23.03.2006: Ikke effekt av naturmedisin ved prostatabesvær Ekstrakt av dvergpalme markedsføres av ulike helsekostfirmaer som hjelpemiddel mot benign prostatahyperplasi. En gruppe fra San Francisco har nå i en dobbeltblind, randomisert studie undersøkt om midlet kan ha effekt (N Engl J Med 2006; 354: 557 – 66). 225 menn med prostatisme ble randomisert til inntak av enten dvergpalmeekstrakt eller placebo. Etter ett års oppfølging var det ingen forskjell i verken subjektive symptomer eller objektive variabler som ble målt. Forfatterne konkluderer derfor med at dvergpalmeekstrakt ikke har effekt ved...

09.03.2006: Overvekt er en sterk, vanlig og modifiserbar risikofaktor for nyresvikt. Overvekt har mange negative helseeffekter, men kun i få studier har man undersøkt om overvekt også har sammenheng med nyresvikt. I en retrospektiv kohortstudie fra California ble 320 000 personer fulgt opp i 15 – 35 år (1). Det ble påvist nesten 1 500 tilfeller med nyresvikt i løpet av ca. 8,4 millioner personår. Høy kroppsmasseindeks (BMI) var en risikofaktor for nyresvikt uavhengig av andre risikofaktorer som diabetes, hypertensjon og røyking. Risikoen økte med økende overvekt. Justerte rater for nyresvikt var ti per...

09.03.2006: Koronarangiografi med perkutan koronar intervensjon etter mislykket trombolyse er bedre enn gjentatte trombolytiske behandlinger. Perkutan koronar intervensjon (PCI) brukes i økende grad også etter mislykket trombolyse der det ikke oppnås reperfusjon av koronarkar. Det har hittil ikke vært publisert studier som støtter denne fremgangsmåten. I en britisk multisenterstudie ble 427 pasienter med ST-elevasjonsinfarkt som ikke hadde tegn til reperfusjon etter trombolytisk behandling, randomisert til enten repetert trombolytisk behandling, konservativ behandling eller PCI (1). Det kombinerte...

09.03.2006: Stor hodeomkrets ved fødselen er forbundet med økt risiko for malign hjernetumor før 15 års alder. Tidligere studier har påvist en svak sammenheng mellom fødselsvekt og senere kreftutvikling i hjernen hos barn. Nå har norske forskere analysert data fra Medisinsk fødselsregister med tanke på sammenhengen mellom målt hodeomkrets ved fødselen og sannsynligheten for hjernekreft i barneårene (1). Studien omfattet alle tilfeller av hjernekreft meldt til Kreftregisteret i perioden 1978 – 2002 og data rapportert til Medisinsk fødselsregister, dvs. hodeomkrets, vekt og svangerskapslengde ved fødselen...

09.03.2006: Studier om kirurgisk behandling av bruskskader har dårlig kvalitet, viser ny litteraturstudie. Forskere ved Norges idrettshøgskole og Ullevål universitetssykehus har gjort en systematisk litteraturstudie om kirurgisk behandling av bruskskader med periosttransplantasjon, mikrofraktur, mosaikkplastikk og/eller autolog kondrocyttimplantasjon (1). 61 studier ble identifisert. Artiklene ble skåret med en modifisert utgave av Coleman-metodeskåren, som inneholder ti kriterier basert på CONSORT-erklæringen for randomiserte kontrollerte studier (Consolidated Standards of Reporting Trials). Den er...

09.03.2006: Kvinner med økt risiko for hjertesykdom opplever barrierer i møtet med helsetjenesten, viser norsk kvalitativ studie. Tidligere studier har vist at kvinner med risiko for hjertesykdom får dårligere oppfølging enn menn. I en kvalitativ studie har vi undersøkt hvordan kvinner med økt risiko for hjertesykdom opplevde møtet med helsetjenesten (1). 20 kvinner med familiær hyperkolesterolemi ble intervjuet om sine erfaringer. Noen rapporterte om barrierer mot å få diagnose og behandling. De fortalte om motstand når de henvendte seg til legen med ønske om å få ta en kolesteroltest, at deres risiko...

