20.05.2001: 20 – 30 % av epilepsipopulasjonen har anfall som ikke lar seg kontrollere med medikamenter (1), og for disse pasientene kan epilepsikirurgi være et behandlingsalternativ. Etter preoperativ utredning kan imidlertid bare 30 – 50 % av disse tilbys operasjon (2). For de resterende, og for dem som ikke oppnår anfallskontroll gjennom operativ behandling, kan kronisk intermitterende stimulering av nervus vagus være en mulighet. Det er en gammel klinisk erfaring at det er mulig å stoppe utviklingen av epileptiske anfall ved at man i aurafasen ”avleder de epileptiske cellene” ved å sende sensoriske...

20.05.2001: Epidural smertelindring ved fødsel er vanlig, og i Norge får én av fire-fem fødende denne form for smertelindring (1). Komplikasjoner etter epidural smertelindring er sjeldne. Svangerskap og fødsel i seg selv, derimot, gir ofte forbigående belastningslidelser. Ryggsmerter og bekkenplager er typiske eksempler på slike problemer. I enkelte tilfeller kan mekanisk trykk på lumbalpleksus ved fødsel gi perifere nevrologiske sekveler. En firedel av alle kvinner som har født, vil klage over hodepine i kortere eller lengre tid etter fødselen. Det er lett å se på slike plager som komplikasjoner til...

10.05.2001: I tidsperioden 1992 – 99 har det vært et jevnt fall i legeproduktiviteten både målt i aktivitet ved sengeavdelingene per legeårsverk og som samlet aktivitet per legeårsverk (1). Dette har ført til økt oppmerksomhet omkring hva legene bruker tiden til. Særlig ansees det som viktig å redusere tiden som brukes til administrasjon og unødig papirarbeid. Det er en utbredt oppfatning, om enn kanskje feilaktig, at legene bruker for lite tid på pasienter. I 1997 ble det påstått at kirurgene ved Bærum sykehus (2) bare brukte halvannen time av arbeidsuken på planlagte operasjoner. Tilsvarende ble sagt om...

10.05.2001: Etter grunnvaksinasjon med tre doser i spedbarnsalder får norske barn boosterdoser med inaktivert poliovaksine (IPV) når de er 6 – 8 år og difteri-tetanus-vaksine (DT) når de er 11 – 12 år. Kikhostevaksine har hittil ikke vært tilbudt etter småbarnsalder. Det er flere forhold som tilsier at en justering av vaksinasjonsprogrammet i skolealder bør vurderes. Studier tyder på lave nivåer av difteriantistoff hos skolebarn før boosterdosen ved 11 års alder (1). Flere årskull skolebarn med dårlig difteriimmunitet gir en viss risiko for smittespredning hvis difteri skulle dukke opp igjen her i landet...

10.05.2001: Basert på særoppgave ved medisinstudiet av Hilde Haugedal Nordal og Torgunn Kursetgjerde, Universitetet i Bergen, 1996 (14) De fleste personer som innlegges i sykehjem har vansker med å klare seg i eget hjem, det være seg av fysiske eller psykiske årsaker. Vanligvis er sykdom hovedårsaken til at man ikke lenger kan bli boende hjemme (1). Pasienter som innlegges i sykehjem er skrøpelige, og det er påvist et generelt høyt legemiddelbruk, et faktum ikke bare i norske sykehjem (2 – 4). Det er samsvar mellom kroniske lidelser, dårlig helse og forbruk av legemidler (5). Flere studier har påpekt det...

10.05.2001: I løpet av de siste 20 år er antiepileptika i økende grad tatt i bruk i behandlingen av psykiske lidelser selv om det verken klinisk eller elektrofysiologisk kan påvises epileptogene forandringer. Hovedindikasjonen har vært bipolar (manisk-depressiv) lidelse (1). Karbamazepin (2) og senere na-valproat er mest brukt, spesielt ved tilstander kjennetegnet ved markerte maniske episoder (bipolar lidelse type 1). Lamotrigin ble opprinnelig introdusert som et antiepileptikum (3). Virkningsmekanismen er ikke sikkert klarlagt, men den atskiller seg fra virkningsmekanismen ved karbamazepin, na-valproat...

