09.03.2006: Det er over 20 000 pasienter med type 1-diabetes i Norge (1). Alle disse har manglende egenproduksjon av insulin og må behandles med insulininjeksjoner. Behandlingen skal hindre ukontrollert blodsukkerstigning med utvikling av ketoacidose, fjerne symptomer på hyperglykemi og redusere risikoen for utvikling av diabetiske senkomplikasjoner (2, 3). Det er de siste årene kommet mange nye insulinpreparater og forbedrede tekniske hjelpemidler til å justere behandlingen. Prinsipper og preparater Insulinbehandling ved type 1-diabetes er substitusjonsbehandling, og den tar sikte på å gjenopprette en...

23.02.2006: Brystkreft har vært ansett som klar kontraindikasjon for østrogensubstitusjonsbehandling. Dette er ikke basert på kontrollerte kliniske studier, men på en antakelse om at slik må det være av en rekke plausible grunner (ramme 1). Østrogen fryktes å medføre økt risiko for kontralateral cancer og å kunne stimulere okkult eller klinisk cancer mammae. Ramme 1 Indisier på at østrogen er uheldig for brystkreftpasienter Østrogen er etiologisk faktor (tidlig menarke, sen menopause, kvinner oftere enn menn) Ooforektomi beskytter mot brystkreft Østrogensubstitusjonsbehandling øker risikoen Antiøstrogener...

09.02.2006: AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) er den hyppigste nevrologiske atferdsforstyrrelsen hos barn. Diagnostikken kan være vanskelig og behandling med amfetamin eller metylfenidat problematisk fordi en del pasienter (20 – 30 %) ikke tåler eller ikke har effekt av førstehåndsmidlene amfetamin og metylfenidat (1, 2). Disse to er klassifisert i reseptgruppe A pga. antatt misbrukspotensial, selv om dette er dårlig dokumentert som problem i denne pasientgruppen (2). Det hevdes derfor at det er behov for alternative midler. Atomoksetin er et nytt middel ved AD/HD og er i noen grad tatt i...

26.01.2006: Atopisk dermatitt har fått benevnelsen «atopisk» fordi sykdommens er assosiert til IgE-medierte allergier og sykdommer som astma og allergisk rhinitt. Tilstanden karakteriseres av en kronisk, fluktuerende betennelsesreaksjon i huden, dominert av Th4-positive celler. Hva som driver denne betennelsesreaksjonen, er fortsatt uklart. Vi vet at dermatitten kan stimuleres av immunologisk uspesifikke faktorer, som støv, uttørking og svetting og ullfibrer rett på huden, og av immunologisk spesifikke reaksjoner, det vil si IgE-medierte allergier. Reaksjoner på matvarer er mest aktuelt hos barn...

12.01.2006: Prolaktin er et polypeptidhormon som utskilles fra adenohypofysen, og sekresjonen er under innflytelse av en rekke både stimulerende og inhibitoriske faktorer (1). Hos mennesket fremmer prolaktin melkesekresjon og inhiberer effekten av gonadotropiner. I tillegg er flere hundre andre effekter av hormonet beskrevet hos mennesker og dyr (2). Både normalfysiologiske og patologiske forhold kan gi forhøyede prolaktinnivåer, og ramme 1 gir en oversikt over de vanligste differensialdiagnostiske muligheter ved hyperprolaktinemi. Av rammen fremgår at en rekke farmaka kan føre til prolaktinforhøyelse...

15.12.2005: Norske legers bruk av albuminløsninger har nylig vært omtalt i Tidsskriftet. Knutsen og medarbeidere fant at totalforbruket av albumin falt fra drøyt 900 kg i 1998 til rundt 550 kg i 2001 (1). Forfatterne så denne endringen i sammenheng med resultatene av en fortløpende oppdatert Cochrane-undersøkelse som ble publisert første gang i 1998, og som ble tolket i disfavør av albumin som volumsubstitutt (2). Folkehelseinstituttet opplyser at totalforbruket av albumin i 2003 og 2004 var på henholdsvis 550 og 580 kg. Omsatt i terapeutiske enheter betyr det et årlig forbruk av ca. 25 000 flasker 20 %...

