Aktuelt

Fysisk aktivitet i fritiden i Nordland

    Marit Andreassen, Lone Jørgensen, Bjarne K. Jacobsen
    Se alle artikler
    Marit Andreassen

    Email: ma@hin.no

    Institutt for helse og sykepleievitenskap

    Høgskolen i Narvik

    8505 Narvik

    Se alle artikler
    Lone Jørgensen
    Se alle artikler
    Bjarne K. Jacobsen

    Institutt for samfunnsmedisin

    Universitetet i Tromsø

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Stillesittende arbeid og nye livsstilsvaner har ført til redusert fysisk aktivitet. Risikoen for mange vanlige helseproblemer øker med fysisk inaktivitet. Det er derfor behov for kunnskap om aktivitetsmønster og determinanter for dette i Norge.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Materialet består av 1 499 kvinner og 1 415 menn i alderen 18 – 69 år som deltok i en spørreskjemaundersøkelse utført i Nordland i 2002. De utgjorde 43 % av 6 836 mulige respondenter. Den totale fysiske aktiviteten i fritid ble beregnet ut fra spørsmål om «hvor aktiv er du?» for 22 ulike fritidsaktiviteter. Aktiviteten ble uttrykt i antallet metabolske ekvivalenttimer per uke (METtimer/uke) samt summen av METtimer/uke. Aktivitetsnivået i fritiden ble relatert til personenes alder, kjønn, helse og utdanning.

    Resultat.

    Resultat.

    Undersøkelsen viser at turer i skogen og på fjellet i tillegg til gå- og spaserturer er viktige former for fysisk aktivitet i fritiden. Kvinner har noe lavere aktivitetsnivå enn menn. Medianverdiene ble beregnet til 21,7 METtimer/uke for kvinner og 24,7 METtimer/uke for menn. Fysisk aktivitet avtar svakt med alder for både kvinner og menn. Det er en positiv sammenheng mellom selvvurdert helse og fysisk aktivitet og en gjennomgående tendens til høyere fysisk aktivitet ved økende utdanning.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Resultatene fra undersøkelsen understreker behovet for standardiserte norske spørreskjemaer og felles mål for fysisk aktivitet.

    Abstract

    Background.

    A more sedentary way of life and less physical activity has increased the risk of many common health problems. This implicates a need for knowledge about activity patterns and determinants for physical activity in Norway.

    Material and method.

    2914/6836 (43 %), 1499 women and 1415 men (18 – 69 years), responded to a questionnaire survey performed in the county of Nordland in 2002. The total physical activity was estimated from the question «How active are you?» for 22 different leisure time activities. Activity was expressed in number of Metabolic Equivalent hours per week (METh/week) and as the sum of METh/week. Leisure-time activity was related to age, sex, health and level of education of the respondents.

    Result and interpretation.

    Backcountry hiking and outdoor life comprise a large part of the physical activities undertaken by adults in Nordland. Women are slightly less physically active than men. The median METh/week was 21.7 for women and 24.7 for men. Physical activity decreases slightly with age for both women and men. The correlation between self-rated health and physical activity is positive, and dependence of the level of education shows an overall positive trend. The results from this survey emphasize the need for standardized Norwegian questionnaires about physical activity and an agreed method of measuring physical activity.

    Artikkel

    For mange voksne har stillesittende arbeid og nye livsstilsvaner ført til reduksjon av fysisk aktivitet, særlig i yrkeslivet. Fordi regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot en rekke sykdommer, har fysisk aktivitet i fritid fått økt betydning (1). For å kunne sette inn målrettede tiltak i forebyggende og helsefremmende arbeid er det viktig å kjenne til hvordan og i hvor stor grad folk er fysisk aktive i fritiden.

    Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i energiforbruk, hvor både arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek osv. inngår (2). Anbefalinger for fysisk aktivitet har tatt utgangspunkt i kunnskap om dose-respons-forholdet mellom fysisk aktivitet og helse. Både moderat fysisk aktivitet og mer anstrengende aktivitet har gunstige helseeffekter, og det er antatt at en kombinasjon av disse aktivitetsmønstrene vil være det optimale (3).