10.05.2001: Primær trombocytemi tilhører gruppen kroniske myeloproliferative sykdommer og karakteriseres av et vedvarende forhøyet blodplatetall forårsaket av en abnorm proliferasjon av megakaryocytter. Primær trombocytemi er sannsynligvis en heterogen sykdomsgruppe hvor noen sykdomstilfeller er klonale, andre ikke (1). Insidensen av primær trombocytemi er omtrent 1,0 per 100 000 per år, og median alder ved diagnosetidspunktet er om lag 60 år. På grunn av den utstrakte bruk av automatiske celletellere blir tilstanden i økende grad diagnostisert tilfeldig, også hos yngre symptomfrie personer. Det er viktig...

10.05.2001: Tendensen til økning av antallet unge uføretrygdede i Norge har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Senere års trygdestatistikk har bekreftet en sterk økning i uførepensjoneringen av personer under 35 år. Etter 1992 har den årlige tilgangen på nye uførepensjonerte i aldersgruppene 18 – 34 år relativt sett vært større enn for personer over 35 år (fig 1). Det årlige antall uførepensjonerte i alderen 18 – 34 år var i tiden 1978 – 82 ca. 1 000 årlig. Senere toppes antallet til 2 200 i 1987 for så å synke til i overkant av 1 200 i 1992. Deretter er antallet igjen blitt nær tredoblet til ca. 3...

30.04.2001: Med bakgrunn i lange ventelister for galleoperasjoner i Østfold og et ønske om å etablere laparoskopisk kolecystektomi som dagkirurgi ved Sykehuset Østfold Askim ble det høsten 1999 gjennomført et prosjekt for å etablere rutiner for slik virksomhet. Dagkirurgisk laparoskopisk kolecystektomi er veletablert flere steder for selekterte pasienter. En forutsetning kan være at pasientene har kort reise fra sykehuset, dels for å redusere belastningen ved å reise hjem, dels for å ha kort returvei om komplikasjoner oppstår hjemme (1). Erfaring tilsier imidlertid at det er meget sjelden det oppstår...

30.04.2001: Vanleg klinisk-kjemisk primærundersøking på thyreoideasjukdom omfattar måling av eitt eller fleire hormon i serum, til dømes tyroksin (T4), tyrotropin (TSH), fritt tyroksin (FT4) og eventuelt trijodotyronin (T3). Om det er lite samsvar mellom dei kliniske funna og laboratorieverdiane, eventuelt mellom T4 og TSH, kan det vere på grunn av unormale konsentrasjonar av tyroksinbindande globulin (TBG) i serum. Ei rekkje faktorar kan gje abnorm TBG-konsentrasjon. Vi presenterer her ein familiær type av TBG-mangel. Tilstanden er så vidt ein veit ikkje beskriven i Noreg tidlegare. Materiale og metode...

30.04.2001: Parotiskjertelen er rikelig forsynt med lymfekjertler som i hovedsak drenerer huden i panne, temporalisregion, forside av det ytre øre, øregang og hud over selve kjertelen. I tillegg kan disse knutene også motta drenasje fra øyelokkene, den ytre del av nesehud, vestibulum nasi, conjunctiva, overleppe, svelg og munnhule (1 – 3). Som en konsekvens av dette vil lymfekjertlene i parotis være første stasjon ved metastaser fra svulster med disse lokalisasjonene. Hyppigst dreier dette seg om plateepitelkarsinomer og maligne melanomer (2). Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre om en tumor i...

30.04.2001: Artikkelen bygger på en oversiktsartikkel publisert i Toxicology (1) Det er i dag bred enighet om at forekomsten av astma og allergi har økt i de senere år (2 – 4). Årsakene til den økende forekomsten av astma og allergi er imidlertid ukjent. Det er lite trolig at den genetiske sammensetningen av den vestlige befolkning har gjennomgått store forandringer de senere tiår. Det er derfor mer trolig at økningen skyldes forandringer i levesett og/eller miljøfaktorer (5, 6). Enkelte av miljøfaktorene som har vært diskutert er utendørs luftforurensning (partikler fra dieseleksos, ozon, SO₂, NO₂)...

