30.11.2001: Pasienter med akutte blødningstilstander i øvre mage-tarm-kanal utgjør en betydelig del av øyeblikkelig hjelp-pasienter ved kirurgiske og medisinske avdelinger. Insidensen er ca. 100 per 100 000 personer per år, mortaliteten varierer fra 2 % til 15 % og er svært avhengig av alder, andre tilleggssykdommer og blødningsårsak (1 – 4). Bruk av tidlig gastroskopi er helt sentralt av tre årsaker: For å kunne identifisere blødningen, gi behandling og for å vurdere risikoen for reblødning (1 – 7). Endoskopisk hemostasebehandling reduserer behovet for kirurgi fem til ti ganger og reblødningsfrekvens og...

20.11.2001: Indikasjon for behandling av nyrearteriestenoser kan være renovaskulær hypertensjon, iskemisk nyresykdom eller forebygging av fremtidig nyresvikt. Det er flere behandlingsalternativer for aktuelle tilstander f.eks. antihypertensiv medikasjon, medikamentell behandling av hyperlipidemi, antitrombotisk behandling og behandling med platehemmere. Revaskularisering med renal angioplastikk eller kirurgi er aktuelt hos noen pasienter. Ved irreversibel nyresvikt er behandlingsmulighetene dialyse eller nyretransplantasjon. Tilfeldig oppdagede asymptomatiske nyrearteriestenoser trenger ikke nødvendigvis...

20.11.2001: Nevrologisk avdeling, Haukeland Sykehus har helt fra åpningen i 1952 behandlet pasienter med traumatiske ryggmargsskader. Disse pasientene representerer store behandlings- og rehabiliteringsmessige utfordringer. Det foreligger lite publiserte data om traumatiske ryggmargsskader i Norge, og det fulle omfanget av slike skader er ikke kjent. Gjone & Nordlie fant at i toårsperioden 1974 – 75 ble 65 pasienter med traumatiske ryggmargsskader og 66 med cauda equina-skader behandlet ved norske sykehus (1), noe som tilsvarer 16,5 skadede per million innbyggere per år. Ulike internasjonale kliniske og...

20.11.2001: Spastisitet forekommer hyppig hos pasienter med skade eller sykdom i sentralnervesystemet. Spastisitet er et sammensatt fenomen (1). Noen pasienter utnytter sin spastisitet funksjonelt som kompensasjon for sine lammelser. Uttalt spastisitet kan medføre problemer med bevegelse, funksjon, smerte og hygiene (2, 3) og kan være problematisk å behandle. Graden av spastisitet varierer og påvirkes av blant annet sittestilling, stress og hvordan pasienten håndteres av hjelpere. Infeksjoner, smerte og dårlig tilpassede ortoser kan forverre tilstanden (2, 3). Ved fokal spastisitet kan man lokalisere de...

10.11.2001: Liestøl og medarbeidere (1) har gitt en oversikt over brysternæring i Norge fra 1860 til 1984. I hele perioden lå andelen mødre som begynte å amme uforandret på over 90 %. Frem til 1920 var andelen som ammet ved tre, seks og ni måneder hhv. omkring 80 %, 70 % og 60 %. Fra da av sank ammevarigheten til et lavmål omkring 1965, da ca. 30 %, 10 % og 5 % ammet ved hhv. tre, seks og ni måneder. Andelen som ammet ved 12 måneder lå inntil 1885 på omkring 50 %, og sank så til noen få prosent omkring 1960. Fra 1965 økte så ammevarigheten igjen, og i 1984 syntes varigheten av ammingen igjen å flate ut på...

10.11.2001: Trombocyttene har en rekke antigener på overflaten. Det er beskrevet 13 biallele systemer av trombocyttspesifikke antigener. Antigenene er lokalisert til glykoproteiner i trombocyttoverflaten. Ett allel er hyppig forekommende, det andre forekommer sjelden (1). Pasienter kan immuniseres med antigener på trombocyttoverflaten i forbindelse med transfusjoner eller ved graviditet. Alloantistoff vil ikke ha betydning for egne trombocytter, men vil kunne ha betydning ved trombocyttransfusjoner eller ved uforlikelige svangerskap. I svangerskapet er det risiko for føtal trombocytopeni fordi...

