26.03.2009: De fleste pasienter med amyotrofisk lateral sklerose (ALS) dør av respirasjonssvikt, ofte ved CO₂-narkose. Respirasjonssvikt debuterer gjerne som anstrengelsesdyspné, døsighet, morgenhodepine, svekket konsentrasjonsevne eller utmattelse (fatigue). Etter hvert utvikles det hviledyspné, ortopné, svekket hostekraft og sekretstagnasjon. Mekanisk ventilasjon kan gis invasivt via trakeostomi eller ikke-invasivt via maske, og kan lindre symptomer og forlenge livet. Både American Academy of Neurology, European Federation of Neurological Sciences, European ALS Consortium og uavhengige eksperter...

12.03.2009: Erik Fosse har bedt Rådet for legeetikk vurdere om det er etisk forsvarlig å bruke data fra «The Visible Human Project» i forskningsprosjekt ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet hvor han er avdelingsleder. En forskningsgruppe ved senteret er avhengig av å benytte dette datasettet for å kunne gjennomføre et stort forskningsprosjekt om bruk av radar i medisinen. Gode alternativer finnes ikke. The «Visible Human Project» Dataene i «The Visible Human Project» stammer fra en detaljert kartlegging av anatomien hos en henrettet fange i USA. Før fangen fikk giftsprøyten i 1993, ga han samtykke...

12.02.2009: Hyperparatyreoidisme er en fellesbetegnelse på sykdommer som medfører økt nivå av parathyreoideahormon (PTH) i blodet. Dette hormonet styrer kalsiumbalansen i kroppen, og normalt synker PTH-produksjonen ved økende nivå av kalsium. Når en eller flere kjertler er forstørret og produserer for mye parathyreoideahormon ved høyt kalsiumnivå, kalles sykdommen primær hyperparatyreoidisme (1). Diagnosen stilles ved påvisning av simultant forhøyet kalsium- og PTH-nivå i blodet. De klassiske symptomene på primær hyperparatyreoidisme inkluderer nyrestein, beinskjørhet og obstipasjon. I tillegg rapporterer...

29.01.2009: Skafoidfraktur i handleddet er ein vanleg tilstand og utan samanlikning den vanlegaste frakturen av handrotsbeina. Handrota inneheld sju andre bein som også kan brekke. Slike skadar er sjeldne, men bør bli vurderte ved skade eller smerter i handleddet. Frakturane kan ha alle grader av dislokasjon og gir ofte lite smerter slik at skaden lett kan bli oversett. Det er som regel ikkje ødem eller klinisk feilstilling. Det er derfor grunn til å rekne med at denne typen fraktur er underdiagnostisert (1, 2). Skaden har god prognose viss den blir oppdaga og adekvat behandla og dårleg prognose viss den...

01.01.2009: Indikasjoner og resultater etter leverreseksjon ved Rikshospitalet ble for noen år siden presentert for Tidsskriftets lesere (1). I de senere år er mulighetene for kirurgisk fjerning av maligne leversvulster blitt større. Flere svulster eller affeksjon av begge leverlapper behøver ikke lenger bety at pasienten er inoperabel. De aksepterte kriteriene for inoperabilitet er derfor få ved moderne indikasjonsstilling (2). Fjerning av en større del av leveren kan imidlertid representere en utfordring og innebærer oftest reseksjoner utover de standardiserte formelle høyresidige (segment 5, 6, 7 og 8)...

04.12.2008: Pasientene i norske sykehjem er som regel gamle, multimorbide og demente. På sykehjem i Norge har 75 % av pasientene demens (1). På verdensbasis lider i dag ca. 24 millioner mennesker av demens, og man regner med at antallet demente kommer til å øke til over 81 millioner i året 2040 (2). En kartleggingsrapport på Bergen Røde Kors Sykehjem utført av SINTEF i 2003 (n = 196) viste at pasientene på Bergen Røde Kors Sykehjem hadde en gjennomsnittsalder på 85,6 år og at de hadde gjennomsnittlig sju ulike diagnoser. Disse omfattet hjerte- og karsykdommer (87 %), nevrologiske sykdommer (70 %), demens...