30.04.2001: Øvre luftveisinfeksjoner er den vanligste årsak til legebesøk i småbarnsalderen (1), og er en tilbakevendende plage for mange barn. Når foreldre må være hjemme fra arbeidet for å passe barn som ikke kan gå i barnehagen på grunn av luftveisinfeksjoner, blir det også kostbart for samfunnet. Generelt disponerer trangboddhet, mangelfull ernæring og andre sider av dårlige sosioøkonomiske kår for infeksjonssykdommer (2), men det er usikkert hvor stor betydning slike forhold har for infeksjonsforekomsten hos barn i dagens Velferds-Norge. I i-land får passiv røyking og barnehageopphold størst...

20.04.2001: Basert på obligatorisk hovedoppgave ved medisinstudiet i Trondheim, høsten 1997 Intrakraniale blødninger spiller en viktig rolle i rettsmedisinsk sammenheng (1, 2). Medisinsk utredning av blødningstype, antatte årsaksforhold sammenholdt med de ytre omstendigheter kan være avgjørende for politiets videre etterforskning ved unaturlige dødsfall. Rettsmedisinske erklæringer vedrørende intrakraniale blødninger er av stor betydning både i forbindelse med straffesaker og ved erstatningsspørsmål. Man kan derfor si at rettsmedisinske utredninger av intrakraniale blødninger er av samfunnsmedisinsk...

20.04.2001: Akutte ryggsmerter er blant dei hyppigaste tilstandane i allmennpraksis. Dei samfunnsmessige omkostnadene er store. Om lag 5 % av den vaksne befolkninga vil kvart år søkje lege for ryggplager. Ryggsmerter er den største einskilddiagnosen for trygdeutbetalingar, og utgjer 15 % av alle langtidssjukmeldingar og 10 % av alle uførepensjonar (1). Lumbago er ein symptomdiagnose og gjev ingen informasjon om kva patologiske endringar som måtte ligge til grunn. Den terapeutiske tilnærminga er, kanskje av same grunn, lite standardisert og kan verke tilfeldig. Subtil differensiering av ulike tilstandar i...

20.04.2001: Myelomeningocele er en medfødt tilstand med mangelfull lukning av nevralrøret og påfølgende affeksjon av sentralnervesystemet. Norsk betegnelse for myelomeningocele er ryggmargsbrokk. Andre begreper som har vært benyttet er myelodysplasi og spina bifida. I tillegg til skade av medulla og cauda equina foreligger det ofte andre utviklingsforstyrrelser i sentralnervesystemet, f.eks. hydrocephalus, Arnold-Chiaris malformasjon, syringomyeli og fastvokst ryggmarg. Barn og ungdom under 16 år med myelomeningocele får tilbud om habilitering ved pediatriske avdelinger. Etter 16 års alder gis tilbud om...

20.04.2001: Etter dialysebehandlingens introduksjon for snart 30 år siden er dødeligheten ved akutt dialysetrengende nyresvikt fortsatt rundt 50 % (1, 2), men den varierer betydelig med pasientens sykdomstilstand (3). Til tross for dette finnes det overraskende få epidemiologiske studier med henblikk på akutt nyresvikt. Den mest omfattende studien er gjort av The Madrid Acute Renal Failure Study Group i 1996 (4), som viser en insidens av dialysetrengende akutt nyresvikt på 75,2 per million innbyggere og dødelighet på 66 %. Så vidt oss bekjent, eksisterer det ingen norsk litteratur innen dette feltet. I...

20.04.2001: Lungekretsløpet utgjør normalt et lavtrykkssystem. Et middeltrykk i a. pulmonalis som overstiger 25 mm Hg i hvile eller 30 mm Hg under belastning, defineres som pulmonal hypertensjon (1) og er betinget i økt karmotstand. Primær pulmonal hypertensjon er en eksklusjonsdiagnose uten andre påvisbare årsaker til vedvarende høye trykk i a. pulmonalis. Tilstanden er sjelden, idet det opptrer bare 1 – 2 nye tilfeller per million innbyggere per år (1). Sekundær pulmonal hypertensjon opptrer hyppigere og er en komplikasjon til andre lidelser som medfødte hjertefeil, venstresidig hjertesvikt, kronisk...

