10.12.2001: Grunnlaget for lokalt miljøhygienisk arbeid i Norge lå i § 3 i sunnhetsloven av 1860. Gjennom resten av 1800-tallet var sunnhetskommisjonenes arbeid i byene preget av renovasjonsproblemene. Men fremveksten av kjemisk industri og gruvedrift av store dimensjoner på slutten av 1800-tallet førte med seg nye, omfattende forurensningsproblemer, som kunne ha helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen. Denne industriveksten var ofte grunnlaget for nye tettsteder i herredene (landkommunene), der sunnhetskommisjonene generelt hadde en svakere stilling enn i byene (1). Ved å studere saksbehandlingen...

30.06.2001: De gamle romerne kalte nesen for ”ansiktets pryd”, og gjennom hele vår sivilisasjons historie har den vært som et speilbilde av eieren selv, både den sosiale posisjon og karakter – til hans eller hennes stolthet eller fortvilelse. Både størrelsen og formen har på en underlig måte virket som et signal til omverdenen om vedkommendes egenskaper av så vel etisk som fysisk og psykisk art. Nese og ånd Den sveitsiske presten Johann Caspar Lavater (1741 – 1801) som på 1700-tallet utviklet sin underlige pseudovitenskap fysiognomikken, hvor individets åndelige karakter ble satt i relasjon til utseendet...

30.06.2001: Basert på en mer omfattende artikkel publisert i Neurosurgery (1) Det hører med til vår barnelærdom at vikingene hadde hjelmer. I alle fall de av oss som vokste opp i første halvdel av forrige århundre, har fått denne forestillingen prentet inn på så mange måter, ikke minst fra våre nasjonalromantiske kunstneres illustrasjoner (fig 1). Akkurat hvordan disse hjelmene så ut, har vi nok også en forestilling om, i alle fall vet vi at de ikke hadde horn, slik som Hårek den Hardbalnes hjelm – eller vet vi egentlig det? Denne artikkelen oppsummerer hva jeg, noe overraskende, fant ut da jeg begynte å...

30.03.2001: Det var møte i Det Norske Medicinske Selskab i Oslo 9. februar 1927. På talerstolen stod dr.med. Johannes Heimbeck, reservelege ved Ullevål sykehus avdeling IX. I salen satt hans sjef, overlege dr.med. Olaf Scheel. Heimbeck gikk til felts mot den rådende oppfatning at nesten all tuberkuloseinfeksjon fant sted i barnealderen, og at all tuberkulose senere i livet var en følge av denne tidlige infeksjon (1). Han hevdet at opptil 50 % av unge voksne nordmenn ikke var smittet med tuberkulose – og han hadde beviset for det. Fra 1924 var det utført tuberkulinundersøkelser av sykepleierelevene ved...

30.03.2001: – Hvordan var helsetilstanden i Norge ved det forrige tusenårsskiftet? – Hva er de viktigste medisinske nyvinninger i det 20. århundret? – Hva betyr den medisinske utvikling for folks helseopplevelse? – Hvordan har legerollen endret seg? En samling av 21 artikler om medisinsk-historiske emner fra Tidsskrift for Den norske lægeforening er nå tilgjengelig i et eget temahefte. Heftet koster kr 100 (porto inkludert) og kan bestilles fra: posten@legeforeningen.no eller Posten Den norske lægeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Heftet kan også kjøpes på Akademika, Domus Medica-bygningen...

30.03.2001: På begynnelsen av 1900-tallet var det mange ulykker forbundet med skogsdrift. Legen måtte ut i skogen for å behandle hoggskader, skader etter fall og forfrysninger. Skadene som tømmerhoggerne pådrog seg, var ofte alvorlige, og hadde noen ganger dødelig utfall. Legene i skogsbygdene gjorde en stor innsats for å bedre helseforholdene i tømmerskogen. Distriktslege Otto Mejlænder (1865 – 1944) i Trysil var en foregangsmann på dette området. Han drev opplysningsarbeid og skrev artikler om koielivet og de skader som skogsarbeiderne var utsatt for. Sårskader I 1916 publiserte Mejlænder en artikkel i...

10.12.2000: Det er omstridt og neppe mulig å finne ut eksakt hvor mange flyktninger som kom til Norge i årene 1933 – 40. Kildene er usikre, men anslagene varierer fra 1 300 til 2 000 mennesker (1). Flere unnlot å registrere seg som flyktninger hos norske myndigheter, og mange brukte Norge som transittland. Fremmedpolitiet registrerte heller ikke dem som reiste inn med gyldige papirer, og som ikke oppfattet seg som flyktninger, selv om de var rammet av politikken til de nazistiske makthaverne (2). Så lenge flyktningene selv kunne velge oppholdssted var det fjerne Norge, en utkant i Europa, ikke det første...

