– Det er nå svært overmodent å få Internett-tilgang, slår Samarbeidsforum fast i rapporten Nasjonalt helsenett og elektronisk samhandling (1). Samarbeidsforum er etablert av Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund, og har blant annet som oppgave å finne relevante standarder på løsninger i for eksempel å etablere sikker samtrafikk (www.kith.no/samarbeidsforum ).
– Tilgang til Internett på en egen PC på et separat rom eller ved at man må logge seg av og på PC-en på kontoret er ikke akseptabel funksjonalitet for et verktøy som skal benyttes aktivt i den daglige virksomheten, mener forumet.
Sikker e-post
Sikker e-post
– Datatilsynets oppgave er å være kritisk. Derfor forstår jeg at tilsynet ikke vil applaudere, men vi mener like fullt at det kan ansees som forsvarlig å inkludere en mer fleksibel e-posttilgang i systemet.
– Aktørene er imidlertid ulike ting, fortsetter KITHs rådgiver. – Der Datatilsynet er opptatt av om sensitive opplysninger kan spres utilsiktet og i vanvare, er helsesektoren opptatt av at teknologien kan tilby sikker e-post til interaktiv bruk mellom sykehus og legekontor og mellom pasient og lege (2).
– Datatilsynet har gitt åpning for at leger kan få tilgang til Internett via såkalte terminalservertjenester («tynn klient»). Tilsynet anbefaler også at e-posttilgang formidles via disse tjenestene. Men hvis vi tar høyde for at legen også skal sende og motta sensitive opplysninger på en kontrollert måte, er ikke dette noen langsiktig strategi etter vårt syn. Husk også at hvis legen vil koble seg direkte til en ISP (definert som tilbyder av individuell konto til Internett) som ikke leverer for eksempel brannmurtjenester, må vedkommende etablere dette selv. Men hvis kravene til integrasjon med det øvrige IT-systemet ikke er spesielt ambisiøse, er en frittstående PC knyttet til en ISP fremdeles et enkelt og billig alternativ, synes Tor Olav Grøtan.
Hva er problemet nå?
Hva er problemet nå?
Legen er ansvarlig i henhold til lov og forskrift for beskyttelse av de sensitive personopplysninger som forvaltes i hans/hennes praksis. Personopplysningsloven trer i kraft fra 1.1. 2001, og med den følger sanksjoner om straff hvis ikke forskriftene følges opp (www.datatilsynet.no ).
– Ved å koble systemer til eksterne nett får legen et definitivt ansvar for å møte mange trusler som man ikke kan ignorere, det gjelder også kommersielle aspekter ved legens praksis.
– Dette er komplekse og ressurskrevende problemstillinger å sette seg inn i. Det er en dramatisk forskjell i muligheten til å etablere nødvendige regimer for å ivareta dette, henholdsvis ved et sykehus og i en privat legepraksis.
– En løsning er i sikte, ikke minst fordi Datatilsynet har åpnet for omfattende bruk av eksterne leverandører, det vil si at disse kan utføre mange av de nødvendige sikkerhetsfunksjonene på vegne av legen. Store sykehus, regionale helsenett eller fylkesnett er kanskje de som best kan yte slike tjenester, men det er ikke noe i regelverket som utelukker private aktører.