Høiseths kritikk av mitt innlegg, hvor jeg uttrykker skepsis mot koronavaksinasjon, fortjener et svar.
For det første har jeg ikke uttrykt skepsis mot vaksinasjon generelt, men koronavaksinasjonen spesielt. Det burde Høiseths tittel gjenspeile.
For det andre gjør Høiseth et poeng av at jeg siterer egne arbeider, til tross for at det er vanlig. Det første (1) er fagfellevurdert i et PubMed og Web of Science indeksert tidsskrift, mens det andre (2) er en «preprint», dvs. enda ikke fagfellevurdert, på linje med Folkehelseinstituttets artikkel (3) jeg også siterer.
Høiseth mener videre at min presentasjon av statistisk materiale er for begrenset til at leseren kan vurdere «betydningsfullhet». Til det kan jeg svare at et kommentarfelt har ordbegrensning og gir ikke rom for mange detaljer, men arbeidende jeg siterer gir opplysninger Høiseth etterspør, f.eks. sannsynlighetsberegninger.
Underlig er det for øvrig i denne forbindelse å lese Høiseths problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett hva gjelder statistisk signifikans, men hvor han samtidig etterspør hva jeg mener med begrepet. Hva jeg mener med begrepet signifikans finner han svar på ved å se på mine arbeider, bl.a. beregninger av konfidensintervaller. Problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett hva gjelder statistisk signifikans vil jeg forbigå i stillhet.
Uten å være spesifikk kritiserer Høiseth i tillegg mine kausalitetsbetraktninger, men unnlater å ta stilling til urimeligheten jeg påpeker om årsaksforhold i Folkehelseinstituttets preprint (3). Jeg vil likevel medgi at relativt økt dødelighet blant koronavaksinerte i Norge fra 2022 til 2023, ikke nødvendigvis alene kan henføres bivirkninger. Flere har derfor etterlyst data fra Folkehelseinstituttet med bedre muligheter for kausalitetsbetraktninger, men tilgang for uavhengige forskere er praksis umulig.
Når det gjelder kausalitetsbetraktninger i egne arbeider, så studerer det første (1) endringer i samme grupper av individer over tid. Med noe metodekjennskap vet en hva det innebærer. Det andre (2) benytter ulike tilnærminger for å belyse kausalitet, noe jeg diskuterer meget detaljert. Skulle Høiseth være uenig i mine tilnærminger eller konklusjon hadde det vært fint om han opplyste hvordan.
Litteratur:
1. Aarstad J. Deaths among young people in England increased significantly in 10 of 11 weeks after COVID-19 vaccination and doubled in three. Excli j. 2024;23:908-11.
2. Aarstad J. The Temporal Protection and Declining Health of the COVID-19 Vaccinated in England: A 26-Month Comparison of the Mortality Involving and Not Involving COVID-19 Among Vaccinated vs. Unvaccinated. Preprints: Preprints; 2024.
3. Dahl J, Tapia G, Boas H, Landsjoasen Bakken IJ, Lovdal Gulseth H. COVID-19 mRNA-vaccination and all-cause mortality in the adult population in Norway during 2021-2023: a population-based cohort study. medRxiv. 2024:2024.12. 15.24319058.
J. Aarstad svarer A. Høiseth
Høiseths kritikk av mitt innlegg, hvor jeg uttrykker skepsis mot koronavaksinasjon, fortjener et svar.
For det første har jeg ikke uttrykt skepsis mot vaksinasjon generelt, men koronavaksinasjonen spesielt. Det burde Høiseths tittel gjenspeile.
For det andre gjør Høiseth et poeng av at jeg siterer egne arbeider, til tross for at det er vanlig. Det første (1) er fagfellevurdert i et PubMed og Web of Science indeksert tidsskrift, mens det andre (2) er en «preprint», dvs. enda ikke fagfellevurdert, på linje med Folkehelseinstituttets artikkel (3) jeg også siterer.
Høiseth mener videre at min presentasjon av statistisk materiale er for begrenset til at leseren kan vurdere «betydningsfullhet». Til det kan jeg svare at et kommentarfelt har ordbegrensning og gir ikke rom for mange detaljer, men arbeidende jeg siterer gir opplysninger Høiseth etterspør, f.eks. sannsynlighetsberegninger.
Underlig er det for øvrig i denne forbindelse å lese Høiseths problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett hva gjelder statistisk signifikans, men hvor han samtidig etterspør hva jeg mener med begrepet. Hva jeg mener med begrepet signifikans finner han svar på ved å se på mine arbeider, bl.a. beregninger av konfidensintervaller. Problematisering av at jeg analyserer et relativt stort datasett hva gjelder statistisk signifikans vil jeg forbigå i stillhet.
Uten å være spesifikk kritiserer Høiseth i tillegg mine kausalitetsbetraktninger, men unnlater å ta stilling til urimeligheten jeg påpeker om årsaksforhold i Folkehelseinstituttets preprint (3). Jeg vil likevel medgi at relativt økt dødelighet blant koronavaksinerte i Norge fra 2022 til 2023, ikke nødvendigvis alene kan henføres bivirkninger. Flere har derfor etterlyst data fra Folkehelseinstituttet med bedre muligheter for kausalitetsbetraktninger, men tilgang for uavhengige forskere er praksis umulig.
Når det gjelder kausalitetsbetraktninger i egne arbeider, så studerer det første (1) endringer i samme grupper av individer over tid. Med noe metodekjennskap vet en hva det innebærer. Det andre (2) benytter ulike tilnærminger for å belyse kausalitet, noe jeg diskuterer meget detaljert. Skulle Høiseth være uenig i mine tilnærminger eller konklusjon hadde det vært fint om han opplyste hvordan.
Litteratur:
1. Aarstad J. Deaths among young people in England increased significantly in 10 of 11 weeks after COVID-19 vaccination and doubled in three. Excli j. 2024;23:908-11.
2. Aarstad J. The Temporal Protection and Declining Health of the COVID-19 Vaccinated in England: A 26-Month Comparison of the Mortality Involving and Not Involving COVID-19 Among Vaccinated vs. Unvaccinated. Preprints: Preprints; 2024.
3. Dahl J, Tapia G, Boas H, Landsjoasen Bakken IJ, Lovdal Gulseth H. COVID-19 mRNA-vaccination and all-cause mortality in the adult population in Norway during 2021-2023: a population-based cohort study. medRxiv. 2024:2024.12. 15.24319058.