10.04.1999:
Legeforeningen har i noen år argumentert for at sykehusene i større grad bør få anledning til å styre seg selvinnenfor overordnede rammer. Politikerne styrer prioriteringen av offentlige ressurser, men så bør også den politiskeprosessen avsluttes og ledelsen av sykehus overlates til andre. Stadig flere har inntatt liknende standpunkter. Sosial- og helsedepartementet har gitt klare signaler om at de storestatssykehusene bør fristilles i større grad. Det første skrittet mot dette målet er gjort i årets statsbudsjett derstatssykehusene er nettobudsjettert. Det vil si at sykehusene kan forvalte de...
20.03.1999:
Landsstyret vedtok i oktober 1997 å pålegge sentralstyret å arbeide for at legens rolle i sykmeldingsarbeidet iarbeidsgiverperioden skulle utredes. På bakgrunn av dette vedtaket har Legeforeningen hatt drøftinger både med Landsorganisasjonen (LO) og Sosial- oghelsedepartementet. Fra tid til annen har problemstillingen også vært tatt opp i pressen. Ulike ledd i Legeforeningenhar gitt sine synspunkter til kjenne i denne forbindelse. Saken ble nylig slått opp som en nyhetssak i forbindelse medat Arbeiderpartiets stortingsgruppe har fremmet et forslag om at kiropraktorer skal få rett til å...
10.03.1999:
I 11 år har vi hatt en prøveordning som har gitt erstatning for behandlingsskader i offentlige somatiske sykehus ogpoliklinikker. Ordningen ble i 1992 utvidet til også å gjel-de kommunehelsetjenesten og psykiatriske sykehus ogpoliklinikker. Privatpraktiserende spesialister og private helsetjenester omfattes ikke av ordningen. Da pasientskadeerstatningsordningen kom, beveget man seg bort fra det tradisjonelle skyldansvar og over mot et merobjektivisert ansvar. Ordningen hadde blant annet til hensikt å føre søkelyset fra behandler til selve behandlingen somble gitt en pasient. Forenklet kan man...
28.02.1999:
Et regjeringsoppnevnt utvalg har levert en utredning om behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende, NOU 1999: 2 Livshjelp. At utvalget ble oppnevnt må sees i sammenheng med den nokså heftige debatten vi har hatt om aktiv dødshjelp. En avbegrunnelsene til de som vil tillate aktiv dødshjelp er nettopp den mangelfulle behandlingen og den dårlige omsorgensom kan prege situasjonen for døende mennesker. Legeforeningen erkjenner at det er en diskrepans mellom de mulighetersom ligger i moderne behandlingsprinsipper og den praktiske hverdagen ved våre sykehus og i primærhelsetjenesten...
20.02.1999:
Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Johanne Sundbye har lagt frem utredningen Kvinners helse i Norge, engrundig innstilling hvor mange viktige problemstillinger tas opp. Det må likevel være lov å reise en kritisk røstoverfor hovedkonklusjonen slik den presenteres i avisene: "Kvinners helseproblemer får bunnprioritering hos bådeforskere og behandlere. Diagnosene er ofte diffuse og sykdommene har lavstatus." Slike generelle utsagn er et slag i ansiktet på de tusenvis av leger som i løpet av en arbeidsdag møter ca. 50000pasienter, hvorav vel halvparten kvinner. Legene møter disse pasientene som...
10.02.1999:
Tobakk og helse har vært mye i medienes søkelys den siste tiden. En av årsakene kan være at leder av Verdenshelseorganisasjon, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, har tatt et godt grep om problemstillingen. En annenforklaring henger sammen med de avtaler som er inngått i USA mellom enkeltstater og tobakksindustrien og de pågåenderettssaker i Norge med krav om erstatning på grunn av tobakksrelatert sykdom. Også i Norge vurderer enkelte fylker å gå til erstatningssøksmål mot tobakksindustrien for de utgifter fylkene harhatt i forbindelse med tobakksrelatert sykdom. I forbindelse med...
