10.08.2001: Korrekt akuttbehandling av pasienter med akutt hjerneslag forutsetter bildediagnostisk fremstilling av hjernen for å skille mellom infarkt og blødning og for om mulig å se lokalisasjonen og utbredelsen av den iskemiske lesjonen. Hvis pasienten kan komme til sykehuset innen tre timer fra sykdomsstart, tilbyr noen sykehusavdelinger trombolytisk behandling ved akutt hjerneinfarkt (1). Ved innleggelse blir derfor hurtig undersøkelse og diagnostikk viktig. Indikasjonen for trombolytisk behandling er basert på funn ved klinisk undersøkelse og cerebral CT. Det er da nødvendig å vite hva pasientens...

10.08.2001: Campylobacter er en av de vanligste årsakene til infeksiøs enteritt. Insidensen av bakteriologisk verifisert campylobacteriose har vært økende i Norge de siste årene (1), her illustrert med materiale fra egen avdeling (fig 1). Sykdommen er vanligvis selvbegrensende og skal da ikke behandles med antibiotika, men unntaksvis kan antibiotikabehandling være indisert ved langvarig eller alvorlig sykdomsforløp og hos immunsvekkede pasienter (2). Derfor er det viktig at bakteriens følsomhet overfor de mest aktuelle antibiotika blir overvåket. I Norge har erytromycin lenge vært anbefalt som førstevalg...

10.08.2001: Det foreligger retningslinjer for behandling av forverring av obstruktive lungesykdommer fra en rekke internasjonale og utenlandske faglige institusjoner (1 – 10). Retningslinjene varierer noe (tab 1), og kun en har angitt dokumentasjonsnivået på anbefalingene (5, 11). Tabell Tabell 1 Anbefalinger om bruk av adrenerge beta₂-agonister, antikolinergika, kortikosteroider og teofyllin ved forverring av obstruktiv lungesykdom Kronisk obstruktiv lungesykdom AmericanThoracicSociety(1) EuropeanRespiratorySociety(2) BritishThoracicSociety(3) DanishLungSociety(4) Globalinitiativefor COPD(5) Adrenerge...

10.08.2001: Pasienter med smerter i føttene, ofte av brennende karakter, er en relativt vanlig type pasienter i klinisk praksis og spesielt ved nevrologiske poliklinikker. Klinisk undersøkelse kan eventuelt avsløre svekket følelse for smerte og temperatur distalt i underekstremitetene, men nevrologisk status kan også være helt normal. Likeledes kan elektrofysiologisk undersøkelse med elektromyografi (EMG) og bestemmelse av nerveledningshastighet være normal. Tynnfibernevropati som ofte ligger til grunn for denne symptomatologien kan ha en rekke forskjellige årsaker (tab 1). Tabell Tabell 1 Etiologi ved...

10.08.2001: Metoklopramid (Afipran) har vært brukt i behandling av kvalme i Norge siden begynnelse av 1970-årene. Medikamentet brukes hyppig både i allmennpraksis og i sykehus, og i forbindelse med røntgenundersøkelse av ventrikkel og duodenum. Preparatet har generelt få bivirkninger, primært døsighet, det anvendes mot reisesyke, ved migrene, dyspepsi og ved kvalme. Det er også brukt ved kvalme hos gravide og ammende kvinner. I sjeldne tilfeller kan det utløse kraftige ekstrapyramidale reaksjoner ved normal dosering, hos barn og unge voksne, da spesielt dystonier. Symptomene vekker naturlig nok engstelse...

30.06.2001: Pasienter med senfølger etter poliomyelitt, såkalt postpoliosyndrom, omfatter sannsynligvis over 10 000 personer i Norge i dag (1). Dette syndromet er tidligere omtalt i flere artikler i Tidsskriftet (2 – 7), og ble av Halstead og medarbeidere (8, 9) definert hos pasienter som har: – Gjennomgått poliomyelitt – Opplevd hel eller delvis restitusjon – Vært i stabil fase i minst 15 år – Fått nye helseplager, som ny muskelsvekkelse i polioaffisert og/eller ikke-affisert muskulatur, ny funksjonsnedsettelse, økte smerter i muskler og ledd, uttalt trettbarhet og kuldeintoleranse – Ingen andre...

