Kommentarer

25.02.2025: Helgeland og medarbeidere gir en fin oversikt over begrepsutviklingen omkring funksjonelle lidelser (1). De ender opp med å presentere en ny definisjon av funksjonelle lidelser som «en endret funksjon av nervesystemet og andre organsystemer». De angir bred faglig enighet om den. Det jeg savner er en nærmere redegjørelse for endringene innen feltet fra ICD-10 til ICD-11 fordi den siste utgaven før eller siden blir offisiell sykdomsklassifikasjon i Norge. ICD-10 somatoforme lidelser med somatiseringslidelse, hypokondrisk lidelse, somatoform autonom dysfunksjon og vedvarende somatoform...

25.02.2025: Takk for innspel frå Jan Gunnar Hatlebakk til kronikken om protonpumpehemmere og spiserørskreft (1). Han meiner det ikkje er sannsynleg at PPI aukar risikoen for denne kreftforma. Hensikten med innlegget mitt var å stille spørsmål ved oppfatninga om at PPI bør brukast fast ved alle tilfelle av Barretts øsofagus eller alvorleg øsofagitt for å førebyggje spiserørskreft. Økologiske registerdata frå Noreg presentert i kronikken tyder altså på at PPI ikkje har bidrege til lågare insidens og dødelegheit på befolkningsnivå, heller tvert imot. Det kan tenkast at det å sette alle med Barretts på PPI...

24.02.2025: I innlegget påpekes behovet for rettsmedisin som egen spesialitet for å sikre rekruttering (1). Det skrives om at unge leger forventer strukturert opplæring i form av spesialistutdanning i et solid faglig fellesskap, og videre en stadig økende oppdragsmengde med fare for rettsskandaler. Som spesialist i patologi og med erfaring fra å jobbe som rettsmedisiner i København og Oslo, tror jeg ikke at rettsmedisin som egen spesialitet er beste løsning i Norge. Rettsmedisin er et lite fagfelt og det er ikke gitt at det er nok oppdrag som tilfredsstillende grunnlag for at dette faget skal være en egen...

21.02.2025: I artikkelen fremkommer det ikke at tildekking av sår også lindrer sårsmerte.

21.02.2025: Takk for fin artikkel om et spennende fysiologisk fenomen hos nyfødte. Et lite innspill bare. Harlekin syndrom eller Harlekin tegn, «Harlequin-sign» på engelsk, er navngitt slik fordi farveforandringen i huden minner om et klassisk Harlekin-kostyme. Tilstanden er ikke oppkalt etter en bestemt person ved navn Harlekin (1-3). Derfor heter det ikke Harlekins farveforandring slik det står i artikkelen. Litteratur: 1. Tang J, Bergman J, Lam JM. Harlequin colour change: unilateral erythema in a newborn. CMAJ 2010; Nov 23; 182(17): E801. doi: 10.1503/cmaj.092038. 2. Singh S. Harlequin Syndrome...

19.02.2025: Jeg takker for svar på mitt debattinnlegg (1). Ideelt, forutsatt lydhøre parter, vil kritikk fra kunder kunne føre til at forhandlerne på vegne av kunden, blir bedre. Det er lærerikt for meg at det er Akademikerne, og ikke Legeforeningen, som forhandler våre vilkår. Svaret fra Akademikerne formuleres som om jeg er den eneste som uttrykker misnøye. Det er det ikke. Likeledes svarer dere ikke på om legene var informert om at barneforsikringen var dårligere enn den ordinære barneforsikring, for noen en smertelig erkjennelse; deres nå syke barn får ikke voksenforsikring. I klartekst vil jeg...

19.02.2025: I en nylig publisert studie i Tidsskrift for Den norske legeforening undersøker medisinstudentene Mork og Mjøs, sammen med sine medforfattere, hvordan kunstig intelligens (KI) svarer på helsespørsmål (1). Studien viser et flott initiativ og en god forståelse for den vitenskapelige metode, særlig ved at de bygger videre på et eksisterende datasett og gjør metodikken sin tilgjengelig via GitHub. En av de mest interessante aspektene ved studien er tilgangen de har valgt. Ved å bruke et allerede eksisterende datasett, får de mulighet til å analysere store mengder informasjon uten å måtte...

