10.10.2000: Barotraume er en skade som rammer gassfylte hulrom i kroppen ved endringer i omgivelsestrykket og manglende trykkutlikning. Det sees ofte i forbindelse med dykking, sjeldnere i forbindelse med flyging og fallskjermhopping. Mellomøret, øregang, bihuler, tenner med gamle/dårlige fyllinger og lunger/luftveier er utsatt. Ventrikkel og tarm kan under spesielle omstendigheter også rammes. Ved økt omgivelsestrykk og manglende trykkutlikning oppstår det et relativt undertrykk i hulrommet. Undertrykket forårsaker lokalisert smerte. Ødem og eventuell lekkasje av væske og blod inn i hulrommet fører til...

10.10.2000: Svært mange legemidler kan gi leverskade, og listen over disse midlene blir stadig lengre. Leverpåvirkning av karbamazepin er velkjent fra litteraturen, og flere tilfeller av granulomatøs hepatitt er rapportert (1 – 8). For å minne om tilstanden refererer vi tre kasuistikker som illustrerer denne bivirkningen. Patofysiologiske trekk og mulige årsaksmekanismer drøftes. Pasient 1 . 50 år gammel kvinne. Frisk inntil januar 1999. Etter dette to epileptiske anfall med noen måneders mellomrom. Behandling med karbamazepin (Trimonil Retard ) ble iverksatt og over to uker gradvis opptrappet til 300 mg...

30.09.2000: Kreft er, nest etter hjerte- og karsykdom, den vanligste dødsårsak hos kvinner. En firedel av krefttilfellene hos kvinner er brystkreft og en tidel kreft i kvinnelige kjønnsorganer (1). Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge grad av tilfredshet med helsetjenesten samt psykiske, sosiale og økonomiske konsekvenser av sykdommen hos kvinner med kreft. Videre ønsket vi å undersøke i hvilken grad pasientene brukte alternativ behandling og deres holdninger til kliniske forsøk. Undersøkelsen ble gjennomført i 14 europeiske land samt Israel, og samlet resultat er publisert (2). Tabell 1...

30.09.2000: Kvinner som har gjennomgått operasjon, cytostatikabehandling og ev. strålebehandling på grunn av brystkreft, opplever ofte en uvanlig tretthet (fatigue) i lang tid etterpå, noe som kan være medvirkende til at mange har problemer med å komme tilbake i arbeid og å fungere i andre sosiale sammenhenger (1). Det er uklart om denne trettheten skyldes fysiologiske, psykologiske eller sosiale forhold. Blant kreftpasienter er det også rapportert en overhyppighet av angst og depresjon i forhold til normalbefolkningen (2, 3). Effekten av fysisk opptrening av brystkreftrammede kvinner er utilstrekkelig...

30.09.2000: Kronisk smerte er et komplekst multidimensjonalt, biopsykososialt fenomen hvor medisinsk behandling som regel har liten effekt over tid. Pasienter med kronisk smerte er en svært heterogen gruppe, men de har ett felles trekk: De har en smertetilstand som ikke vil gi seg. Det bør gjøres individuelle vurderinger, og behandlingen bør tilpasses den enkelte. Vurderingene må omfatte både medisinske, psykologiske, sosiale og fysioterapeutiske forhold. I nesten 15 år har et tverrfaglig team bestående av lege, fysioterapeut og psykolog ved Smerteklinikken, Haukeland Sykehus, vurdert pasienter med...

30.09.2000: Kirurgiske inngrep på colon og rectum var langt utover på 1900-tallet svært risikabelt, med 30-dagersletalitet på opp mot 20 % så sent som i 1940. Årsaken er først og fremst en høy forekomst av infeksiøse komplikasjoner. Selv om dødeligheten og frekvensen av komplikasjoner er redusert, har infeksjonsproblemene dominert denne typen operasjoner også i moderne tid (1). Infeksjonskomplikasjoner er stadig årsak til mange liggedøgn for våre pasienter, og de er kostnadskrevende å behandle. Vi vet nå mer om hvorfor infeksjoner oppstår og om hvilke tiltak som reduserer forekomsten. Det er bakterier fra...