10.12.2000: Etter den tyske invasjon i Sovjetunionen i 1941 ble Øst-Finnmark utsatt for hyppige russiske angrep mot fiendens arsenaler og forsyningslinjer. Kirkenes var et av tyskernes viktigste støttepunkter på nordfronten. Sør-Varanger var overbefolket av tyske tropper og russiske krigsfanger. Etter invasjonen ble stedet utsatt for til sammen 328 flyangrep og 1 012 flyalarmer (1). Etterhånden ble det forvandlet til en ruinhaug. Sivilbefolkningen ble hardt rammet. De sivile helse- og sosialarbeiderne gjorde en stor humanitær innsats (2, 3). Kollega Knut Urdal (f. 1918) har gjort meg oppmerksom på den...

10.12.2000: Betydningen av vaksinasjonen i bekjempelsen av kopper ble diskutert på legehold gjennom hele 1800-tallet, og mange var skeptiske (1, 2). I dag synes dens betydning godt dokumentert (3, 4). Men det er også grunn til å anta at andre faktorer knyttet til forskjellige lokale forhold kan ha hatt betydning når det brøt ut kopper i et distrikt. Et sentralt spørsmål er om de akutte tiltakene (isolasjon, revaksinasjon, desinfeksjon) som legene satte i verk, hadde noen effekt. En studie på distriktsnivå bør kunne fortelle noe mer om hvilke faktorer som hadde innvirkning på denne sykdommen...

10.12.2000: I 1930 publiserte professor i patologisk anatomi, dr.med. Francis Harbitz (1867 – 1950), en artikkel i Norsk Magasin for Lægevidenskaben med tittelen ”Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (1869) – et historisk preparat” (1). Artikkelen kom i etterkant av en demonstrasjon Harbitz selv utførte i Det medisinske Selskab i Oslo i september 1929. Preparatet han da viste frem, var et menneskehjerte, konservert og oppbevart på Det patologisk-anatomiske institutts museum. I 1869 var nemlig det samme hjertet midtpunktet i en annen demonstrasjon i det samme Selskab, utført av daværende professor i...

10.12.2000: Eyvind Kraft (fig 1) ble født 13. september 1853 på Langeløkken, Frogner i Vestre Aker. Han var barn nummer fire i rekken av fem søsken, hvorav tre døde før de ble 35 år. Foreldrene var rimelig velberget. Moren var vokst opp i Christiania og hette Katinka, født Mørch. Faren til Eyvind var stiftsoverrettsprokurator Isach Kraft fra Kristiansand, som i 1868 ble utnevnt til sorenskriver i Orkanger (Ørkedalen). Eyvind gikk på Trondhjems Katedralskole og dimitterte i 1872, hvoretter han startet medisinstudiet på Universitetet i Christiania. Han var ferdig lege i 1879 som en av de første 55 leger...

10.12.2000: Enkeltmennesker er viktige i samfunnsutviklingen. Gjennom en heldig sammenstilling av mange og hver for seg uvanlige egenskaper kan et enkelt menneske forandre historiens retning. Det kan i ettertid være vanskelig å avgjøre om en slik person virket som en katalysator for endringer som alt var i gang, eller om han på avgjørende vis selv fikk lagt om kursen. Når det gjelder Huxley er vel svaret at han virket på begge måter. Han introduserte naturvitenskap og vitenskapelige metoder i viktoriatidens bevissthet, og åpnet for en dogmefri tenkning. Huxleys interesser var altomfattende, og han delte...

10.12.2000: Charles Darwins (1809 – 82) hovedverk On the origin of species by means of natural selection utkom i London 24. november 1859. Boken vakte stor oppmerksomhet i England, og det første opplaget på 1 250 eksemplarer ble utsolgt første dagen. Boken ble etter hvert oversatt til andre språk. En tysk utgave kom i 1860, oversatt av paleontologen Heinrich Bronn. Boken kom på fransk i 1862 og på russisk i 1864. I Norge skulle det gå omtrent 30 år før en norsk versjon forelå i 1889 – 90. Den egentlige utviklingstanken var ikke av ny dato. At det fantes et slektskap mellom alt levende, og at artene hadde...

30.06.2000: Tryggve Grans spennende bøker gav inspirasjonen til denne artikkelen, og hans eventyrlige liv er virkelig verdt en omtale. Det er vanskelig å forstå hvordan en mann som ham kunne havne i Vidkun Quislings parti under den annen verdenskrig. Gran hadde som deltaker i Robert Scotts andre ekspedisjon i Antarktis i årene 1910 – 13 og som krigsflyger i den første verdenskrig satt sitt liv inn for England. Tryggve Grans forfatterskap på i alt 12 bøker danner hovedgrunnlag for artikkelen. Han førte daglig detaljerte opptegnelser over sine opplevelser. Hans liv og personlighet kan gi grunnlag for flere...