19.02.2025: Vi deler forfatternes bekymring for metodologiske svakheter ved pusteprøver for diagnostikk av SIBO (1) og mener det er avgjørende å unngå overdiagnostisering. Samtidig kan testen forbedres slik at den fortsatt har en plass i klinisk praksis. Diagnostikk av SIBO og IMO bør følge etablerte internasjonale kriterier (2, 3) for å sikre presise og klinisk relevante resultater. Men for å redusere risikoen for falske positive resultater foreslår vi følgende forbedringer i testprotokollen: • Hyppigere målinger, for eksempel hvert 20. minutt, for å bedre skille mellom rask transittid og reell...

19.02.2025: Many thanks for this engaging and necessary discussion. This relates closely to the debate going on about the causation of 'functional' conditions, as one's understanding of causation to a very great extent begets nomenclature. A colleague and I have attempted to lay out the challenges the 'functional neurological disorder' field currently faces regarding the understanding and nomenclature of these conditions (1). We used the term 'Pseudo-Destigmatization' to describe changes in nomenclature and understanding that are made for ideological reasons, rather than being based on a valid reflection...

17.02.2025: Debatten om mulig regresjon av brystkreft er viktig, og det er fint å se at resultatene våre vekker interesse. Samtidig er det nødvendig å oppklare noen misforståelser i Per-Henrik Zahl sine kommenterer (1) rundt vår Breast Cancer Research artikkel (2) . Vi antar verken en gitt gjennomsnittlig fremskyndingstid for brystkreft, eller at alle svulster er progressive. Dette er nettopp en av styrkene bak vår nye studie. Hvorvidt våre funn er overraskende, kommer helt an på hva man på forhånd antar om svulstregresjon og overdiagnostikk av brystkreft. Litteraturen spriker betydelig, fra høye...

16.02.2025: I 1882 beskrev Thomas W. Nunn tilbakegang av brystkreft hos en kvinne seks måneder etter at hun kom i overgangsalderen (1). «The paitent's gland was solidified, with a retracted nipple and distinct axillary glands». I juni 1877 var tumor i brystet gått tilbake og to år senere var det ingen tydelige lymfeknuter i armhulen. Dette var lenge før østrogen ble kjent som en «driver» til vekst av brystkreft. Antiøstrogenbehandling reduserer celledeling. Imidlertid så må det være noe som fjerner kreftcellene som deler seg saktere, i dette tilfelle immunsystemet. Den gamle boken til Nunn beskriver mange...

16.02.2025: KI er et verktøy, og et viktig ett. Hva heter appen det er snakk om i denne artikkelen?

14.02.2025: For at ME-pasienter skal få riktig behandling, må forskningen handle om deres sykdom – ikke om utmattelsestilstander. Brede diagnosekriterier kombinert med ensidig pasientrepresentasjon gagner ingen. Likevel ser vi at mye forskning som omtales som ME-forskning inkluderer pasienter med langvarig utmattelse. Dette kan føre til feilaktige konklusjoner om sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter og kan bidra til feilbehandling. ME-diagnosen stilles etter ulike kriterier. Ikke alle skiller klart mellom ME og andre former for utmattelse. De strengeste kriteriene; Canadakriteriene og International...

12.02.2025: Høiseths kritikk av mitt innlegg, hvor jeg uttrykker skepsis mot koronavaksinasjon, fortjener et svar. For det første har jeg ikke uttrykt skepsis mot vaksinasjon generelt, men koronavaksinasjonen spesielt. Det burde Høiseths tittel gjenspeile. For det andre gjør Høiseth et poeng av at jeg siterer egne arbeider, til tross for at det er vanlig. Det første (1) er fagfellevurdert i et PubMed og Web of Science indeksert tidsskrift, mens det andre (2) er en «preprint», dvs. enda ikke fagfellevurdert, på linje med Folkehelseinstituttets artikkel (3) jeg også siterer. Høiseth mener videre at min...

12.02.2025: Om stemmen din… «Sørg for at den forteller deg hele historien…» Jeg likte den setningen spesielt bra. Takk.

11.02.2025: Lena Kjempengren-Vold tar i sitt debattinnlegg (1) til orde for at ME-syke bør bli hørt på de erfaringene vi har. Jeg opplever at Wyller er uforstående til dette i sitt tilsvar, da han mener pasientene blir hørt og viser til brukerrepresentasjon i organisasjonen han leder, Collaborative on fatigue and related symptoms following infection (COFFI). Blant annet refererer Wyller til et nettseminar hvor en tidligere pasient som har blitt frisk av Mind-Body-teknikker deltar (2). Likeledes bruker Wyller Recovery Norge som brukerrepresentanter i sin forskning, dette er også tidligere pasienter som har...