30.01.1999:
Like før jul fikk ble Aarbakke-utvalgets innstilling lagt frem i form av NOU 1998: 21 Alternativ medisin.Bedømt ut fra de foreløpige reaksjoner som er kommet, må utvalget ha gjort en god jobb. Alle parter synes å værerimelig fornøyd. Utvalget kommer ikke med store overraskelser. I sin vurdering av effekten av alternative behandlingsformerkonkluderes det med at akupunktur har dokumentert effekt ved enkelte tilstander, andre former for alternativ behandlingkan ha en mulig effekt som ikke er tilstrekkelig dokumentert eller det finnes utilstrekkelig datagrunnlag til å foretaen vurdering. Dette...
20.01.1999:
Moderne teknologi gjør det i dag mulig å gjennomføre operative inngrep i privat spesialistpraksis i et betydeligomfang. Dette gjelder for eksempel kataraktoperasjoner, forskjellige øre-nese-hals-inngrep, ortopediske inngrep oggynekologiske inngrep. Ved alle disse fagområder er det betydelige ventelister ved sykehusene. Man skulle tro atsamfunnet da var interessert i å få brukt tilgjengelige ressurser for å avvikle køene. Før 1. juli 1998 kunne de vel 1000 spesialister som hadde refusjonsrett, men ikke driftsavtale med fylkeskommunen,gjennomføre operative inngrep i sin praksis og ta en...
10.01.1999:
Økningen av antall leger i Norge er betydelig. I 1960 var det 940 innbyggere per yrkesaktiv lege, i 1975 var tallet606 og ved inngangen til det nye året er det bare omkring 307 innbyggere per yrkesaktiv lege. I 1989 utdannet Norge 310 leger mens 50 leger ble utdannet i utlandet. I 1998 ble det tatt opp 520 studenter i Norgeog 280 i utlandet, til sammen 800. Dette er mer enn en dobling på ni år. Opptak av medisinstudenter ved norske universiteter er økt så mye at mange stiller spørsmål ved kvaliteten istudiet. Vi importerer leger fra land både i og utenfor Europa og har også i stor grad vært...
10.12.1998:
Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1999 har fått konsekvenser for områder Legeforeningen er opptatt av.Det viktigste er at gjennomføringen av fastlegeordningen er utsatt i ett år til 2001. Den umiddelbare reaksjonen på dette kunne vært lettelse. Legeforeningen stod overfor store problemer med ordningensom til dags dato ikke er løst. Tiden frem til januar 2000 ville vært meget knapp for å få til et godt sluttresultat ien så omfattende sak, både for Legeforeningen, Sosial- og helsedepartementet og for Stortinget. Utsettelsen gir noe mertid, selv om departementet fortsatt tar sikte på...
30.11.1998:
Sommeren 1997 la daværende helseminister Gudmund Hernes frem høringsutkast til fire nye lover som skulle regulerehelsetjenester. Disse var lov om spesialisthelsetjenesten, lov om helsepersonell, lov om psykisk helse-vern og lov ompasientrettigheter. Legeforeningen hadde kritiske kommentarer til flere av forslagene. Disse er gjort gjeldende gjennomvåre høringsuttalelser, men vi har også fremført våre synspunkter i de fora hvor det har vært mulig. Fredag 13. november passerte de bearbeidede forslagene statsråd i form av fire odelstingsproposisjoner.Pasientrettighetsloven er en nyskapning...
20.11.1998:
Ingen av de foreslåtte reformer i helsevesenet er blitt så grundig diskutert blant leger som fastlegereformen. Deter helt naturlig når man ser på de vidtrekkende konsekvensene en slik reform får, også personlig for våre vel 3000allmennpraktikere. Både Legeforeningens landsstyremøte og generalforsamlingen i Alment praktiserende lægers foreninghar debattert Regjeringens høringsutkast om organiseringen av ordningen. Samtidig som begge disse organer gir sin tilslutning til at et fastlegesystem kan være svært tjenlig for pasientene,uttrykkes det uro over et manglende helhetssyn på allmennmedisinens...
