Background.
A more sedentary way of life and less physical activity has increased the risk of many common health problems. This implicates a need for knowledge about activity patterns and determinants for physical activity in Norway.
Material and method.
2914/6836 (43 %), 1499 women and 1415 men (18 – 69 years), responded to a questionnaire survey performed in the county of Nordland in 2002. The total physical activity was estimated from the question «How active are you?» for 22 different leisure time activities. Activity was expressed in number of Metabolic Equivalent hours per week (METh/week) and as the sum of METh/week. Leisure-time activity was related to age, sex, health and level of education of the respondents.
Result and interpretation.
Backcountry hiking and outdoor life comprise a large part of the physical activities undertaken by adults in Nordland. Women are slightly less physically active than men. The median METh/week was 21.7 for women and 24.7 for men. Physical activity decreases slightly with age for both women and men. The correlation between self-rated health and physical activity is positive, and dependence of the level of education shows an overall positive trend. The results from this survey emphasize the need for standardized Norwegian questionnaires about physical activity and an agreed method of measuring physical activity.
For mange voksne har stillesittende arbeid og nye livsstilsvaner ført til reduksjon av fysisk aktivitet, særlig i yrkeslivet. Fordi regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot en rekke sykdommer, har fysisk aktivitet i fritid fått økt betydning (1). For å kunne sette inn målrettede tiltak i forebyggende og helsefremmende arbeid er det viktig å kjenne til hvordan og i hvor stor grad folk er fysisk aktive i fritiden.
Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i energiforbruk, hvor både arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek osv. inngår (2). Anbefalinger for fysisk aktivitet har tatt utgangspunkt i kunnskap om dose-respons-forholdet mellom fysisk aktivitet og helse. Både moderat fysisk aktivitet og mer anstrengende aktivitet har gunstige helseeffekter, og det er antatt at en kombinasjon av disse aktivitetsmønstrene vil være det optimale (3).
Vi ønsket å undersøke aktivitetsmønsteret blant kvinner og menn i alderen 18 – 69 år i Nordland fylke. Videre ønsket vi å beskrive sammenhenger mellom fysisk aktivitet i fritiden og kjønn, alder, helse og utdanningsnivå.
Materiale og metode
Et spørreskjema, hvor spørsmålet om fritidsaktiviteter var basert på et amerikansk skjema (4), ble sendt til 7 000 tilfeldig utvalgte personer i alderen 18 – 69 år, trukket fra folkeregisteret. Utvalget ble redusert til 6 836, da noen døde eller flyttet kort tid før undersøkelsen begynte. Svarprosenten ble 53 etter purring (5). Det endelige analyseutvalget utgjorde til slutt 2 914, 1 499 kvinner og 1 415 menn (43 %).
Det totale omfanget av fysisk aktivitet i fritiden er beregnet ut fra 22 spørsmål i undersøkelsen (tab 1), om «hvor aktiv er du?», der deltakerne anga hvor ofte, i hvor lang tid de deltok i ulike aktiviteter og nivå for aktivitetene gjennom det siste året. Nivåene ble angitt som: nivå 1 «lett fysisk aktivitet», nivå 2 «middels hard fysisk aktivitet» og nivå 3 «hard fysisk aktivitet».
