26.06.2008: Lavdosert amiodaron er nyttig ved ellers terapiresistent atrieflimmer. Pasienter og leger våger likevel ofte ikke å bruke amiodaron på grunn av bivirkninger som overfølsomhet for sollys, thyreoideaforstyrrelser og den sjeldne, alvorlige lidelsen fibroserende alveolitt. Korttidsbehandling styrt av spesialist bør likevel vurderes oftere hos pasienter som plages mye av atrieflimmer. Amiodaron ble lansert i Belgia i 1961 som en medisin mot angina pectoris. 15 år senere ble de antiarytmiske egenskapene oppdaget, og virkemekanismene er K +-kanalblokade (klasse 3-effekt), Ca ++-kanalblokade (klasse 4...

12.06.2008: I mer enn 50 år har litium vært blant de viktigste legemidler i behandlingen av psykiske lidelser. Hovedindikasjonen er behandling og forebygging av bipolar lidelse (manisk-depressiv sykdom). Litium brukes også i behandlingen av affektive symptomer ved schizofreni og andre psykiske lidelser. Effekten er godt dokumentert, men midlet kan gi alvorlige bivirkninger og interaksjoner med andre legemidler. Litium har et smalt terapeutisk område og intoksikasjoner kan forekomme ved vanlige/lave doser. I 2006 var det ca. 7 700 personer i Norge som brukte litium (1). Det er godt dokumentert at midlet...

29.05.2008: Dvergpalme (Serenoa repens) er et av mange naturmidler som brukes i behandlingen av benign prostatahyperplasi. Nyere studier av god metodologisk kvalitet setter spørsmålstegn ved tidligere konklusjoner om dokumentert effekt. Her følger en gjennomgang av data angående effekt og sikkerhet ved bruk mot benign prostatahyperplasi. Benign prostatahyperplasi forekommer hyppig blant eldre menn. Tilstanden er sjelden dødelig, men representerer en betydelig kilde til sykelighet i form av nedre urinveissymptomer (1). Ekstrakt fra dvergpalme er et av mange naturmidler som brukes for å behandle benign...

15.05.2008: Alkoholabstinens er en relativt vanlig og potensielt alvorlig tilstand. Like fullt er kunnskap om behandling mangelfull og klinisk praksis sprikende. Vi foreslår retningslinjer for medikamentell behandling av alkoholabstinens bygd på forskningsbasert kunnskap, kliniske erfaringer og behandlingstradisjoner i Norge. Alkoholabstinenssyndromet oppstår etter langvarig høyt alkoholinntak. Symptomene kan være autonome (takykardi, tremor, hypertensjon, svetting, kvalme, oppkast) og psykiske (dysfori, angst, psykomotorisk uro, insomni, illusjoner og hallusinasjoner). Alvorlighetsgraden varierer fra...

01.05.2008: Atferdsforstyrrelser og psykiatriske symptomer er vanlig ved demens, særlig blant beboere i sykehjem. Symptomene er belastende for pasienter og omsorgsgivere og behandles ofte med atypiske antipsykotika. Eldre personer med demens ser ut til å være ekstra utsatt for cerebrovaskulære bivirkninger og død ved bruk av disse medikamentene. Vi gir en kort oversikt over hvilke hensyn som må veies mot hverandre ved valg av behandling. Våren 2004 påla Statens legemiddelverk produsentene av henholdsvis risperidon og olanzapin å sende ut en advarsel mot at eldre personer med demens fikk forskrevet disse...

17.04.2008: Forekomsten av type 2-diabetes øker. Pasienter med type 2-diabetes har ofte hypertensjon. Samtidig bruk av metformin og blodtrykksmedisiner som hemmer renin-angiotensin-systemet er vanlig hos denne pasientgruppen. Denne gruppen blodtrykksmedisiner kan gjøre pasientene utsatt for nyresvikt under spesielle omstendigheter. Pasientene har dermed økt risiko for å utvikle metforminassosiert laktacidose som er sjeldent, men livstruende og krever rask behandling med hemodialyse. Ved forskrivning av ACE-hemmere og angiotensinreseptorblokkere i kombinasjon med metformin bør pasientene gis råd angående...