    Vi ønsket å undersøke aktivitetsmønsteret blant kvinner og menn i alderen 18 – 69 år i Nordland fylke. Videre ønsket vi å beskrive sammenhenger mellom fysisk aktivitet i fritiden og kjønn, alder, helse og utdanningsnivå.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Et spørreskjema, hvor spørsmålet om fritidsaktiviteter var basert på et amerikansk skjema (4), ble sendt til 7 000 tilfeldig utvalgte personer i alderen 18 – 69 år, trukket fra folkeregisteret. Utvalget ble redusert til 6 836, da noen døde eller flyttet kort tid før undersøkelsen begynte. Svarprosenten ble 53 etter purring (5). Det endelige analyseutvalget utgjorde til slutt 2 914, 1 499 kvinner og 1 415 menn (43 %).

    Det totale omfanget av fysisk aktivitet i fritiden er beregnet ut fra 22 spørsmål i undersøkelsen (tab 1), om «hvor aktiv er du?», der deltakerne anga hvor ofte, i hvor lang tid de deltok i ulike aktiviteter og nivå for aktivitetene gjennom det siste året. Nivåene ble angitt som: nivå 1 «lett fysisk aktivitet», nivå 2 «middels hard fysisk aktivitet» og nivå 3 «hard fysisk aktivitet».

    Tabell 1  

    Fysisk aktivitet i ulike typer fritidsaktivitet for kvinner og menn, samt summen av MET-verdiene per aktivitet (METtimer/uke). Tabellen viser hvor mange som har svart (n), gjennomsnitt, prosentil samt total sum for de ulike typer fritidsaktiviteter som inngikk i undersøkelsen

    Aktivitet¹ (MET-verdi, nivå 1, 2 og 3)²

    Kvinner

    Menn

    Antall n

    Gjennomsnitt

    Prosentil

    Total sum per aktivitetstype

    Antall n

    Gjennomsnitt

    Prosentil

    Total sum per aktivitetstype

    25

    50

    75

    25

    50

    75

    Gå i skogen/på fjellet/jakte (5,0 – 6,0 – 8,0)

    1 110

    7,8

    1,5

    4,2

    9,7

    8 622

    1 079

    10,7

    1,9

    5,1

    12,3

    11 567

    Gå til/fra arbeid/skole/spaserturer (3,5 – 5,0 – 6,3)

    1 106

    7,0

    1,8

    4,0

    9,2

    7 727

    895

    5,0

    1,1

    2,5

    5,8

    4 456

    Gymnastikk/aerobic/trim/turning/dans/ballett (4,5 – 6,5 – 10,0)

    515

    10,6

    3,0

    6,9

    13,8

    5 469

    153

    9,6

    2,0

    4,5

    10,2

    1 475

    Ski; langrenn-tur-gåing/konkurranse (7,0 – 8,0 – 9,0)

    660

    4,8

    1,0

    2,5

    5,5

    3 167

    699

    5,1

    1,4

    2,8

    5,5

    3 568

    Sykle til/fra arbeid/skole (også trimsykkel) (4,0 – 8,0 – 10,0)

    603

    4,5

    0,8

    2,1

    5,1

    2 725

    466

    4,3

    0,8

    2,0

    5,1

    2 003

    Hagearbeid (2,5 – 4,5 – 6,0)

    1 070

    2,5

    0,5

    1,1

    2,8

    2 674

    985

    2,4

    0,5

    1,2

    2,6

    2 373

    Annet³ (4,0 – 6,0 – 8,0)

    129

    19,0

    3,9

    10,4

    20,8

    2 448

    162

    24,3

    4,2

    9,2

    22,2

    3 929

    Snømåking (2,5 – 4,5 – 6,0)

    892

    2,4

    0,5

    1,2

    2,6

    2 101

    1 113

    2,6

    0,7

    1,5

    3,2

    2 862

    Plukke bær/sopp/fiske (4,0 – 6,0 – 7,0)