Tabell 1
Fysisk aktivitet i ulike typer fritidsaktivitet for kvinner og menn, samt summen av MET-verdiene per aktivitet (METtimer/uke). Tabellen viser hvor mange som har svart (n), gjennomsnitt, prosentil samt total sum for de ulike typer fritidsaktiviteter som inngikk i undersøkelsen
| Aktivitet¹ (MET-verdi, nivå 1, 2 og 3)² |
Kvinner |
Menn |
|||||||||||
| Antall n |
Gjennomsnitt |
Prosentil |
Total sum per aktivitetstype |
Antall n |
Gjennomsnitt |
Prosentil |
Total sum per aktivitetstype |
||||||
| 25 |
50 |
75 |
25 |
50 |
75 |
||||||||
| Gå i skogen/på fjellet/jakte (5,0 – 6,0 – 8,0) |
1 110 |
7,8 |
1,5 |
4,2 |
9,7 |
8 622 |
1 079 |
10,7 |
1,9 |
5,1 |
12,3 |
11 567 |
|
| Gå til/fra arbeid/skole/spaserturer (3,5 – 5,0 – 6,3) |
1 106 |
7,0 |
1,8 |
4,0 |
9,2 |
7 727 |
895 |
5,0 |
1,1 |
2,5 |
5,8 |
4 456 |
|
| Gymnastikk/aerobic/trim/turning/dans/ballett (4,5 – 6,5 – 10,0) |
515 |
10,6 |
3,0 |
6,9 |
13,8 |
5 469 |
153 |
9,6 |
2,0 |
4,5 |
10,2 |
1 475 |
|
| Ski; langrenn-tur-gåing/konkurranse (7,0 – 8,0 – 9,0) |
660 |
4,8 |
1,0 |
2,5 |
5,5 |
3 167 |
699 |
5,1 |
1,4 |
2,8 |
5,5 |
3 568 |
|
| Sykle til/fra arbeid/skole (også trimsykkel) (4,0 – 8,0 – 10,0) |
603 |
4,5 |
0,8 |
2,1 |
5,1 |
2 725 |
466 |
4,3 |
0,8 |
2,0 |
5,1 |
2 003 |
|
| Hagearbeid (2,5 – 4,5 – 6,0) |
1 070 |
2,5 |
0,5 |
1,1 |
2,8 |
2 674 |
985 |
2,4 |
0,5 |
1,2 |
2,6 |
2 373 |
|
| Annet³ (4,0 – 6,0 – 8,0) |
129 |
19,0 |
3,9 |
10,4 |
20,8 |
2 448 |
162 |
24,3 |
4,2 |
9,2 |
22,2 |
3 929 |
|
| Snømåking (2,5 – 4,5 – 6,0) |
892 |
2,4 |
0,5 |
1,2 |
2,6 |
2 101 |
1 113 |
2,6 |
0,7 |
1,5 |
3,2 |
2 862 |
|
| Plukke bær/sopp/fiske (4,0 – 6,0 – 7,0) |
768 |
2,4 |
0,5 |
1,2 |
2,8 |
1 841 |
723 |
4,5 |
0,7 |
1,4 |
3,8 |
3 257 |
|
| Jogge/løpe (6,0 – 8,0 – 10,0) |
255 |
6,9 |
0,8 |
2,7 |
9,2 |
1 749 |
412 |
8,8 |
1,0 |
4,1 |
11,5 |
3 642 |
|
| Styrketrening/vekttrening (3,0 – 5,5 – 6,0) |
291 |
5,3 |
1,4 |
2,9 |
7,6 |
1 532 |
306 |
8,7 |
1,9 |
5,2 |
12,5 |
2 673 |
|
| Håndball/basket/volleyball/fotball (4,0 – 7,0 – 8,0) |
128 |
8,3 |
1,5 |
4,9 |
11,1 |
1 063 |
295 |
12,0 |
1,9 |
6,2 |
14,8 |
3 527 |
|
| Spille instrument/synge (også band/korps) (2,0 – 3,0 – 4,0) |
195 |
5,0 |
1,6 |
3,5 |
5,5 |
970 |
198 |
7,7 |
1,9 |
4,0 |
8,7 |
1 518 |
|
| Ake/sparke/gå på skøyter (også rulleskøyter) (5,5 – 7,0 – 9,0) |
327 |
2,5 |
0,5 |
1,1 |
3,2 |
815 |
185 |
1,8 |
0,3 |
0,8 |
2,1 |
340 |
|
| Svømme (4,0 – 7,0 – 11,0) |
394 |
2,1 |
0,4 |
1,1 |
2,4 |
813 |
385 |
1,9 |
0,3 |
0,8 |
2,1 |
736 |
|
| Ridning (2,5 – 4,0 – 6,5) |
64 |
8,6 |
0,3 |
1,3 |
7,4 |
547 |
12 |
1,6 |
0,4 |
0,3 |
2,0 |
19 |
|
| Slalåm/telemark/snowboard (5,0 – 6,0 – 8,0) |
170 |
2,9 |
0,5 |
1,4 |
3,5 |
494 |
258 |
4,4 |
0,8 |
1,9 |
3,9 |
1 137 |
|
| Golf/bowling/curling (3,0 – 4,0 – 4,5) |
99 |
1,9 |
0,1 |
0,2 |
0,7 |
185 |
152 |
2,8 |
0,2 |
0,4 |
2,1 |
418 |
|
| Ro/padle/seile (4,0 – 7,0 – 12,0) |
101 |
1,4 |
0,2 |
0,7 |
1,6 |
145 |
167 |
2,8 |
0,3 |
0,8 |
2,7 |
469 |
|
| Tennis/badminton/squash (4,5 – 6,0 – 8,0) |
56 |
2,0 |
0,2 |
0,7 |
1,9 |
113 |
114 |
3,7 |
0,5 |
1,5 |
4,8 |
425 |
|
| Tai chi/Qi gong/yoga (2,5 – 3,0 – 4,0) |
40 |
1,9 |
0,3 |
0,9 |
2,3 |
76 |
11 |
2,1 |
0,2 |
1,2 |
3,9 |
23 |
|
| Friidrett kast/høyde-lengde (4,0 – 6,0 – 8,0) |