30.09.2000: I 1929 beskrev Taylor (1) og i 1932 Taylor & Alsop (2) en egen gruppe epiteliale ovarialsvulster som hadde histopatologiske egenskaper og en biologisk virkning som var en mellomting mellom de benigne og de åpenbart maligne svulstene. Disse svulstene ble kalt semimaligne eller «carcinoma of low malignant potential». Kottmeier (3) og Woodruff & Novak (4) definerte svulstene ytterligere i 1950-årene. Gruppen som sådan ble imidlertid ikke formelt anerkjent som en egen entitet før i 1970-årene, av FIGO (International Federation of Gynecology and Obstetrics) i 1971 og av WHO (World Health...

20.09.2000: Resultatene fra de store kliniske studier med bruk av lipidsenkende medisin, og da spesielt 3-hydroksy-3-metylglutaryl koenzym A (HMG-CoA)-reduktasehemmer (statin), mot placebo (1 – 5) har dannet basis for utarbeiding av retningslinjer for behandling av aterosklerotisk sykdom (6, 7). I de nyeste europeiske retningslinjer fra 1998 er behandlingsmålet for blodlipider totalkolesterol< 5,0 mmol/l og LDL-kolesterol< 3,0 mmol/l (6), men vi har i vårt land hatt anbefalinger fra 1995 (8). Det har imidlertid vært klar diskrepans mellom de anbefalte råd og oppfølgingen i klinisk praksis (9 – 15). Bruk...

20.09.2000: Omtrent 30 % av pasienter med levercirrhose og portahypertensjon vil få blødning fra oesophagusvaricer. Mortaliteten ved første blødning er 30 – 50 %, og blant dem som overlever, vil de fleste få en ny blødning i løpet av de neste ukene. Mortaliteten ved den andre blødningen er på ca. 30 %. Risikoen for variceblødning øker med alvorlighetsgraden av leversykdommen, størrelsen på varicene og hvorvidt det er såkalte ”røde merker” på varicestammene (1). Ved gastrointestinal blødning hos pasienter med levercirrhose, er snarlig endoskopi viktig for å identifisere blødningsfokus og behandle...

20.09.2000: Overbelegg og korridorpasienter er et kjent problem ved mange sykehus i Norge. Det finnes imidlertid ingen undersøkelser som har dokumentert omfanget på landsbasis. Som ledd i gjennomgang av kapasitets- og driftsforhold ved landets sykehus gjennomførte Statens helsetilsyn i juni 1998 kartlegging av beleggsprosent og korridorpasienter ved de somatiske sykehusene (1). Kartleggingen omfattet indremedisinske, kirurgiske og ortopediske avdelinger. Undersøkelsen viste at korridorpasienter forekommer regelmessig eller ofte ved nærmere 80 % av de indremedisinske og ved 60 % av de kirurgiske og...

20.09.2000: Overbelegg med den konsekvens at pasienter plasseres i sykehuskorridorer, har lenge vært en del av hverdagen ved mange norske sykehus. Fenomenet er tidligere debattert i både norske (1) og nordiske (2 – 5) aviser og fagtidsskrifter. Også enkelte aviser og tidsskrifter utenfor Skandinavia har omtalt problemet (6 – 8), men i forhold til Norge (9), synes antallet korridorpasienter i andre land å være beskjedent. Vi ønsket å kartlegge konsekvensene for behandlingskvalitet og pasientintegritet av å ha pasienter liggende i korridor. Materiale og metode Statens helsetilsyn og fylkeslegene...

20.09.2000: Plassmangel og korridorsenger er et velkjent fenomen ved norske sykehus. Emnet har i liten grad vært studert, men via pressen har helsemyndigheter og politikere fått øynene opp for problemet. Bare Aftenposten har hatt mer enn 50 oppslag om temaet de to siste årene. Statens helsetilsyn fant i 1998 at korridorpasienter forekom regelmessig ved 80 % av de indremedisinske avdelingene og ved 60 % av de kirurgiske og ortopediske avdelingene (1). I en tilsvarende undersøkelse året etter var forholdene uendret. Korridorpasienter var fremdeles snarere regelen enn unntaket (2). Avdelingsledelsen...