06.11.2008: I 10. semester ved Universitetet i Oslo har medisinstudentene en allmennmedisinsk praksisperiode på seks uker, der de får undervisning av veileder en til en. Dette er studentenes viktigste undervisning i klinisk allmennmedisin og praktisk samfunnsmedisin i kommunene. I denne mester-svenn-situasjonen skal studentene lære gjennom observasjon og imitasjon av erfarne fastleger, gjennom å få oppgaver som de kan mestre med noe hjelp og veiledning, og gjennom gradvis å få mer krevende oppgaver (1). Veilederne er over 100 allmennleger i åtte fylker på Sørlandet og Østlandet. De ansettes som...

23.10.2008: Pasientopplæring er definert som et sett med planlagte opplæringsaktiviteter igangsatt for å bedre pasienters helseatferd og helsestatus (1). For pasienter med kroniske plager betyr dette å være en aktiv deltaker i en opplæringsprosess der målet er å øke evne og dyktighet til å takle og mestre det å leve med en kronisk sykdom. Pasientopplæring er en lovpålagt oppgave (spesialisthelsetjenesteloven §3.8) og er i økende grad brukt som tiltak i behandlingsforløpet, spesielt for pasienter med kroniske plager. I 2003 var det for eksempel mer enn 250 opplæringstiltak i Helse Midt-Norge (2)...

09.10.2008: I de senere år har vi gjennom mediene vært vitne til flere saker der pårørende og helsepersonell har vært uenige i beslutninger som gjelder avslutning av behandling (1) –  (4). I slike saker argumenterer gjerne helsepersonellet med at behandlingen synes å være medisinsk nytteløs, at den ikke lenger er til beste for pasienten og at videre behandling påfører pasienten lidelse eller gir vedkommende et uverdig liv (5, 6). Begrepet «medisinsk nytteløs behandling» er omdiskutert og vanskelig å definere eksakt (7, 8). Det brukes i kliniske beslutningsprosesser, noen ganger bare implisitt, andre...

09.10.2008: Kvinner som skal forløses med keisersnitt, er bekymret for smertene (1). Smerter etter kirurgi er fortsatt et betydelig helseproblem (2). Pasienters og helsepersonells frykt for bivirkninger kan føre til mangelfull behandling (3). Forekomsten av kroniske smerter etter kirurgiske inngrep korrelerer med graden av akutte postoperative smerter (4), og god behandling av de akutte smertene kan gi redusert risiko for persisterende smerte (5). Kroniske smerter etter keisersnitt rammer 6 % av kvinnene (6). Dårlig smertelindring etter inngrepet kan hindre mobilisering av mor, og immobilisering...

25.09.2008: Økt forekomst av posttraumatisk stresslidelse og økt sykelighet er påvist hos personer som har opplevd katastrofer, ulykker og uventede dødsfall (1) –  (4). Randomiserte, kontrollerte studier har vist at kognitiv atferdsterapi synes å være det mest effektive for å forebygge posttraumatisk stresslidelse hos personer som har opplevd enkelthendelser som ulykke, brann, vold og uventet død (5). Kommunale kriseteam er etablert for å gi psykososial oppfølging etter brå død, for eksempel selvmord og andre ulykker, som rammer både enkeltmennesker og større grupper som ved katastrofer (6). Personer som...

25.09.2008: Borreliose forårsakes av ulike stammer av spiroketen Borrelia overført til mennesker via skogflåtten Ixodes ricinus. Den er en multisystemisk sykdom med tre kliniske stadier, som innbefatter dermatologiske, nevrologiske og revmatologiske symptomer (1). Mulige symptomer ved borreliose i nervesystemet inkluderer symptomer på hjernehinnebetennelse med hodepine, nakkestivhet og nakkesmerter, irritabilitet og slapphet (1). Det vanligste nevrologiske funnet er likevel perifer parese av den sjuende hjernenerven, n. facialis. Slik parese kan forekomme både isolert og sammen med andre nevrologiske...