30.06.2001: Infeksjoner med den flåttbårne mikroben Borrelia burgdorferi har vært rapportert i en rekke norske arbeider (1) siden den første rapporten i 1955 (2). Allerede i 1989 ble Lyme-borreliose foreslått som nominativt meldepliktig sykdom (3). Basert på et klinisk nevrologisk materiale fra Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal var den gjennomsnittlige årlige insidens av nevroborreliose 1,04/100 000 i perioden 1984 – 89 (R. Midgard og medarbeidere, poster ved IV International Conference on Lyme Borreliosis, Stockholm 1990). Borreliainfeksjoner er nå meldingspliktige til Meldingssystem for smittsomme...

30.06.2001: I flere rapporter i de seneste årene er det hevdet at medisinsk forskning i Norge har problemer (1 – 3). Lave bevilgninger, rekrutteringssvikt og manglende merittering av forskning er angitt som hovedårsaker til den svake stilling norsk medisinsk forskning har internasjonalt (2). Et tiltak som var ment å styrke også medisinsk forskning, var revisjonen av reglene for doktorgradsutdanningen i 1993. Det nye doktorgradsprogrammet bygger i stor grad på det gamle opplegget, men legger større vekt på formalisering av veileders oppgaver. Den teoretiske forskerutdanningen skal dessuten sikre større...

20.06.2001: I løpet av det siste tiåret har det funnet sted en betydelig økning i overlevelsesrate blant barn med svært lav fødselsvekt. Det øker bekymringen for det utviklingsmessige utfallet. Det er holdepunkter for at disse barna som gruppe er i risiko for å få senere kognitive problemer (1). Hvis man på et tidlig tidspunkt kan finne frem til faktorer som predikerer senere vansker, kan denne kunnskapen benyttes til å iverksette ulike former for tiltak. Det har vist seg å være vanskelig å predikere senere vansker på grunnlag av en hovedeffektmodell. Studier viser at man på grunnlag av viten om for...

20.06.2001: Basert på hovedfagsoppgave ved Norges idrettshøgskole 1998 (25) Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i den vestlige verden, og utgjør om lag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner i Norge. I 1997 fikk 2 386 kvinner diagnosen i Norge, og 800 døde av sykdommen (1). Årsaksforholdene ved brystkreft er ukjente, men alder, arv og endokrine forhold knyttet til alder ved menarke, menstruasjonssyklus og paritet synes å være risikofaktorer (2 – 6), sammen med sosioøkonomisk status, høyde og vekt (7 – 9). En oversiktsartikkel (10) viser flere studier hvor fysisk aktivitet reduserer...

20.06.2001: Omsorgen for mennesker i livets sluttfase har den senere tid vært i søkelyset på forskjellig vis. Blant annet har et ”livshjelputvalg” i en offentlig utredning fremmet en rekke forslag til opprustning av den palliative og terminale omsorg (1). Utfordringen er at den enkelte pasient skal få et best mulig tilbud på riktig nivå i helsevesenet, og at det, for dem som ønsker det, legges til rette for terminal pleie og ev. død i hjemmet. Av kreftdødsfallene i 1995 skjedde 54 % i sykehus og 13 % i hjemmet (2). Vårt inntrykk har vært at pasienter med gynekologisk kreft mer enn andre kreftpasienter har...

20.06.2001: I de siste årene har det vært en betydelig fremgang i behandlingen av kronisk hjertesvikt. Kirurgisk behandling (bypassoperasjoner og behandling av klaffefeil) og medisinsk behandling med nye medikamenter (angiotensin-konvertasehemmere (ACE-hemmere) og betablokkere) har bidratt til å bedre situasjonen. På tross av nyvinningene er imidlertid sykelighet og dødelighet ved hjertesvikt fortsatt uakseptabelt høy. Etter vår mening har dette først og fremst sammenheng med at vi fortsatt mangler en klar forståelse av de grunnleggende patofysiologiske prosesser ved denne tilstanden. Basert på både in...

