06.04.2006: Sirkulær lungeveneablasjon kan gi sinusrytme uten bruk av antiarytmika hos selekterte pasienter med kronisk atrieflimmer. I en randomisert, kontrollert studie ble effekten av amiodaron og to elektrokonvertinger i løpet av tre måneder med eller uten samtidig sirkulær lungeveneablasjon studert over 12 måneder. 146 pasienter i USA og Italia med kronisk atrieflimmer deltok i studien (1). I ablasjonsgruppen hadde 74 % av pasientene verken flimmer eller flutter ett år etter igangsatt behandling, selv uten medikasjon. Det samme var tilfelle for 58 % av kontrollpasientene (p = 0,05). De fleste...

06.04.2006: En dopaminantagonist har effekt ved funksjonell dyspepsi, men representerer ikke noe nytt terapeutisk tilbud. Dopamin D2-reseptorantagonisten itoprid fremmer motiliteten i mage-tarm-kanalen og brukes bl.a. i Japan ved funksjonell dyspepsi. Det foreligger imidlertid ingen sikker dokumentasjon på behandlingseffekten. I en randomisert, kontrollert studie med over 500 pasienter ble effekten av tre ulike doseringer (50, 100 og 200 mg tre ganger daglig) sammenliknet med placebo (1). Etter åtte uker ble det subjektive utfallet vurdert ved hjelp av tre ulike måleinstrumenter. 41 % i placebogruppen...

06.04.2006: Peritoneal applisering av cytostatika mot langtkommen ovarialkreft forlenger levetiden, men gir mer bivirkninger enn intravenøs behandling. De fleste kvinner med ovarialkreft har avansert sykdom ved diagnosetidspunktet, og femårsoverlevelsen er lav (ca. 40 %). I en ny studie er konvensjonell intravenøs kjemoterapi sammenliknet med kombinert intraperitoneal kjemoterapi (paklitaxel-cisplatin i begge grupper) for avansert ovarialkreft (stadium III) (1). 429 pasienter ble randomisert til en av de to behandlingsgruppene. Median progredieringsfri overlevelse var 24 måneder i gruppen som fikk...

06.04.2006: Et nytt nevroprotektivt middel gir bedring av funksjonsevnen etter akutt iskemisk hjerneslag, men den kliniske betydningen er ennå usikker. NXY-059 er betegnelsen på en nevroprotektiv substans med påvist effekt ved hjerneslag i dyremodeller. Det er fortsatt uavklart om den kan redusere skaden etter akutt iskemisk hjerneslag hos mennesker. Ved 158 sykehus i 24 land, inkludert seks norske helseforetak, er det gjennomført en randomisert, placebokontrollert studie med ca. 1 700 akutte slagpasienter (1). Intervensjonen bestod av intravenøs infusjon av aktiv substans over 72 timer innen seks timer...

06.04.2006: Forløp ved multippel sklerose Hvor gamle er pasienter med multippel sklerose når de blir funksjonshemmet? En studie av det naturlige forløpet av sykdommen har forsøkt å besvare dette spørsmålet gjennom å følge nesten 2 000 pasienter i 30 – 40 år (Brain 2006; 129: 595 – 605). Gjennomsnittsalderen for å behøve støtte for å gå var 54 år, og for å bli avhengig av rullestol var den 63 år. Kvinner beholdt gangfunksjonen lenger enn menn. Det tok gjennomsnittlig omtrent 20 år fra pasienter med anfallspreget sykdom utviklet en sekundær progredierende form av sykdommen. Det mest oppsiktsvekkende funnet...

23.03.2006: En studie som beskriver det kliniske forløpet ved meningitt hos barn og ungdom har fått stor oppmerksomhet i The Lancet. Kanskje ufortjent, mener norsk lege. Alle leger kjenner de tre klassiske tegn på hjernehinnebetennelse: petekkier, nakkestivhet og nedsatt bevissthet. Men når disse dukker opp, kan sykdommen allerede ha utviklet seg så langt at det er for sent å redde pasienten. Britiske forskere har innhentet opplysninger fra foreldrene til 448 barn med meningitt for å kartlegge forløpet av sykdommen (1). De klassiske symptomene kom først etter 13 – 22 timer. Tre generelle tegn på sepsis...

23.03.2006: Hvis pasientene selv kontrollerer INR-nivået, øker effekten av antikoagulasjonsbehandling med warfarin. Det viser en metaanalyse av 14 randomiserte studier. Warfarinbehandling reduserer risikoen for tromboembolisk sykdom. Men doseringen er vanskelig, og pasientene må få kontrollert INR-nivået regelmessig. Dersom pasienten er i stand til det, kan det være praktisk at vedkommende gjennomfører disse kontrollene selv. De siste årene er det kommet flere testsystemer med tilfredsstillende kvalitet på markedet. Pasienten kan undersøke INR-nivået og enten konsultere legen eller selv justere...

23.03.2006: Downs syndrom kan påvises med høy treffsikkerhet ved kombinasjonen tidlig ultralydundersøkelse og to blodprøver i første trimester. Mer enn 38 000 amerikanske kvinner gjennomgikk en serie ulike screeningopplegg med tanke på mest mulig presis påvisning av Downs syndrom i første og annet trimester (1). I svangerskapsuke 11 – 13 ble det gjort måling av nakkefoldtykkelse og serummarkører for Downs syndrom (PAPP-A og β-HCG), mens man i uke 15 – 18 undersøkte på alfaføtoprotein, totalt nivå av humant choriongonadotropin, ukonjugert østriol og inhibin A i serum. Statistiske analyser omfattet de...

23.03.2006: Testing for okkult blod i feces kan gi redusert dødelighet av kolorektalkreft, men har ingen effekt på totaldødeligheten. Screening for kolorektalkreft ved hjelp av okkult blod i avføring (fecal occult blood test, FOBT) er ansett som effektivt for å gi redusert dødelighet av sykdommen (1). To redaktører i American Journal of Gastroenterology har nå gjort en analyse av totaldødelighet i publiserte randomiserte studier med slik screening (2). Tre studier med til sammen 245 000 personer og nesten tre millioner personårs oppfølging ble inkludert i studien. Mortaliteten for kolorektalkreft var...

23.03.2006: Ikke effekt av naturmedisin ved prostatabesvær Ekstrakt av dvergpalme markedsføres av ulike helsekostfirmaer som hjelpemiddel mot benign prostatahyperplasi. En gruppe fra San Francisco har nå i en dobbeltblind, randomisert studie undersøkt om midlet kan ha effekt (N Engl J Med 2006; 354: 557 – 66). 225 menn med prostatisme ble randomisert til inntak av enten dvergpalmeekstrakt eller placebo. Etter ett års oppfølging var det ingen forskjell i verken subjektive symptomer eller objektive variabler som ble målt. Forfatterne konkluderer derfor med at dvergpalmeekstrakt ikke har effekt ved...

23.03.2006: Høyt inntak av antioksidanter i kosten kan redusere forekomsten av aldersrelatert maculadegenerasjon. Aldersrelatert maculadegenerasjon er den viktigste årsaken til irreversibelt synstap i den vestlige verden. Lite er kjent om årsakene til sykdommen, men oksidativt stress er kanskje av betydning. I en randomisert, kontrollert studie er det vist at høye doser av betakaroten, vitamin C, vitamin E og sink reduserte progredieringen hos pasienter med manifest sykdom. Funnet bekreftes nå i en longitudinell studie av en kohort på 4 170 middelaldrende mennesker i Nederland (1). Ved inklusjon var det...