13 |
0,5 |
0,1 |
0,1 |
0,7 |
6 |
15 |
1,0 |
0,2 |
0,5 |
1,2 |
14 |
|
| [i] | |||||||||||||
[i] ¹ Betegnelse på aktivitet i spørreskjemaet
² Tilordnet MET-verdi for aktiviteten ved nivå hhv. 1, 2 og 3
³ Siste alternativ i spørreskjemaet
Som mål for energiomsetning ved fysisk aktivitet uavhengig av kroppsvekt benyttes metabolske ekvivalenter (MET). 1 MET er hvilestoffskiftet som hos voksne tilsvarer ca. 3,5 ml O₂/kg kroppsvekt/min (3). Ainsworth og medarbeidere (6, 7) har utviklet en detaljert liste over MET-verdier for en rekke former for fysisk aktivitet (4). Med utgangspunkt i denne listen har vi tilordnet MET-verdier for aktivitetene i vårt skjema (tab 1). For svarkategorien «Annet» ble median for MET-verdiene for nivå 1, 2 og 3 for de andre 21 aktivitetene benyttet, idet flere respondenter ved kommentar hadde angitt svar som kunne ha passet i de andre alternativene.
Den fysiske aktiviteten ble beregnet som MET-timer per uke (METtimer/uke), som uttrykker den fysiske aktiviteten i løpet av uken som et multiplum av hvilestoffskiftet for denne type fritidsaktivitet. Ved å summere alle MET-verdiene for respondentene for hver enkelt aktivitet, får man et uttrykk for hvor viktig denne aktiviteten er for det totale energiforbruket i fritiden i befolkningen.
Statistikk og etikk
Siden summen av METtimer/uke for hver enkelt respondent varierte i området 0,1 – 305,8 METtimer/uke og viste et betydelig avvik fra normalfordelingen, ble ikke-parametrisk statistikk benyttet i tilegg til variansanalyse. En p-verdi på < 0,05 ble betraktet som statistisk signifikant. Logistisk regresjon ble benyttet for å avklare det selvstendige bidraget av kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanning med henblikk på å ha en fysisk aktivitet tilsvarende 15 METtimer/uke eller høyere. Dette tilsvarer daglig fysisk aktivitet av moderat karakter ca. 30 – 45 minutter eller mer (3). Statistikkprogrammet Statistical Programme for Social Science (SPSS) versjon 11.0 ble benyttet for alle statistiske analyser.
Spørreskjemaundersøkelsen har vært forelagt regional komité for medisinsk forskningsetikk og meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
Resultater
Fritidsaktiviteter som bidrar til fysisk aktivitet
De tre aktivitetene som summert for kvinnene bidro mest til fysisk aktivitet, var å gå i skogen/på fjellet/jakte, gå til/fra arbeid/skole spaserturer og gymnastikk/aerobic/ trim/turning/dans/ballett (tab 1). Det store flertallet av kvinnene gikk på tur i naturen og foretok andre spaserturer. Resultatet for menn liknet på det vi fant for kvinner, idet å gå på tur i naturen og på spasertur betydde mest.
Ser man bort fra samlekategorien «Annet», var de tre aktivitetene som hos kvinner ga høyest gjennomsnittlig bidrag til aktivitetsnivået, gymnastikk/aerobic/trim/turning/dans/ballett (10,6 METtimer/uke), ridning (8,6 METtimer/uke) og håndball/basket/volleyball/fotball (8,3 METtimer/uke). Tilsvarende fant man for menn at håndball/basket/volleyball/fotball (12,0 METtimer/uke), gå i skogen/på fjellet/jakte (10,7 METtimer/uke) og gymnastikk/aerobic/trim/turning/dans/ballett (9,6 METtimer/uke) var de aktivitetene hvor aktivitetsnivået var høyest.