10.11.2001: Hos gutter med retentio testis kan testikkelen ikke palperes hos ca. 20 % (1). Tradisjonelt har man i slike tilfeller foretatt kirurgisk lyskeeksplorasjon, eventuelt etterfulgt av laparotomi hvis det ikke blir funnet noen testikkel eller funikkelstrukturer i lysken. Denne fremgangsmåten vil ofte føre til unødvendige og for omfattende kirurgiske inngrep. En ikke-palpabel testikkel kan befinne seg intraabdominalt, i lyskekanalen, i ektopisk leie eller den kan mangle. Laparoskopi for identifikasjon av den ikke-palpable testikkel ble første gang rapportert av Cortesi og medarbeidere i 1976 (2)...

10.11.2001: Det er ikke uvanlig at barn innlegges i sykehus med mistanke om alvorlig bakteriell infeksjon med symptomene høy feber og redusert allmenntilstand (1). Som regel finner man raskt årsaken i den videre undersøkelsen i sykehuset. Det hender imidlertid at undersøkelsene ikke gir noe klart svar på hvor infeksjonens primærfokus sitter. Som regel vil disse barna få bred antibiotisk behandling og respondere godt på denne, med rask klinisk bedring og normalisering av infeksjonsparametere. I noen tilfeller blir barnet utskrevet fra sykehuset uten sikker diagnose. Siden innføringen av tomografiske...

10.11.2001: Fremmedlegemeaspirasjon bør alltid mistenkes ved akutt innsettende hosteanfall hos barn. Mens de fleste små fremmedlegemer nok sikkert blir hostet opp umiddelbart, vil de som blir liggende i lungene, gi varierende symptomer, som hoste, hemoptyse, pustebesvær, patologiske fremmedlyder og eventuelt varige lungeskader (1). Større fremmedlegemer kan gi livstruende symptomer (2). I artikkelen presenteres tre barn som aspirerte små fremmedlegemer til lungene, og problemer rundt diagnostikk og behandling beskrives. Pasient 1. Foreldrene til en to år og ti måneder gammel pike fortalte at barnet satt...

10.11.2001: I 1965 publiserte den amerikanske barnelegen Gunnar Stickler og medarbeidere en rapport om en familie i fem generasjoner med et syndrombilde han kalte arvelig progredierende artro-oftalmopati (1). Tilstanden var kjennetegnet av okulære og orofaciale anomalier, skjelettanomalier samt nedsatt hørsel, og betegnes i dag som Sticklers syndrom. I USA er den estimerte prevalensen 1 : 10 000, og Sticklers syndrom antas å være den vanligst forekommende autosomalt dominant arvelige bindevevssykdom (2 – 5). Hensikten med vår artikkel er å presentere en pasient med Sticklers syndrom og gi en oversikt over...

10.11.2001: Syndromet ble beskrevet første gang i 1965 av barneendokrinologen Angelo DiGeorge, og omfattet i utgangspunktet hypoparatyreoidisme og immunsvikt. Senere ble det også funnet at medfødt hjertefeil og et karakteristisk utseende kan være en del av sykdomsbildet (1). Andre spesialiteter har gitt syndromet ulike navn. Mest kjent er velokardiofacialt syndrom (VCFS), som ble beskrevet i 1968, og det såkalte ”conotruncal anomaly face syndrome” (CTFS), som ble beskrevet i 1976 (2, 3). På grunn av fenotypisk overlapping oppstod det etter hvert en hypotese om at disse tilstandene hadde en felles etiologi...

30.10.2001: Kardialt troponin T i blodet regnes i dag som en nærmest 100 % spesifikk markør på myokardskade (1, 2). Troponin T viser også en meget høy diagnostisk sensitivitet. Man har beregnet at en akutt skade av bare 1 g myokard er tilstrekkelig til å gi målbar økning i blodet (3). Bestemmelsene av troponin T så vel som kardialt troponin I, som viser tilsvarende diagnostiske egenskaper, har radikalt endret den klinisk-biokjemiske infarktdiagnostikk. Erfaringene med troponinene har ført til at en ekspertgruppe av europeiske og amerikanske kardiologer, med assistanse fra andre medisinske...