01.12.2005: Tinnitus kan defineres som sansing av lyd uten at det forligger en ytre lydstimulus. Det forekommer fra tid til annen hos alle mennesker. Tinnitus kan beskrives som en følelse av en susende, summende, ringende, pulserende eller klikkende lyd som lokaliseres til ett eller begge ører eller som oppfattes å være i hele hodet. Med subjektiv tinnitus forstår man en lydopplevelse som bare oppfattes av personen det gjelder. Objektiv tinnitus kan også høres av andre. Lyden dannes da i øret eller tilgrensende strukturer. Tinnitus er et normalt fenomen når det varer mindre enn fem minutter og sjeldnere...

17.11.2005: Akne er en hyppig hudlidelse – 80 % av ungdom og yngre voksne i alderen 11 – 30 år er affisert (1). Ny forskning de siste årene gitt økt kunnskap om aknetilstandens patogenese og dermed muliggjort utvikling av bedre behandling. Det er vist at den pilosebakøse enhet (hudens hår- og talgfollikkel) er målorganet for aknebehandlingen. Konsentrasjonen av disse kjertlene er størst i ansikt og på bryst og rygg. Grunnlaget for utviklingen av akne begynner allerede ved 7 – 8 års alder (adrenarke), med endret vekst og differensiering av hudens talgfollikler og økt danning av sebum og keratin (ramme 1)...

03.11.2005: Psykofarmaka gir ofte utilfredsstillende behandlingsresultat. Terapisvikt og plagsomme bivirkninger forekommer hyppig. Individuell variasjon i legemiddelrespons kan skyldes forskjeller i legemiddelmetabolisme (1, 2). Cytokrom P-450-systemet (CYP-systemet) er det viktigste enzymsystemet involvert i metabolisme av legemidler hos menneske (2, 3). Cytokrom P-450 Cytokrom P-450 (CYP) er fellesbetegnelsen på en gruppe enzymer som omsetter fettløselige stoffer til mer vannløselige metabolitter som lettere skilles ut av kroppen via nyrene. CYP-enzymenes rolle er å uskadeliggjøre kroppsfremmede stoffer...

20.10.2005: Heparin utvinnes av tarmmucosa fra svin. Ufraksjonert heparin består biokjemisk av glykosaminoglykaner som har svært varierende molekylvekt, ca. 5 000 til 30 000 dalton, avhengig av hvor mange monosakkarider kjedene består av. Den antitrombotiske effekten av heparin medieres i hovedsak via binding til antitrombin. Heparin-antitrombin-komplekset hemmer aktivert koagulasjonsfaktor X (faktor Xa) og trombin (faktor IIa). Bindingen til antitrombin er avhengig av en unik pentasakkaridsekvens, som bare er til stede i ca. 1/3 av heparinmolekylene. For å hemme trombin må dessuten heparinmolekylet bestå...

06.10.2005: Prinsipielt sett er leverens kapasitet til å metabolisere legemidler avhengig av to forhold: Hvor stort blodvolum som filtreres gjennom leveren og leverens totale mengde legemiddelmetaboliserende enzym (1) –  (4). Legemidler som metaboliseres i leveren, kan deles inn i to hovedgrupper ut fra hvilket av disse forholdene som er viktigst for metabolismen. For legemidler med lav metabolsk clearance, dvs. mindre enn ca. 350 ml/min eller 21 l/t (tab 1) er mengden aktivt enzym den viktigste faktoren. For legemidler med høy clearance, dvs. mer enn ca. 750 ml/min eller 45 l/t (tab 1), er det...

22.09.2005: Nestor innen norsk antikoagulasjonsbehandling, professor Paul A. Owren beskrev antikoagulasjonsbehandling som en seilas mellom Skylla og Kharybdis, dvs. mellom blødning og trombose. Han påpekte at en kursendring i retning blødning er langt mindre farlig enn uforsiktig seilas på trombosesiden. Blødninger kan relativt lett beherskes og er sjelden farlige, mens en trombose alltid betyr en grunnstøtning som ofte ender i totalt forlis (1). Internasjonalt er dette blitt stadig mer akseptert, slik at man nå er mer tilbakeholdne med å seponere antikoagulasjonsbehandling før kirurgi. Følgene av...