09.03.2006: Menn med asymptomatiske lyskebrokk kan trygt vente med operasjon. Mange menn med lyskebrokk har lite symptomer, og det er usikkert om kirurgisk behandling kan utsettes inntil de får symptomer. I en studie fra USA ble 720 menn randomisert til kirurgisk behandling eller ingen behandling og fulgt opp i 2 – 4,5 år (1). Resultatene viste at det var ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene med henblikk på smerte eller ubehag som påvirket daglige aktiviteter. Forfatterne konkluderer derfor med at det er trygt å vente og se, ettersom akutt herniering forekommer sjelden. – Dette er en...

09.03.2006: Antiflogistika mot brystkreft Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og COX-2-hemmere har beskyttende effekt mot flere typer kreftsykdommer. Det er nå publisert en pasient-kontroll-studie som har sett på innvirkning av disse legemidlene for utvikling av brystkreft (BMC Cancer 2006; 6: 27). Det ble registrert tidligere og nåværende legemiddelbruk for 323 pasienter med nyoppdaget brystkreft ved et sykehus i USA og 649 kontrollpersoner. Både bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler og COX-2-hemmere var assosiert med en signifikant redusert risiko for brystkreft (henholdsvis OR 0...

23.02.2006: Botulinumtoksin kan ha effekt mot lateral epikondylitt, viser studie i Hongkong. Det finnes flere behandlingsmuligheter ved lateral epikondylitt, bl.a. antiflogistika, steroidinjeksjoner, fysioterapi og eksentrisk trening. Det er imidlertid ingen konsensus om hva som er optimal behandling. I en studie fra Hongkong har man undersøkt om én injeksjon med botulinumtoksin er mer virksom enn placebo (saltvann) hos 60 pasienter som hadde hatt plager i over tre måneder (1). Selvrapportert smerteintensitet var signifikant lavere i gruppen som fikk botulinumtoksin både etter fire og 12 uker. Som...

23.02.2006: Det er usikkert om væskebaserte prøver er bedre enn tradisjonell Pap-test for påvisning av celleforandringer i cervix. I USA og Storbritannia har man de senere årene byttet ut Pap-testen (utstryk med Papanicolaou-teknikk) med væskebaserte prøver. Ifølge enkelte studier skulle de siste gi tester av bedre kvalitet. Dessuten kan supplerende undersøkelser gjøres i væsken som cellene samles i. En gjennomgang av 56 studier som sammenlikner de to metodene, viser at svært få var av god forskningsmessig kvalitet (1). Bare én var en randomisert, kontrollert studie. Det var liten forskjell mellom...

23.02.2006: Transplantasjon av autogene stamceller fra beinmarg til myokard bedrer ikke hjertefunksjonen etter hjerteinfarkt. Etter et hjerteinfarkt ødelegges myokardcellene i det affiserte området. Forsøk på dyr har vist at transplantasjon av egne stamceller fra beinmarg kan bedre både vevsreparasjon og hjertefunksjon. Men den første randomiserte, dobbeltblinde studien av denne behandlingsmetoden viser mindre lovende resultater (1). De 67 pasientene i studien hadde akutt infarkt med ST-elevasjon. Legene hentet ut beinmarg også fra dem som skulle få placebobehandling. Deretter gjorde de perkutan koronar...

23.02.2006: Intensiv insulinbehandling reduserer forekomsten av hjerte- og karsykdommer hos pasienter med type 1-diabetes. Hjerte- og karsykdom er assosiert med diabetes, men hittil har det manglet studier som har sett på sammenheng av blodsukkerkontroll hos type 1-diabetikere og utvikling av hjerte- og karsykdom. Det er nå publisert en amerikansk multisenterstudie, der 1 441 pasienter med type 1-diabetes ble fulgt opp med henblikk på utvikling av hjerte- og karsykdom (1). Pasientene ble randomisert til et intensivt insulinregime eller standardregime. Behandlingen varte i gjennomsnitt i 6,5 år. Etter 17...