20.06.2001: Kontinens for avføring og flatus beror på et komplisert samspill av mekanismer i anorektalområdet. Kontinensforstyrrelser kan oppstå ved affeksjon av nerver, muskler eller slimhinne (1). Inkontinens klassifiseres som traumatisk, nevrogen eller idiopatisk. Idiopatisk inkontinens opptrer oftest hos eldre kvinner. Nevrogen inkontinens kan bl.a. oppstå ved strekkskader av pudendalnervene under fødsel (2, 3). Traumatisk inkontinens skyldes lesjon av sfinkterapparatet, og den vanligste årsaken til skader er vaginalforløsning med dype rifter til perineum, rektovaginalseptum og analsfinkter (4 – 7)...

20.06.2001: Nevus flammeus er medfødte, kutane, vaskulære malformasjoner (fig 1) som affiserer 0,3 % av nyfødte (1). Fødselsmerkene er ofte distribuert svarende til dermatomer, og kan representere mosaikker oppstått i nevralrøret (2). Barn med nevus flammeus i trigeminusområdet kan ha intraokulære vaskulære forandringer (fig 2) og økt risiko for utvikling av glaukom og permanent synssvekkelse i ung alder (2). Barna bør derfor følges i et strukturert system for øyeundersøkelse og oppfølging. Tidligere undersøkelser indikerer økt risiko for komplikasjoner i øyet og sentralnervesystemet, basert på...

10.06.2001: Akutt nyresvikt definert som rask kreatininstigning på mer enn 50 % sees ved ca. 5 % av alle sykehusinnleggelser og hos ca. 30 % av alle intensivpasienter. Nyresvikt varierer fra relativt bagatellmessige tilstander til livstruende sykdom som ledd i flerorgansvikt og med dødelighet på 50 – 80 % (1). Behandling av pasienter med akutt nyresvikt involverer ofte flere spesialiteter og krever store behandlingsressurser. Dødeligheten har ikke endret seg vesentlig i de senere år, til tross for store medisinske fremskritt. Dette skyldes trolig at pasientene er eldre enn før og at flere alvorlig syke...

10.06.2001: Hyperkalsemi kan, uavhengig av årsak, føre til svekkelse av nyrefunksjonen. Funksjonssvikten kan komme akutt, noe som oftest er tilfellet ved høygradig hyperkalsemi, hvor hemodynamiske faktorer spiller en vesentlig rolle. Svikten kan også utvikles mer gradvis, og det foreligger da ofte betydelig nefrokalsinose, det vil si diffuse kalkavleiringer i nyrene. Maligne lidelser og hyperparatyreoidisme er de vanligste årsakene til hyperkalsemi, men stort inntak av vitamin D kan også gi betydelig hyperkalsemi (1) og føre til nyresvikt (2). Inntak av kalsium og alkali kan også medføre hyperkalsemi...

10.06.2001: Nyrearteriestenose med iskemisk nyresvikt er en stadig hyppigere årsak til kronisk nyresvikt i den vestlige verden (1). Pasienter med vaskulær og hypertensiv nyresykdom utgjorde 31 % av alle pasienter som startet dialyse eller ble transplantert pga. kronisk nyresvikt i Norge i 1999 (2). Funksjonell nyrearteriestenose som ledd i generell karlidelse sees hos inntil 30 – 50 % av pasienter med samtidig hypertensjon og koronarsykdom eller claudicatio intermittens (3), og dette er en progredierende sykdom som ikke alltid gir symptomer i tidlig fase. Ofte bruker disse pasientene antihypertensiver, og...

10.06.2001: Høyt blodtrykk er en av de viktigste årsakene til hjertesvikt. Fra slutten av 1980-årene kom de første rapportene om at det også foreligger en sammenheng mellom nyrearteriestenose og akutt lungeødem (1). Det er særlig personer med bilateral nyrearteriestenose eller de med stenosert arterie til én funksjonerende nyre som er utsatt. Nyrearteriestenose hos transplantert nyrepasient er ikke uvanlig, og gjentatte episoder med akutt lungeødem er beskrevet som en mulig presentasjonsform, selv om akselerende hypertensjon eller graftsvikt med kreatininstigning er mer vanlig (2, 3). Når...