Sammenhenger mellom fysisk aktivitet i fritid og kjønn, alder, helse og utdanning
Menn hadde høyere fysisk aktivitet enn kvinner (24,7 versus 21,7 METtimer/uke, p = 0,001). Gjennomsnittlig fysisk aktivitet viste en avtakende tendens med økende alder både for kvinner og menn. Medianen var strengt avtakende for menn, hvor det skilte fra 29 METtimer/uke til 22,4 fra de yngste til de eldste. Hos kvinner var ikke medianen strengt avtakende, men også her hadde de yngste den høyeste median med 24,9 METtimer/uke mot 18,8 METtimer/uke blant de eldste.
Det var en tydelig sammenheng mellom selvvurdert helse og aktivitetsnivå både for kvinner og menn. Median hos kvinner med dårlig helse var 16,9 METtimer/uke og med svært god helse 27,0 METtimer/uke. Tilsvarende hos menn var 17,7 og 34,9 METtimer/uke.
Gjennomsnittlig nivå av fysisk aktivitet økte signifikant med utdanningsnivå (lineær trend p < 0,001 for kvinner og p = 0,043 for menn), men kun for kvinner var medianen strengt voksende. Kvinner med grunnskole hadde en median på 17,5 METtimer/uke, mens de med mer enn fire års høyskole/universitet hadde en median på 30,5 METtimer/uke. Hos menn var tilsvarende verdier 18,5 og 28,8 METtimer/uke.
Vi studerte kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanningsnivå i samme modell som faktorer som samvarierte med det å ha daglig fysisk aktivitet av moderat karakter i ca. 30 – 45 minutter eller mer (dvs. ≥ 15 METtimer/uke) (3) (tab 2). Vi fant en noe høyere oddsratio for en moderat fysisk aktivitet for menn i forhold til kvinner. Alder hadde ikke signifikant betydning i denne modellen, mens både selvvurdert helse og utdanningsnivå, med unntak av 1 – 2 år videregående skole, var selvstendige prediktorer for å ha daglig fysisk aktivitet av moderat karakter i ca. 30 – 45 minutter eller mer.
Tabell 2
Kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanning som prediktorer for moderat fysisk aktivitet i fritiden ca. 30 – 45 minutter daglig (≥ 15 METtimer/uke). Multivariat analyse. Modellen inkluderer den samtidige (justerte) effekten av faktorene
| Antall |
Oddsratio for fysisk aktivitet ≥ 15 METt/uke |
95 % KI |
P-verdi |
|
| Kjønn | ||||
| Kvinne |
1 469 |
1,0 |
– |
– |
| Mann |
1 401 |
1,2 |
(1,0 – 1,4) |
0,05 |
| Alder (år) | ||||
| 18 – 29 |
643 |
1,0 |
– |
– |
| 30 – 39 |
709 |
0,9 |
(0,7 – 1,2) |
0,46 |
| 40 – 49 |
748 |
0,9 |
(0,7 – 1,1) |
0,34 |
| 50 – 59 |
538 |
1,0 |
(0,8 – 1,3) |
0,89 |
| 60 – 69 |
232 |
1,0 |
(0,7 – 1,4) |
0,88 |
| Helse | ||||
| Dårlig/ikke helt god |
548 |
1,0 |
– |
– |
| God |
1 616 |
1,5 |
(1,2 – 1,8) |
≤ 0,001 |
| Svært god |
706 |
2,4 |
(1,9 – 3,1) |
≤ 0,001 |
| Utdanning | ||||
| Grunnskole |
459 |
1,0 |
– |
– |
| 1 – 2 år videregående skole |
896 |
1,1 |
(0,9 – 1,4) |
0,48 |
| 3 år videregående skole |
426 |
1,7 |
(1,3 – 2,3) |
≤ 0,001 |
| < 4 år høyskole/universitet |
610 |
1,9 |
(1,4 – 2,4) |
≤ 0,001 |
| > 4 år høyskole/universitet |
479 |
3,0 |
(2,2 – 4,1) |
≤ 0,001 |
Diskusjon
Undersøkelser som benytter MET som mål på fysisk aktivitet er lite brukt i Norge. Vår undersøkelse dekker en generell befolkning i et fylke, mens to andre undersøkelser omhandler andre befolkningsutsnitt, henholdsvis unge kvinner og to bydeler i Oslo (8, 9).
Aktivitetsmønster blant kvinner og menn
Det som betyr mest for det samlede fysiske aktivitetsnivået blant voksne i Nordland fylke er å gå i skogen/på fjellet/jakte (tab 1). Disse resultatene med hensyn til viktige aktiviteter avviker ikke vesentlig fra andre norske undersøkelser (1, 10) – (12). Dette viser hvor mye naturen betyr for fritidsaktiviteten og disse dataene bør vektlegges i fremtidige planer for bruk av naturen.