11.09.2008: Endoskopisk bihulekirurgi ble introdusert for ca. 30 år siden (1, 2). Teknikken ble tidlig tatt i bruk i Norge, bl.a. i behandling av pasienter med nesepolypper og kronisk rhinosinusitt (3). Kirurgi i pannebihulene eller kirurgisk fjerning av nasofaryngealt angiofibrom er eksempler der kirurgi med ekstern tilgang nå er blitt mer og mer erstattet av endoskopisk kontrollert kirurgi. Skallebasiskirurgi har sitt utgangspunkt i en videreutvikling av nevrokirurgi og mikroskopisk mellomørekirurgi (4). Blant mange andre kan retrosigmoidal tilgang, tilgang til fossa infratemporalis eller kraniofacial...

28.08.2008: Mellom 25 % og 65 % av hjemmeboende eldre og opptil 80 % av eldre i institusjoner har kroniske smerter (1). De vanligste kroniske, ikke-ondartete smertetilstandene hos eldre antas å være ulike typer leddsmerter, som artrose og artritter, generelle ryggplager og nevropatisk smerte etter herpes zoster og hjerneslag (2). Skader som følge av fall forekommer hyppig hos eldre, ofte med påfølgende langvarige smerter (3). Langvarige smerter påvirker livskvaliteten, og mange får problemer med dagliglivets aktiviteter. De forteller om svekket søvnkvalitet og at de i økende grad er preget av tristhet og...

14.08.2008: Vevsekspansjon av hud og underliggende vev, som skjer naturlig under svangerskap, ved saktevoksende tumorer og ved væskeretensjon, er en prosess som plastikkirurger har etterliknet med stort hell for å overkomme vevsbegrensninger i forbindelse med dekking av ulike huddefekter. Bruk av ekspanderteknikk ble først dokumentert av Neumann i 1957 for rekonstruksjon av øre (1). Teknikken kom mer i bruk etter en rapport om vellykket brystrekonstruksjon med innlegging av ekspander i 1982 (2). Metoden brukes nå rutinemessig ved brystrekonstruksjon, dekking av ulike defekter og til fjerning av arr...

26.06.2008: I Norden er mortaliteten etter hodeskade 12,6 per 100 000 innbyggere. 450 – 500 personer dør hvert år i Norge av hodeskade (1). I tillegg overlever mange etter en ulykke med livslang funksjonsnedsettelse som følge av en skadet hjerne. I løpet av de siste 15 årene har antall traumedødsfall sunket (2). Dette skyldes først og fremst forebygging av ulykker. Det er grunn til å tro at dødeligheten kan reduseres ytterligere ved å systematisere traumebehandlingen både logistisk og medisinsk (3). I løpet av de siste ti årene har en rekke kunnskapsbaserte retningslinjer blitt presentert innen...

26.06.2008: Kunnskap om rutiner og retningslinjer er vesentlig for godt smittevern. Smittevernloven med forskrift om smittevern i sykehus og sykehjem, revidert i 2005 (1) og Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004 – 2006 (2), forsterket ytterligere betydningen av infeksjonskontroll og håndhygiene. Nasjonal veileder for håndhygiene var utgangspunkt for den landsomfattende håndhygienekampanjen i 2004 (3). God håndhygiene er ansett som et viktig infeksjonskontrolltiltak for å redusere den mikrobielle, transitoriske floraen på hendene (4) –  (7). Riktig gjennomført håndhygiene reduserer...

29.05.2008: Diabetes øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn under svangerskap og fødsel. Risiko for sykelighet, dødelighet og medfødte misdannelser er korrelert til blodsukkernivået hos mor. Det er vesentlig at kvinnens blodsukkerkonsentrasjon er godt regulert før svangerskapet (HbA 1c < 7 %). Etter svangerskapsuke 14 er HbA 1c vanligvis om lag ett prosentpoeng lavere enn hos ikke-gravide. Formålet med diabetesbehandlingen i svangerskapet er blodsukkerverdier på 4 – 8 mmol/l ved egenmålinger og at kvinnen føler seg vel (1). Målsettingen er å forhindre komplikasjoner hos mor og barn. En økende...

