26.08.2004: Fremtidens barneklinikk ble for 50 år siden beskrevet i Tidsskriftet nr. 13–14/1954 side 467 som kostnadsbesparende, ved at det ville bli behov for færre sykepleiere. Sirkulasjonen av pasienter ville bli større når mor tok over rollen som sykepleier for barnet.

12.08.2004: Ifølge slike stenografiske referater som dette, som er hentet fra Tidsskriftet nr. 5/1931 side 330, kan leger havne opp i de mest underlige situasjoner.

01.07.2004: Carl Stoltenberg (1865 – 1939) var lege i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1900-tallet og omtaler det som sine beste år. Alt gikk rolig for seg i Gudbrandsdalen den gang, og en lege hadde ikke mange «grufulde medicinalberetninger slik som fra nord og vest». Likevel skulle det ikke så mye til før det ble sendt på lege, slik denne doktorhistorien viser, hentet fra Norges leger, bind V, side 224 – 6.

17.06.2004: I Tidsskriftet i 1955 (nr. 13/14 side 499) var man opptatt av koffeininnholdet i coladrikkene og hvilken påvirkning dette hadde på barn. I dag er vi mer bekymret for hvor mye sukker barna får i seg når de drikker brus.

03.06.2004: Hvem skal trekke tenner? Leger eller tannleger? Kritikken i dette innlegget for 100 år siden retter seg mot leger som trekker tenner, og søker slik å ramme forholdet mellom tannlegene og pasientene. Det er bare i små byer at denne «konkurransen» om tanntrekking foregår. Dette kommer frem i Tidsskriftet nr. 2/1904 side 83 – 4.

20.05.2004: Legeforeningens landsmøte gikk også den gang over tre dager og hadde sosiale innslag, viser programmet hentet fra Tidsskriftet i 1938, s. 612 – 3. I dag har det faglige måttet vike til fordel for fagforeningsspørsmål. Et av foredragene i 1938 var Vitamininnholdet i friske og konserverte grønnsaker.

06.05.2004: For 30 år siden ble Tidsskriftets kassettutgave lansert, fortrinnsvis for praktiserende leger på reise i bil eller båt. Tidsskriftet lå langt fremme med dette avanserte abonnementstilbudet, og etter hvert ble det 300 – 400 som sendte inn kupongen. 1. april 2004 så Tidsskriftets Internett-baserte redaksjonelle system ( www.manusnett.no) skjermens lys. På bildet fra Tidsskriftet nr. 1/1974, side 33 ses Einar Johannessen og tidligere redaktør Ole K. Harlem.

22.04.2004: Med tanke på alderdommen sendte Bergen lægeforening i Tidsskriftet nr. 15/1952, side 500 ut en oppfordring om å samle inn midler til et aldershjem for leger på Vestlandet. Det kunne skje på fire måter. En av dem var ved tilstelninger, f.eks. bridgekvelder, arrangert av damene.

01.04.2004: Hvilken metode egner seg best for oppvarming av pasienter etter forfrysning? Skal det skje langsomt eller hurtig? I artikkelen om hypotermi fra Tidsskriftet s. 608–9 i 1946 håper man i hvert fall at behandlingen med gnidning med f.eks. snø, er forlatt.

18.03.2004: For nesten 70 år siden hadde alle stillingsannonser samme utforming. Frynsegodene den gang var bolig, lys, varme og kost. Årslønnen for assistentleger var 3 000 – 4 000 kroner. Reservelegene tjente et par tusen mer.

04.03.2004: I en kommentar til legestatistikken i Tidsskriftet nr. 8/1925, side 434 er det bekymring for det økte antall medisinstudenter, fra 35 i 1922 til 190 tre år senere. Overproduksjonen fryktes å bli større enn i 1890-årene. Men samtidig meddeles det at de utenlandske legene som fikk autorisasjon i «lægenødens dager» i 1920 – 21 sannsynligvis er hjemvendt.