07.02.2025: Takk for innspill til vår artikkel (1). Vårt mål er å fremheve at det i dag finnes en rekke ulike betegnelser på en heterogen gruppe tilstander, preget av kroppslige symptomer som ikke kan forklares av til nå velkjente, anerkjente sykdomsmekanismer. Gjennom århundrer har pasienter med slike plager blitt oversett og nedprioritert, noe som reflekteres i de hyppige navneendringene knyttet til disse tilstandene – en direkte konsekvens av stigmaet som følger med. Vårt forslag om å revitalisere bruken av begrepet funksjonell er ikke selvinnlysende, men det representerer et pragmatisk alternativ...

07.02.2025: Guttorm Raknes påpeker i sin kronikk den raske økningen vi ser i insidens av adenokarsinom i øsofagus, tradisjonelt oppfattet som en komplikasjon til reflukssykdom og mer spesifikt til Barretts øsofagus. Samtidig har insidens av reflukssykdom øket i befolkningen, tilskrevet endringer i kosthold og økning av overvekt, samt sjeldnere Helicobacter pylori. Det er rimelig at bruk av protonpumpehemmere (PPI) øker over tid for symptomlindring og for å sikre tilheling av øsofagitt, samt forebygging av peptiske strikturer. Økningen i insidens av adenokarsinom i øsofagus ble tydelig i land som USA og...

05.02.2025: Jeg har aldri forstått hvorfor og på hvilket grunnlag DNLF sin avtale med DnB i sin tid ble flyttet til Danske Bank og Storebrand.

04.02.2025: Jeg er ikke enig i at betegnelsen funksjonelle lidelser (FL) bør revitaliseres. Vi trenger et bedre begrep for kroppslige plager uten konsistente biomedisinske spor som rammer en stor pasientgruppe med lav medisinsk status og betydelig funksjonstap og lidelsestrykk. Et patogenetisk grunnlag der pasienter med forskjellig genetisk og sosial sårbarhet utvikler symptomer fra ulike organsystemer som følge av kroppslig stressbelastning med sentral sensitivering, er sannsynlig. Betegnelser som hittil har vært i bruk, er misvisende eller stigmatiserende, som medisinsk uforklarte plager og symptomer...

03.02.2025: Takk for viktig artikkel. Det nevnes at kroniske smertelidelser, ruslidelser og psykiske lidelser er assosiert med økt selvmordsrisiko og at pasienter med alvorlig somatisk sykdom har en forhøyet selvmordsrisiko, særlig ved tilfeller med kronisk smerte. Jeg savner en viktig opplysning om selvmordsrisiko, nemlig selvmord i familien. Flere studier har vist at faren for selvmord er dobbelt så høy hos dem som har opplevd selvmord i familien (1). Det å spørre ungdom om selvmord eller selvmordsforsøk i nær familie er antakelig det viktigste man kan gjøre for å oppdage selvmordsfare. Litteratur: 1...

03.02.2025: Det er et par synspunkter i artikkelen og tilhørende kommentar av Bjørnaas (1) som jeg mener bør nyanseres noe, selv om forfatterne så vidt nevner problemstillingene. I Norge foretas det ikke rettsmedisinsk obduksjon ved alle unaturlige dødsfall. Unaturlige dødsfall er meldepliktige til politiet (2), men langt fra alle meldepliktige dødsfall blir obdusert. Det kan være at legen ikke oppfatter at dødsfallet er meldepliktig, eller at politiet velger ikke å be om rettsmedisinsk obduksjon. Andelen dødsfall som blir utredet med rettsmedisinsk obduksjon, varierer svært mellom politidistrikter og...

03.02.2025: Store norske leksikon forklarer begrepet funksjonell slik: «Noe som er funksjonelt tjener formålet sitt godt. For eksempel vil en funksjonell termos holde varmen lenge og ikke lekke. Et funksjonelt kjøkken er bygget slik at det skal være solid og praktisk å bruke.» (1). Utfra denne vanlige forståelsen av ordet funksjonell er begrepet funksjonell lidelse uheldig - med mindre man er psykoanalytiker og mener at pasienten har gevinster av å være syk? Da er det nok bedre å bruke det mer nøytrale begrepet dysfunksjon eller funksjonsforstyrrelse. Jeg er enig med Kjempengren-Vold (2) i hennes...