15.05.2008: Fra 1994 fikk helsetjenesten plikt til å ha internkontroll. Statens helsetilsyn benytter systemrevisjon som tilsynsmetode (1). Slikt tilsyn kan bidra til forbedringer i virksomheter som utsettes for tilsyn (2). Statens helsetilsyn vil redusere ulikhet i tilsynsutøvelsen (3). For at virksomhetene skal bedømmes etter samme kriterier, utarbeides skriftlige veiledere for landsomfattende tilsyn. Tilsyn skal gjennomføres i tråd med gjeldende prosedyre, tilsynsteamet skal vise omtanke og respekt for dem de møter og være sannferdige, nøyaktige og utøve god forvaltningsskikk i arbeidet (ramme 1)...

01.05.2008: En velfungerende lokal akuttmedisinsk beredskap er viktig for både befolkningen og det enkelte vaktteam. Traumer er en viktig dødsårsak hos unge mennesker generelt og i Finnmark spesielt (1). Det antas at 25 % av disse dødsfallene kunne vært unngått med optimal traumebehandling (2). Dette forutsetter at den prehospitale akuttmedisinske kjede fungerer raskt og effektivt. Fortsatt mangler allmennleger erfaring med håndtering av akuttmedisinske tilstander og trygghet i slike situasjoner (3). Det er for få reelle hendelser til at de får tilstrekkelig praktisk erfaring med mottak og behandling av...

17.04.2008: Staphylococcus aureus er den vanligste årsaken til abscesser og sår- og beininfeksjoner og er en hyppig årsak til sepsis (1). Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er resistente for så å si alle typer betalaktamantibiotika (penicilliner, kefalosporiner, karbapenemer). Det betyr at det mest benyttede antistafylokokkmidlet, kloksacillin, ikke kan benyttes i behandlingen av infeksjoner forårsaket av denne mikroben. Alternative antibiotika må anvendes, men også mot flere av disse er resistens ikke uvanlig, for eksempel mot makrolider, klindamycin, trimetoprim-sulfa, kinoloner og...

03.04.2008: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en langsomt progredierende sykdom. Den hyppigst kjente årsak til sykdommen er røyking (1). Nær 10 % av den voksne befolkningen i Norge er rammet, og prevalensen øker kraftig med stigende alder (2). Som følge av redusert lungefunksjon har pasientene lav livskvalitet. Det anslås at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved kronisk obstruktiv lungesykdom er dobbelt så høye som utgiftene ved astma, og de er raskt økende (3). Behandling verken reverserer eller hindrer utvikling av sykdommen, men kan mildne symptomene, redusere antall akutte forverringer og deres...

13.03.2008: Årlig er det om lag 15 000 tilfeller av akutt hjerneslag i Norge, og 75 % av de rammede har iskemisk slag (1, 2). 2 % av pasientene er under 45 år, og 50 000 – 60 000 mennesker her i landet lever med følgetilstander etter hjerneslag (3). De samlede årlige utgifter til behandling og oppfølging av hjerneslagpasienter ligger på rundt 7 – 8 milliarder norske kroner (1). Akuttbehandlingen er av stor betydning for det videre forløpet. Pasienter med symptomer på akutt hjerneslag bør i tråd med gjeldende retningslinjer tidligst mulig til undersøkelse for å utelukke blødning (CT caput uten kontrast)...

28.02.2008: Gamle mennesker står for en stor andel av legemiddelforbruket. Jo flere legemidler, jo større sannsynlighet for bivirkninger og interaksjoner (1). Moderne medisinsk behandling med potente legemidler er kompleks, og mange eldre vet lite om legemidlene sine (2). Liggetiden ved sykehusene blir stadig kortere, og kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten fungerer ikke alltid optimalt (3, 4). Informasjonsutveksling om pasienters legemiddelbruk mellom ulike behandlere og nivåer i helsetjenesten er ofte mangelfull, dette gjelder også mellom lege og pasient (3, 4). At...