30.03.2001: Basert på en artikkel publisert i American Journal of Cardiology (38) Sammenhengen mellom nivå av serum-totalkolesterol og LDL-kolesterol og utvikling og progrediering av aterosklerotisk sykdom er vist i en rekke kliniske og epidemiologiske studier. Bruk av 3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym A (HMG-CoA)-reduktasehemmer (statin) reduserer nivå av LDL-kolesterol og har vist signifikant reduksjon av kardiovaskulære hendelser og kardiovaskulær mortalitet (1 – 5). Dette har dannet basis for utarbeiding av retningslinjer for behandling og oppfølging av høyrisikopasienter for aterosklerotisk sykdom...

30.03.2001: Effekten av tiltak innenfor helsevesenet måles primært som endring i sykelighet og dødelighet. Vi har begrenset kunnskap om opplevelse av kvalitet på sykehustjenester hos pasienter med lungesykdom (1, 2). Pasientenes opplevelser i sykehus kan kartlegge én dimensjon ved kvaliteten på sykehustjenestene (3, 4). Kunnskap om pasienterfaringer kan være et viktig utgangspunkt for å endre rutinene i en helseinstitusjon (5 – 7). Hensikten med denne studien var å registrere lungesykes erfaringer og spesielt deres positive og negative følelsesmessige opplevelser ved opphold i en norsk avdeling for...

30.03.2001: 330-skvadronen avdeling Banak, lokalisert til Lakselv i Finnmark, har som sin primære oppgave å gjennomføre søk og redningsoppdrag i Nord-Troms, Finnmark og Barentshavet. Denne virksomheten er underlagt Justisdepartementet og styres fra Hovedredningssentralen for Nord-Norge i Bodø. I tjenesten benyttes et Sea King redningshelikopter med to flygere, systemoperatør (navigatør), maskinist og redningsmann, underlagt Luftforsvaret. Skvadronen inngår også i Statens luftambulansetjeneste og utfører ambulanseoppdrag i de samme områdene, rekvirert gjennom AMK-sentralen ved Hammerfest sykehus. Det...

30.03.2001: Basert på en undersøkelse som tidligere er publisert i Suicide and Life-Threatening Behavior (1) I denne artikkelen studeres utviklingen av selvmordsforsøks- og selvmordsraten i Bærum i en 12-årsperiode (1984 – 95), samt selvmordsatferden i Bærum sammenliknet med landet for øvrig (1). I kjølvannet av den fordobling av selvmordsraten som fant sted i Norge i årene 1970 – 88 ble selvmordsforebygging for alvor satt på den politiske agenda i 1990-årene. Helsedirektoratet, nå Statens helsetilsyn, utarbeidet Nasjonalt program for forebygging av selvmord i Norge i 1993 (2). To år senere fulgte...

30.03.2001: Selvmord og selvmordsforsøk er viktige helseproblemer med stor belastning på den enkelte, på familier og på helsevesenet. I 1997 ble 533 dødsfall registrert som selvmord i Norge (1). Dette var omtrent samme antall som rundt 1980, i årene imellom har antallet vært en del høyere, med en topp i slutten av 1980-årene og i begynnelsen av 1990-årene. Det var i 1997 2,7 ganger flere selvmord blant menn enn blant kvinner. Blant menn var skyting (33 %) og hengning/kvelning (30 %) de vanligste metodene, blant kvinner hengning/kvelning (35 %) og forgiftning (29 %) (1). Begrepene selvmordsforsøk og...

30.03.2001: Denne artikkelen bygger på en hovedoppgave i psykologi ved Universitetet i Oslo (12) Den hyppigste parasuicidmetoden i Norge er forgiftning (2, 3), og de fleste parasuicidpasienter i sykehus blir derfor behandlet i medisinsk mottakelse eller lagt inn i medisinske avdelinger. Hvilken oppfølging trenger parasuicidpasienter? Den norske handlingsplanen mot selvmord (10), som nest etter den finske var verdens første nasjonale plan for selvmordsforebygging, anbefaler Bærums-modellen (11) som mal for oppfølgingen av parasuicidpasienter og utgangspunkt for lokale tilpasninger ulike steder i landet. Et...