10.09.2000: Da vi ved Nordland Sentralsykehus startet med koronarangiografi i november 1973, var universitetsmiljøet i Nord-Norge i etableringsfasen. Hjertepasientene i Nordland hadde et meget begrenset tilbud om invasiv utredning i egen helseregion. Ved Nordland Sentralsykehus hadde vi et sterkt fagmiljø innen kardiologi og radiologi, og vi startet med invasiv koronarutredning for å gi pasientene et bedre tilbud i nærmiljøet. Siden vi er det eneste sentralsykehus i landet som har utført koronarangiografi over en lengre tidsperiode, ønsket vi å analysere funn og komplikasjoner ved våre undersøkelser og...

10.09.2000: Nylig oppstått malign obstruksjon i galleveier er som regel ikke kurabelt (1). Prognosen er dyster, og pasientene lever sine siste måneder med en ofte plagsom icterus. Palliativ biliær drenasje av icterus med symptomatisk bedring av hudkløe, matlyst, dyspepsi og livskvalitet generelt blir målet for behandlingen (2). Endoskopisk innlagt endoprotese (stent) i gallegang har etablert seg som førstevalg (3). Perkutan transhepatisk stentinnleggelse og ev. kirurgi er alternativer når anatomiske forhold vanskeliggjør endoskopi (4). Stenter av plastmateriale (polyetylen) har vært standard ved den...

10.09.2000: Polycystisk lipomembranøs osteodysplasi med skleroserende leukoencefalopati (PLO-SL) ble i begynnelsen av 1970-årene for første gang nærmere beskrevet av Nasu og medarbeidere i Japan og av Hakola i Finland, og har av den grunn fått eponymet Nasu-Hakolas syndrom (1, 2). Sykdommen er en sjelden årsak til tidlig debuterende demens, der de mentale symptomene er kombinert med multiple beincyster og degenerative forandringer i nerve- og fettvev. På verdensbasis er det hittil registrert 160 – 170 tilfeller (Hakola, personlig meddelelse, 1999), hvorav omtrent 80 i Japan og 35 i de sentrale/østlige...

10.09.2000: Respiratorisk syncytialvirus (RSV) er på verdensbasis en av de viktigste årsakene til sykdom i de nedre luftveier hos små barn (1, 2). Sykdommen opptrer i tempererte strøk som årlige utbrudd om vinteren, og nesten alle barn har gjennomgått infeksjon før to års alder (3, 4). Selv om reinfeksjon senere i livet er vanlig, vil barnets første infeksjon vanligvis være den alvorligste. Innleggelse i sykehus er hyppigst hos barn i første leveår (5). Hos små barn presenterer denne infeksjonen seg vanligvis som bronkiolitt, en sykdom som er karakterisert ved obstruktivt pustebesvær, hyperinflaterte...

10.09.2000: I det siste tiåret er pasientane sine vurderingar blitt eit godt evalueringsgrunnlag for kvalitet i allmennpraksis, og deira perspektiv på kvalitet kompletterer helsepersonellet og autoritetane sine oppfatningar (1, 2). Dei opplever dei samanhengande sjukdomsforløpa, medan helsepersonell opplever enkelthendingar og korte intervall av forløpa (3, 4). Pasientane kan best vurdere resultata av symptomlindrande behandling, opplevinga av biverknader av medisinsk behandling eller motteken informasjon. Dei kan også best gje uttrykk for si oppleving av om helsepersonell er tilgjengelege, lytter til dei...

10.09.2000: Kvalitet og kvalitetsutvikling er ein del av fundamentet for god fagleg praksis. Kvalitet er eit samansett omgrep, som, i tillegg til medisinsk-fagleg forsøksbasert kunnskap og klinisk erfaring, handlar om struktur (korleis helsevesenet er organisert og om det helsefaglege innhaldet), prosessar (haldning, kunnskap og åtferd) og om resultat (outcome) (1). Kvalitet er langt på veg eit subjektivt omgrep, og sider ved helsetenester blir vekta ulikt av brukarar, helsepersonell, byråkratar, politikarar og medium. Det finst neppe objektive mål for heilskapleg kvalitet i helsevesenet, og i...