31.01.2025: Bjørnaas skriver i kronikken at «ekstremvær, hetebølger og pandemi viser oss at klimaendringer har konsekvenser for folkehelsen» (1). At ekstremvær, hetebølger og pandemier kan ha negative helsemessige konsekvenser skal jeg ikke underslå, men dødsfall på grunn av naturkatastrofer gikk ned fra 1900 til 1980, og har siden vært konstant (2). Kulde tar langt flere liv enn hete (3), og at hetebølger sommeren 2022 angivelig tok 62 000 liv i Europa kan tilbakevises (4). Jeg finner ikke at nyere pandemier, som covid-19 og svineinfluensaen, er relatert til klimaendringer, og forekomsten av malaria var...

31.01.2025: Begrepet «funksjon» er grunnleggende for ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health) (1) og brukes til å beskrive hvordan helseproblemer påvirker kroppens funksjoner, aktiviteter og deltakelse, samt hvordan omgivelsene spiller en rolle i denne prosessen. Dette er et av de sentrale begrepene brukt i rehabiliteringsmedisin, ifølge den holistiske tilnærmingen samt den biopsykososiale modellen. Litteratur: 1. World Health Organization. International classification of functioning, disability and health (ICF). https://www.who.int/standards/classifications/international...

30.01.2025: Det er jo en ønskedrøm; med et trylleslag har alle sykdommer man ikke forstår årsaken til og som tidligere har blitt betegnet som uforklarte fått sin forklaring: «Kumulativ biopsykososial belastning, genetiske faktorer og epigenetiske endringer påvirker sårbarheten for å utvikle symptomene». Dette kan virke forlokkende enkelt, men risikerer å bli en sekkebetegnelse for alt som ikke er umiddelbart forstått – noe som er problematisk. Jeg erkjenner at det finnes tilstander der biopsykososiale faktorer utgjør en stor del av problemet. Men mange sykdommer som tidligere ble sett som «uforklarte» som...

30.01.2025: Et godt innlegg fra Tone Enden i Tidsskriftet (1). Det refereres til «Helsetalen 2025» – en «festtale» der helseministeren presenterte regjeringens ambisjoner for norsk helsetjeneste i årene som kommer. Utfordringene med to forvaltningsnivåer i vår helsetjeneste ble tydeliggjort. En god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten til beste for pasientene er målet – og ofte innholdet – i disse «festtalene». Et politisk ønske, men når det mangler politisk vilje og gjennomføringskraft for å oppnå dette – da er det pasientene som faller mellom to stoler og sitter igjen med...

30.01.2025: Jeg vil bidra ved å rette opp en feil i kronikken, opplyse saken ytterligere, samt presentere noen synspunkter. Kronikken sier det skal være minst 95 % virkestoff tilgjengelig ved utløpsdato (1). Det er ikke noen fast regulatorisk grense for innhold av virkestoff ved utløpsdato. Dette setter produsenten basert på tilgjengelig kunnskap (2, 3). I praksis er ofte ± 10 % brukt. Det er muligens en trykkfeil, men kronikken er altså litt for streng, uten at det endrer på budskapet. Det er henvist til testing av legemidler brukt i USA. Disse kan være identiske med legemidler på markedet i Norge, men...

29.01.2025: Jarle Aarstad, professor, dr. oecon., påstår i en tidligere kommentar at vaksinasjon mot koronainfeksjonen forårsaket død blant unge personer. Påstanden er basert på hans egne analyser av data fra England (1, 2). Basert på observasjon av samvariasjon mellom faktorer trekker han konklusjoner om kausalitet. Slike konklusjoner er alltid usikre (3), og blir ikke sikrere av matematiske/statistiske analyser. Et alternativ han ikke benytter er å presentere funn kvantitativt, da kan leseren vurdere betydningsfullhet, eller som det er formulert i en annen sammenheng: «… the public should be given the...

29.01.2025: Hva med bruken av «multisystemisk» forståelse? Den gir en tydeligere bekreftelse på at det er mange organer som er involvert, og mange områder som må sees på. Funksjonell blir fortsatt for meg for utydelig.