10.08.2000: Det er her i landet en lang tradisjon for at optikere kan henvise pasienter direkte til øyespesialist når det foreligger mistanke om sykdom av betydning for synsfunksjonen. Norske optikere foretar om lag en million synsundersøkelser årlig, hvorav nær 40 000 (4 %) henvises til annet helsepersonell. De fleste av disse (80 %) blir henvist til øyelege mens knapt 15 % blir henvist til allmennpraktiker (1). Optikere og øyespesialister har funnet denne ordningen hensiktsmessig. Optikere har langt bedre utstyr til å undersøke øyne enn primærlegene. Direkte henvisninger hindrer dobbeltkonsultasjoner...

10.08.2000: Epilepsi er den vanligst forekommende kroniske nevrologiske sykdom hos barn, med en prevalens på 3 – 6/1 000 (1 – 3). Prevalensen øker jevnt gjennom barneårene (4), dvs. i en alder hvor en kronisk, uforutsigbar og stigmatiserende lidelse ofte påvirker barnets utvikling. Barn med epilepsi er en svært heterogen pasientgruppe, og 15 – 40 % har nevrologiske tilleggshandikap, slik som mental retardasjon eller cerebral parese (4 – 6). I barneavdelingen ved Statens senter for epilepsi mottas barn med alvorlig epilepsi fra hele landet. Blant disse er forekomsten av nevrologiske tilleggsproblemer enda...

10.08.2000: Eksponeringsbehandling er et sentralt element i kognitiv atferdsterapi. Den går ut på at pasienten skal utsette seg for det som gir angst, og bli i situasjonen uten å flykte. Det finnes en lang rekke forskjellige ”fluktmetoder”, i form av konkret å bli borte fra situasjonen, tenke på noe annet, utføre praktiske eller tankemessige ritualer, og søke støtte hos en annen person. Kjernen i eksponeringsbehandling er å utsette seg for det som gir angst eller ubehag, og unnlate det som er den vanlige unnvikelse eller fluktmetode, såkalt responsprevensjon. Noen behandlere vil rendyrke det...

10.08.2000: Akutte buksmerter er en av de vanligste årsakene til øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehus, og atskillige bøker er skrevet om differentialdiagnostiske avveininger. Som regel henvises pasientene til kirurgisk mottakelse, og de kvinnelige pasientene vil ofte bli vurdert av vakthavende gynekolog når symptomene tilsier dette og når slik vurdering er praktisk mulig. Spørsmål om underlivsinfeksjon, ekstrauterin graviditet, torkvert eller sprukket ovarialcyste som årsak til akutte buksmerter er de vanligste problemstillingene i en gynekologisk avdeling. Om pasienten er virgo, vil det være mer...

30.06.2000: Syklister er den gruppen av kjørende som har høyest skaderisiko i trafikken i forhold til kjørelengden. Risikoen for å pådra seg skader er 40 ganger høyere per personkilometer for syklister enn for bilister (1). I Norge behandles omtrent 10 000 syklister for sykkelrelaterte skader ved sykehus/legevakt hvert år (2). Mange av disse er hodeskader. Hodeskadene blant syklister er ofte alvorlige og kan også ha alvorlige langsiktige konsekvenser (3). Bruk av sykkelhjelm beskytter mot hodeskader (4 – 7), til tross for dette bruker på langt nær alle syklister i Norge hjelm (8 – 10). I perioden 1990 –...

30.06.2000: Basert på en studie tidligere publisert i Journal of Trauma (13) På grunn av store avstander og knapphet på nevrokirurgisk ekspertise har det i Norge utviklet seg en tradisjon der ortopeder og generelle kirurger enkelte ganger har måttet gjøre trykkavlastende kirurgi ved alvorlige hodetraumer, i hovedsak ved intrakraniale, ekstracerebrale hematomer. Imidlertid er transporttiden til de nevrokirurgiske avdelingene blitt stadig kortere de siste tiårene pga. generelt bedrede kommunikasjoner og utvikling av luftambulansetjeneste med anestesiologisk service. Mye tyder på at man ved enkelte...

