16.12.2004: Vi har analysert årsmeldingene fra Kvinneklinikken, Rikshospitalet, for perioden 1915 – 61 med vekt på den operative fødselshjelp. Ved hodefødsel skjedde forløsningen med tang hos 6,5 – 12,5 % (median 8,7 %). Første forløsning ved vakuumekstraksjon fant sted i 1960. Keisersnittsfrekvensen steg fra 1,5 % i slutten av 1930-årene til 6,3 % i 1961. Den samlede andel operative forløsninger steg frem til årene 1944 – 55, da den var på 14 – 16 % av alle fødsler, deretter avtok den til ca. 12 % omkring 1960. Mødredødeligheten var i årene 1915 – 34 hele 6,4 ‰. Fra midten av 1930-årene avtok...

01.07.2004: I oktober 2003 var det 50 år siden Trygve Braatøy døde nær 49 år gammel, og i november 2004 er det 100 år siden hans fødsel. Trygve Braatøy var en av de mest kjente og markante legene i vårt land i det forrige århundret. Han var psykiater, psykoanalytiker, forfatter og ivrig deltaker i samfunnsdebatten. Han regnes som en av foregangsmennene for et humanistisk helhetssyn i medisinen og som grunnlegger av psykomotorisk fysioterapi, Braatøy-Bülow-metoden. Både mannen, hans humanistiske syn på terapi og betydning for psykomotorisk fysioterapi har allmenn interesse for norske leger i dag. Trygve...

14.08.2003: I perioden 1870 til 1900 har forekomst av akutte infeksjonssykdommer eller såkalte epidemiske sykdommer vært studert på grunnlag av data fra de årlige medisinalberetningene (1). Slike studier, vesentlig på amtsnivå, viser at regionale forskjeller var betydelige. Et årsaksnett av nødvendige og medvirkende risikofaktorer må antas å ligge til grunn for disse geografiske variasjonene. Årsaksforhold kan tre klarere frem dersom de epidemiske sykdommene inndeles i undergrupper etter smitteveier. Ved å studere slike forhold på legedistriktsnivå blir det mulig å sammenholde distriktslegenes...

26.06.2003: Av Ludvig Holbergs store litterære produksjon er epigrammene minst omtalt og analysert. En gjennomgang av alle epigrammene viser at han ironiserer over og «spøger» med leger og sykdom i flere av dem. Eksemplene som her er gjengitt, viser Holbergs skepsis til leger og kanskje også vår profesjons tvilsomme omdømme i Danmark-Norge i første halvdel av 1700-tallet. Holbergs epigrammer hører til hans såkalte «alderdomsdiktning». Han skrev dem over lang tid, og de første publiserte han i 1737. De neste kom i 1743 og de siste i 1749. De er alle skrevet på latin i den romerske dikteren Martials stil. I...

12.06.2003: Selvfølgelig har helsevesenet sin egen historie, ved at det har en utvikling over tid. Hendelser har fulgt og følger på hverandre i en kronologi, akkurat som for alt annet. Men har helsevesenet en selvstendig historie i den forstand at dets egen utvikling er bygd på premisser, erfaringer, erkjennelser og kunnskapsbygging innenfor helsevesenet selv? Eventuelt hvor sterk og betydningsfull er denne historiske prosessen i forhold til en annen type prosess der helsevesenet, og for så vidt alt annet, til enhver tid kan sees som et resultat av utenforliggende historiske utviklingslinjer...

12.06.2003: 400-årsjubileet for helsevesenet gir grunn til feiring, men også selvransakelse. I sin innsiktsfulle beretning om de første 250 år av denne tjenesten, Ansvar for undersåttenes helse 1603 – 1850, viser historikeren Ole G. Moseng (1) hvordan helsetjenesten speiler skiftende tiders ånder og verdier og hvordan helseoppfatning og sykdomsbehandling formes i en «smeltedigel av ideologi, mentalitet, kultur, helsepolitiske programmer, sosialpolitiske styringsverktøy, humanisme, lovverk, vitenskapelig analyse og tradisjonell erfaring.» Det er derfor ikke til å undres over at det helsefremmende og...

