30.04.2003: «I de senere år har elektroniske datamaskiner fått et stadig videre anvendelsesområde. Bare i vårt land er antall maskiner steget fra ca. 25 i 1962 til ca. 130 i 1966,» slo Tidsskriftet fast da teknologien fremdeles var assosiert med hullkort og -bånd. Den fantastiske utviklingen siden begynnelsen av 1950-årene gav legitimitet til skolering av legestanden over 30 sider. Underdirektør Svein Nordbotten fra Statistisk sentralbyrå var en av dem som reflekterte over «datamaskinen i morgendagens medisin»: Når man leser dokumenter fra omkring 1950 om fremtidsutsiktene, synes de i dag å representere...

10.04.2003: Sett med Valo Ramlih Nesrevis speilvendte blikk, byr legetilværelsen på bitter strid om å komme foran i køen – i et hav fylt av rovfisk og med pokerspill satt i system. Artikkelen som her gjengis i sin helhet, er fra 1985. Dens instruksjoner om hvordan man skal overleve i den administrative og personlige hengemyr, synes dessverre like aktuell i dag. Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? spurte Henrik Wergeland i 1837. En av årsakene er nok den stadige kampen mellom de to sett av krefter: de som representerer den «synlige», men svake, verden og de som representerer den sterke, men nesten...

03.04.2003: «Nobelprisane i medisin og kjemi for 1962 er gjeve for forskningsarbeid som er med og viskar ut grensene mellom medisin og andre biologiske fag. I realiteten er det den kjemiske strukturen til eit gen Crick, Wilson og Watson har gjevi oss.» På det molekylære planet finst det ikkje noka grense lenger mellom genetikk og biokjemi, molekylære sjukdomar og paleontologi. Det er ei påminning om at eit isolert medisinsk forskningsmiljø utan kontakt med alle dei andre biologiske faga, snøgt vil sterilisere seg sjølv. Slik formulerte Jon Bremer seg da han for 41 år siden – tradisjonen tro – skrev i...

20.03.2003: Den stigmatiserende folkesykdommen svindsott, phthisis eller tæring har ofte vært viet spalteplass i Tidsskriftet. Artikler fra 1955 og 1975 gir et historisk, epidemiologisk perspektiv, men også innblikk i behand-lingsmetoder og hva som ble regnet som høyst nødvendige, forebyggende tiltak. «Dødeligheten av tuberkulose er i de senere år gått relativt raskere tilbake enn noen gang før,» konstaterte Otto Galtung Hansen for drøyt 50 år siden. Hans forehavende var å beskrive tuberkulosesituasjonen etter masseundersøkelsene og vak-sinasjonsprogrammet som ble iverksatt i Norge etter den annen...

06.03.2003: Har folkemedisinens askekstrakter noen virkning ved cancer? spurte Olav Torgersen i 1978. Selv om professoren ved Rikshospitalets Institutt for patologi kategorisk avviste at det fantes «vitenskapelige holdepunkter for bruk av askavkok som medisin», gav han spark til kolleger: Istedenfor å tordne mot all populærmedisin, burde man heller gå inn for forskning på området. Opprinnelig var artikkelen (1) et foredrag Olav Torgersen (1907–1978) holdt på årsmøtet i Den norske patologforening i mai for snart 25 år siden, men som «med en del endringer» var tatt inn i Tidsskriftets spalte Aktuell debatt...

20.02.2003: Det er «utelukket at nogen utenlandske læger herefter faar hverken midlertidig eller fast licentia i Norge», er budskapet fra Tidsskriftets redaktør i 1923. Advarselen var også klar da professorene A. Holst og H. Strøm skrev om samme sak nær 30 år tidligere: Hvis ikke myndighetene stengte døren, ville det komme en invasjon av utenlandske leger til Norge – det nye Kamerun. Det var en fornærmelse overfor den norske legestand dersom «kvaksalverne» fikk rett til å praktisere her til lands – med mindre de kunne skilte med en nobelpris. En tysk lege og professor i zoologi som søkte om tillatelse til...

06.02.2003: «Studenter har vi nok av, staten maa hjælpe til med anskaffelse av motorbaater for lægerne her oppe», lød bønnen fra Balsfjord distrikt i 1921. Riktignok var S.W. Brochmann i disputt med sin kollega i Loppa, E. Møinichen, gjennom Tidsskriftets spalter. Men når det gjaldt behovet for hurtiggående transport sjøveien, var de to skjønt enige: «Læge-foreningen burde faa denne sak op paa første lægemøte til diskussion. Sørg for at ordne med billige laan eller ialfald garanti til unge læger, som vil skaffe sig baat.» I en artikkel fra 1914 uttrykte medicinaldirektør M. Holmboe bekymring over...

23.01.2003: Flere artikler fra Tidsskriftets utgaver i 1903 er viet alkoholsaken. Omfattende misbruk skapte store sosiale problemer. Samtidig var problemet innfløkt: Mange leger mente at alkohol var et av de mest potente legemidlene som var tilgjengelige på den tiden. I begrenset mengde var det også nødvendig som næringsmiddel i det daglige. Den tematiske inndeling av Tidsskriftets utgaver hundre år tilbake er bemerkelsesverdig lik dagens. Her er egne seksjoner for original- og oversiktsartikler, bokanmeldelser, artikler om «lægeforhold ude og hjemme», referater fra foreningsmøter og kongresser samt...

09.01.2003: På denne siden vil stoff fra tidligere utgaver av Tidsskriftet trekkes frem. Noen ganger vil det være for å vise hvor mye medisinen har endret seg, andre ganger for å vise det motsatte. Selv om uttrykksformen har forandret seg, er mye av den medisinske virkelighet den samme. Ved starten av en ny årgang var det naturlig å gå tilbake for å se nærmere på hva som er skrevet om formålet med Tidsskriftet. Hva var grunnen til at legene så behov for et slikt tidsskrift? Hva slags stoff ønsket redaksjonen seg? Har mye endret seg? Tidsskrift for praktisk medicin var forløperen for Tidsskrift for Den...