    768

    2,4

    0,5

    1,2

    2,8

    1 841

    723

    4,5

    0,7

    1,4

    3,8

    3 257

    Jogge/løpe (6,0 – 8,0 – 10,0)

    255

    6,9

    0,8

    2,7

    9,2

    1 749

    412

    8,8

    1,0

    4,1

    11,5

    3 642

    Styrketrening/vekttrening (3,0 – 5,5 – 6,0)

    291

    5,3

    1,4

    2,9

    7,6

    1 532

    306

    8,7

    1,9

    5,2

    12,5

    2 673

    Håndball/basket/volleyball/fotball (4,0 – 7,0 – 8,0)

    128

    8,3

    1,5

    4,9

    11,1

    1 063

    295

    12,0

    1,9

    6,2

    14,8

    3 527

    Spille instrument/synge (også band/korps) (2,0 – 3,0 – 4,0)

    195

    5,0

    1,6

    3,5

    5,5

    970

    198

    7,7

    1,9

    4,0

    8,7

    1 518

    Ake/sparke/gå på skøyter (også rulleskøyter) (5,5 – 7,0 – 9,0)

    327

    2,5

    0,5

    1,1

    3,2

    815

    185

    1,8

    0,3

    0,8

    2,1

    340

    Svømme (4,0 – 7,0 – 11,0)

    394

    2,1

    0,4

    1,1

    2,4

    813

    385

    1,9

    0,3

    0,8

    2,1

    736

    Ridning (2,5 – 4,0 – 6,5)

    64

    8,6

    0,3

    1,3

    7,4

    547

    12

    1,6

    0,4

    0,3

    2,0

    19

    Slalåm/telemark/snowboard (5,0 – 6,0 – 8,0)

    170

    2,9

    0,5

    1,4

    3,5

    494

    258

    4,4

    0,8

    1,9

    3,9

    1 137

    Golf/bowling/curling (3,0 – 4,0 – 4,5)

    99

    1,9

    0,1

    0,2

    0,7

    185

    152

    2,8

    0,2

    0,4

    2,1

    418

    Ro/padle/seile (4,0 – 7,0 – 12,0)

    101

    1,4

    0,2

    0,7

    1,6

    145

    167

    2,8

    0,3

    0,8

    2,7

    469

    Tennis/badminton/squash (4,5 – 6,0 – 8,0)

    56

    2,0

    0,2

    0,7

    1,9

    113

    114

    3,7

    0,5

    1,5

    4,8

    425

    Tai chi/Qi gong/yoga (2,5 – 3,0 – 4,0)

    40

    1,9

    0,3

    0,9

    2,3

    76

    11

    2,1

    0,2

    1,2

    3,9

    23

    Friidrett kast/høyde-lengde (4,0 – 6,0 – 8,0)

    13

    0,5

    0,1

    0,1

    0,7

    6

    15

    1,0

    0,2

    0,5

    1,2

    14
    [i]

    [i] ¹  Betegnelse på aktivitet i spørreskjemaet

    ²  Tilordnet MET-verdi for aktiviteten ved nivå hhv. 1, 2 og 3

    ³  Siste alternativ i spørreskjemaet

    Som mål for energiomsetning ved fysisk aktivitet uavhengig av kroppsvekt benyttes metabolske ekvivalenter (MET). 1 MET er hvilestoffskiftet som hos voksne tilsvarer ca. 3,5 ml O₂/kg kroppsvekt/min (3). Ainsworth og medarbeidere (6, 7) har utviklet en detaljert liste over MET-verdier for en rekke former for fysisk aktivitet (4). Med utgangspunkt i denne listen har vi tilordnet MET-verdier for aktivitetene i vårt skjema (tab 1). For svarkategorien «Annet» ble median for MET-verdiene for nivå 1, 2 og 3 for de andre 21 aktivitetene benyttet, idet flere respondenter ved kommentar hadde angitt svar som kunne ha passet i de andre alternativene.