10.11.1998:
Legeforeningen har gjennomført sitt ordinære landsstyremøte 1998. Fylkesavdelingene i Aust- og Vest-Agder stod somarrangører for et prikkfritt arrangement. Landsstyremøtene har skiftet karakter. Tidligere var det sosiale aspektet mer fremtredende, mange hadde med segledsagere og det var tid til sosiale og kulturelle aktiviteter. Nå er dagene fylt med hardt arbeid dirigert av tøffemøteledere. Jeg tror trygt vi kan si at våre landsstyremøter gjennomføres profesjonelt. Likevel blir det tid tilhyggelig samvær omkring kveldens middag. Den helsepolitiske debatten var i år konsentrert om de...
30.10.1998:
Som kjent var ikke Legeforeningen tilfreds med tilbudet Kommunenes Sentralforbund (KS) ville gi i forbindelse medforhandlingene om ny særavtale for sykehusleger. Istedet for å gå til konflikt valgte sentralstyret å bringe tvisteninn for særskilt nemnd. Forberedelsene til behandling i nemnd ble gjort i et godt samarbeid med forhandlingsavdelingeni KS. Et felles dokument ble utarbeidet hvor det ble identifisert i alt 19 forskjellige tvistepunkter. Nemnden satt sammen 28. og 29. september. Resultatet foreligger nå. Legeforeningen har fått gjennomslag for sinesynspunkter på en rekke punkter. Til...
20.10.1998:
Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 4021 Privat spesialistpraksis er blitt drevet fra skanse til skanse. Før 1980 kunnealle sykehusleger drive praksis i egen regi ved sykehusene. Denne praksisformen ivaretok pasientene på en god måte tillave kostnader. Vi må imidlertid innrømme at noen leger misbrukte ordningen. Fra 1984 har vi hatt systemet med avtalebasert spesialistpraksis i fylkene. Til tross for at fylkene har betaltdriftstilskudd har de vist liten interesse for denne driftsformen. De har i svært liten grad forsøkt å trekke privatespesialister inn i fylkeskommunale helseplaner. I...
10.10.1998:
Helseregistre er kjekke å ha, dess mer de omfatter dess kjekkere er de. Dessverre er det stadig de som gir uttrykkfor et så enkelt standpunkt i et så vanskelig spørsmål. Legeforeningen ønsker en løpende debatt om hvilke helseregistresom er av en slik karakter at det er allment akseptert å opprette dem, og hvilke helseregistre vi ikke bør ha av hensyntil vern om det enkelte individs integritet. Det er lett å forstå at det kan gjøres mye interessant epidemiologisk forskning på store helseregistre medomfattende dataregistrering på individnivå. Heldigvis har også motforestillingene vært mange. I...
30.09.1998:
Landets sykehusstruktur har vært og er gjenstand for heftig debatt. Norge har få innbyggere og spredt bosetting overstore avstander. Vår sykehusstruktur er blitt til under helt andre forhold enn det som råder i dag: ingen overordnetplanlegging eller styring, uoverkommelige avstander og "enkel" fagutøvelse der en lege stort sett var en lege. Om den overordnede styringen av planleggingen er blitt vesentlig bedre kan man alltid stille spørsmål ved. Utviklingav de to regionsykehusene Ullevål og Rikshospitalet på hver sin side av en firefelts motorvei er et underlig eksempel.De som gikk inn for...
20.09.1998:
Arbeidstilsynet har vurdert hvorvidt allmennlegenes legevakttjeneste faller inn under arbeidsmiljølovensbestemmelser om arbeidstid. Spørsmålet har vært vurdert både i relasjon til privatpraktiserende leger og tilfastlønnede kommuneleger. Særavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen slår fast at leger ansees som ansatt i deltidsstillingi samsvar med vaktplan når de deltar i kommunalt organisert legevakt. Det har vært hevdet at leger i slik tjenesteomfattes av unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljølovens §41 som sier at arbeid av ledende art og arbeid av andre som haren særlig...