30.06.2000: Samfundsmedicinen sejler i modvind i norske kommuner. Rekrutteringen til faget er dårlig, og for første gang i historien måtte Folkehelsas kommunelegekurs (det tidligere Bygdøy-kurset) i 1998 aflyses på grund af mangel på ansøgere til studiet. Traditionelt har man i Nord-Norge haft mange vakante kommunelegestillinger. På grund af bevidst satsning på samfundsmedicin har man i Finnmark klaret sig rimeligt godt i de senere år, men desværre er situationen nu igen meget vanskelig. Per 1.10. 1997 havde kun 11 af Finnmarks 19 kommuner haft kommunelege 1 i funktion fast (dvs. uden permission og uden...

30.06.2000: Statens rettstoksikologiske institutt har nasjonalt ansvar for å analysere og fortolke blodprøver fra bilførere som er mistenkt for kjøring under påvirkning av alkohol, legemidler eller illegale stoffer. Resultatene kan gi informasjon om bruk av rusmidler hos en gruppe bilførere som ved sin kjøreatferd eller på annen måte har påkalt politiets oppmerksomhet. Denne gruppen representerer et spesielt utvalg av befolkningen, men epidemiologiske studier på dette materialet kan likevel si noe om bruksmønstre i samfunnet. Når brukere av illegale stoffer og andre medikamenter har vært undersøkt, har et...

20.06.2000: Fostervekt over 90-percentilen eller fødselsvekt over 4 000 g (eller over 4 500 g) defineres som makrosomi (stort foster). Makrosomi er en risikofaktor for protrahert fødselsforløp, lav apgarskåre, hypoksi, skulderdystosi, pleksusskader, frakturer og perinatal død (1, 2). Det er uenighet om fødsel hos gravide med antatte store foster bør induseres, og eventuelt når dette bør gjøres. Den optimale forløsningsmetoden er også omdiskutert (1 – 5). Ingen av studiene publisert i den senere tid (4, 6, 7) har vist fordeler ved induksjon på indikasjonen stort foster. Vi har undersøkt det obstetriske...

20.06.2000: Utilsiktet dyp hypotermi (kjernetemperatur< 28 ˚C) gir betydelige forstyrrelser i ulike organsystemer, som for eksempel sviktende kardiovaskulær og sentralnervøs funksjon. Tilstanden erkjennes ikke alltid. Selv ved rask diagnose og umiddelbar behandling synes dødeligheten fortsatt å være høy (1, 2). Forskjellige oppvarmingsmetoder benyttes, avhengig av graden av hypotermi, sirkulatorisk tilstand og lokalt tilgjengelige ressurser. Publiserte større samlematerialer omfatter som regel heterogene pasientgrupper med varierende grad av hypotermi hvor flere forskjellige oppvarmingsmetoder er blitt...

20.06.2000: Basert på materiale publisert i Acta Derm Venereol (17) Psoriasis er en multifaktoriell, arvelig hudsykdom som rammer ca. 2 % av befolkningen (1, 2). Psoriasis debuterer ofte i hodebunnen, og flere studier viser at hodebunnen er affisert hos halvparten av pasienter med psoriasis (1, 3) og ved uttalt psoriasis i opptil 90 % av tilfellene (3). Mange pasienter med psoriasis angir at sykdommen er et psykisk og sosialt problem (4). Livskvaliteten og psykisk velvære synes å korrelere med sosialt synbart psoriasisutslett (5). Det er derfor viktig å kunne tilby denne pasientgruppe en enkel og...

20.06.2000: Spinal stenose er som regel resultatet av ein degenerativ prosess i columna. Skivedegenerasjon medfører høgdereduksjon og protrusjon av discus. Fasettleddsartrose resulterer i osteofyttpåleiring og hypertrofi av granulasjonsvev. I tillegg kan ligamentum flavum hypertrofiere. Resultatet blir stenosering av spinalkanalen og den anterioposteriore diameter kan bli halvert. Dette gir i tillegg til ryggsmerter pga. degenerasjon, nervekompresjonssymptom som parestesiar eller utstrålande smerter ved gange og ståing. Årsak til desse smertene er at venøs stase ved ekstra belastning medfører isjemi i...