30.08.2000: Fabrys sykdom ble beskrevet første gang for ca. 100 år siden omtrent samtidig av dermatologene Johannes Fabry (1860 – 1930) (Tyskland) (1) og William Anderson (f. 1842) (England) (2) og gikk lenge under navnet angiokeratoma corporis diffusum universale. Tilstanden er to ganger tidligere beskrevet i Tidsskriftet, da med hovedvekt på renale manifestasjoner (3, 4). Sykdommen er X-bundet recessiv og forekommer hos om lag en av 40 000 personer. Lidelsen skyldes mangel på eller redusert funksjon av enzymet alfagalaktosidase A. Dette medfører akkumulering av substrat, hovedsakelig...

30.08.2000: Bifosfonater er pyrofosfatderivater som hemmer osteoklastene og reduserer dermed beinnedbrytningen. Natriumalendronat (Fosamax) og etidronat (Didronate) tas peroralt og brukes ved behandling av osteoporose. Flere placebokontrollerte kliniske studier har vist at disse medikamentene har gunstig bivirkningsprofil og at spesielt gastrointestinale bivirkninger ikke forekommer hyppigere enn i placebogruppen (1 – 4). Imidlertid er det i løpet av de siste årene kommet flere rapporter om bivirkninger i form av øsofagitt og ulcus oesophagi ( 5 – 7). Vi omtaler her sju pasienter med slimhinneskade i...

30.08.2000: Kontinuerlig epiduralanalgesi er en etablert behandlingsform ved postoperative smerter. Den har vunnet stadig større innpass de senere årene sannsynligvis pga. bruk av svakere løsninger av lokalanestesimidler, med tilsetning av opiater og adrenalin, noe som sikrer en utmerket smertestillende effekt uten pareser i beina (1, 2). Lokale infeksjoner rundt innstikksstedet for epiduralkateter forekommer hyppig. I en studie av Holt og medarbeidere (3) hadde 4,3 % av pasientene en slik infeksjon, mens 0,7 % hadde meningitt eller epiduralabscess. Hyppig bruk av epiduralanalgesi over lengre tid samt...

30.08.2000: Basert på en undersøkelse publisert i Stroke 1999 (1) Materiale og metode Pasienter ≥ 60 år henvist til Sentralsykehuset i Akershus innen 24 timer etter symptomdebut av et hjerneslag ble prospektivt inkludert i studien. Inklusjonen av pasienter startet i mars 1994 og ble avsluttet i desember 1995. Studien inngikk i et større forskningsprosjekt der man evaluerte ulike sider av behandling og rehabilitering ved akutt hjerneslag (15). Hjerneslag ble definert i henhold til retningslinjer gitt av WHO (16). Pasienter med intracerebral blødning ble også inkludert, men ikke pasienter med subduralt...

30.08.2000: Primær hyperparatyreoidisme (pHPT) er i den vestlige verden angitt med en prevalens på ca. 1 % i den voksne befolkningen (1), og prevalensen øker med stigende alder. Sykdommen er langt hyppigst hos kvinner, og blant postmenopausale kvinner er det i en nyere svensk populasjonsbasert screeningundersøkelse funnet en prevalens på 2 % (2). Insidensen i den voksne befolkningen er anslått til 20 – 30 per 100 000 innbyggere per år (3, 4). Som følge av masseundersøkelser i enkelte land oppdages det der et større antall tilfeller av primær hyperparatyreoidisme i befolkningen. Sykdomsbildet var tidligere...

30.08.2000: Svulster i hjertet forekomme meget sjelden og kun hos 0,002 – 0,03 % av uselekterte pasienter i store obduksjonsmaterialer (1, 2). Ved Sintef Unimed, Norsk pasientregister, ble det i tiårsperioden 1990 – 99 registrert 82 pasienter med godartet svulst i hjertet, mens det i Kreftregisteret i tiårsperioden 1988 – 97 ble registrert ni pasienter med primær, ondartet svulst i hjertet. Karakteristisk ved tumor cordis er at de fleste (80 – 90 %) svulstene er godartede. Tre firedeler av de benigne tumorformene utgjøres av myksomer, mens resten hovedsakelig består av rabdomyomer, papillære...