03.04.2008: Blodprodukter er en begrenset og kostbar ressurs. I tillegg er blodtransfusjoner forbundet med komplikasjoner både i form av akutt forekommende immunologiske og ikke-immunologiske transfusjonsreaksjoner og i form av ugunstige langtidseffekter. Det er derfor gode grunner til å ta i bruk tiltak som kan redusere pasienters transfusjonsbehov. Både bruk av nye kirurgiske teknikker, ulike former for autotransfusjon og behandling med legemidler kan redusere blødning og transfusjonsbehov i forbindelse med operasjoner. I det følgende redegjøres det for de legemidler det kan være aktuelt å ta i bruk for...

13.03.2008: Mange kvinner gjennomgår anestesiprosedyrer i forbindelse med en fødsel eller i ammeperioden. De aller fleste anestesimidler er lipofile og går dermed over i morsmelken. I denne artikkelen gis det en oversikt over anestesimidlers overgang i morsmelk og de effektene slik eksponering eventuelt kan ha på barnet. Hvilke praktiske konsekvenser dette kan ha for ammingen omtales også. De fleste kvinner får smertestillende legemidler under fødselsen. Mange gjennomgår dessuten anestesi i forbindelse med keisersnitt eller utskrapning etterpå. Også i ammeperioden kan det være nødvendig å gi anestesi i...

28.02.2008: Fedme blir et stadig større helseproblem i Norge. Mottiltak omfatter kostendringer, økt fysisk aktivitet, kirurgisk inngrep og farmakologisk intervensjon. I Norge er tre legemidler med forskjellige virkningsmekanismer godkjent for fedmebehandling. Det siste preparatet på markedet er rimonabant, en selektiv cannabinoid 1-reseptorantagonist. Kunnskap om mekanismene i det endocannabinoide system kan gi nye muligheter for behandling av overvekt og andre kardiovaskulære risikofaktorer. I artikkelen diskuteres det endocannabinoide systemets rolle i fedmebehandling, og det gis en oppsummering av...

14.02.2008: Legemidler som påvirker inkretinsystemet (inkretinmodulatorer) representerer et nytt prinsipp i behandlingen av type 2-diabetes. Inkretinsystemet spiller en viktig rolle i reguleringen av glukosehomøostasen og forbereder organismen på næringsinntak ved hjelp av signalsubstanser som kalles inkretinhormoner. Inkretinmodulatorer potenserer inkretinhormonenes effekter, som blant andre er økt insulinproduksjon og -sekresjon, økt glukoseopptak og glykogensyntese, forsinket ventrikkeltømming og redusert appetitt. I motsetning til de andre antidiabetika med insulinøkende effekter, fører modulatorer av...

13.12.2007: Frukt og bær kan forårsake interaksjoner med legemidler. Det mest kjente eksemplet er grapefrukt, som inneholder substanser som hemmer aktiviteten til cytokrom P450-enzymet CYP3A4, det viktigste enzymet i metabolismen av legemidler. Flere andre frukt- og bærtyper kan potensielt ha en betydelig innvirkning på legemiddelmetabolismen, men her er dokumentasjonsgrunnlaget generelt sett svært begrenset. Kostholdet er en av mange faktorer som kan påvirke farmakokinetikken til legemidler. Tradisjonelt er påvirkningen av kostholdet blitt knyttet til endret absorpsjon fra mage-tarm-kanalen, men nyere...

29.11.2007: Lette plager med reflukssymptomer forringer ikke livskvaliteten og kan kontrolleres med livsstilsendringer og bruk av håndkjøpspreparater ved behov. Ubehandlet gastroøsofageal reflukssykdom kan derimot gi betydelig sykelighet, nedsatt livskvalitet og alvorlige komplikasjoner. Gastroøsofageal reflukssykdom er en tilstand med plagsomme symptomer og eventuelt slimhinneskade forårsaket av refluks av magesekkinnhold til oesophagus. Følgen kan være nedsatt livskvalitet (1). Prevalensen er beregnet til 5 – 15 % i den voksne befolkningen i Norden (2). Hovedsymptomet er oftest brystbrann, en...