20.06.2000: Trombolytisk behandling har fått en sentral rolle i behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt. Den betydelige mortalitetsreduserende effekt av denne enkle behandlingen holder seg i minst ti år (1, 2), og er i en nylig publisert redaksjonell artikkel betegnet som ”en av de mest betydningsfulle nyvinninger i moderne medisin” (3). Tidsfaktoren er kritisk og et stort antall dødsfall kan forhindres ved raskt innsettende behandling, helst i løpet av de to første timene etter et hjerteinfarkt (4). Flere studier har vist at bare 20 – 40 % av trombolytisk behandlede infarktpasienter får slik...

10.06.2000: Årlig diagnostiseres ca. 240 nye tilfeller av tuberkulose i Norge (fig 1). 20 – 25 av disse er barn og unge under 18 år, de fleste av utenlandsk opprinnelse (N. Brattås, Statens helseundersøkelser, personlig meddelelse). Insidensen er økende, hovedsakelig på grunn av innvandring til Norge fra områder med høy forekomst. I artikkelen presenteres åtte barn med tuberkulose fra sykehus i østlandsregionen i perioden 1995 – 98. Disse er valgt for å illustrere noen av vanskelighetene ved utredningen av slike pasienter. Pasient 1. 15 måneder gammel gutt. Familien var kommet fra Somalia to år tidligere...

10.06.2000: Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier på verdensbasis øker for tiden betydelig (1). Det er ikke lenger tvil om at årsaken til denne utviklingen er utbredt og liberal bruk av antibiotika (2). I Norge har vi tradisjon for å være restriktive med antibiotika, og vi er også et av de landene i verden som har lavest forekomst av resistente bakterier (3). De siste årene har vi likevel sett begynnelsen på en økning i forekomsten av enkelte resistente mikrober. Dette gjelder methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og enkelte multiresistente gramnegative staver (4 – 6). Denne truende...

10.06.2000: Antibiotika har, i de rundt 60 år de har vært i bruk, kanskje vært den legemiddelgruppen som har hatt størst betydning for behandlingen av sykdommer. Ikke bare har disse medikamentene muliggjort behandling, de har også endret folks oppfatning av infeksjonssykdom fra ”la skjebnen råde” til ufarliggjøring, fordi man forventer og tror at legemidler gjør frisk. Samtidig er disse midlene kanskje blant de mest misbrukte vi har. Et resultat av den omfattende bruken har vært økende antibiotikaresistens hos patogene bakterier. Helsemyndigheter i flere land, deriblant Norge, har engasjert seg sterkt for...

10.06.2000: Neisseria meningitidis er den vanlegaste årsaka til purulent meningitt verda over, og er den einaste bakterien som kan forårsake epidemiske utbrot av meningitt. Bakterien vart fyrst skildra av Weichselbaum i 1887, då han fann ut at denne diplokokken var årsaka til ein meningittepidemi (1). Symptoma på meningokokkmeningitt er hovudpine, feber, kvalme, oppkast, fotofobi og stiv nakke. Nevrologiske teikn kan vere døsigheit, delirium, koma og i nokre tilfelle kramper. Spedborn kan ha sjukdom utan plutselege symptom eller stiv nakke. Sjølv ved rask diagnose og riktig behandling er det likevel 5 –...

10.06.2000: Barn er sårbare. Barn under fem års alder er ofre for mer enn 80 % av alle dødsfall forårsaket av diaré, malaria og meslinger, og over halvparten av dødsfall som skyldes akutte luftveisinfeksjoner. Fremdeles skyldes sju av ti barnedødsfall i verden sykdommer som er enkle å forebygge eller behandle, og som derfor sjelden forårsaker dødsfall i rike land (1). Ifølge Verdensbankens rapport fra 1993, Investing in Health, er tiltak mot infeksjoner og underernæring hos barn den mest kostnadseffektive måten å redusere sykelighet og dødelighet i verden på (2). Allerede i en WHO-monografi fra 1968 ble...