31.01.2008: Oppfatningen av hvordan behandlingsmiljøet i psykiatriske avdelinger bør være for å ha en terapeutisk effekt har endret seg opp gjennom årene. Siden slutten av 1960-årene har mange forsøkt å klargjøre begrepet, utvide forståelsen av hva som skaper et fruktbart behandlingsmiljø og finne valide mål for dette. The Ward Atmosphere Scale (WAS) er et anerkjent spørreskjema utviklet for å kartlegge hvordan pasienter og helsepersonell opplever postmiljøet. I noen undersøkelser er det påvist en betydelig sammenheng mellom enkelte WAS-subskalaer og så vel behandlingsresultat (1) –  (3) som...

31.01.2008: Det er snart hundre år siden den første verdenskrig. Det store antall livstruende og mutilerende skader som krigen resulterte i, ble en kjempeutfordring for kirurgene. De ble tvunget til å tenke helt nytt for å behandle de kompliserte bløtdelsskadene. Grunnlaget for den moderne plastikkirurgien ble lagt i denne perioden. Den store utfordringen bestod i å utvikle teknikker for vevstransposisjon – flytting av vev fra ett sted på kroppen til et annet (1). I plastikkirurgiens barndom kunne slike operasjoner være meget risikable. Større kunnskap om vaskulær anatomi har ført til utvikling av nye...

17.01.2008: Flere enn 90 % av dem som tar sitt eget liv, har en diagnostiserbar psykisk lidelse (1). Selvmordsrisikoen hos pasienter som behandles i psykisk helsevern, ofte med alvorlige lidelser, er således stor. Basert på det danske personidentifiserbare pasientregisteret er det beregnet en populasjonsattribuerbar risiko for selvmord på omtrent 40 % til det å ha vært innlagt i psykiatrisk døgnavdeling (2). Dette betyr at hvis forebygging av alle slike dødsfall var mulig, kunne antall selvmord i hele befolkningen reduseres med 40 %. En slik populasjonsattribuerbar risiko er høyere enn for noen annen...

17.01.2008: Det er estimert at 12 000 – 15 000 personer i Norge er sprøytenarkomane. Legemiddelassistert rehabilitering ble et landsomfattende behandlingstilbud i 1988 (1), nå er ca. 4 200 heroinavhengige under behandling. Det antas at 7 000 pasienter har behov for behandling. Metadon er en langtvirkende µ-opioidreseptoragonist og var det første legemidlet som ble brukt til legemiddelassistert rehabilitering. På grunn av negative effekter ved bruk av metadon, bl.a. overdosedødsfall og tilleggsbruk, også kalt sidemisbruk, har buprenorfin fått stadig bredere plass i behandlingen (2) –  (4). Buprenorfin er...

03.01.2008: Ved enkelte kliniske problemstillinger, og særlig ved mistanke om forgiftninger, kan det være ønskelig med rask påvisning av legemidler og/eller rusmidler i en pasientprøve. Tradisjonelt har øyeblikkelig hjelp-tilbudet begrenset seg til analyser av paracetamol, salisylat og etanol i serum, eventuelt med tillegg av teofyllin, litium og digitoksin (1, 2). Dessuten kan noen sykehus relativt raskt analysere enkelte andre legemidler, som eldre antiepileptika og de vanligste trisykliske antidepressivene. Noen steder er også metoder for påvisning av rusmidler i urin tilgjengelig, enten ved hjelp av...

13.12.2007: For mange voksne har stillesittende arbeid og nye livsstilsvaner ført til reduksjon av fysisk aktivitet, særlig i yrkeslivet. Fordi regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot en rekke sykdommer, har fysisk aktivitet i fritid fått økt betydning (1). For å kunne sette inn målrettede tiltak i forebyggende og helsefremmende arbeid er det viktig å kjenne til hvordan og i hvor stor grad folk er fysisk aktive i fritiden. Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i energiforbruk, hvor både arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek osv...