30.10.2001: Norsk Pasientskadeerstatning ble startet som en prøveordning 1.1. 1988. Formålet er å gi erstatning for fysiske skader påført pasienter i offentlige somatiske sykehus, poliklinikker og i ambulanser av sykehusets personale. Fra 1.7. 1992 ble kommunehelsetjenesten og psykiatriske sykehus inkludert. Erstatningen omfatter fysisk skade påført ved undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie, informasjonssvikt, infeksjoner, teknisk svikt ved medisinsk utstyr og ulykker av annen art som sykehuset svarer for etter alminnelige erstatningsregler. Ansvaret omfatter ikke skader som er en følge av en kjent...

30.10.2001: I tidsrommet 1993 – 99 ble det ved Norsk Pasientskadeerstatning gjort ansvarsvedtak i 4 041 ortopediske klagesaker (1). 39 % fikk medhold ved første behandling og ytterligere 2 % etter klage. Det praktiseres tilnærmet objektivt ansvar ved sårinfeksjon i områder uten høy bakteriekonsentrasjon og ved tidlig løsning av implantert hofteprotese ved bruk av Boneloc beinsement. Henholdsvis 8,1 % og 7,2 % av alle som klaget fikk medhold av disse grunner. Det er viktig å lære av de feil som er gjort, slik at vår pasientbehandling kan bli bedre og mer skadeforebyggende, i tråd med intensjonene i...

30.10.2001: Etter losning er luksasjon den viktigaste komplikasjon etter hofteprotesekirurgi. Lukseringsfrekvensen i ulike studiar er vanlegvis 2 – 3 % (1 – 10). Det er mange årsaker til luksasjon (6, 7). Det kan vere forhold ved pasient, operatør, protesetype eller inngrep. Årsaka kan vere reint mekanisk med feilstilling av ein eller begge protesedelar. Femurkomponenten kan også vippe på kanten av acetabulum eller på ei beinpåleiring. For slakk kapsel eller muskulatur kan bidra til instabilitet. Arrvev (eller pseudokapsel) rundt protesen vil utvikle seg og gradvis auke stabiliteten. Enkelte har funne...

30.10.2001: I 1914 beskrev Schottmüller et isolat i blodkultur isolert fra en mann bitt av rotte (1). Videre ble det i 1926 beskrevet et utbrudd av feber og utslett hos 86 personer i Haverhill, USA. Infeksjonen ble overført via melk kontaminert av ekskrementer fra rotte (2). Senere er det rapportert et utbrudd fra England i 1983 der flere hundre skolebarn ble syke etter inntak av kontaminert vann (3). Disse tilstandene, rottebittfeber og Haverhill-feber, forårsakes av bakterien Streptobacillus moniliformis. Vi beskriver forløp, utredning og behandling hos en pasient innlagt med rottebittfeber. Pasienten...

20.10.2001: Intensivbehandling av syke nyfødte, spesielt svært lavvektige barn, bedrer overlevelsen, men øker samtidig risikoen for overlevelse med cerebrale skader. Slike skader kan manifestere seg som cerebral parese, forårsaket av prenatale skader av fosterets hjerne, postnatale komplikasjoner til immaturitet eller hypoksisk-iskemiske insulter. Den logiske konsekvensen er økt forekomst av cerebral parese i populasjonen av lavvektige barn, eventuelt også i populasjonen totalt. Flere undersøkelser har vist at så er tilfellet (1 – 5). I vår populasjon (Vestfold fylke) av barn født i 20-årsperioden 1970 –...

20.10.2001: I det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet har man i flere tiår satt søkelyset mest på hjerte- og karsykdom, kreft og ulykker, og man har særlig forsøkt å gjøre noe med helserelatert atferd samt stoffer og farer vi blir eksponert for i miljøet. Ved inngangen til det 21. århundre er psykiske lidelser og det som med en samlebetegnelse kalles psykososiale helseproblemer kommet mer frem. Dette gjenspeiles blant annet i stortingsmeldinger og utredninger (1 – 3). Psykiske lidelser og psykososiale helseproblemer belaster både den enkelte, familier, arbeidsliv, helsevesen og trygdebudsjetter...

