Echinacea spp. (solhatt) og øvre luftveisinfeksjon

Effekt

Tolking av data fra kliniske studier byr på flere utfordringer. Mange av studiene er relativt små og beheftet med betydelige metodologiske svakheter. Det er vanskelig å sammenlikne resultater fra ulike studier fordi det ikke er brukt preparater som er standardisert med hensyn til hvilken art og del av planten som er brukt, om utgangspunktet for preparatene er ville eller dyrkede planter, hvor planten har vokst, hvordan en eventuell ekstraksjon av virkestoffene er gjort og hvordan preparatet er formulert. Dessuten kompliseres bildet av at solhattpreparater kan inneholde andre potensielt aktive planteekstrakter. The Cochrane Collaboration kommenterer disse momentene i forbindelse med en metaanalyse av Echinacea spp.til forebygging eller behandling av forkjølelse (2). Forfatterne hevder det er holdepunkter for at enkelte preparater basert på stilk, blader og blomst kan være bedre enn placebo ved tidlige symptomer på forkjølelse, men at resultatene ikke er konsistente. Forebyggende effekt av solhatt er derimot ikke dokumentert (2).

I en systematisk gjennomgang av 322 artikler fra perioden 1966 – 2003 om Echinacea spp. og vanlig forkjølelse, identifiserte forfatterne ni placebokontrollerte kliniske forsøk som ble evaluert etter definerte kriterier for god forsøksdesign (3). Sju av studiene hadde ikke dokumentert blinding, mens halvparten manglet en klart formulert hypotese. Beregning av utvalgsstørrelse, registrering av pasientmedvirkning, opplysning om randomiseringsmetode, sammenliknbarhet av gruppene, eller validerte inklusjonskriterier manglet dessuten i flere av studiene. Det er verdt å merke at flere av disse studiene til tross for klare svakheter er inkludert i den nevnte metaanalysen (2). I de to studiene som tilfredsstilte alle kriteriene for god forsøksdesign, ble det ikke funnet noen effekt av Echinacea spp. ved forkjølelse.

I den ene av disse studiene der man sammenliknet effekten av E purpurea med placebo ved 707 øvre luftveisinfeksjoner hos 407 barn i alderen 2 – 11 år, var det ingen forskjell i varighet eller symptomer. Til gjengjeld hadde signifikant flere barn i behandlingsgruppen utslett (4). I den andre studien fant forfatterne ingen effekt eller bivirkninger ved bruk av uraffinert ekstrakt fra E purpureaogE angustifolia ved forkjølelse hos 148 studenter (5).

Av nyere kliniske studier av rimelig god metodologisk kvalitet er det bare en som har vist positiv effekt av Echinacea spp. Blant deltakere som fikk presset saft fra rød solhatt, var varigheten av forkjølelse seks dager sammenliknet med ni dager i placebogruppen. Det ble også påvist signifikant bedring av de kliniske symptomene (6). Hovedinnvendingene mot denne studien er at kvaliteten på blindingen ikke var validert, og at forsøkspersonene var ansatt i firmaet som produserte det undersøkte preparatet. I en noe større, tilsvarende studie hvor blindingen ble ivaretatt og dokumentert, kunne man ikke påvise tilsvarende effekter (7).

Majoriteten av de kliniske forsøkene med Echinacea spp. omhandler øvre luftveisinfeksjoner eller forkjølelse. Dette er upresise betegnelser på infeksjoner av en rekke agenser med høyst varierende klinisk forløp. I de fleste studiene er forsøkspersonene blitt inkludert på grunnlag av subjektiv opplevelse av spontan sykdom. For å redusere usikkerheten knyttet til slike inklusjonskriterier, kan man bruke validerte modeller med kontrollert viruseksponering. I en studie finansiert av det nasjonale senter for komplementær og alternativ medisin i USA (NCCAM), fant forfatterne ingen effekt av ekstrakt fra E angustifolia-rot på profylakse eller behandling ved eksponering av rhinovirus-39 på 399 friske frivillige (8). Dette er etter vårt syn den største og metodologisk mest robuste kliniske utprøvningen av Echinacea spp. En annen mindre studie kunne heller ikke påvise signifikante positive effekter av et E purpurea-preparatetter kontrollert viruseksponering (9). Etter vår oppfatning er det en svakhet at forfatterne fra The Cochrane Collaboration ekskluderte studier med eksperimentell viruseksponering fra metaanalysen (2).