12.06.2003: Hvorfor utnevnte kong Christian IV Villads Nielsen Adami til stadsfysikus i Bergen i 1603? Hvorfor brukte kongen penger på det, når statsbudsjettet hans aldri var i balanse? Naturligvis, Villads Nielsen Adami hadde skaffet seg kongens gunst, det var den tidens inntak til statskassen. Men hvordan? For å forstå dette, må vi kjenne til kongens og legens personlighet. Blant de dansk-norske konger var Christian IV den som interesserte seg mest for Norge. I sin regjeringstid, som varte fra 1588 til 1648, gikk han tungt inn i norsk næringsliv og byplanlegging. Men Christian IV var også en stor...

30.04.2003: Gunvor Hofmo (1921 – 95) regnes med sine i alt 20 diktsamlinger som en av etterkrigstidens fremste norske lyrikere. Da hun debuterte 25 år gammel med samlingen Jeg vil hjem til menneskene (1946), og fulgte opp med Fra en annen virkelighet (1948) og Blinde nattergaler (1951), ble hun oppfattet som et talerør for den unge generasjon hvis virkelighetsbilde var ødelagt av verdenskrigen, Auschwitz og Hiroshima. Ingen kunne på dette tidspunkt ennå vite at hun var i prodromalfasen til den kroniske psykose som manifesterte seg for fullt i 1953, og at hun kanskje også selv hadde opplevd den type...

30.04.2003: Blåveis, Hepatica nobilis (tidligere Anemone hepatica), er en av de tidligste vårplantene. Den trives best på kalkrik jord og er stort sett begrenset til Østlandet og Trøndelag. De vintergrønne bladene visner etter blomstring, og det vokser frem nye. Fargestoffene i blåveis er såkalte anthocyaner. Med varierende surhetsgrad i jordsmonnet kan fargen gå fra basisk blå til rød eller fiolett (1) (jf. lakmuspapir). Planten er giftig og har irriterende effekt på hud og slimhinner (2). Fra de eldste tider har menneskene trodd på en sammenheng mellom plantenes form, lukt og smak og deres medisinske...

10.04.2003: To aktede personer i byen, begge leger, var hovedpersoner da en særegen rettssak fant sted på Hamar i desem-ber 1964. Aasta Midtbø var tiltalt for å stå bak flere tilfeller av arsenikkforgiftning. Christian Voss var et av ofrene for forgiftningene. Midtbø hadde gjennom lengre tid plaget Voss med trakasserende telefonoppringninger og med besøk både på arbeidsplassen og hjemme hos kollegaen. Konflikten mellom dr. Aasta Midtbø og overlege Christian Voss ved kvinneklinikken hadde lenge vært et samtaleemne i Hamar da hun ble arrestert nyttårsaften 1963 (1). Politimester Klouman hadde i lang tid...

03.04.2003: Johan Bremer (1908–1993) var distriktslege i Finnmark i krigsåra 1939–45. I fagleg isolasjon gjorde han der ein sosialpsykiatrisk pionerstudie av innbyggjarane i distriktet sitt. Etter krigen utdana han seg i psykiatri og vart overlege for kvinneavdelinga ved Gaustad sjukehus. I 1950 fekk han ideen til sitt neste store forskingsprosjekt, ei etterundersøking av alle kastrerte i Noreg. Han var også psykiatrisk sakkunnig i rettssaker, og ei av desse sakene fekk store presseoppslag. Etter det var han aktiv i ordskiftet om rettspsykiatriens funksjon. Som pensjonist skreiv han boka Veier og villspor...

23.01.2003: Verdens første hjerteoperasjon ble utført 4. september 1895 av reservelege Axel Hermansen Cappelen (1858 – 1919) ved kirurgisk avdeling A, Rikshospitalet, Kristiania. En 24 år gammel mann var blitt stukket med kniv i venstre aksille. Han var utblødd, og det var nødvendig med operasjon. Det ble gjort en venstresidig torakotomi. Kniven hadde ikke skadet lungen. Perikard var perforert og en koronararterie, trolig en diagonalgren fra ramus interventricularis anterior av a. coronaria sinistra var delt. Denne blødende arterien ble sydd over med catgut. Dagen etter var pasienten våken og befant seg...