20.10.2001: Randomiserte studier har vist at mekanisk reperfusjon hos pasienter med akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon gir bedre resultater enn trombolytisk behandling med henblikk på mortalitet og morbiditet de første 30 dager (1). Imidlertid er langtidsresultatene av slik behandling mindre kjent (2 – 5) og ikke tidligere publisert i Tidsskriftet. Vi har tidligere vist at 30-dagersmortaliteten blant 100 pasienter med akutt hjerteinfarkt behandlet med primær angioplastikk var 1 % (6). I det følgende presenterer vi resultatene fra klinisk etterundersøkelse av samme pasientkohort, foretatt i gjennomsnitt...

20.10.2001: Behandlingstilbudet ved akutt transmuralt hjerteinfarkt (elevasjon av ST-segmentet eller nyoppstått venstre grenblokk i EKG) er betydelig endret de siste 15 – 20 år, særlig etter at det ble påvist bedre prognose jo tidligere man oppnådde fullstendig og vedvarende blodstrøm gjennom den infarktrelaterte koronararterien. Aktuelle strategier for reperfusjon av myokard for slike pasienter består i dag av medikamentell behandling med trombolyse eller mekanisk åpning av det okkluderte karet med angioplastikk (1, 2). Angioplastikk har i sammenliknende studier med kort- og langtidsoppfølging vist bedre...

10.10.2001: Atrieflimmer er en sjelden tilstand før 50 års alder. Prevalensen av atrieflimmer øker med alderen og forekommer hos 7 – 14 % blant eldre (1, 2). Median alder for pasienter med atrieflimmer er om lag 75 år (3), og tilstanden er mer vanlig blant menn (1, 2). Men siden det er flere eldre kvinner enn menn, er det absolutte antall kvinner og menn med atrieflimmer tilnærmet likt (3). Atrieflimmer er en viktig uavhengig risikofaktor for hjerneslag. Den årlige risikoen for hjerneslag er 3 – 8% blant pasienter med økt risiko for tromboembolisme (tidligere hjerneslag eller transitorisk iskemisk attakk...

10.10.2001: Basert på en undersøkelse publisert i Clinical Rehabilitation (1) Fysioterapibehandling ved hjerneslag kan gjennomføres etter flere forskjellige tilnærminger, som for eksempel proprioseptiv nevromuskulær fasilitering (PNF), Brunnstrøms metode, Bobaths metode eller Motor Relearning Programme (MRP) (2 – 6). PNF, Bobaths og Brunnstrøms metoder, er basert på reflekshierarkisk teori mens MRP-programmet baserer seg på systemteoretisk teori. Mange forfattere understreker betydningen av fysioterapi etter et hjerneslag, men den spesifikke effekten av fysioterapi, og spesielt effekten av ulike former...

10.10.2001: Omkring 15 – 20 % av alle svangerskap ender i spontanabort, og behandling av disse kvinnene er en sentral del av den gynekologiske hverdag. Denne pasientgruppen krever store ressurser både når det gjelder konsultasjonstid og operasjonstid. I mange år har kirurgisk tømming av uterus stått som rutinebehandling ved spontanabort (1, 2). De siste fem årene har noen sykehusavdelinger valgt å observere en stor del av disse pasientene. Det er gjort få studier på observasjon som behandling, og vi ønsket å undersøke om kirurgi er nødvendig eller om observasjon kan være et aktuelt alternativ. Materiale...

10.10.2001: Kreft i spiserøret er en alvorlig tilstand. Insidensen av sykdommen i Norge har vært omkring 3/100 000 for menn og i underkant av 1/100 000 for kvinner de siste årene (1). Tilstanden er likevel blant de ti hyppigste årsaker til dødsfall pga. kreft på verdensbasis og insidensen synes økende (2, 3). Særlig har økningen av adenokarsinom i oesophagus vært stor. En norsk studie har vist en årlig økning av slike adenokarsinomer i perioden 1983 – 92 på 17 % og 14 % hos henholdsvis menn og kvinner (4). Overlevelse etter kirurgisk behandling av kreft i spiserøret har tradisjonelt vært lav. I Norge har...