30.05.2000: Røyking er den viktigste forebyggbare årsak til død i vestlige land. I Norge dør det hvert år 7 500 personer av røykerelaterte sykdommer (1). Dette utgjør 15 % av alle dødsfall i landet. Forekomsten av røykere i Norge er 32 % blant kvinner og 34 % blant menn i alderen 16 – 74 år (2). Mens andelen har vist en jevnt fallende tendens hos menn, har den vært stabil hos kvinner de siste 25 årene (2). Flere studier har vist at et strukturert råd om røykeslutt fra lege dobler sjansen fra 3 % til 6 % for at pasientene er røykfrie etter 12 måneder (3). I Norge er minst 74 % av befolkningen over 16 år i...

30.05.2000: Å arbeide for få ned andelen som røyker blant ungdom må ha høy prioritet om man ønsker å forhindre fremtidig tobakksbruk i befolkningen som helhet. Det er fordi det store flertallet av røykere begynner som tenåringer, nesten alle før de er 20 år (1). Når vanen er etablert, er den meget vanskelig å bryte (2). Sosial- og helsedepartementet har i Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999 – 2003: Røykfrihet – en rettighet (3) fremsatt ”røykfrie skoler” som et eget satsingsområde. Det vises til at man gjennom å forby røyking i skolenes utemiljø og samtidig tilby...

30.05.2000: Til tross for at skadevirkningene av tobakksrøyking har vært allment kjent i flere tiår, røykte fortsatt 27 % av norske kvinner og 36 % av norske menn i alderen 16 – 24 år daglig i 1996 (1). Blant 15-åringer røyker 33 % av guttene og 42 % av jentene daglig eller av og til (2). Utbredelsen blant kvinner er meget høy sammenliknet med andre europeiske land, mens røyking blant menn er noe lavere enn i Europa generelt. Prevalensen av dagligrøykere blant ungdom er i vesteuropeisk mellomsjikt, men den observerte nedgang i 1970- og 1980-årene ser ut til å ha stoppet opp (1). Det største potensialet...

30.05.2000: Jernmangel er et vanlig problem i hele verden, særlig hos barn og kvinner i fertil alder (1). Men jernmangel er ikke et entydig begrep. Vi taler gjerne om tomme jernlagre når det er mangel på jern i vevene og erytropoesen viser laboratoriemessige tegn til jernmangel; og vi taler om jernmangelanemi når jernlagrene er tomme hos pasienter med anemi (1). Undersøkelser fra perioden 1980 – 95 viste at gjennomsnittlig 8 % av norske kvinner i alderen 16 – 48 år hadde tomme jernlagre, mens 2 % hadde jernmangelanemi (2). Diagnostikk av tomme jernlagre blir oftest utført etter påvist anemi, men i noen...

30.05.2000: Minst 230 000 norske barn under tenåringsalder er regelmessig eksponert for tobakksrøyk i sine hjem (1). Barn som utsettes for passiv røyking har økt risiko for luftveisinfeksjoner, bronkitt, lungebetennelse, væskende betennelse i mellomøret, nedsatt lungefunksjon, redusert immunforsvar, allergi, astma og død i første leveår (2 – 4). En rapport fra Verdens helseorganisasjon viser dessuten at hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og nedsatte kognitive ferdigheter forekommer oftere blant barn som har foreldre som røyker (4). Her er imidlertid årsakssammenhengen mer komplisert og har bl.a...

30.05.2000: En undersøkelse av allmennleger, barneleger, leger med tjeneste på helsestasjoner, helsesøstre, ledende helsesøstre og jordmødre viser at disse ikke utnytter sine muligheter til å motivere småbarnsforeldre til å endre røykevaner av hensyn til sine barn (1). Det er først når barna viser symptomer på eksponering for tobakksrøyk at helsepersonell rutinemessig tar opp passiv røyking i konsultasjoner med småbarnsforeldre. Sammenliknet med andre emner som tas opp på helsestasjonen, er samtaler om passiv røyking blant de temaer som har lavest prioritet. Mangelen på engasjement bekreftes av et...

