Kommentarer

KOMMENTAR
30.12.2024: Det var en veldig sterk og modig «rapport» om livet etter kreftbehandling, selv om du var erklært frisk. Jeg har ikke lest noe tidligere om denne type «post-kreft»-tilstand, men jeg vil tro at svært mange har tilsvarende erfaring. Veldig bra å trekke dette frem i lyset.
KOMMENTAR
30.12.2024: Fantastisk at du har klart å sette ord på en situasjon som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg har ikke klart å finne ordene som forklarer hvordan jeg har det. Tusen takk for at du klarte det.
KOMMENTAR
18.12.2024: På bakgrunn av to blindede studier konkluderer Gulati og medarbeidere med at effekten av epidural ryggmargsstimulering er innbilt. Den ene studien undersøkte kortvarig blindet stimulering hos pasienter med kronisk pankreatitt, en indikasjon som ikke er anerkjent for ryggmargsstimulering. Den andre studien er utført i Trondheim på pasienter som tidligere var ryggopererte uten tilfredsstillende effekt (1). Hovedfunnet var en betydelig placeboeffekt der pasienter med avslått stimulator rapporterte vesentlig bedring. Flere metodologiske svakheter ved den aktive stimuleringen gjør at en...
KOMMENTAR
17.12.2024: Takk for et interessant perspektiv på en legemiddelgruppe som jeg med tiden har fått en økende skepsis til. Jeg jobber som sykehjemslege, og mange av mine pasienter kommer inn med fast dosering av protonpumpehemmer som de gjerne har stått på i lang tid. I år har jeg hatt et ekstra fokus på nedtrapping av disse legemidlene. Går da veldig sakte frem; f.eks. nedtrapping med 1-2 tabletter hver tredje uke. Det har vært interessant å se hvor bra det da går, og har enda til gode å måtte øke dosen igjen, og har kunnet seponere hos mange pasienter uten at de opplever «reboundsymptomer». Kronikken ga...
KOMMENTAR
17.12.2024: Det er prisverdig at kollegaer ved Ahus nå forsøker å introdusere kryokirurgi i behandling av nyretumores. På universitetssykehuset FUDA (søsterhospital i India), har de praktisert mikroinvasive teknikker i mer enn 20 år og opparbeidet seg en solid erfaring. Mer enn ti tusen pasienter fra over hundre land har blitt behandlet. De har omkring tjue forskjellige metoder som eks kryokirugi, brachyterapi og elektroporasjon. Teknikkene blir brukt på de fleste organene i kroppen som lunger, bukspyttkjertel, lever, prostata, nyrer, bryst og ovarier (1, 2). I Norge har vi dessverre ikke klart å henge...
KOMMENTAR
16.12.2024: Å frata en lege autorisasjon/lisens er et alvorlig inngrep i en leges liv. Viktige grunner skal til for å gjøre et slikt inngrep. At rusmisbruk, seksuelle overgrep og andre kriminelle handlinger kan være årsak, forstår alle, men at alder alene skal være årsak er Norge alene om å mene. Hva er myndighetenes begrunnelse for dette Hvorfor er det bare leger som blir utsatt for en slik handling? Hvorfor fratas ikke tannleger, psykologer, sykepleiere og annet helsepersonell også rett til å praktisere sine yrker? Selvfølgelig vil det være forskjell på 80-åringer, men antagelig vil mange 80 år gamle...
KOMMENTAR
16.12.2024: Interessant bilde og kommentar, men det ser ut som pilen peker i retning av høyre overlapps bronchus. Går ikke av den kardiale bronchusen inferiørt fra bronchus intermedius i retning av hjertet (1)? Litteratur: 1) Chassagnon G, Morel B, Carpentier E et al. Tracheobronchial Branching Abnormalities: Lobe-based Classification Scheme. Radiographics 2016; 36: 358–73. doi: 10.1148/rg.2016150115
KOMMENTAR
12.12.2024: Takker for et konstruktivt forslag til å øke beredskapen til en meget lav pris. Løsningen kan og bør også være distribuert for å sikre robusthet. Som regel vil det beste være det godes fiende og motforestillinger vil raskt komme. For en generasjon siden ble Forsvarets lagre av legemidler og medisinsk utstyr nedlagt og satt ut på kontrakt (1). Systemet med distribuerte militære lagre fungerte meget bra under hele den kalde krigen. Alle medikamenter ble beholdt på lager minst 10 år over utgangsdato (2). Kvaliteten ble ivaretatt gjennom Forsvarets Farmasøytiske Laboratorium som tok prøver og...