08.09.2005: Eldre personer er mer utsatt enn yngre for å utvikle en akutt endring i mental funksjon som følge av legemidler. Dette reflekterer forandringer i hjernens nevrokjemi og legemiddelomsetning forårsaket av aldersforandringer og sykdommer som er vanlige i eldre år (1). Delirium kjennetegnes ved en akutt endring i mental status med redusert bevissthetsnivå med oppmerksomhetssvikt, redusert hukommelse og desorientering, psykomotoriske forstyrrelser og søvnforstyrrelser. Delirium er en vanlig og kompliserende tilstand hos eldre i sykehus og sykehjem (2). Legemidler er den sannsynlig utløsende årsak...

25.08.2005: Kortvarig forskyvning av menstruasjon i forbindelse med ferie, eksamener og reiser har vært brukt i mange år. I idretten er langvarig forskyvning av menstruasjonen velkjent. Brukere av monofasiske p-piller har da hoppet over tablettfritt intervall eller placebotabletter og brukt flere brett sammenhengende. Kvinners holdning til menstruasjonen er i ferd med å endres, og mange ønsker å slippe de månedlige blødningene. Bør forlenget p-pillesyklus anbefales til vanlige kvinner? Eller bør denne type pillebruk forbeholdes spesielle grupper? Utvikling Da hormonell antikonsepsjon ble utviklet i 1950...

11.08.2005: Overaktiv blære som klinisk term er ganske nytt og fanst knapt i litteraturen før 1990, men var brukt som eit omgrep knytta til funn av kontraksjonar i detrusormuskelen ved urodynamiske undersøkingar. I tilknyting til utvikling av nye legemiddel såg ein sterkt aukande omtale i litteraturen, frå nesten ingen i 1995 til 50 - 60 artiklar årleg registrerte i Medline etter 2002. Det er interessant at det var legemiddelindustrien som definerte omgrepet i starten, vanlegvis knytta til inklusjonskriteria i kliniske studiar. Typisk vart overaktiv blære definert som ein kombinasjon av hyppig vannlating...

30.06.2005: Kvalme og oppkast er i utgangspunktet fysiologiske reflekser som skal beskytte oss mot inntak av giftig føde (1) –  (4). Dette skjer enten ved at reseptorer i mage-tarm-kanalen aktiveres direkte eller ved at giftige stoffer som absorberes til blodbanen raskt aktiverer følsomme reseptorceller i hjernestammen, den såkalte kjemoreseptortriggersonen. Signaler fra disse cellene kan gå til cortex cerebri med opplevelse av kvalme eller til det nærliggende oppkastsenteret; med resulterende brekning eller oppkast. I samme område i hjernestammen finner man også endepunktet for hjernenervene, herunder n...

16.06.2005: Glukosamin är en kroppsegen substans som ingår som en byggsten i glykosaminoglykaner i ledbrosket och synovialvätskan. Det har därför legat nära till hands att tro att tillförsel av glukosamin kan vara gynnsamt vid skador på brosket. I experimentella studier på kondrocyter har man funnit att glukosamin i höga koncentrationer kan stimulera bildningen av proteoglykaner och minska produktionen av kväveoxid och interleukin 6, men det är oklart om dessa resultat har någon direkt klinisk betydelse (1). Åtminstone sedan 1960-talet har glukosamin använts för behandling av artros, og glukosamin...

02.06.2005: Allergivaksinasjon er per i dag den eneste behandlingen vi kjenner til som kan redusere eller kurere en allergisk sykdom (1). Den kliniske effekten vises gjennom mindre følsomhet for allergener i hud, øyne, nese og bronkier, mindre spesifikk og uspesifikk hyperreaktivitet i luftveiene og mindre sene astmatiske reaksjoner (2, 3). Det er også holdepunkter for at allergivaksinasjon har en forebyggende effekt i forhold til det å bli sensibilisert for nye allergener og i forhold til at barn med høysnue skal utvikle astma (4). Effekten ser ut til å vare i minst seks år etter avsluttet behandling...