19.02.2004: – Vi må forebygge konsekvensene av kontaktbrudd mellom barn og foreldre. Det bør være en statsoppgave av høy prioritet ikke å overlate til tilfeldighetene hvordan barnehager blir organisert, og hvem som driver dem. Det var i Excerpta, Tidsskriftets faste spalte frem til 1980-tallet, at innlegget Barn i daghjem og barnehager stod på trykk i 1965-årgangen. Forfatteren – Hjalmar Wergeland (1909–97), spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri – minnet om de viktige spørsmål Verdens helseorganisasjon (WHO) hadde reist vedrørende skadelige effekter av morsdeprivasjon. Saken var aktualisert...

05.02.2004: Problemer med å komme frem til pasientene var tidlig en del av legestandens beretninger til kolleger. De skulle forsere usikker is i dype fjorder, bruke hest eller ta beina fatt i bratt lende. Dramatikk med skyssbåten i høy sjø, med dresin eller automobil – kanskje også med en dram innabords? Da Den norske lægeforening markerte 75-årsjubileum i 1961, var tidligere generalsekretær Jørgen Haslev Berner (1883–1964) en av dem som oppsummerte sin kliniske praksis i bygde-Norge frem til han flyttet med familien til Oslo i 1917, hvor han startet utdanning som spesialist i indremedisin: «Da jeg i...

22.01.2004: I Tidsskriftets 1904-årgang stod klage på ansettelsesprosedyren i offentlige stillinger og kampen mot «arkanauvæsenet» – legemidler hvis sammensetning holdes hemmelig – på menyen. Drøyt 40 sider var viet en rikspolitisk debatt som fikk konsekvenser for legenes fagforening. «Arkanuuvæsen, se kvaksalveri» lød henvisningen i saksregisteret ved 1900-tallets begynnelse. I en rekke artikler – «redigeret af overlæge P. Aaser og RS. Hansson, læge, generalsekretær» – var blant annet apotekenes rolle i salg av terapeutiske midler et sentralt tema. Plassert i seksjonen originalartikler i årets første...

08.01.2004: I Tidsskriftets 1962-årgang var sykdomspanorama og legegjerning en drøy generasjon frem i tid et aktuelt tema: «I globalt perspektiv er kanskje befolkningsøkningen den altoverskyggende faktor, en jordbefolkning på 5 milliarder ved år 2000 mot 3 milliarder nå er ingen utopi.» Det konstaterte Hans Jacob Ustvedt i et essay over åtte trykksider i utgaven som ble publisert 1. juli dette året. Forfatteren, som selv var lege (ramme), var ydmyk der han skulle «spekulere litt over hva lægegjerningens innhold vil kunne være om 30–40 år»: «Jeg er i min grunnholdning optimist. Men jeg er klar over at skal...

18.12.2003: I 1881 bestod årets siste utgave av et åtte siders hefte, utelukkende fylt med medisinsk-faglig stoff. I utgavene som ble publisert ved høytiden drøyt hundre år senere, etablerte Magne Nylenna det man kan kalle «nostalgiens og langsomhetens ideologi». Leserne skal stadig finne spor av tradisjonen som ble forankret på 1980-tallet. «Helse og kultur, legerollen og informasjonsformidling avslutter en redaktørperiode.» Det skrev Magne Nylenna (f. 1952) etter å ha vært ansvarlig for 15 julenumre fra 1987. I sin siste lederartikkel gjorde Nylenna rede for hvordan «avskjedsnummeret» avspeilet emnene...

04.12.2003: Tradisjonelt er sykerollen knyttet til passivitet og tålmodighet – så heter det da også patient på engelsk. Men også i beskrivelsen av legekunstens utøvere har det vært endringer, både i ordets betydning og i hvilke grammatikalske regler man har vært underlagt. Slik speiles standens status – historisk, kulturelt og i de samtidige samfunnsforhold. Når distinksjonen «cure/care» blir brakt på banen, plasserer dagens sykepleiere først og fremst sin yrkesgruppe i sistnevnte tradisjon. Selv om det bare er en vokal som skiller, har også begrepsparet lege – læge vært diskutert i Tidsskriftets spalter...