10.10.2001: Akutt intermitterende porfyri er en dominant arvelig sykdom som i familier med kjente tilfeller ofte kan spores flere generasjoner tilbake (1, 2). Når man ikke har opplysninger om familiær belastning, er diagnosen lett å overse, selv om symptomene kan være klassiske (3, 4). Vi omtaler en slik pasient der vi ikke har noen opplysninger om familiær belastning. Pasienten. En 26 år gammel kvinne som ble innlagt på grunn av truende abort og som etter hvert fikk intense, uforklarlige magesmerter. Hun var blitt appendektomert 18 år gammel og hadde hatt flere episoder med magesmerter som blant annet...

10.10.2001: Porfyrier er en relativt sjelden gruppe sykdommer som skyldes arvelige defekter i enzymer som er involvert i hemdanningen (fig 1). De deles gjerne i erytropoetiske og hepatiske alt etter i hvilket organ man mener enzymdefekten finnes og hvor denne blir hastighetsbegrensende for danningen av hem. Den hyppigst forekommende porfyri i Norge er akutt intermitterende porfyri som tidligere er omtalt i Tidsskriftet (1). Den arves autosomalt dominant. Porfyria variegata er betydelig sjeldnere enn akutt intermitterende porfyri. Det første tilfellet i Norge ble beskrevet i 1990 (2). Disse to porfyriene...

30.09.2001: Alkoholmisbruk er en meget viktig årsak til sykdom og død. De helsemessige konsekvenser av alkoholbruk er dels forårsaket av langvarig overforbruk, dels av akutt alkoholforgiftning. De fleste med akutt alkoholforgifting blir tatt hånd om av familie og venner, eller de sover rusen ut alene. Det er få spesialinstitusjoner som tar seg av denne gruppen. Alkoholistomsorgens behandlingshjem og avrusningsinstitusjoner konsentrerer seg mest om de kroniske alkoholikerne. Det er i hovedsak to instanser som har ansvar for å hjelpe personer med akutt alkoholforgiftning: politiet og sykehusene...

30.09.2001: I de siste årene har vi i Norge sett en insidensøkning (1) og en stadiemigrasjon til flere brystkreftpasienter med stadium 1 (2). Behandlingen av denne kreftformen er avhengig av sykdomsutbredelsen ved diagnosetidspunktet, men kirurgi vil være primærbehandling hos ca. 90 % av pasientene (stadium 1 og stadium 2) (3). Kirurgisk teknikk har utviklet seg over tid, fra svært invasive inngrep til mer moderate og mindre mutilerende. I de siste årene er det kommet flere forskningsbidrag som indikerer at inngrep hvor kvinnen får beholde brystet, såkalt brystbevarende operasjon, kan være et likeverdig...

30.09.2001: I 1997 ble det diagnostisert 478 nye tilfeller av eggstokkreft i Norge. Den aldersstandardiserte insidensraten har vist en svak stigning fra 11,9 per 100 000 i 1957 til 13,2 per 100 000 i 1997 (1), mens femårs relativ overlevelse har vist en tydelig forbedring fra 1950-årene og frem til i dag. For diagnoseperioden 1953 – 57 var den 25 % (2), mens den for diagnoseperioden 1991 – 95 var 39 % (3). Om bedringen i prognose skyldes tidligere diagnose, bedret kirurgisk teknikk eller moderne kjemoterapi, er uklart. Organisatoriske forhold har også betydning. Behandlingen av gynekologisk kreft er i...

30.09.2001: Vaginal agenesi forekommer hos én av 5 000 – 10 000 jenter, dvs. 3 – 6 nye tilfeller i Norge per år. Misdannelsen er oftest en utviklingsforstyrrelse av de øvre to tredeler av vagina og uterus og aplasi av de Müllerske ganger, men jenta har normale ovarier og ytre genitalia for øvrig. Under fellesbetegnelsen Mayer-Rokitansky-Kuster-Hausers syndrom (1) tillegges disse kvinnene normal kvinnelig fenotype, normale hormonverdier og normalt kvinnelig kromosommønster. De har imidlertid økt forekomst av nyre- og urinveisanomalier og vertebrale anomalier i cervikal- og torakalcolumna. Tilstanden blir...