Etterlikning?
Skattedirektoratet har i stor grad overlatt til de lokale likningskontorene å vurdere spørsmålet om etterlikning i hvert enkelt tilfelle.
– Spørsmålet om etterlikning vil avhenge av hvilke opplysninger likningskontorene har mottatt fra den enkelte as-lege om vedkommendes inntektsforhold, forteller seniorrådgiver Sven Rune Greni i direktoratet.
Han sier at leger som ikke har fulgt opp opplysningsplikten som følger av likningsloven, vil være mer utsatt enn andre. I tilfeller der legen har gitt likningsmyndighetene utilstrekkelig informasjon om inntektsmessige forhold, har skattemyndighetene hjemmel for å kunne etterlikne for de ti siste inntektsårene. Hvis opplysningsplikten er fulgt opp, er foreldelsesfristen bare to år.
Også størrelsen på det offentliges skattetap vil ha innvirkning på håndteringen: Har eksempelvis legens uriktige praksis hatt betydning for beregning av goodwill (den merverdi som ikke kan henføres til eiendommer, inventar, utstyr) i forbindelse med omdanning fra personlig virksomhet til as, tilsier det endring av likningen.
Leder for kontrollavdelingen ved Oslo likningskontor, Jan Egil Kristiansen, sier til Tidsskriftet at det er etatens plikt å gjøre en totalvurdering når de skal ta stilling til etterlikning av skatteytere: – I dette spørsmålet har det åpenbart vært usikkerhet om lovfortolkningen. Det taler for at vi primært kommer til å være opptatt av hvorvidt den enkelte lege innretter seg etter myndighetenes oppklaring av hva som er gjeldende rett. Vi kan likevel ikke utelukke at vi vil reagere i alvorlige tilfeller, sier han.
Underdirektør Rein Morten Roalsvig ved Stavanger likningskontor sier at de har hatt en restriktiv holdning til leger som har villet overføre personlige avtaler om driftstilskudd og trygderefusjon til aksjeselskap.
– Når det gjelder trygderefusjon, har vi stilt krav om at trygdeetaten har inngått avtale med selskapet. I andre tilfeller har vi satt foten ned. Vi forventer derfor at det er få saker i vårt distrikt der dette er noe problem, sier han.