10.09.1998:
Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for å ta i bruk moderne informasjonsteknologi i helsevesenet har detbesnærende navnet Mer helse for hver bIT. Noen vil trekke assosiasjoner til et liknende slagord som, ettermanges mening, har medført at økonomien og ikke faglige hensyn styrer helsevesenet. Når informasjonsteknologi skal tasi bruk, må utgangspunktet være at det skal gagne pasientene. Ideen om elektroniske pasientkort er ingen nyskapning. Innen EU har man arbeidet med slike planer siden 1976 og harogså hatt et vedtak om å introdusere slike kort innen 1997. Systemet skulle være...
30.08.1998:
Det har i sommermånedene vært en økt interesse for sykehus som aksjeselskap etter at helsebyråden i Oslo, AnneHerseth, lanserte ideen om å omgjøre Ullevål og Aker sykehus til egne aksjeselskaper. Forslaget har fått bred støtte,men det har også møtt sterk motstand. Argumentene for og imot er svært blandede. Ikke alle er like relevante, i hvertfall ikke tilpasset de politiske realiteter i Norge. Det offentlige styrte, solidarisk finansierte helsevesen har en meget sterk stilling i vårt land. En forutsetningfor at det fortsatt skal være slik, er selvfølgelig at helsevesenet har en kvalitet og en...
20.08.1998:
Da Legeforeningens landsstyremøte høsten 1997 gav fullmakt til oppsigelse av legefordelingsavtalen, ble dette møttmed fyrop fra blant annet Kommunenes Sentralforbund. To måneder senere sa Kommunenes Sentralforbund selv opplegefordelingsavtalen med utløp 31.12. 1998. Samtidig sa de også opp stillingsstrukturavtalen. Det har vært enpedagogisk oppgave for Legeforeningen å få forståelse for at disse avtalene ikke har noe med hverandre å gjøre bortsettfra at de administreres av et felles sekretariat. Legefordelingsavtalen ble en belastning for Legeforeningen. Det ble blant enkelte politikere og i...
10.08.1998:
For leger er arbeidets art ofte slik at det ikke kan organiseres og reguleres på den måte hovedtariffavtalene leggertil grunn. Derfor har vi utviklet særavtalene hvor arbeidstid og arbeidstidsordninger reguleres på en hensiktsmessigmåte både sett fra legenes side og fra arbeidsgiversiden. Uten særavtalene ville arbeidsmiljølovens bestemmelser omarbeidstid (maksimum 38-40 timer per uke), arbeidstidsordninger (fordeling av arbeidstid per dag og uke) ogovertidsgrenser også omfatte leger. En betydelig del av legenes lønn reguleres av særavtalene. I prinsippet skulle Legeforeningen gjerne ønsket...
30.06.1998:
De to siste årene har forhandlingene om normaltariffen vært preget av sykehuslegenes lønnsoppgjør i 1996. I år vardet duket for et mer normalt oppgjør, det vil si at man forhandlet om hvilken økonomisk ramme som skal til for å dekkeforventede økninger i praksisutgifter og dertil gi de praktiserende legene en inntektsvekst på linje med det"sammenliknbare grupper" har. Hvilke grupper som er sammenliknbare, kan også diskuteres. Forhandlingene resulterer i en avtale om hvilken prosentsats som skal legges til den totale ramme per 1. juli for ågi den ønskede effekt for året som helhet. I år ble...
20.06.1998:
Da Legeforeningen var med å stifte Akademikerne i oktober 1997 hadde vi tatt sikte på at den nye organisasjonenskulle fremstå som en fullverdig forhandlingssammenslutning i det offentlige lønnsoppgjøret per 1. mai 1998. Slik bledet ikke. Motkreftene som ble utløst var sterkere enn vi hadde forventet. I statssektoren var det for så vidt enighet om atAkademikernes forhandlingsrett skulle avgjøres av Arbeidsretten, den saken tapte vi. I KS-sektoren varproblemstillingene ikke så meget preget av jus som av politikk. På den annen side er partsforholdet her knyttet til denenkelte organisasjon og ikke...