23.02.2006: Et svært stort antall genetiske haplotyper er tilgjengelig for forskning i databasen HapMap. En tilsvarende norsk database er under oppbygging. Menneskets genom viser stor grad av individuell variasjon. Ulike varianter er trolig assosiert med forskjellig fysiologi, psykologi, atferd og sykdomsutvikling. Hittil er ca. sju millioner enkeltnukleotidpolymorfismer verifisert. Pga. denne store variasjonen er det med dagens metoder uoverkommelig å teste hver enkelt variant i assosiasjonsstudier. Det finnes kromosomdeler som ikke er blitt rekombinert gjennom historien (koblingsulikevekt). Derfor kan...

23.02.2006: En genetisk haplotype gir ulik risiko for hjerteinfarkt i ulike befolkningsgrupper. Samspillet mellom ulike genetiske varianter og sykdom er ikke avklart. En hypotese er at flere ulike varianter bidrar i forskjellig grad ved vanlige sykdommer, slik som diabetes og kreft. I en metaanalyse er det vist at stort sett er de samme variantene til stede ved vanlige sykdommer i ulike befolkningsgrupper (1). I en modell der flere genvarianter er tenkt å kunne bidra til sykdomsutvikling, kan det være vanskelig å identifisere sentrale enkeltnukleotidpolymorfismer. Andre varianter som også bidrar til...

23.02.2006: Ingen sammenheng mellom statiner og kreft Retrospektive studier har antydet at statinbruk kan redusere risikoen for å utvikle kreft. Nå har amerikanske forskere gjort en metaanalyse for å undersøke dette nærmere (JAMA 2006; 295: 74 – 80). Forfatterne inkluderte 26 randomiserte kontrollerte studier som omfattet 6 600 krefttilfeller og 2 400 kreftdødsfall. Det viste seg at statiner ikke reduserte insidensen av verken kreft, kreftdødsfall eller noen spesifikke kreftformer. … heller ikke kolorektalkreft Nylig viste en stor pasient-kontroll-studie fra Israel at bruk av statiner i mer enn fem år var...

09.02.2006: Tvillinger har lavere IQ-skårer enn ikke-tvillinger. Det viser studier i Norge og Skottland. Den skotske studien omfattet nesten 12 150 barn, hvorav 236 tvillinger, som var født i perioden 1950 – 56 i Aberdeen (1). Barna ble undersøkt med kognitive tester da de var sju og ni år gamle. Ved sju års alder var gjennomsnittlig IQ-skåre hos tvillingene 5,3 poeng lavere (95 % KI 1,5 – 9,1) og ved ni års alder 6,0 poeng lavere (95 % KI 1,7 – 10,2) enn hos andre barn i samme familie. Funnene stod seg også etter justering for kjønn, mors alder og antall eldre søsken, men ved justering for fødselsvekt og...

09.02.2006: Sammenhengen mellom antistoff mot Epstein-Barr-virus og utvikling av multippel sklerose er trolig aldersavhengig. Nesten alle pasienter med multippel sklerose har vært smittet med Epstein-Barr-virus (EBV), og sannsynligvis disponerer sen smitte for utvikling av sykdommen. I 2003 publiserte en forskergruppe ved Harvard en omfattende prospektiv undersøkelse av tre millioner amerikanere (militærpersonell). De fant en lineær korrelasjon mellom nivået av antistoff mot viruset og senere utvikling av multippel sklerose (1). Studien vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet, fordi den viste at...

09.02.2006: Resultatene etter transplantasjon av nyrer fra avdøde givere over 60 år er gode. Det viser en amerikansk studie. På grunn av mangel på organer brukes nekronyrer fra personer som er over 60 år eller i alderen 50 – 59 år med visse sykdommer ved ca. 17 % av nyretransplantasjonene i USA. Denne typen nyrer medfører økt risiko for svikt, men det er ikke kjent om transplantasjon med slike gir bedre pasientoverlevelse. I en retrospektiv nasjonal kohortstudie fra USA ble treårsoverlevelsen etter transplantasjon med slike nyrer sammenliknet med overlevelsen etter transplantasjon med andre nyrer eller...