    Den fysiske aktiviteten ble beregnet som MET-timer per uke (METtimer/uke), som uttrykker den fysiske aktiviteten i løpet av uken som et multiplum av hvilestoffskiftet for denne type fritidsaktivitet. Ved å summere alle MET-verdiene for respondentene for hver enkelt aktivitet, får man et uttrykk for hvor viktig denne aktiviteten er for det totale energiforbruket i fritiden i befolkningen.

    Statistikk og etikk

    Statistikk og etikk

    Siden summen av METtimer/uke for hver enkelt respondent varierte i området 0,1 – 305,8 METtimer/uke og viste et betydelig avvik fra normalfordelingen, ble ikke-parametrisk statistikk benyttet i tilegg til variansanalyse. En p-verdi på < 0,05 ble betraktet som statistisk signifikant. Logistisk regresjon ble benyttet for å avklare det selvstendige bidraget av kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanning med henblikk på å ha en fysisk aktivitet tilsvarende 15 METtimer/uke eller høyere. Dette tilsvarer daglig fysisk aktivitet av moderat karakter ca. 30 – 45 minutter eller mer (3). Statistikkprogrammet Statistical Programme for Social Science (SPSS) versjon 11.0 ble benyttet for alle statistiske analyser.

    Spørreskjemaundersøkelsen har vært forelagt regional komité for medisinsk forskningsetikk og meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

    Resultater

    Resultater

    Fritidsaktiviteter som bidrar til fysisk aktivitet

    Fritidsaktiviteter som bidrar til fysisk aktivitet

    De tre aktivitetene som summert for kvinnene bidro mest til fysisk aktivitet, var å gå i skogen/på fjellet/jakte, gå til/fra arbeid/skole spaserturer og gymnastikk/aerobic/ trim/turning/dans/ballett (tab 1). Det store flertallet av kvinnene gikk på tur i naturen og foretok andre spaserturer. Resultatet for menn liknet på det vi fant for kvinner, idet å gå på tur i naturen og på spasertur betydde mest.

    Ser man bort fra samlekategorien «Annet», var de tre aktivitetene som hos kvinner ga høyest gjennomsnittlig bidrag til aktivitetsnivået, gymnastikk/aerobic/trim/turning/dans/ballett (10,6 METtimer/uke), ridning (8,6 METtimer/uke) og håndball/basket/volleyball/fotball (8,3 METtimer/uke). Tilsvarende fant man for menn at håndball/basket/volleyball/fotball (12,0 METtimer/uke), gå i skogen/på fjellet/jakte (10,7 METtimer/uke) og gymnastikk/aerobic/trim/turning/dans/ballett (9,6 METtimer/uke) var de aktivitetene hvor aktivitetsnivået var høyest.

    Sammenhenger mellom fysisk aktivitet i fritid og kjønn, alder, helse og utdanning

    Sammenhenger mellom fysisk aktivitet i fritid og kjønn, alder, helse og utdanning

    Menn hadde høyere fysisk aktivitet enn kvinner (24,7 versus 21,7 METtimer/uke, p = 0,001). Gjennomsnittlig fysisk aktivitet viste en avtakende tendens med økende alder både for kvinner og menn. Medianen var strengt avtakende for menn, hvor det skilte fra 29 METtimer/uke til 22,4 fra de yngste til de eldste. Hos kvinner var ikke medianen strengt avtakende, men også her hadde de yngste den høyeste median med 24,9 METtimer/uke mot 18,8 METtimer/uke blant de eldste.

    Det var en tydelig sammenheng mellom selvvurdert helse og aktivitetsnivå både for kvinner og menn. Median hos kvinner med dårlig helse var 16,9 METtimer/uke og med svært god helse 27,0 METtimer/uke. Tilsvarende hos menn var 17,7 og 34,9 METtimer/uke.

    Gjennomsnittlig nivå av fysisk aktivitet økte signifikant med utdanningsnivå (lineær trend p < 0,001 for kvinner og p = 0,043 for menn), men kun for kvinner var medianen strengt voksende. Kvinner med grunnskole hadde en median på 17,5 METtimer/uke, mens de med mer enn fire års høyskole/universitet hadde en median på 30,5 METtimer/uke. Hos menn var tilsvarende verdier 18,5 og 28,8 METtimer/uke.