19.05.2005: I tidligere artikler i Tidsskriftet er det beskrevet hvordan et legemiddel absorberes, distribueres og elimineres i kroppen (1) –  (3). I denne fjerde artikkelen omtales de faktorene som bestemmer hvilke plasmakonsentrasjoner som oppnås ved langtidsbruk av legemidler, og begreper som clearance og halveringstid diskuteres. Clearance Et legemiddels clearance (forkortes vanligvis Cl eller CL) sier noe om hvor mye legemiddel som elimineres fra plasma per tidsenhet, enten pga. omdanning til metabolitter eller pga. ekskresjon. Det biologiske korrelatet til clearancebegrepet er det plasmavolumet som...

04.05.2005: I tidligere artikler i Tidsskriftet er det beskrevet hvordan et legemiddel absorberes og distribueres i kroppen (1, 2). I denne tredje artikkelen omtales viktige forhold ved nedbrytning og utskilling av legemidler. Mens vannløselige (polare) legemidler i prinsippet utskilles uforandret i urinen, er omdanning til mer vannløselige metabolitter en viktig prosess for at fettløselige legemidler skal kunne skilles ut. Fettløselige stoffer vil ellers reabsorberes fra nyretubuli tilbake til blodet og dermed sirkulere i kroppen i svært lang tid. Nedbrytningen av legemidler skjer i all hovedsak i...

21.04.2005: Legemiddeldistribusjonen rundt om i kroppen skjer i all hovedsak med basis i to mekanismer, nemlig diffusjon, som i noen grad er omtalt i en tidligere artikkel om absorpsjon (1), og konveksjon. Diffusjon refererer til den utbredelse molekyler får i et rom på grunn av sin egen bevegelsesenergi, mens konveksjon beskriver forflytting av molekyler med en trykkgradient. For små molekyler er diffusjonsprosessene viktigst, mens større molekyler fortrinnsvis distribueres ut til vevet med blodbanen ved konveksjon. Diffusjonsprosessene går langs en konsentrasjonsgradient og er ikke spesielt raske eller...

07.04.2005: For å nå frem til den systemiske sirkulasjonen må et legemiddel passere en rekke biologiske membraner. Disse membranene må ikke virke som passasjehindre for stoffer som cellene trenger. Vitaminer, aminosyrer, nukleotider og glukose er eksempler på molekyler som krysser membranene ved hjelp av spesifikke og ofte energikrevende transportmekanismer. Den kvantitativt viktigste transportmåten for legemidler over biologiske membraner er likevel passiv diffusjon. Den tette oppbygningen av de biologiske membranene med hydrofile (vannløselige) overflater og et hydrofobt (vannavstøtende) indre utgjør et...

03.03.2005: Spytt, saliva, har mange funksjoner (ramme 1), og munntørrhet kan være ødeleggende, ikke bare for oral helse og velvære, men også for den generelle livskvalitet. Likevel oppfatter mange, også leger, dessverre munntørrhet som en banal plage. Noen av spyttets funksjoner Beskytter munnslimhinne og tenner mot mekaniske, kjemiske og infeksiøse skader og angrep Virker antimikrobielt, bl.a. via enzymer, immunglobulin A, laktoperoksidase og histatiner Motvirker karies ved å fjerne matrester, bufre tannplakkproduserte syrer og remineralisere begynnende karieslesjoner «Smører» munnen slik at det blir...

17.02.2005: Et legemiddels holdbarhet defineres gjerne som evnen til å bevare kvaliteten over tid. I holdbarhetstiden tilfredsstiller legemidlet de spesifikasjonene som eksisterer for kvalitet. Utløpsdato eller holdbarhetsdato er siste dato et produkt med sikkerhet kan sies å være kvalitetsmessig intakt. Faktorer som påvirker holdbarheten er blant annet lys, luft, fuktighet og temperatur. Holdbarhetsdato er derfor av og til ledsaget av oppbevaringsbetingelser som «beskyttes mot lys» eller «oppbevares kjølig». Legemiddelprodusentens produktgaranti gjelder under forutsetning av at legemidlet er lagret i...