09.02.2006: Eldre pasienter og pasienter med diabetes er særlig utsatt for hjerneslag etter hjerteinfarkt. I en kohortstudie fra Minnesota, USA, ble det i perioden 1979 – 98 inkludert 2 160 personer med førstegangs myokardinfarkt (1). De ble fulgt opp i median 5,6 år (spredning 0 – 22 år). Risikoen for hjerneslag var 44 ganger større hos pasientene de første 30 dagene etter myokardinfarktet sammenliknet med den øvrige befolkningen i Rochester, Minnesota. Risikoen var 2 – 3 ganger høyere enn forventet de tre første årene etter infarktet. Slagrisikoen ble ikke redusert i løpet av studieperioden. – Studien...

09.02.2006: Er febuxostat mer effektivt enn allopurinol ved hyperurikemi? Xantinoksidasehemmeren allopurinol er i mange år blitt brukt som langtidsbehandling ved urinsyregikt. Febuxostat er et nytt legemiddel i samme stoffgruppe som nå er blitt sammenliknet med allopurinol i en randomisert multisenterstudie (1). 762 pasienter med hyperurikemi (> 8 mg/100 ml) ble randomisert til febuxostat (80 mg eller 120 mg daglig) eller allopurinol (300 mg daglig) i ett år. Det primære endepunktet (uratreduksjon til < 6 mg/100 ml) ble oppnådd hos 53 % av dem som fikk febuxostat 80 mg, hos 62 % hos dem som fikk...

09.02.2006: Det er sammenheng mellom uansvarlig atferd under medisinstudiet og senere disiplinære reaksjoner fra helsemyndighetene, viser amerikansk studie. En person-kontroll-studie omfattet 235 leger som i perioden 1990 – 2003 ble utsatt for disiplinærreaksjon fra en eller flere statlige tilsynsmyndigheter i USA (1). Legene var utdannet fra tre velkjente læresteder etter 1970 og ble sammenliknet med 469 «plettfrie» leger paret for universitet og utdanningsår. Standardisert opptaksprøve til medisinstudiet, skriftlig anmerkning i studietiden om manglende ansvarsfølelse og evne til selvkorreksjon...

09.02.2006: Frukt og grønt uten effekt mot eggstokkreft Et høyt inntak av frukt og grønnsaker ser ikke ut til å beskytte mot eggstokkreft. Det viser nye data fra EPIC-studien (European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition), der Norge som ett av ti land deltar (Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2005; 14: 2531 – 5). Studien omfattet 325 000 kvinner, som ble fulgt opp i gjennomsnittlig 6,3 år. Det ble påvist 581 tilfeller av ovariekreft. Verken totalinntaket av frukt og grønt, inntaket av frukt og grønt hver for seg eller inntak av undergrupper av grønnsaker var relatert til ovariekreft, selv...

26.01.2006: Høydose best for de dårligste pasientene Høydosebehandling med stamcellestøtte øker kanskje overlevelsen hos pasienter med brystkreft og svært dårlig prognose. I en studie med ca. 400 relativt unge (gjennomsnittsalder 47 år) brystkreftpasienter ble denne metoden sammenliknet med tradisjonell kjemoterapi (Lancet 2005; 366: 1935 – 44). Alle deltakerne hadde metastaser til minst ni aksillære lymfeknuter ved diagnosetidspunktet. Fire års overlevelse uten tilbakefall var 60 % i høydosegruppen mot 44 % hos dem som fikk tradisjonell behandling. Forfatterne diskuterer mulige årsaker til at denne...

26.01.2006: To behandlingsalternativer gir omtrent samme resultat ved alvorlig iskemi i underekstremitetene. Ved alvorlig iskemi i underekstremitetene finnes to invasive behandlingsalternativer: bypassoperasjon eller perkutan transluminal angioplastikk (PTA). En gruppe britiske karkirurger er først ute med en stor, randomisert studie der de sammenlikner de to metodene (1). 452 pasienter med sårdanning, gangren og hvilesmerter ble inkludert i studien. Halvparten ble operert med én gang, mens den andre halvparten først gjennomgikk PTA, for eventuelt å opereres dersom inngrepet ikke var vellykket. Det var...