Resultatene med hensyn til sammenhenger mellom aktivitet og kjønn, alder, selvvurdert helse og utdanning er også i store trekk lik resultater som er kommet frem i andre studier i Norge (1, 8, 10, 11, 13, 14), selv om norske studier ikke er konsistente, spesielt i forhold til fysisk aktivitet og kjønn. Det samme gjelder til en viss grad utdanning, hvor det er nyanser, selv om de fleste studier viser at fysisk aktivitet øker med høyere utdanningsnivå. Resultatene i vår studie støtter opp om at kvinner har noe lavere aktivitetsnivå enn menn, og analysene med henblikk på utdanningsnivå og fysisk aktivitet viser nyanser selv om det er en gjennomgående tendens til høyere fysisk aktivitet ved økende utdanning (tab 2).
Representativitet, validitet og relevans
Bruk av spørreskjema er en anvendbar metode ved undersøkelser av forhold i en befolkningsgruppe, men den har sine begrensninger (15) – (17). Svarprosenten er ofte lavere enn ønskelig. Vår svarandel på 53 % ble redusert på grunn av mangelfulle og uklare svar, slik at 43 % inngikk i analysene.
Svarene som ble tilføyd av dem som anga «Annet» for aktivitet viste en noe varierende oppfatning av meningsinnholdet for typer av fritidsaktivitet og skillet mot fysisk aktivitet i arbeid. Undersøkelsen ble gjennomført om høsten og omfattet året som hadde gått. Det er sannsynlig at frekvens, varighet og aktiviteter ikke huskes korrekt av alle som svarer. Liknende momenter om hva som kan gi feilinformasjon er blitt diskutert i flere rapporter og artikler (18) – (23).
I våre analyser virket medianverdiene noe høye. De mest aktive kan derfor være overrepresentert og det beregnede aktivitetsnivået noe overestimert. Man må også vurdere om det har oppstått skjevheter i representativiteten for de andre variablene. Siden flere av de samvariasjonene vi finner, underbygges av andre studier, har den relativt lave responsraten antakelig ikke i signifikant grad påvirket relasjonene mellom alder, kjønn, selvvurdert helse og utdanningslengde på den ene side og fysisk aktivitet på den annen.
Våre resultater kan ikke uten videre sammenliknes med funn fra andre studier pga. ulikheter i studiedesign og metoder for kvantifisering av fysisk aktivitet. Det er blitt påpekt at det ikke er utviklet egne spørreskjemaer for å få frem detaljkunnskap om fysisk aktivitet i Norge, og datagrunnlaget i ulike studier er mangelfullt når det gjelder frekvens, varighet, intensitet og type aktivitet (18). I «Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009» blir det også påpekt at det ikke finnes en fullstendig oversikt over voksnes totale aktivitetsnivå (1). I forbindelse med implementering av denne handlingsplanen har Sosial- og helsedirektoratet nå i 2007 gjort en ny undersøkelse for å kartlegge fysisk aktivitet (24).
Konklusjon
Svarprosenten legger begrensninger på tolkingen av resultatene. Men i denne befolkningsbaserte tverrsnittsstudien av den totale fysiske aktiviteten i fritiden fant vi at turer i skogen og på fjellet var den aktiviteten som betyr mest for det samlede fysiske aktivitetsnivået blant både kvinner og menn. I tillegg er gå- og spaserturer viktige kilder til fysisk aktivitet. Kvinner har noe lavere aktivitetsnivå enn menn, eldre har lavere nivå enn yngre, men sammenhengen med alder er svak når det er justert for selvvurdert helse og utdanningsnivå, faktorer som er sterkt knyttet til fysiske aktivitet i fritiden.
Resultatene fra undersøkelsen understreker behovet for standardiserte norske spørreskjemaer med felles mål for fysisk aktivitet for bedre å kunne studere forhold omkring slik aktivitet i fritiden.
Vi takker Nordland fylkeskommune som finansierte spørreskjemaundersøkelsen samt Roar Blom og Geir Lærum, Nordland fylkeskommune, som begge tok del i utarbeidingen av spørreskjemaet.
Delvis basert på en mastergradsoppgave ved Universitetet i Tromsø (25)
Oppgitte interessekonflikter: Ingen
Tabell
| Hovedbudskap |
|
- 1.
Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009. Oslo: Departementene v/ Helse- og omsorgsdepartementet, 2004.
- 2.