    Vi studerte kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanningsnivå i samme modell som faktorer som samvarierte med det å ha daglig fysisk aktivitet av moderat karakter i ca. 30 – 45 minutter eller mer (dvs. ≥ 15 METtimer/uke) (3) (tab 2). Vi fant en noe høyere oddsratio for en moderat fysisk aktivitet for menn i forhold til kvinner. Alder hadde ikke signifikant betydning i denne modellen, mens både selvvurdert helse og utdanningsnivå, med unntak av 1 – 2 år videregående skole, var selvstendige prediktorer for å ha daglig fysisk aktivitet av moderat karakter i ca. 30 – 45 minutter eller mer.

    Tabell 2

    Kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanning som prediktorer for moderat fysisk aktivitet i fritiden ca. 30 – 45 minutter daglig (≥ 15 METtimer/uke). Multivariat analyse. Modellen inkluderer den samtidige (justerte) effekten av faktorene

    Antall

    Oddsratio for fysisk aktivitet ≥ 15 METt/uke

    95 % KI

    P-verdi

    Kjønn

    Kvinne

    1 469

    1,0

    –

    –

    Mann

    1 401

    1,2

    (1,0 – 1,4)

    0,05

    Alder (år)

    18 – 29

    643

    1,0

    –

    –

    30 – 39

    709

    0,9

    (0,7 – 1,2)

    0,46

    40 – 49

    748

    0,9

    (0,7 – 1,1)

    0,34

    50 – 59

    538

    1,0

    (0,8 – 1,3)

    0,89

    60 – 69

    232

    1,0

    (0,7 – 1,4)

    0,88

    Helse

    Dårlig/ikke helt god

    548

    1,0

    –

    –

    God

    1 616

    1,5

    (1,2 – 1,8)

    ≤ 0,001

    Svært god

    706

    2,4

    (1,9 – 3,1)

    ≤ 0,001

    Utdanning

    Grunnskole

    459

    1,0

    –

    –

    1 – 2 år videregående skole

    896

    1,1

    (0,9 – 1,4)

    0,48

    3 år videregående skole

    426

    1,7

    (1,3 – 2,3)

    ≤ 0,001

    < 4 år høyskole/universitet

    610

    1,9

    (1,4 – 2,4)

    ≤ 0,001

    > 4 år høyskole/universitet

    479

    3,0

    (2,2 – 4,1)

    ≤ 0,001
    Diskusjon

    Diskusjon

    Undersøkelser som benytter MET som mål på fysisk aktivitet er lite brukt i Norge. Vår undersøkelse dekker en generell befolkning i et fylke, mens to andre undersøkelser omhandler andre befolkningsutsnitt, henholdsvis unge kvinner og to bydeler i Oslo (8, 9).

    Aktivitetsmønster blant kvinner og menn

    Aktivitetsmønster blant kvinner og menn

    Det som betyr mest for det samlede fysiske aktivitetsnivået blant voksne i Nordland fylke er å gå i skogen/på fjellet/jakte (tab 1). Disse resultatene med hensyn til viktige aktiviteter avviker ikke vesentlig fra andre norske undersøkelser (1, 10) – (12). Dette viser hvor mye naturen betyr for fritidsaktiviteten og disse dataene bør vektlegges i fremtidige planer for bruk av naturen.

    Resultatene med hensyn til sammenhenger mellom aktivitet og kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanning er også i store trekk lik resultater som er kommet frem i andre studier i Norge (1, 8, 10, 11, 13, 14), selv om norske studier ikke er konsistente, spesielt i forhold til fysisk aktivitet og kjønn. Det samme gjelder til en viss grad utdanning, hvor det er nyanser, selv om de fleste studier viser at fysisk aktivitet øker med høyere utdanningsnivå. Resultatene i vår studie støtter opp om at kvinner har noe lavere aktivitetsnivå enn menn, og analysene med henblikk på utdanningsnivå og fysisk aktivitet viser nyanser selv om det er en gjennomgående tendens til høyere fysisk aktivitet ved økende utdanning (tab 2).