KOMMENTAR
10.12.2024: Ikke alt blir bedre ved et individuelt blikk på pasienten, skriver Aleksander Notto Sandnes, og har selvsagt rett i det. Men bildet blir ikke komplett uten pasienten. Min inviterte kommentar gav en mulighet for å spille inn i debatten et perspektiv som i stor grad hadde forsvunnet; «den sykmeldte» som et menneske med en unik situasjon i en kontekst - og ofte en svært vanskelig situasjon. Alt det andre må vi selvsagt ta hensyn til; reglene og de begrensninger de setter, medisinsk kunnskap, og muligheten for overdrivelser og sekundære gevinster. Men vi kan ikke møte våre pasienter med...
KOMMENTAR
09.12.2024: Kjartan Olafssons artikkel er et godt bidrag til debatten om fastlegens rolle i sykmeldingsarbeidet. Det er imidlertid flere områder som kunne blitt utdypet ytterligere, spesielt de utfordringene som oppstår når pasientene i dag har økt kjennskap til medisinske retningslinjer, regler og krav i helsevesenet. I dag har pasienter mer informasjon tilgjengelig, særlig gjennom internett og sosiale medier. Dette fører ofte til tydelige forventninger fra pasientens side, og påvirker dynamikken i lege-pasient-forholdet. Pasienter kan bevisst eller ubevisst tilpasse sin kommunikasjon og...
KOMMENTAR
09.12.2024: Dette gjelder ikke bare studenter, men også LiS og til og med overleger, uten en klart definert lokal rolle og med korte opphold. Legeforeningens utvalg for global helse og menneskeretter oppsummerte erfaringer fra ulike samarbeidsmodeller i 2015 (1). Litteratur: 1) Engjom HM, Henriksen TH, Young S, Hansen KS. Internasjonalt samarbeid om spesialistutdanningen. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135. doi: 10.4045/tidsskr.14.0895. https://tidsskriftet.no/2015/10/internasjonal-medisin/internasjonalt-samarbeid-om-spesialistutdanning.
KOMMENTAR
06.12.2024: Takk Kjartan for ett klokt veiledende bidrag til sykemelderollen. Et vanskelig område for alle de involvert. Fortsett med dine bidrag.
KOMMENTAR
05.12.2024: Jeg har jevnlig lest Tidsskriftet med interesse siden 80-tallet. Som nyutdannet lege og student var det med stor interesse jeg leste om nye medisinske fremskritt og behandlingsformer. Tiden har gått og Tidsskriftet har forandret seg betydelig. Layouten har blitt mye bedre, på tross av at jeg hadde sansen for Øivind Larsen sine forsider. Men innholdet er blitt mye mindre spisset faglig. Istedenfor er det blitt et fagforeningstidsskrift, som fremmer saker som etter min mening ikke hører hjemme i et fagtidsskrift. Den saken tar Dagens Medisin seg av på en nokså fremragende måte. Tidsskriftet har...
KOMMENTAR
05.12.2024: Jeg takker sjefredaktør Brean for oppklarende svar om bakgrunn for de redaksjonelle endringene (1). Redaktøren signaliserer at endringene skal evalueres til våren, og oppfordrer «alle til å si sin mening». Den oppfordringen håper jeg veldig mange lesere vil ta imot! Mitt anliggende var ikke bare et sukk over at vitenskapelige originalartikler blir avspist med et kort sammendrag i papirutgaven (2). Det handler om Tidsskriftets profil. Hva skal det være? Et medlemsblad med lett faglig innhold eller et vitenskapelig tidsskrift? ‘Ja takk, begge deler’ er neppe realistisk. Når noe prioriteres opp...
KOMMENTAR
03.12.2024: Hvor kommer personvernet inn denne artikkelen? Når jeg kontakter det lokale helsevesenet har jeg ingen ønsker om at noen form for informasjon skal gå videre derfra. Det som beskrives i denne artikkelen er en god grunn for meg til å ha minst mulig med helsevesenet å gjøre.
KOMMENTAR
03.12.2024: Fin artikkel som støttes. Fra 2008 har Norsk diabetesregister for voksne mottatt pasientdata fra en strukturert elektronisk diabetesjournal som kommuniserer automatisk med DIPS. Registeret har per 2023 data fra 88 % av voksne med diabetes type 1 i Norge (1). Bruk av diabetesjournalen («Noklus diabetes») er rask og tidsbesparende fordi data leggens inn bare en gang og genererer, i tillegg til data til det nasjonale kvalitetsregisteret, et ferdig notat som legges i DIPS. Litteratur: 1. Løvaas KF, Madsen TV, Cooper J, Sandberg S, Ernes T, Ueland GÅ. Norsk diabetesregister for voksne. Data fra...