Caspersen CJ, Powell KE, Christenson GM. Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health – related research. Pub Health Rep 1985; 100: 126 – 31.
- 3.
Nordic Nutrition Recommendations 2004. 4. utg. Nord 2004: 13. København: Nordisk Ministerråd, 2004.
- 4.
Ainsworth BE. The Compendium of Physical Activities Tracking Guide. Los Angeles, CA: Prevention Research Center, Norman J. Arnold School of Public Health, University of South Carolina, 2002.(http://prevention.sph.sc.edu/tools/docs/documents_compendium.pdf (20.01. 2005).)
- 5.
Jørgensen L, Jacobsen BK. Helse og fysisk aktivitet i Nordland. Tabellrapport. Bodø: Nordland fylkeskommune og Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø, 2004.
- 6.
Ainsworth BE, Haskell WL, Leon AS et al. Compendium of physical activities: classification of energy costs of human physical activities. Med Sci Sports Exerc 1993; 25: 71 – 80.
- 7.
Ainsworth BE, Haskell WL, Whitt MC et al. Compendium of physical activities: an update of activity codes and MET intensities. Med Sci Sports Exerc 2000; 32: 498 – 504.
- 8.
Belander O, Torstveit MK, Sundgot-Borgen J. Er unge norske kvinner aktive nok? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2488 – 9.
- 9.
Jenum AK, Lorentzen C, Anderssen SA et al. Promoting physical activity in a multi-ethnic district – methods and baseline results of a pseudo-experimental intervention study. Eur J Cardiovasc Prev Rehab 2003; 10: 387 – 96.
- 10.
Breivik G, Vaagbø O. Utviklingen i fysisk aktivitet i den norske befolkningen 1985 – 1997. Oslo: Norges Idrettsforbund og Olympisk komité, 1998.
- 11.
Vaage OF. Mest mosjon og idrett blant de med høy inntekt og utdanning. Samfunnsspeilet 2004; nr. 5: 31 – 40.
- 12.
Sandvin JT. Fritid. I: Fylling I, Bliksvær T, Gjertsen A et al, red. Levekår og livskvalitet i Nordland 2001. Bodø: Nordlandsforskning, 2002: 160 – 9.
- 13.
Vaage OF. Trening og mosjon – kvinner og menn er like aktive. Samfunnsspeilet 1999; nr. 3.
- 14.
Loland NW. Exercise, health, and aging. Aging Phys Activity 2004; 11: 170 – 84.
- 15.
Paffenbarger RS, Blair SN, Lee IM et al. Measurement of physical activity to assess health effects in free- living populations. Med Sci Sports Exerc 1993; 25: 60 – 70.
- 16.
Ainsworth BE, Jacobs DR, Leon AS et al. Assessment of the accuracy of physical activity questionnaire occupational data. J Occup Med 1993; 35: 1017 – 27.
- 17.
Craig CL, Marshall AL, Sjøstrøm M et al. International physical activity questionnaire: 12- Country reliability and validity. Med Sci Sports Exerc 2003; 35: 1381 – 95.
- 18.
Søgaard AJ, Bø K, Klungeland M et al. En oversikt over norske studier – hvor mye beveger vi oss i fritiden? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3439 – 46.
- 19.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet og helse. Kartlegging. Rapport nr. 1/2001. Oslo: Statens råd for ernæring, 2001.
- 20.
Shephard RJ. Limits to the measurement of habitual physical activity by questionnaires. Br J Sports Med 2003; 37: 197 – 206.
- 21.
Hjort PF, Waaler HT, Tverdal A et al. Mosjonerer folk mindre enn de tror? Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 3023 – 4.
- 22.
Jacobs DR, Ainsworth BE, Hartman TJ et al. A simultaneous evaluation of 10 commonly used physical activity questionnaires. Med Sci Sports Exerc 1993; 25: 81 – 91.
- 23.
Winters-Hart CS, Brach JS, Storti KL et al. Validity of a questionnaire to assess historical physical activity in older women. Med Sci Sports Exerc 2004; 36: 2082 – 7.
- 24.
Fylkesmannen i Nordland. Nordlendinger liker å mosjonere i skog og mark. www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2545&amid=1389705 (22.11.2007).
- 25.
Andreassen M. Fysisk aktivitet i fritid blant den voksne befolkning i Nordland – analyser og vurderinger omkring metabolsk aktivitet basert på spørreundersøkelsen i 2002. Masteroppgave i folkehelsevitenskap. Tromsø: Institutt for samfunnsmedisin, Universitet i Tromsø, 2005.