20.11.2003: Fettrik kost og sterkt redusert karbohydratmengde. Det var hva endokrinologer ved daværende Haukeland Sykehus tok til orde for, da et pågående behandlingsopplegg ble presentert overfor legekolleger for 25 år siden. Det var Hans H. Bassøe (f. 1924) og Sigurd A. Huseby Seim (f. 1924), som sammen med sin medarbeider Marilyn Whitford ved medisinsk avdeling B, oppsummerte den kliniske praksis i Bergen. I den faste spalten Behandlingsopplegg ved våre sykehus tok redaksjonen forbehold, som den pleide: «Det publiserte behandlingsopplegg gjør naturligvis ikke krav på å være det eneste rette...

06.11.2003: Helt frem til siste halvdel av 1980-tallet fantes artikler ledsaget av slike og liknende merknader. Så også i 1947 da Ørnulv Ødegård presenterte en oversikt over lobotomi som behandlingsmetode «i den anglosaksiske verden». En annen formulering lød: «Ønskes stoff i denne spalte omtalt i massemedia, ber vi om at det skjer i samråd med Redaktøren.» Hensikten bak slike anmodninger var nok et ønske om at dagspresse, TV og radio skulle ta kontakt med klinikere så vel som forskere – slik at de sammen kunne drøfte hvordan en popularisert fremstilling skulle bli for allmennheten. Men effekten ble...

23.10.2003: Valget falt på en 22 år gammel Trondheims-kvinne da det kirurgiske inngrepet fant sted i november 1983. Året etter beskrev de involverte legene denne medisinske milepælen for Tidsskriftets lesere:

09.10.2003: Er brystomfanget beste mål på om rekrutter kan erklæres tjenestedyktige? Eller kan de høye og spedbygdes skrittvinkel være utslagsgivende for at også de får soldatstatus? I Tidsskriftets 1885-årgang var det en inngående drøfting av dette temaet over til sammen 17 sider. I den faste spalten Originalmeddelelse var det i juli to artikler signert stadsfysikus Joakim Lindholm (1832 – 1907). Begge hadde overskrift «Om Maalning af Brystomfanget». I utgaven som ble publisert 1. juli, siterte Lindholm fra «Regler til Veiledning ved Bedømmelse af den militære Tjenestedygtighed». Der het det om «den...

25.09.2003: Hva var leger opptatt av for 118 år siden? Vi har bladd i Tidsskriftets femte årgang. I dette og neste nummer presenterer vi noen av de høyst varierte temaer som da stod på menyen. Årgangen er dobbelt så omfangsrik som da forløperen, Tidsskrift for praktisk medisin, ble publisert første gang i januar 1881 (se Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 126). Som nå hentet man stoff fra andre publikasjoner. Blant annet siterte signaturen W. fra en artikkel hos «kollegaen», Nordisk medicin. Der hadde Axel Johannessen (1849–1926), daværende kommunelege i Bærum, beskrevet en skarlagensfeberepidemi i...

11.09.2003: Er det «påkrevet at der fra lovens side åpnes adgang til å utføre kunstig abort på humanitær og social indikasjon»? Det var spørsmålet medlemmene i Norsk kirurgisk forening skulle diskutere da de var samlet til årsmøte i 1929. Det var Kristen Andersen (1847–1950) som hadde tatt initiativ til møtets hovedtema. Senere samme høst ble foredraget publisert i sin helhet i Tidsskriftet: «Dette forslag utsprang fra et dypt følt behov hos mig selv for engang å få tale helt åpent ut med mine kirurgiske fagfeller om dette såre vanskelige spørsmål. Gjennem en slik meningsutveksling håper jeg på den ene...

28.08.2003: Er all den kunnskap som stappes ukritisk inn i medisinstudentene fra første dag, unødig? Eller vil helseproblemene i Norge kunne løses, bare legene får mer penger og makt? Se, det var blant temaene under det som for 15 år siden ble omtalt som en provoserende rundebordskonferanse. Anledningen var at Alment praktiserende lægers forening feiret sine første 50 år. I Tidsskriftets jubileumsnummer, som var gjennomillustrert av patolog Inge Morilds, fikk paneldebatten bred dekning. Blant de ni inviterte deltakerne var Berit Olsen, daværende fylkeslege i Finnmark: «Hovedproblemet er at det er et...