10.12.2002: I bygdeboken for Rendalen skriver Jacob Breda Bull at «Ved Siden av Spekeflesket var i Rendalen ogsaa Rakfisken med sin halvt berusende Smak av Gjæring en yndet Lækkerbisken. Rakfisken, hvortil de fete Fiskesorter Ørret, Røe og delvis Sik bedst egnet sig paa Grund af sin store Holdbarhet, er en lakesaltet Form for Tøndefisk…» «Byfolk venner seg vanskelig til Rakfisk, men for Rendalen, ja for hele Østerdalen, samt Hedemarken var den og er fremdeles en Delikatesse, som betales med indtil 129 Kroner pr. Tønde for de bedre Sorter af Røe og Ørret» (1). I dag, nesten hundre år senere er rakefisken...

10.12.2002: Basert på prøveforelesning, selvvalgt emne, for graden dr.philos. ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 11.6. 2002 Beretningen om Kristian Igelsrud (1867 – 1940) og verdens første vellykkede åpne hjertekompresjon i Tromsø i 1901 er spennende historie og illustrerer poenger fra den generelle medisinske historie og anestesihistorien. Igelsruds bragd ble i første omgang «glemt» i den forstand at teknikken ikke ble tatt i klinisk bruk før lang tid etter. Samtidig utgjorde den et viktig ledd i en lang lenke som bringer oss frem til dagens avanserte hjerte-lunge-redning. Kristian...

10.12.2002: På grunnlag av medisinalberetningenes data for akutte infeksjonssykdommer eller såkalte epidemiske sykdommer er det for perioden 1870 – 1900 vist at diagnostisert akutt sykelighet økte frem til ca. 1890 for deretter å avta frem mot århundreskiftet (1). Dette synes å være en tydeligere tendens i byene enn i landdistriktene, der sykeligheten var lavere. En rekke kildekritiske spørsmål er imidlertid knyttet til medisinhistoriske studier av denne type. Det fremgår av den offentlige statistikk at bronkitt, lungebetennelse og andre luftveisinfeksjoner utgjorde over halvparten av de registrerte...

10.12.2002: Interessen for helsehistorie, medisinsk historie og innsamling av medisinsk-historisk utstyr og gjenstander er økende i Norge. Dette vises blant annet gjennom opprettelsen av flere aktivt arbeidende nettverk. I samband med utredningen om et nasjonalt medisinsk museum ble det for noen år siden foretatt en rundspørring om eksisterende medisinsk-historiske samlinger i Norge. Tar man alt med, finnes det over 50 større og mindre samlinger på landsbasis, både på større og mindre museer og i privat eie, og om lag halvparten av disse er registrert i et nettverk. Samtidig øker interessen ved...

10.12.2002: Max Sänger (fig 1) (1) var ved sin død professor i Praha, men det var i Leipzig i Tyskland han arbeidet i sine mest aktive år. I 1899 flyttet han fra Det tyske riket til Østerrike-Ungarn for å bli ordinær professor og klinikksjef i Praha, et embete han ble kallet til. I 1890 var han riktignok blitt utnevnt til ekstraordinær professor ved universitetet i Leipzig, men pga. jødisk avstamning var hans muligheter i Tyskland for å få et ordinært professorat mer enn små. Sänger hadde konvertert til den evangelisk-lutherske kirke, men det var en offentlig hemmelighet at kun «antisemitiske fordomme»...

10.12.2002: Folkehelsearbeid med utgangspunkt i lokalsamfunnet er ikke noe nytt fenomen her i landet, og «potetprestene» var blant de fremste pionerene i folkehelsearbeidet. Niels Griis Alstrup Dahl (1778 – 1852) viet sitt liv til embetet som prost i Eivindvik ved Sognefjordens utløp. Fra 1804 til sin død utøvet han en folkehelsevirksomhet av usedvanlig omfang for sine sognebarn og lenge før området fikk sin første lege. Dette skjedde nesten 200 år før kommunehelseloven kom med sitt formål om å «fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold», og Ottawa-charteret gikk inn for...