10.06.2001: Infeksiøs mononukleose diagnostiseres på grunnlag av kliniske funn samt hematologiske (1) og serologiske undersøkelser. Ved klinisk infeksiøs mononukleose ansees påvisning av infeksiøs mononukleose heterofile antistoffer som tilstrekkelig for å stille diagnosen. Hos små barn (

10.06.2001: Mononukleose er en akutt infeksiøs sykdom forårsaket av Epstein-Barr-virus. Klinisk karakteriseres sykdommen ved halsaffeksjon, feber, lymfeknutesvulst og forstørret milt og lever. Symptomatologien kan imidlertid variere, og en rekke alvorlige komplikasjoner kan opptre. Nevrologiske komplikasjoner ved Epstein-Barr-virusinfeksjon inkluderer encefalitt, myelitt og polynevritt. Prognosen ved encefalitt er som oftest god, med helbredelse i 85 % av tilfellene, men en sjelden gang er sykdomsforløpet alvorlig, spesielt hos eldre barn og unge voksne (1 – 3). Det er beskrevet tilfeller hvor...

10.06.2001: Bakteriell perikarditt er en sjelden, men alvorlig tilstand som tidligere er omtalt i Tidsskriftet (1). Forekomsten synes å ha avtatt betydelig etter introduksjonen av antibiotika (2). Insidensen i Norge er usikker. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) har registrert fire tilfeller av pneumokokkperikarditt i tidsrommet 1.1. 1998 – 12.7. 2000 (Hans Blystad, personlig meddelelse). Diskusjon Vi har beskrevet to pasienter med den sjeldne tilstanden pneumokokkperikarditt, og vil diskutere diagnostiske problemer og behandling med intraperikardial fibrinolyse. Etiologi Bakteriell...

10.06.2001: Denne artikkelen bygger på en undersøkelse publisert i American Journal of Hypertension (29) Med mikroalbuminuri forstår vi vanligvis en økt albuminutskilling i urin som ikke påvises ved bruk av vanlige teststrimler, men likevel er forhøyet i forhold til det normale. I litteraturen er det ofte definert som albuminutskilling> 2 SD. Økt albuminutskilling ble beskrevet hos pasienter med hypertensjon av Parving og medarbeidere i 1974 (1), og er senere funnet i en rekke andre studier, så vel hos pasienter med diabetes mellitus som hos pasienter med essensiell hypertensjon. Forekomsten av...

30.05.2001: Medisin har vært et lukket studium i Norge siden 1940, og et betydelig antall nordmenn har siden den tid valgt å ta sin medisinske utdanning i utlandet. Mer enn 30 % av norske leger har tatt hele, eller deler av, sin medisinske utdanning i utlandet (Legekårsundersøkelsen, upubliserte data) (1). I begynnelsen av 1970-årene var det omtrent like mange medisinske kandidater som ble uteksaminert i utlandet som i Norge (2). Senere sank andelen, men i 1990-årene skjedde det igjen en markant økning. Mens det var 305 personer som studerte medisin i utlandet i 1990 (Lånekassen, personlig meddelelse), er...

30.05.2001: Demens forårsaket av normaltrykkshydrocephalus ble først beskrevet av Hakim & Adams i 1965 (1). Den velkjente symptomtriade med gangforstyrrelse, urininkontinens og demens er typisk for normaltrykkshydrocephalus, men den kliniske diagnose er forbundet med usikkerhet, og tilstanden lar seg ikke alltid skille fra demens av andre årsaker. Differensialdiagnostisk vil det ofte være mulighet for at det foreligger andre demensformer, for eksempel primær degenerativ hjernesykdom eller multiinfarktdemens, i stedet for eller i tillegg til normaltrykkshydrocephalus. Ved normaltrykkshydrocephalus (som ved...