20.05.2000: ”Turnustjenesten er overgangen mellom det medisinske studium og selvstendig arbeid som lege. Tjenesten kompletterer grunnutdanningen og er obligatorisk for å oppnå autorisasjon som lege i Norge. Turnustjenesten er ikke en fortsettelse av universitetsstudiet, men en opplæring under arbeid hvor man gjennom praktisk virksomhet skal skaffe seg mer erfaring og viten.” Slik begynner det nylig reviderte rundskrivet om turnustjenesten for leger (1). Turnustjenesten for medisinske kandidater ble innført i 1954 og omfatter 12 måneders sykehustjeneste, etterfulgt av seks måneders tjeneste i...

20.05.2000: Oppsamlet faglig erfaring fra mer enn 20 års allmennpraksis i møte med hovedsakelig kvinnelige pasienter i alle aldre, kvinner med ulik sosial tilhørighet og etnisitet, hadde påtvunget meg en svært ubehagelig erkjennelse. Den handlet om at mange kvinners helseproblemer var knyttet til seksuell krenkelseserfaring. Denne var som oftest aldri blitt fortalt til noen, heller ikke til meg, disse kvinnenes primærlege. Jeg selv hadde heller ikke systematisk spurt etter slike erfaringer i konsultasjonene. Fortellinger om slike krenkelser kom som oftest frem når kvinnene sammen med meg søkte om...

20.05.2000: De fleste pasienter med sykdommer i bevegelsesapparatet diagnostiseres og behandles av allmennpraktiserende leger (1), og man regner med at under 10 % blir henvist til spesialisthelsetjenesten (2). Til tross for at relativt få pasienter henvises til spesialist, vil den høye forekomsten av slike tilstander ofte forårsake lange ventelister ved de revmatologiske poliklinikker. Den lange ventetiden for konsultasjon hos spesialist kan resultere i forsinket diagnose og behandling og dermed dårligere sykdomsutfall for noen pasienter. For å sikre en hensiktsmessig prioritering av pasienter og dermed...

20.05.2000: Palindromisk revmatisme karakteriseres av uregelmessige og kortvarige episoder av artritt, avbrutt av symptomfrie intervaller (1). Årsaksforholdene er ikke klarlagt, og forekomsten i befolkningen er ukjent. Tilstanden synes å være lite kjent blant norske leger, og belyses derfor ved tre sykehistorier og en gjennomgang av den medisinske litteratur. Pasient 1 . En tidligere frisk kvinne fikk 54 år gammel akutt innsettende smerter, stivhet og hevelse i håndledd og fingrenes grunnledd. Egen lege påviste positiv Waalers test på revmatoide faktorer i serum med titer 4 000, og IgA-revmatoid faktor...

20.05.2000: Det er ca. 40 000 personer med epilepsi i Norge. Av disse har 20 – 30 % (8 000 – 12 000) dårlig anfallskontroll (1). De siste ti årene er det markedsført flere nye antiepileptika som har vært til god hjelp for mange pasienter med alvorlig epilepsi. For nevrologer og nevropediatere er det blitt viktig å lære de nye medikamentene å kjenne, spesielt effekt- og bivirkningsprofil, virkningsmekanismer og interaksjonsproblematikk. Topiramat er et nytt bredspektret antiepileptikum som ble registrert i Norge i 1997 til bruk som tilleggsmedikasjon hos pasienter med partielle epileptiske anfall...

20.05.2000: Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte er en ressurskrevende terapi som i Norge tilbys et fåtall kreftpasienter innenfor spesielle diagnosegrupper. Disse pasientene skal ha en kreftsykdom som har vist seg å være følsom for cellegift (1), det vil si at man oppnår en behandlingseffekt etter et begrenset antall cytostatikakurer med konvensjonelle doser cellegift (induksjonskurer). I tillegg skal det foreligge doserespons-forhold mellom cellegiftdose og kreftdrepende effekt. I korte trekk innebærer denne behandlingen at pasienten, etter å ha blitt forbehandlet med cellegift og...