10.12.2002: Den svenske 1700-tallsdikteren Carl Michael Bellman (1740 – 95) regnes som en av verdens store visediktere. Hans betydelige produksjon spenner over de fleste sjangre (1). Bellman har skrevet flere skuespill, en opera («Fiskarena» (1773)), flere mindre sceniske arbeider, et utall dikt og diktsykluser av både religiøs, politisk og verdslig karakter, så vel som leilighets- og oppdragsdiktning av ulikt slag samt enkelte kortere prosastykker. Gjennom det som regnes som hans hovedverker, samlingene «Fredmans Epistlar» og «Fredmans Sånger», er han for mange best kjent som drikkevisens mester, og ikke...

10.12.2002: Leonardo da Vinci har i over 500 år vært regnet som en av verdens fremste malere, men det er likevel ikke til å komme forbi at det var på naturvitenskapens område han satset sin voldsomme energi og sine geniale evner. Leonardo tok sin egen vei, en vei utenom alle bøker. Han understreket selv at hans kunnskap ble oppnådd gjennom eksperimentering og erfaring og ikke gjennom «andres ord». Den veien ble en snarvei som førte ham utenom tidens mytifiserte vitenskap og langt inn i moderne tid. Leonardos mål var å gi ut et illustrert, naturvitenskapelig leksikon, derfor denne spredningen av hans...

30.06.2002: Hans Blik er naglede til Loftets Planker, Hans Haand til Ninas Arm, hvor Pulsen  banker, Men under Teppet finder du hans Tanker. I dette enkle miniatyrdiktet, Lægen , innrømmer den danske legen og dikteren Emil Aarestrup (1800 – 56) halvt spøkefullt hva som opptar ham ved siden av legegjerningen. Men hans egentlig erotiske lyrikk, som er det han er mest kjent for, er mer utpenslet, med streng rytme, spenstige rim, detaljrike observasjoner, friske symboler og dristige sammenlikninger. Biografi Emil Aarestrups farfar utvandret med sin familie fra København til Bergen i 1788, der han ble...

30.06.2002: Dampkorvetten «Nordstjernen»s fjerde tokt (10.9. 1869 – 20.6. 1870) var et representasjonstokt til Suezkanalens åpning 17. november 1869 og et øvelsestokt til Sør-Amerika for å vise flagget av hensyn til norske handels- og sjøfartsinteresser. Underveis i Nordsjøen fikk en av maskinistene revet over m. triceps brachii under en storm. Først fire døgn etter uhellet ble han hospitalisert. Fartøyets sykejournal finnes ikke i dag. Den gikk overveiende sannsynlig tapt ved bombingen av Karljohansvern i Horten 23.2. 1945, da en del arkivmateriale ble ødelagt, men ikke fartøyets loggbok. Ifølge...

20.03.2002: Den franske legenden om de kongelige brødrene i Jumiège er en fascinerende fortelling på mange plan og forteller ikke minst om en tidlig forestilling om det perifere nervesystemets betydning for muskulær bevegelse. Den er så vidt vites ikke tidligere omtalt i medisinsk litteratur. Legenden er udødeliggjort i Luminais’ maleri (fig 1) som henger i kunstmuseet i Rouen, og brødrenes påståtte grav (fig 2) kan ennå beskues i klosteret i landsbyen Jumiège i Normandie. Myten Historien er nedfelt skriftlig i flere kilder, den nedenstående gjenfortellingen baserer seg i hovedsak på den versjonen som...

10.01.2002: Det 20. århundre har vært vitne til historiens groveste folkemord, med katastrofale konsekvenser for de grupper som ble rammet. Overfor et så overveldende fenomen bør de medisinske og psykologiske disipliner vise ydmykhet og beskjedenhet i sine pretensjoner om hva de kan bidra med når det gjelder innsikt og hjelp. Likevel bør man ikke være så beskjeden at det resulterer i ansvarsfraskrivelse. Helseprofesjonene må forholde seg til folkemord fordi folkemord har vært en betydelig dødsårsak i det 20. århundre og fordi det fører til enorme og langvarige fysiske og psykiske ettervirkninger hos de...