KOMMENTAR
29.11.2024: Takk til Karianne Brandtzæg for en interessant og nyttig kommentar. Hun beskriver en leseropplevelse og erfaring som jeg kjenner meg igjen i, fullt og helt. Tidsskriftet har valgt å beholde en papirutgave; hva som skal prioriteres i den utgaven er derfor viktige redaksjonelle valg. At det er en ung UiO-stipendiat som «savner originalartiklene i sin helhet på papir», (1) er utvilsomt ekstra interessant og spennende. For der ryker noen aldersstereotypier ettertrykkelig! Og det bør jo være til ettertanke. Litteratur 1. Brandtzæg K. Takk. Tidsskr Nor Legeforen 27.11.2024. https://tidsskriftet.no...
KOMMENTAR
28.11.2024: Artikkelen omhandler rotasjonsordning i allmennpraksis (1), men liknende forhold kan også gjelde sykehusleger. Jeg har egne dårlige erfaringer med "nordsjøturnus" fra mitt arbeid på sykehus. Jeg opplevde at modellen ble innført ved kirurgisk avdeling der jeg arbeidet. Motvillig måtte jeg tiltre ordningen. Alternativet ville vært å selge hus, flytte med familien til et annet sted, skaffe ny jobb til meg selv og min ektefelle. Min hovedinnvending var at ingen blir en bedre kirurg av å være borte fra faget store deler av året. Jeg opplevde at legene ble perifere i sykehusmiljøet og ansvar...
KOMMENTAR
27.11.2024: Takk til May Brit Lund for et opplysende innlegg (1). I likhet med Lund er jeg en av dem som savner originalartiklene i sin helhet på papir. Tidsskriftet er et av få tidsskrifter jeg foresatt leser på papir. Det kan jeg lese uten å bli avbrutt av meldinger, eposter og notiser fra sosiale medier. Etter at Tidsskriftet endret formatet på originalartiklene i papirutgaven til kun å inkludere en helsides sammendrag med figur eller tabell, må jeg nå gå inn på en digital enhet for å lese hele artikkelen. Kanskje finner jeg frem mobilen eller Macen. Kanskje ikke. Finner jeg frem mobilen eller Macen...
KOMMENTAR
27.11.2024: Takk for at dere har satt fokus på et svært viktig tema (1). Jeg oppfordrer oss alle til å ta dette med til kolleger og avdelinger, sette det opp som tema i internundervisning, i kollegamøter og gjerne i diskusjonsfora på avdelingen – f.eks gruppeveiledning for LIS. Vi som veiledere må også spørre våre veiledningskandidater direkte om de opplever rasisme, og sammen med ledelsen ved avdelingen finne konkrete måter å jobbe med dette på. Jeg har gjennom mange år ved vår avdeling fulgt med på en utvikling hvor kollegiet i stadig større grad gjenspeiler at samfunnet vårt er mer heterogent, og jeg...
KOMMENTAR
26.11.2024: Takk til May Brit Lund for viktige kommentarer. Hun omtaler i sitt innlegg to forhold og setter disse i sammenheng. For det første at Tidsskriftet det siste året har publisert originalartikler på papir i form av et helsides sammendrag med figur eller tabell, og for det andre debatten om hvorvidt artikler i Tidsskriftet skal godkjennes som tellende til doktorgrad ved universitetene i Oslo og Bergen. Overgangen til ensides sammendrag av originalartikler var et redaksjonelt valg i forbindelse med redesign av papirutgaven. Valget var inspirert av British Medical Journal (BMJ), som i en årrekke har...
KOMMENTAR
25.11.2024: En rotasjonsordning for allmennleger bryter med de funksjoner og egenskaper som ligger i fast lege over tid, tidligere beskrevet med uttrykket KOPF (Kontinuerlig, Omfattende, Personlig, Forpliktende). Det er i realiteten en vikarstafett med kjente vikarer over litt tid. Det er lov å anta at slike rotasjonsordninger gir i motsetning til fastlegeordningen og fast lege, flere innleggelser i sykehus, flere henvisninger, høyere dødelighet, høyere sykefravær og flere uføretrygdede.