30.03.2001: En kreftdiagnose oppleves som en stor påkjenning av de fleste mennesker (1 – 3). Belastningen er enda større hos dem som på forhånd har andre sykdommer eller problemer hos seg selv eller sine nærmeste (4). Moderne kreftbehandling er en høyt spesialisert oppgave. Muligheten for at pasientens øvrige helsetilstand og livssituasjon ikke får nok oppmerksomhet i behandlingsopplegget er til stede. Dette kan føre til at pasienten ikke føler seg ivaretatt på en god måte, noe som kan innvirke på vedkommendes motivasjon for og evne til å gjennomføre den onkologiske behandling. Det er fortsatt...

30.03.2001: Til enhver tid er ca. 10 % av sykehussengene her i landet opptatt av pasienter med en skade. Personer med skader utgjør et betydelig antall også blant de poliklinisk behandlede pasientene. Mange av skadene kan forebygges. Men for å kunne forebygge er det viktig med oversikt over skadepanoramaet slik at vi vet hvor innsatsen først og fremst bør settes inn. Det er også viktig med en løpende oversikt slik at det er mulig å finne ut om de skadeforebyggende tiltak som settes i verk virkelig har målbar effekt. Hittil har Personskaderegisteret ved Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) vært...

30.03.2001: Oslo kommunale legevakt ble opprettet i året 1900 som en kirurgisk avdeling ved Krohgstøtten sykehus. Hensikten var å yte førstehjelp til akutt syke og skadede i Oslo by og avlaste Rikshospitalet, som til da hadde tatt imot de fleste akutt syke direkte. Legevakten stod for innleggelser av byens fattige til sykehusene, og man tok også imot pasienter henvist fra byens fattigstyrer og sunnhetskommisjoner utenom bylegenes åpningstid. Hjelpen var gratis for ubemidlede (1). Fra 1916 fikk politiet anbringe sinnslidende til Legevakten for observasjon, oftest med politivakt, i påvente av innleggelse i...

20.03.2001: Basert på et materiale publisert i Resuscitation (3) Hvert år dør mer enn 6 000 personer plutselig og uventet utenfor sykehus i Norge, og ca. 80 % av dødsfallene antas å være forårsaket av hjertesykdom (1). Mellom 50 % og 80 % av de prehospitale hjertestanstilfellene skjer hjemme (2 – 6). Data publisert i 1999 har vist en overlevelse på 9 % i Oslo (3), 11 % i Trondheim (7), 13 % i Østfold (8) og 23 % i Stavanger (9). Overlevelsen reduseres med økende tidsintervall for hvert av leddene i ”kjeden som redder liv”: identifisering og varsling, basal hjerte-lunge-redning, defibrillering og avansert...

20.03.2001: I Norge stilles det få krav til kvalitet eller effektivitet på ambulansetjenester. En faktor det kan stilles krav til, er lengden på tidsintervallet fra melding om medisinsk nød mottas, til ambulanse er på stedet. Det er kjent at tidsintervaller fra symptom oppstår til behandling iverksettes, er av betydning for behandlingsresultat ved akuttmedisinske tilfeller. I King County i staten Washington, USA har man vist at overlevelse er høyest dersom basal hjerte-lunge-redning (HLR) startes innen fire minutter og avansert hjerte-lunge-redning innen åtte minutter (1), og man har utviklet grafiske...

20.03.2001: Høsten 1999 ble det satt i gang et prosjekt i regi av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Nordland psykiatriske sykehus. Anonymitet har vært sikret ved at vi tok utgangspunkt i forskrivers bakgrunn, og brukernes kjønn, fødselsår og bostedskommune/geografi. Utgangspunktet for prosjektet var å undersøke utbredelsen av bruken av sentralstimulerende medikamenter (Ritalin og Dexamin) i forbindelse med forskjellige typer oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitetsforstyrrelser (bl.a. AD/HD) hos barn/ungdom i Nordland fylke. For enkelhets skyld velger vi videre i artikkelen å bruke betegnelsen...