28.06.2007: Variasjon i legemiddelmetabolisme er en viktig årsak til ulik legemiddelrespons. Det er for eksempel vist at avvikende metabolisme av det antipsykotiske legemidlet risperidon og det antidepressive legemidlet venlafaksin har ført til økt risiko for bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmålinger av modersubstans samt aktive og inaktive legemiddelmetabolitter kan gi informasjon om den enkelte pasients evne til å omsette legemidler og pasientens etterlevelse av foreskrevet legemiddelbehandling. Forskjell i legemiddelomsetning mellom individer er en viktig årsak til variasjon i serumkonsentrasjon og...

14.06.2007: Det er beskrevet flere tilfeller av rabdomyolyse etter kombinert bruk av statiner og makrolidantibiotika. Nye hendelser kan forebygges med enkle tiltak, men det krever oppmerksomhet rundt denne typen interaksjoner i klinisk praksis. Statiner og makrolidantiobiotika brukes mye i behandling av henholdsvis lipidforstyrrelser og bakterielle infeksjoner. De tradisjonelt mest forskrevne statinene brytes ned via leverenzymet cytokrom P450 3A4 (CYP3A4), som hemmes av makrolidene erytromycin og klaritromycin (1, 2). I kombinasjonsbehandling blir resultatet økt konsentrasjon og risiko for...

19.04.2007: Til tross for at digitalis har vært i bruk siden 1700-tallet, er det data fra de siste ti årene som har vist at legemidlet er nyttig i behandlingen av hjertesvikt. Selv om det er allment akseptert at digitalis har klinisk effekt, har det likevel vært noe usikkert hva som er riktig serumkonsentrasjon (1) –  (3). Nyere publiserte data Nye analyser av data fra DIG-studien har vist at serumkonsentrasjonen av digitalis bør være lavere enn det som har vært vanlig (4). Studien omfattet 6 800 pasienter med hjertesvikt, sinusrytme og ejeksjonsfraksjon < 0,45 som ble tilfeldig fordelt til å få digoksin...

29.03.2007: På grunn av markedsføringen av naturmidler og helsekostprodukter forventer man gjerne at de har effekt mot sykdommer eller mindre alvorlige tilstander som kan oppfattes som sykdom. Dette ble kommentert i Tidsskriftet av Legeforeningens daværende president (1). Spørsmål om alternativ medisin til RELIS dreier seg typisk om generell dokumentasjon, interaksjoner, bivirkninger, og bruk ved graviditet eller under amming (2). Dette er informasjon om legemidler man vanligvis finner i godkjente norske preparatomtaler (SPC). De nevnte spørsmålene kan man ta stilling til dersom det foreligger...

04.01.2007: De første dagene etter en reaktorulykke kan radioaktivt jod være den komponenten av utslippet som gir det største bidraget til stråleeksponering. Radioaktivt jod absorberes raskt til blod ved inntak og innånding, og i løpet av noen timer tar skjoldkjertelen opp nesten alt jod fra blodet. Slik oppkonsentreres radioaktivt jod i kjertelen og resulterer i relativt store doser lokalt. Dette kan føre til økt risiko for kreft i skjoldkjertelen. Effektiviteten av jodprofylakse har vært gjenstand for flere studier. Den mest omfattende oversikten over kinetikken av opptaket er publisert av Verger og...

14.12.2006: Det er flere alkoholrelaterte tilstander som kan kreve medisinsk intervensjon. De viktigste er risikofylt storkonsum, alkoholmisbruk og alkoholavhengighet. De to siste tilstandene kan diagnostiseres i henhold til diagnosesystemene ICD-10 og DSM-IV. Risikofylt storkonsum kan oppdages for eksempel ved hjelp av diagnoseverktøyet Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), som er et internasjonalt validert spørreskjema (1). I det registreres inntatte alkoholmengder, frekvens av alkoholbruk, mengder per gang, visse konsekvenser av bruken. Risikoen vil bli angitt med et poengtall. Det er...