10.12.2001: Kopper eller koppeliknende sykdommer har vært beskrevet i flere tusen år, og koppeliknende arr er funnet på en mumie av Ramses V, en farao fra det 12. århundre f.Kr. Man regner ikke med at kopper var særlig utbredt i Europa i middelalderen. I islandske annaler beskrives en rekke epidemier både i Norge og på Island, hvor blant annet den norrøne betegnelsen ”bolna sott” brukes, men dette dreide seg sannsynligvis om andre epidemier enn kopper. Kopper ble forårsaket av variolavirus, et virus innen koppevirusfamilien (Poxviridae, genus Orthopoxvirus) (1). Smitten foregikk gjennom kontakt med...

10.12.2001: Spanskesyken var en influensaepidemi som herjet over hele verden i 1918 – 19, og som derfor betegnes en pandemi. Den tok livet av flere mennesker enn første verdenskrig både i Norge og internasjonalt (1, 2). Til tross for dette er ikke spanskesyken blitt viet mye plass i norske historiebøker, f.eks. står det bare én setning om spanskesyken i Berge Furres oversiktsbok Norsk historie 1905 – 1990 (3). I de siste årene har det skjedd mye vedrørende forskningen på spanskesyken: Svenn-Erik Mamelund har skrevet en hovedfagsoppgave i samfunnsgeografi om spredningsmønsteret for spanskesyken i Norge...

10.12.2001: Da Botsfengselet stod ferdig i Christiania for 150 år siden og ble åpnet i 1851, representerte det noe nytt. Det var blitt reist på grunnlag av anbefalingene til den såkalte Straffeanstaltkommisjonen av 1837. Planleggingen hadde hatt et betydelig medisinsk innslag, i og med at legen Frederik Holst (1791 – 1871) hadde vært sentral i arbeidet (ramme 1) (1). Kommisjonen hadde foreslått å bygge hele sju botsfengsler med til sammen plass for 2 100 innsatte, men slik ble det ikke. Vi fikk bare ett, Botsfengselet på Åkebergløkken i Christiania med en kapasitet på 223. Botsfengselet – arkitektur og...

10.12.2001: Grunnlaget for lokalt miljøhygienisk arbeid i Norge lå i § 3 i sunnhetsloven av 1860. Gjennom resten av 1800-tallet var sunnhetskommisjonenes arbeid i byene preget av renovasjonsproblemene. Men fremveksten av kjemisk industri og gruvedrift av store dimensjoner på slutten av 1800-tallet førte med seg nye, omfattende forurensningsproblemer, som kunne ha helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen. Denne industriveksten var ofte grunnlaget for nye tettsteder i herredene (landkommunene), der sunnhetskommisjonene generelt hadde en svakere stilling enn i byene (1). Ved å studere saksbehandlingen...

10.12.2001: Nazistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933 og anneksjonen av Østerrike og Tsjekkoslovakia i 1938 førte til at en halv million mennesker flyktet fra Sentral-Europa. Mer enn 95 % var jøder (1). Først sommeren 1938 merket man et flyktningpress mot Norge. De sentraleuropeiske jødenes situasjon ble da alvorlig forverret, både pga. økende terror i Tyskland, den tyske ekspansjon og en stigende antisemittisme i andre land (2). På det nordiske utenriksministermøtet i Helsingfors i februar 1939 stod flyktningspørsmålet på dagsordenen, og innstillingen i de nordiske land var – med Aftenpostens ord –...

10.12.2001: Basert på artikkelforfatterens bok Polioens historie i Norge – sykdommen, samfunnet og pasienten (1) Poliomyelitt, ofte omtalt som polio, er en infeksjonssykdom forårsaket av én av tre typer poliovirus. Poliovirus skader forhornscellene i ryggmargen og kan således medføre lammelser i tverrstripet muskulatur. Virusets atkomst i kroppen er via munn, og det mangfoldiggjøres i det lymfatiske vev, i svelget og i tarmkanalen. Smitten spres som ved andre tarminfeksjoner via avføring og munn. Ryggmargen og hjernen er de eneste sikre angrepssteder for polioviruset. De motoriske nevroner i ryggmargens...