10.06.1998:
Vi står midt oppe i store reformer i helsevesenet med vidtrekkende konsekvenser for våre medlemmer. Særlig aktueltnå er arbeidet med en eventuell innføring av en fastlegeordning fra 1. januar 2000 og gjennomføringen av Ot.prp.nr. 47 (1996-97). Om endringer i lov om folketrygd per 1. juli. Landsstyremøtet 1997 vedtok at et ekstraordinært møte skulle behandle Legeforeningens forhold til disse reformenemed tanke på de konsekvenser de får for Legeforeningens medlemmer. Når landsstyret samles 10. juni vil sentralstyretlegge frem en statusrapport om fastlegeordningens fremdrift. Sosial- og...
30.05.1998:
Legeforeningen har en tid vært kjent med at Statens helsetilsyn hevder at klagesaker mot helsepersonell kommer innunder offentlighetsloven. Vi er også kjent med at Helsetilsynet i en viss utstrekning har praktisert deretter. Vi vet at en fylkeslege har offentliggjort opplysninger omkring en pasientklage, inkludert legens navn, før klagensinnhold overhodet var vurdert. Oppslag i lokalpressen var belastende for legen, og ble bare i liten grad forsøkt rettetopp da det ble kjent at klagen var grunnløs. Vi har også eksempler på at en klagesak mot en navngitt lege, som senereogså viste seg å være...
20.05.1998:
Helsinkideklarasjon ble vedtatt av World Medical Association (WMA) i 1964. Problemstillinger omkring forskning ogforskningsobjekter hadde vært drøftet og faktisk lovregulert alt i slutten av forrige århundre, men Nürnberg-dommen i1948 førte til ny debatt. I WMA var det et sterkt nordisk engasjement, blant annet var professor Erik Enger fra Norgeog professor Povel Riis fra Danmark sentrale i arbeidet da en deklarasjon skulle utarbeides. Deklarasjonen gir retningslinjer for biomedisinsk forskning som omfatter mennesker. Den har tre seksjoner, en medgenerelle prinsipper, en vedrørende klinisk...
10.05.1998:
Våre medlemmers faglige interesser ivaretas først og fremst av våre 56 spesialforeninger, når vi ser bort fra de treprimærmedisinske fag som er samlet i yrkesforeningene Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Offentlige legerslandsforening (OLL) og Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf). Spesialforeningene varierer i størrelse fra en litenhåndfull til ca. 1000 medlemmer. Mange leger er medlemmer i flere spesialforeninger. I henhold til §14 i Legeforeningens lover er spesialforeningene rådgivende for Legeforeningens sentrale ledelse,både avdelingsstyrene, sentralstyret og landsstyret. De...
30.04.1998:
Før påske kunne vi i dagspressen se hvordan kunsten å lyve med statistikk fikk utfolde seg. I en artikkel iDagbladet 31. mars kunne vi lese at "legene "ranet" lavlønte kvinner". Der slås det fast at mens mange yrkesgrupper ikommunesektoren hadde reallønnsnedgang fra 1996-97, kunne overlegene og turnuslegene notere en forbedring påhenholdsvis 3,5% og 5,2%. Det virkelig store "ranet" fant imidlertid sted i perioden 1995-97 da disse legene hadde enreallønnsutvikling på hele 28,5% og 34,9%, mens lavtlønte kvinneyrker måtte nøye seg med en reallønnsutvikling påmellom 3,1% og 5,1%. Dagbladets tall...
20.04.1998:
Steine-utvalgets innstilling (1) har feiret ettårsdag med god margin. Et enstemmig utvalg gikk inn for enhetligledelse på alle nivåer. Det ble lagt til grunn at lederen måtte ha personlige lederegenskaper, relevant ledererfaringeller formell lederkompetanse og faglige kvalifikasjoner. Det var uenighet i utvalget om hva tilstrekkelige fagligekvalifikasjoner innebar. Legeforeningen har sluttet seg til utvalgets hovedkonklusjoner, men har pekt på at bare når man med medisinsk-fagligkompetanse er leder på avdelingsnivå, vil man ha en reell enhetlig ledelse. Hvis lederen ikke har medisinsk...