26.01.2006: Bruk av mendelsk randomisering svekker hypotesen om en direkte sammenheng mellom C-reaktivt protein og metabolsk syndrom. Vanligvis er epidemiologiske studier observasjonelle og hypotesedannende, mens randomiserte, kontrollerte studier gir et bedre bilde av årsakssammenhenger. Mendelsk randomisering representerer et unntak. Fra fødselen er vi nemlig randomisert etter genotype, fordi nedarving av det maternelle eller paternelle allelet av et gen er tilfeldig. Flere studier har vist en sammenheng mellom C-reaktivt protein (CRP) og metabolsk syndrom. Denne kan være kausal, f.eks. ved at økt...

26.01.2006: Hyppig bruk av kondom reduserer risikoen for genital herpes simplex-infeksjon. I få studier er det undersøkt om bruk av kondom har sammenheng med herpes simplex-virusinfeksjon. I en kohortstudie fra USA deltok over 1 800 personer som hadde høy risiko for herpesinfeksjon (definert som over fire seksualpartnere eller en seksuelt overførbar sykdom i løpet av det foregående året) (1). 118 personer ble infisert med herpes simplex-virus type 2. I multivariate analyser hadde de som rapporterte hyppig bruk av kondom lavere infeksjonsrisiko enn de som bare sjelden brukte kondom (hasardratio 0,74; 95 %...

26.01.2006: Infliximab brukes i dag ved Crohns sykdom og revmatoid artritt. Ifølge en ny studie har midlet effekt også ved ulcerøs kolitt. Infliximab er et monoklonalt antistoff mot tumornekrosefaktor-α , som er et proinflammatorisk cytokin og spiller en nøkkelrolle ved kroniske betennelsessykdommer som Crohns sykdom og revmatoid artritt. Infliximab har veldokumentert effekt ved disse to tilstandene. Det er nå publisert en større multisenterstudie som består av to deler med forskjellig oppfølgingstid, der forskerne har sett på effekt av infliximab ved ulcerøs kolitt (1). 728 pasienter med moderat til...

26.01.2006: Norske leger har høy og stabil jobbtilfredshet, viser nye data fra Legekårsundersøkelsen. Norske legers jobbtilfredshet er kartlagt i gjentatte tverrsnittsundersøkelser. Nye resultater er nylig publisert i to artikler internasjonalt (1, 2). Forfatterne mottok svar fra 1 174 tilskrevne leger (73 %), hvorav 369 kvinner (31 %), 295 leger i allmennpraksis og 514 i sykehus. Måleverktøyet Job Satisfaction Scale har ti spørsmål som besvares på en skala fra 1 (laveste) til 7 (høyeste). Av en teoretisk total på 10 (helt misfornøyd) til 70 (helt fornøyd) skåret norske allmennleger signifikant høyere enn...

26.01.2006: Legemidlet sibutramin mot overvekt er mest effektivt i kombinasjon med diett, livsstilsforandring og atferdsterapi. I USA er det gjennomført en studie av effekten av legemidlet sibutramin i behandlingen av overvekt (1). Studien pågikk i ett år med 224 pasienter (180 kvinner) i alderen 18 – 64 år med kroppsmasseindeks 30 – 45 kg/m². Før intervensjonen ble deltakerne foreskrevet en balansert diett på ca. 5 000 – 6 300 kJ (1 200 – 1 500 kcal) per dag. Deltakerne ble randomisert til ett av fire opplegg: subitramin, livsstilspåvirkning i grupper, subitramin kombinert med livsstilspåvirkning i...

12.01.2006: Influensaviruset som forårsaket en pandemi i 1918 – 19, er tilbake – i laboratoriet. Det gir oss viktig informasjon om hvorfor viruset hadde så høy virulens. Influensavirus fører til årlige sykdomsutbrudd hos mennesker og dyr. Av og til oppstår nye varianter av viruset som fører til globale pandemier. Under spanskesyken ble flere hundre millioner mennesker smittet, og over 50 millioner døde. Sekvensen til dette viruset er nylig blitt publisert (1). I en studie fra USA har spanskesykeviruset nå blitt rekonstruert (2). Genene i viruset ble rekonstruert med deoksyoligonukleotider, og sekvensen...