KOMMENTAR
19.11.2024: Takk for en tydelig og fin artikkel på et tema som er aktuelt hver dag i akutt- og mottaksmedisin, så vel som i legevakt. Skrøpelighet er, som du nevner, en god indikator for å sikre riktig vurdering av passende undersøkelser og behandling. Så vidt jeg vet er det ikke nok forskning for å peke ut en enkelt skrøpelighetsalgoritme, men hos oss bruker vi Scandinavian Neurotrauma Comittees retningslinjer (1). Vi tar også til etterretning NICE nye retningslinjer (2), som i større grad vektlegger pasientens egen vilje i algoritmen, hvilket NHS England senere år har lagt fokus på (3-6). Jeg mener at...
KOMMENTAR
19.11.2024: Takk for kommentaren. Analogiske uttrykk er mindre presise enn de medisinske. Uttrykket panserhjerte (armoured heart) er som du beskriver forkalkninger i perikard, kan gi konstriktiv hjertesykdom og kan behandles med perikardotomi (1). Porselsenhjerte brukes oftest ved kalknedslag i myokard, som kan gi hjertesvikt i form av nedsatt kontraktilitet og hvor det ikke er målrettet behandling for å få redusert forkalkningene (2). Uttrykket porselsenshjerte forekommer imidlertid også brukt om perikardforkalkninger (3). Man har ikke lyktes å finne uttrykkene panserhjerte eller armoured heart brukt om...
KOMMENTAR
19.11.2024: Takk for morsomme minner fra en forgangen allmennlegetid i hovedstaden. Noen av oss kan fortsatt huske bydelslegeordningen og helse- og sosialsentrene. Jeg var en av mange unge allmennleger som den gang mente at privat praksis verken var til legenes eller pasientenes beste. Men det hører da med å si at den såkalte Oslo-modellen var svært kostbar, og etter hvert nærmest brøt sammen, slik Per Wium beskrev i Tidsskriftet i 1988 (1). Slik sett er det riktig som Heen påpeker at det ligger mye læring i erfaringene med Oslos bydelslegeordning, som Helse- og omsorgsdepartementet bør være oppmerksomme...
KOMMENTAR
19.11.2024: Vi er allerede i framtiden – med eldre med mer komplekse problem og større mulighet til avansert behandling og diagnostikk. Det stiller større krav til vurdering av hastegrad, informert og delaktig pasient, samt kompetanse i differensialdiagnostikk under tidspress. Akuttmottakene kommer ikke til å få færre pasienter, lettere arbeidsbelastning eller enklere prosesser, selv om AI kan bidra til utvikling også her. Som forfatteren peker på, er det kompetansen til legen i første ledd som setter tonen for det som følger etter. Blir det feil initialt er det ofte vanskelig å endre kurs og pasientens...
KOMMENTAR
16.11.2024: Vi er veldig glade for at vi har mange engasjerte og dyktige studenter på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Forfatterne har gjort et stort og viktig arbeid med å samle informasjon om rasistiske og diskriminerende holdninger og handlinger i studiemiljøet, og i arbeidsmiljøet som møter leger etter avsluttet utdanning. Vi ønsker å gjøre dette veldig tydelig: For oss er alle våre studenter like mye verdt! Det er vondt å lese om hvordan våre studenter har blitt utsatt for rasisme og forskjellsbehandling i studiesituasjonen. Som utdanningsinstitusjon er vi glade for at vi har et mangfold av...
KOMMENTAR
13.11.2024: Et spørsmål som reiser seg er hvordan det kan kontrolleres at feil ikke følger med og blir liggende i journalen, som en «sannhet» uten at pasienten kjenner til dette. Det er ikke mulig for en pasient å gi eksempler på at slikt skjer uten å legge ut detaljer fra egen journal, men det skjer altså (1). Det burde være en formalitet for helsepersonell at det snakkes med pasienten, der journalopplysninger framstår diskutable. Litteratur: 1. Dekkerhus MV. Snakker pasientjournalen alltid sant? Sykepleien 13.02.24 https://sykepleien.no/meninger/2024/02/snakker-pasientjournalen-alltid-sant?cid...
KOMMENTAR
08.11.2024: Personer med symptomer og funn som ikke passer med andre kjente somatiske eller psykiatriske tilstander er en beskrivelse som passer med en stor og utfordrende pasientgruppe i allmennmedisin og for helsevesenet generelt, mens forfatterne begrenser seg til å omtale pasienter de møter i nevrologisk praksis. Pasientgruppen har fått flere betegnelser. Psykosomatiske lidelser brukes sjelden lenger, mens funksjonelle lidelser benyttes oftere, blant annet av Myre og Helgeland. Den mer «nøytrale» betegnelsen medisinsk uforklarte symptomer (MUS) synes å ha hatt sin glansperiode og nå er betegnelsen...