30.05.2001: Fullstendig fjerning av svulster som utgår fra sinus ethmoidalis, orbita samt fra bein eller bløtdeler med nær relasjon til fremre skallegrop, kan være vanskelig med konvensjonell transkranial eller transfacial tilgang alene. En ny æra i behandlingen av slike svulster ble innledet da den kombinerte transkraniale-transfaciale tilgang ble introdusert i 1960-årene (1, 2). Initialt var komplikasjonene mange og alvorlige, og det var først i 1980-årene at disse inngrep ble generelt akseptert. Den kombinerte tilgang har fire vesentlige fordeler: – Bred eksponering av fremre skallegrop – Mer skånsom...

30.05.2001: Pussdannende infeksjoner i bein og ledd er relativt uvanlig hos barn, men tidlig diagnose er viktig fordi sen eller manglende behandling kan føre til permanent skade og kronisk funksjonshemning (1). Akutt osteomyelitt er hyppigst blant barn under to år, når de diagnostiske vanskelighetene er størst. I artikkelen presenteres åtte barn under to år med akutt osteomyelitt som ble diagnostisert i løpet av 1999 og 2000 ved Barnesenteret, Ullevål sykehus. Halvparten var jenter. Fire av barna var i nyfødtperioden (fem dager til tre uker gamle), mens de andre fire var i alderen 12 – 18 måneder. I...

30.05.2001: Medisinstudiet har vært et lukket studium i Norge siden 1940, og begrensningen i antall studieplasser har ført til at mange nordmenn har reist til utlandet for å kunne realisere sine ambisjoner om å studere medisin. Omtrent hver tredje norske lege har hele, eller deler av, sin medisinske utdanning fra utlandet (Legekårsundersøkelsen, upubliserte data) (1). Som figur 1 viser, har andelen som har studert i utlandet har variert. En topp ble nådd i slutten av 1960-årene, da opp mot halvparten av alle medisinske kandidater ble utdannet i utlandet (2). I 1970- og 1980-årene avtok studentstrømmen til...

20.05.2001: Cerebral parese defineres som en gruppe tilstander av motoriske funksjonshemninger sekundært til skader i en umoden hjerne. De er ikke progredierende, men bildet kan endre seg underveis (1). Barn med lettere cerebral parese bosatt i Sør-Rogaland følges ikke rutinemessig av habiliteringstjenesten og heller ikke av barneavdelingen. Det er skrevet mye om medisinske problemer og tilleggshandikap for hele gruppen med cerebral parese, men det er skrevet lite om problemer hos og oppfølging av barn med lettere grad av denne tilstanden. Vi har valgt ut dem med lettest grad. Dette er barn som kan bli...

20.05.2001: Barn med cerebral parese er kortere og veier mindre enn andre barn på samme alder (1 – 3). Tidligere antok man at dette skyldtes den nevrologiske skaden, men man har i de senere år kommet til at også underernæring kan være en medvirkende årsak til redusert vekst (3 – 5). Bakgrunnen for at barn med cerebral parese lettere blir underernærte, kan være kommunikasjonsvansker som gjør at barnet har vanskelig for å be om mat og for å gi uttrykk for hva det har lyst til å spise, forstyrret uttrykk for sult, nedsatt evne til å spise selv (dårlig håndfunksjon, redusert hodekontroll) og ulike grader av...

20.05.2001: I 1993 lanserte The International Neonatal Network en ny skåre utviklet for å estimere initial risiko for død for premature med fødselsvekt< 1 500 g, såkalt Clinical Risk Index for Babies (CRIB-skåre) (1). Denne skåren gir oss en poengsum som uttrykker barnas initiale sykelighet og gjør det lettere å sammenlikne behandlingsresultater mellom avdelinger. CRIB-skåre tar hensyn til barnets initiale fysiologi med så enkle variabler at de kan måles på alle barn i en nyfødtavdeling (1). Det gis en poengsum for hver av de seks variablene svangerskapsvarighet, fødselsvekt, medfødte misdannelser...