    Representativitet, validitet og relevans

    Representativitet, validitet og relevans

    Bruk av spørreskjema er en anvendbar metode ved undersøkelser av forhold i en befolkningsgruppe, men den har sine begrensninger (15) – (17). Svarprosenten er ofte lavere enn ønskelig. Vår svarandel på 53 % ble redusert på grunn av mangelfulle og uklare svar, slik at 43 % inngikk i analysene.

    Svarene som ble tilføyd av dem som anga «Annet» for aktivitet viste en noe varierende oppfatning av meningsinnholdet for typer av fritidsaktivitet og skillet mot fysisk aktivitet i arbeid. Undersøkelsen ble gjennomført om høsten og omfattet året som hadde gått. Det er sannsynlig at frekvens, varighet og aktiviteter ikke huskes korrekt av alle som svarer. Liknende momenter om hva som kan gi feilinformasjon er blitt diskutert i flere rapporter og artikler (18) – (23).

    I våre analyser virket medianverdiene noe høye. De mest aktive kan derfor være overrepresentert og det beregnede aktivitetsnivået noe overestimert. Man må også vurdere om det har oppstått skjevheter i representativiteten for de andre variablene. Siden flere av de samvariasjonene vi finner, underbygges av andre studier, har den relativt lave responsraten antakelig ikke i signifikant grad påvirket relasjonene mellom alder, kjønn, selvvurdert helse og utdanningslengde på den ene side og fysisk aktivitet på den annen.

    Våre resultater kan ikke uten videre sammenliknes med funn fra andre studier pga. ulikheter i studiedesign og metoder for kvantifisering av fysisk aktivitet. Det er blitt påpekt at det ikke er utviklet egne spørreskjemaer for å få frem detaljkunnskap om fysisk aktivitet i Norge, og datagrunnlaget i ulike studier er mangelfullt når det gjelder frekvens, varighet, intensitet og type aktivitet (18). I «Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009» blir det også påpekt at det ikke finnes en fullstendig oversikt over voksnes totale aktivitetsnivå (1). I forbindelse med implementering av denne handlingsplanen har Sosial- og helsedirektoratet nå i 2007 gjort en ny undersøkelse for å kartlegge fysisk aktivitet (24).

    Konklusjon

    Konklusjon

    Svarprosenten legger begrensninger på tolkingen av resultatene. Men i denne befolkningsbaserte tverrsnittsstudien av den totale fysiske aktiviteten i fritiden fant vi at turer i skogen og på fjellet var den aktiviteten som betyr mest for det samlede fysiske aktivitetsnivået blant både kvinner og menn. I tillegg er gå- og spaserturer viktige kilder til fysisk aktivitet. Kvinner har noe lavere aktivitetsnivå enn menn, eldre har lavere nivå enn yngre, men sammenhengen med alder er svak når det er justert for selvvurdert helse og utdanningsnivå, faktorer som er sterkt knyttet til fysiske aktivitet i fritiden.

    Resultatene fra undersøkelsen understreker behovet for standardiserte norske spørreskjemaer med felles mål for fysisk aktivitet for bedre å kunne studere forhold omkring slik aktivitet i fritiden.

    Vi takker Nordland fylkeskommune som finansierte spørreskjemaundersøkelsen samt Roar Blom og Geir Lærum, Nordland fylkeskommune, som begge tok del i utarbeidingen av spørreskjemaet.

    Delvis basert på en mastergradsoppgave ved Universitetet i Tromsø (25)

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 13. desember 2007
    Utgave 24,  13. desember 2007
    Tidsskr Nor Lægeforen 13. desember 2007

    Manuskriptet ble mottatt 8.10. 2007 og godkjent 5.11. 2007. Medisinsk redaktør Preben Aavitsland.
    127
    : 
    3213-6
    Publisert: 13. desember 2007
    Utgave 24, 13. desember 2007
    Tidsskr Nor Lægeforen 2007
    127
    : 
    3213-6

    Manuskriptet ble mottatt 8.10. 2007 og godkjent 5.11. 2007. Medisinsk redaktør Preben Aavitsland.
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på