14.08.2003: Intense diskusjoner kan ligge forut for de redaksjonelle valg av Tidsskriftets ord- og bildebruk. Om ikke leserne har reagert med avskyresolusjoner eller beskyldninger om spekulativ tabloidisering, gjelder en stilltiende overenskomst: Så lenge det gagner den vitenskapelige publikasjonens medisinsk-faglige målsetting, vil redaksjonsledelsen strekke seg langt. I fem av Tidsskriftets utgaver i 1988 var erektil dysfunksjon tema for en serie artikler. Artiklene bygde delvis på foredrag som var blitt holdt ved et kurs to år tidligere, og i pedagogisk henseende vurderte redaksjonen at de burde bli...

26.06.2003: Hvor langt kan en politiker gå i å overprøve råd og innstillinger før fagmiljøet setter ned foten? «Skandale» og «uværdig for lægestanden» var karakteristikken av saken som verserte i Tidsskriftets spalter for drøyt 95 år siden. Det endte med domfellelse – om enn i en annen sak enn den de danske legene kjempet for. Dessuten fantes det ukollegial opptreden, også i egne rekker. «Det danske sundhedskollegium klager til kongen over justisministeren,» meddelte Tidsskriftet i 1907. I den faste spalten «Lægeforhold ude og hjemme» gjorde redaksjonen rede for striden som hadde oppstått med en av...

12.06.2003: I 1958 kritiserte en nyutdannet lege legemiddelindustriens markedsføring i sterke ordelag. Utfallet fra 27-åringen Einar Kringlen skapte debatt i Tidsskriftets spalter i lang tid. Saken ble også omtalt i andre medier. Vi er i dag inne i en æra som er preget av store medisinske fremskritt, særlig på det biokjemiske og farmakologiske område. Lægene får daglig nye våpen i kampen mot menneskelig lidelse. Dette skal imidlertid ikke være noen takketale, men en kritikk av mindre heldige sider ved problemet. Alle er klar over (eller burde være det) at lægestanden domineres mer og mer av industrien og...

28.05.2003: Først i 2003 skiftet korrespondansespalten navn og ble hetende «Brev til redaktøren». Selv om språkdrakten er annerledes nå, er det noe umiskjennelig ved valg av tema – enten dateringen var 1949 eller 1973. Gjengangerne viser seg blant annet i ytringer om mangelfull satsing på forskning, men også uenighet om «alternativ» terapi – som her fra Tidsskriftets 69. årgang: Medisinsk forskning i Norge Hr. redaktør. Når norske læger kommer hjem fra U.S.A., så heter det gjerne ved intervjuet at den medisinske forskning i Norge må få bedre vilkår. Og herom er sikkert alle enige. Det utdeles årlig noe...

15.05.2003: I 1949 var landsstyret samlet i Trond-heim, og Axel Strøm (1901 – 85) ble gjenvalgt som president. I en årrekke ble den redaksjonelle omtalen av Legeforeningens aktiviteter plassert i seksjonen kalt «Faglig». I nr. 10, som dette året ble publisert 1. mai, fikk medlemmene informasjon om møteprogrammet for foreningens 30. landsmøte – foruten praktiske opplysninger til delegatene: Sekretariatet har henvendt seg til Norges Statsbaner for å undersøke reisemulighetene for deltagere som ønsker å reise over Oslo. Den eneste mulighet viser seg å være forsterkning av de ordinære tog. Det er etter dette...

15.05.2003: Gjennom mange år var «Meddelelser fra Den Norske Lægeforenings byrå og sekretariat» en fast seksjon. Så også i Tidsskriftets 56. årgang. Skipslægestilling Assistentlæge søkes for emigrantskip chartret av Forente Nasjoner for transport av «displaced persons» fra Italia til Australia. Hotell til leie Hotell med ca. 30 senger og stor privatleilighet bortleies til læge som ønsker å drive nervesanatorium eller rekonvalesenthjem. Hotellet har i alle deler et helt førsteklasses utstyr. Har en vidunderlig beliggenhet og ligger sentralt til. Henvendelse under bill. mrk. «Ideelt sted» sendes...