20.08.2000: I legeutdanningen har man tradisjonelt lagt liten vekt på å oppøve kompetanse i klinisk samtalekunst og konsultasjonsteknikk, men bildet er nå i ferd med å endre seg ved samtlige norske læresteder. Ved Universitetet i Bergen har Seksjon for allmennmedisin undervist sisteårs medisinstudenter i konsultasjonsferdigheter siden våren 1998. I denne artikkelen beskriver vi bakgrunn og målsetting for undervisningen, hva slags ferdigheter det er snakk om og hvilke konkrete pedagogiske grep vi bruker. Kommunikasjon – pedagogikk – medisin I arbeid med mennesker er det «faglige» og det kommunikative...

20.08.2000: Det siste studiehalvåret gjennomgår medisinstudentene ved Universitetet i Bergen et konsultasjonskurs på 16 undervisningstimer. Det arrangeres i den siste terminen før avsluttende eksamen, i allmennmedisinsk termin. Kurset starter med trening ved hjelp av rollespill i spesifikke deler av den pasientsentrerte konsultasjonen, og avsluttes med gruppebasert evaluering av ekte konsultasjoner gjennomført av studentene. Kurset er nærmere beskrevet i en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Innøving av konsultasjonsferdigheter krever trening, og kurset baserer seg i stor grad på...

20.08.2000: Basert på første del av Kjetil A. H. Karlsens hovedoppgave for det medisinske studium ved Det medisinske fakultet, NTNU, høsten 1999 Som det første universitet i Norge innførte Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 1993 problembasert læring (PBL) ved legestudiet. Dette er en læringsmetode som tar sikte på å oppøve ansvar for egen livslang læring ved at studentene arbeider i små grupper med en veileder (tutor) og at man reduserer lærerstyrt undervisning, stort sett forelesninger, til et minimum (1, 2). Tidligere er denne læringsmetoden innført ved en rekke læresteder i Nord...

20.08.2000: Ved akutt hjerteinfarkt kan trombolytisk behandling bevare myokardvev og hindre reduksjon av venstre ventrikkels funksjon. Data fra 22 studier med til sammen 50 246 pasienter har vist at fremskynding av fibrinolytisk behandling fra 1 – 2 til 0 – 1 time etter smertedebut reduserer dødeligheten opptil 35 dager med 28 liv per 1 000. Dersom behandlingen fremskyndes fra 2 – 3 til 1 – 2 timer fra smertedebut, er dødelighetsreduksjonen 11 liv per 1 000 (1). Den ekstra reduksjonen som oppnås ved å fremskynde den trombolytiske behandling, er fortsatt til stede etter ti år (2). Ved behandling innen en...

20.08.2000: Et meningoencefalocele er en medfødt misdannelse hvor intrakranialt vev er herniert ut gjennom en kraniedefekt. Utposningen kan bestå av hjernehinner (meningocele), eventuelt også hjernevev (meningoencefalocele). Insidensen i den vestlige verden er omkring 1,2 per 40 000 levendefødte, og tilstanden er langt mer sjelden enn meningomyeloceler (1). Cephalocelene deles inn i oksipitale, parietale, basale og frontale. Defekten sitter nesten alltid i midtlinjen. Det er betydelige geografiske forskjeller mht. celets lokalisasjon (1). I Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og Japan er to av tre...

20.08.2000: Troen på at all virkelighet, også mennesket, kan utforskes, forklares og behandles «objektivt», har hatt en sterk posisjon i medisinen siden tidlig i forrige århundre (1). Positivismen eller objektivismen har imidlertid tapt sin troverdighet som vitenskapsteoretisk fundament i etterkrigstiden (2, 3). Det er ubestridelig at menneskelige fenomener, deriblant sykdom og kommunikasjon, ikke kan erkjennes nøytralt, uavhengig av subjektet og den menneskelige tolking og interaksjon. Betydningen av det subjektive, tolkingen og dialogen er paradoksalt nok ikke blitt vektlagt i humanbiologien, men av...