03.02.2005: Det er uklart hvor mange mennesker det er som misbruker illegale rusmidler og legemidler i reseptgruppe A og B i Norge. Salget av søvnfremkallende, angstdempende og smertestillende legemidler har økt de siste årene (1), og det er en økende etterspørsel etter analyser som kan påvise avhengighetsskapende legemidler og rusmidler i urin. En norsk undersøkelse i 1999 – 2000 (2) viste at behandlingstilbudene for medikamentavhengige var lite enhetlige og valgt med ulike begrunnelser, og at rusmiddeltiltak i sterkere grad enn psykiatriske tiltak hadde nullforbruk av vanedannende medikamenter som...

20.01.2005: I 2003 røykte 29 % av den voksne norske befolkningen i alderen 16 – 74 år daglig, en andel som er redusert fra om lag 50 % hos menn og fra litt over 30 % hos kvinner. Røykeavvenning er et meget kostnadseffektivt tiltak mot sykdom og prematur død. Røykere som slutter ved 30-årsalderen, unngår nesten hele risikoen for prematur død knyttet til sigarettrøyking, mens røykere som venter til 60-årsalderen med å slutte, i gjennomsnitt vinner tre års levetid (1). Til tross for at to tredeler av alle som røyker ønsker å slutte, er det bare 2 % som lykkes på egen hånd (2). I Norge er det registrert to...

06.01.2005: Pneumokokkpolysakkaridvaksine har vært tilgjengelig siden 1978. Fra 1996 har det i Norge vært anbefalt å gi pneumokokkvaksine til eldre (1). Til tross for dette, er det mange eldre som ikke blir anbefalt pneumokokkvaksine. En av grunnene til dette kan være usikkerhet omkring hvordan og hvor godt vaksinen virker hos eldre, og hva slags pneumokokkinfeksjoner vaksinen har effekt mot. Denne usikkerheten har vært fremtredende i mange land i forbindelse med bruk av pneumokokkvaksine til eldre. Pneumokokkinfeksjoner hos eldre Alle infeksjoner hvor pneumokokker er isolert fra blod, spinalvæske eller...

16.12.2004: Moderne kreftbehandling innebærer bruk av cytostatika, ofte i kombinasjoner som samlet kan gi en betydelig toksisitet. Dette aksepteres vanligvis så lenge det er en kurativ intensjon med behandlingen. Gis kjemoterapi på palliativ indikasjon, må bivirkninger vurderes på en annen måte. Det er et økende krav om at all kreftbehandling skal være kunnskapsbasert (evidensbasert), og kravet om dokumentasjon av forventet nytte for pasientene gjelder også for palliativ kjemoterapi. Når mennesker får beskjed om at de ikke kan bli kurert for sin sykdom, vil mange ønske å prøve enhver tenkelig behandling...

02.12.2004: Delirium kjennetegnes ved redusert bevissthetsnivå med oppmerksomhetssvikt, redusert hukommelse og desorientering, psykomotoriske forstyrrelser og søvnforstyrrelser. Symptomene kommer akutt og forløpet er svingende. Delirium er en vanlig og kompliserende tilstand hos eldre i sykehus og sykehjem, og særlig i forbindelse med hoftebrudd, hjerneslag, infeksjoner, akutte hjertesykdommer og metabolske forstyrrelser (1). De viktigste predisponerende faktorene er kognitiv svikt, høy alder, høyt alkoholforbruk, syns- og hørselsnedsettelse, høy komorbiditet og polyfarmasi (2), mens utløsende faktorer er...

18.11.2004: Pasienter responderer ulikt på samme legemiddelbehandling. Forskjellene kan enten være betinget av farmakodynamiske eller farmakokinetiske forskjeller hos pasientene på grunn av genetiske eller miljømessige variasjoner. Mens farmakodynamiske forskjeller innebærer ulik sensitivitet av en gitt legemiddeleksponering overfor målproteinet (for eksempel reseptor eller enzym), resulterer farmakokinetiske forskjeller i ulik legemiddeleksponering i forhold til dosen. Kunnskapen om individuelle farmakokinetiske forskjeller er foreløpig størst. Det er velkjent at varierende nyrefunksjon eller varierende...