29.11.2006: Migrene er en kvinnedominert lidelse som forekommer hos en av fire i fertil alder (1). Hormonelle svingninger er av betydning for anfallsforekomsten, og økte, men stabile hormonnivåer utover i svangerskapet forklarer antakelig at migreneanfallene for mange blir mindre hyppige i denne perioden (2, 3). Hos noen blir imidlertid hodepineplagene verre under svangerskapet, og enkelte kan da også få sitt første migreneanfall (3). Gravide og ammende er av etiske grunner blitt ekskludert fra alle medikamentelle migrenestudier, og kunnskapen om potensielt fosterskadelige effekter av migrenemedisinerer...

16.11.2006: Introduksjonen av benzodiazepiner i 1960-årene representerte et vesentlig fremskritt i forhold til de inntil da mye brukte – og mer toksiske – barbituratene. Bruk av benzodiazepiner er imidlertid assosiert med fare for psykomotorisk påvirkning og misbruksrisiko. Slike problemer har motivert utviklingen av nyere såkalte benzodiazepinliknende hypnotika, ofte kalt z-hypnotika. Denne legemiddelgruppen omfatter zolpidem, zopiklon og zaleplon. Zopiklon brukes langt mer enn zolpidem (fig 1), mens zaleplon ikke markedsføres i Norge. Finnes det forskjeller mellom z-hypnotika og benzodiazepiner med...

02.11.2006: Acetylsalisylsyre (ASA) brukes profylaktisk ved fare for trombose, for eksempel ved transitoriske iskemiske attakker (TIA) og som sekundær profylakse etter hjerteinfarkt, ved ustabil angina pectoris og ved truende hjerteinfarkt. Vedlikeholdsdosering er 75 – 160 mg per døgn ved disse indikasjonene (1). Acetylsalisylsyre har antitrombotisk effekt, spesielt ved arterielle tromboser. Lavere doser gir irreversibel hemming av enzymet cyklooksygenase-1 (COX-1) i blodplatene, noe som reduserer syntesen av tromboksan A2 og prostaglandiner i blodplatene. Dette gir nedsatt evne til aggregasjon gjennom...

19.10.2006: Histamin frisettes fra mastceller og basofile granulocytter ved akutt IgE-mediert inflammasjon. Histaminet aktiverer histaminreseptorer på nerver, kjertler, blodkar og glatt muskulatur. Dette gir vasodilatasjon, stimulering av nociseptive nerver og kontraksjon av glatt muskulatur. De kliniske konsekvensene er hovne slimhinner, trangere luftveier, mer luftveissekret, kløe i nese, øyne og hals, nysing og rennende øyne samt tåkesyn. I huden ser man rødme og kløende vabler. Histaminet spiller også en rolle i den allergiske senreaksjonen. Det stimulerer tilstrømming av andre betennelsesceller, f...

05.10.2006: Echinacea spp. (solhatt) er en slekt flerårige urter innen kurvplantefamilien. De tre mest brukte artene i naturlegemidler og naturmidler er E angustifolia, E pallida og E purpurea . Plantene kan bli 0,5 – 2 m høye, og har prestekrageliknende blomster med lange nedoverpekende kronblader ordnet i en hatteaktig form (fig 1). Preparater av røttene har vært benyttet av nordamerikanske indianere til behandling av et vidt spekter tilstander, blant annet infeksjoner og sår. I dag er de vanligste bruksområdene forebygging og behandling av øvre luftveisinfeksjoner. Naturlegemiddel og naturmiddel E...

21.09.2006: Daptomycin er et antibakterielt middel som ble godkjent for det europeiske markedet, også det norske, i februar 2006. Midlet er for behandling av kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av grampositive bakterier, vesentlig Staphylococcus aureus, inkludert meticillinresistente S aureus (MRSA), og gruppe A-streptokokker (Streptococcus pyogenes). Midlet er et syklisk lipopeptid (fig 1) fremstilt ved fermentering av Streptomyces roseosporus. Daptomycin ble oppdaget og fremstilt tidlig på 1980-tallet av legemiddelfirmaet Eli Lilly i USA og utprøvd på pasienter med forskjellige...

07.09.2006: Mange kreftpasienter får i sykdomsforløpet smerter som krever behandling med sterke opioider, dvs. trinn 3 på WHOs smertetrapp. Nyere norske studier viser imidlertid at mange har sterke smerter selv om de får opioidbehandling (1). Dette kan forklares av flere forhold – mangelfull diagnostikk, dårlig oppfølging eller at opioidene ikke blir brukt optimalt. I behandlingen av sterke smerter må også psykologiske og sosiale faktorer tas med i vurderingen. Dokumentasjonen av ulike behandlingsmetoder for kreftsmerter er nylig vurdert av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2). Riktig oppstart...

24.08.2006: Gjennom hele menneskehetens historie har forskjellige stoffer og urter vært brukt som legemidler for å bevare helse og lindre sykdom. Forklaringene på disse stoffenes virkningsmekanismer og effekter var før begynnelsen av 1800-tallet tildeles basert på magiske forestillinger om effekter. Utvikling innenfor bioteknologi, molekylærbiologi og genetikk har ført til bedre forståelse av virkningsmekanismer og derav optimalisering av eksisterende legemidler og utvikling av nye legemidler med mer spesifikke effekter. Denne utvikling har vært sentral innen fagområdet farmakologi. Moderne farmakologi...

08.06.2006: En rekke antidepressiver, antipsykotika, og stemningsstabiliserende legemidler er rapportert å kunne gi hyponatremi (en natriumkonsentrasjon mindre enn 135 mmol/l i serum) som bivirkning. Årsaken til hyponatremien er en uhensiktsmessig høy sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH). Denne tilstanden omtales gjerne som SIADH (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion). Forekomst Det foreligger tallrike kasuistikker og noen systematiske studier som beskriver hyponatremi både ved bruk av trisykliske antidepressiver og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater) (1) –  (5). I...

25.05.2006: Smerte er i utgangspunktet et hensiktsmessig varsel om pågående eller truende vevsskade. Når den ikke kan settes i sammenheng med skade eller påviselig sykdom, og dertil blir kronisk, vil smerten kunne oppfattes som meningsløs og skremmende. Fibromyalgi er et eksempel på en sykdom med slike kroniske smerter. I motsetning til de fleste andre ikke-nociseptive smertetilstander finnes det internasjonalt anerkjente klassifikasjonskriterier for fibromyalgi (1). Selv om kriteriene ofte er blitt kritisert, har disse gjort det mulig å sammenlikne behandlingsopplegg. I tillegg har identifisering av...

06.04.2006: Insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes er nylig omtalt i to artikler i Tidsskriftet (1, 2). Ved insulinbehandling av diabetes må man ta hensyn til reduksjonen av den normale basale insulinproduksjonen gjennom døgnet og bortfall av insulintoppene ved måltidene. I Norge brukes stort sett middels langtidsvirkende insulin (NPH-insulin) en eller to ganger daglig som basalinsulin. NPH-insulin har maksimal effekt 3 – 5 timer etter injeksjon, og virkningsvarigheten er 14 ± 3 timer. NPH-insulin har en uttalt klokkeformet virkningskurve, som særlig er et problem ved injeksjon til natten...

23.03.2006: Over 90 % av diabetespasientene i norsk allmennpraksis har type 2-diabetes. Fordi type 2-diabetes er en progredierende sykdom der blodglukosenivået stiger etter hvert, må mange av pasientene behandles med insulin (1). God kontroll av blodglukosenivået fjerner symptomer på hyperglykemi, hindrer ukontrollert og farlig blodsukkerstigning og reduserer risikoen for retinopati, nefropati og nevropati (2, 3). Epidemiologiske studier har vist at forekomsten av hjerte- og karsykdom også øker med økende nivå av HbA 1c, men det mangler fortsatt dokumentasjon fra klinisk kontrollerte forsøk for at god...