- 1.
Chiu KC, Chu A, Go VL et al. Hypovitaminosis D is associated with insulin resistance and beta cell dysfunction. Am J Clin Nutr 2004; 79: 820–5. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Hutchinson MS, Figenschau Y, Njølstad I et al. Serum 25-hydroxyvitamin D levels are inversely associated with glycated haemoglobin (HbA(1c)). The Tromsø Study. Scand J Clin Lab Invest 2011; 71: 399–406. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Grimnes G, Emaus N, Joakimsen RM et al. Baseline serum 25-hydroxyvitamin D concentrations in the Tromsø Study 1994-95 and risk of developing type 2 diabetes mellitus during 11 years of follow-up. Diabet Med 2010; 27: 1107–15. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Jorde R, Sollid ST, Svartberg J et al. Vitamin D 20,000 IU per week for five years does not prevent progression from prediabetes to diabetes. J Clin Endocrinol Metab 2016; 101: 1647–55. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Pittas AG, Dawson-Hughes B, Sheehan P et al. Vitamin D supplementation and prevention of type 2 diabetes. N Engl J Med 2019; 381: 520–30. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Kawahara T, Suzuki G, Mizuno S et al. Effect of active vitamin D treatment on development of type 2 diabetes: DPVD randomised controlled trial in Japanese population. BMJ 2022; 377: e066222. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Pittas AG, Kawahara T, Jorde R et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes : A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med 2023; 176: 355–63. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Demay MB, Pittas AG, Bikle DD et al. Vitamin D for the Prevention of Disease: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline. J Clin Endocrinol Metab 2024; 109: 1907–47. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Holick MF, Binkley NC, Bischoff-Ferrari HA et al. Evaluation, treatment, and prevention of vitamin D deficiency: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab 2011; 96: 1911–30. [PubMed][CrossRef]
- 10.
American Diabetes Association Professional Practice Committee. 3. Prevention or Delay of Diabetes and Associated Comorbidities: Standards of Care in Diabetes-2025. Diabetes Care 2025; 48 (Supplement_1): S50–8. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Nasjonalt råd for ernæring. Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vitamin-d-i-norge-behov-for-tiltak-for-a-sikre-god-vitamin-d-status Lest 7.3.2025.
- 12.
Manson JE, Cook NR, Lee IM et al. Vitamin D Supplements and Prevention of Cancer and Cardiovascular Disease. N Engl J Med 2019; 380: 33–44. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Scragg R, Stewart AW, Waayer D et al. Effect of Monthly High-Dose Vitamin D Supplementation on Cardiovascular Disease in the Vitamin D Assessment Study : A Randomized Clinical Trial. JAMA Cardiol 2017; 2: 608–16. [PubMed][CrossRef]
()
Vi vil berømme Rolf Jorde for hans bidrag til å belyse effektene av vitamin D ved ulike helsetilstander. Det er fortjenestefullt at han har gjennomført en god, randomisert studie med vitamin D-tilskudd til personer med økt risiko for type 2-diabetes (1) og deltatt med data fra denne i en metaanalyse sammen med to andre studier (2).
Men vi er ikke enige når han konkluderer med at «alle med prediabetes bør vurderes for oppstart med vitamin D-tilskudd på 3 000 IE per dag.» Vårt standpunkt begrunnes i hovedsak med 1) uklarhet omkring definisjonen av prediabetes, 2) hva som egentlig «forebygges» med vitamin D-behandling og 3) en relativ liten reduksjon av diabetes (12-15%).
Begrepet «prediabetes» er omstridt. Det er ingen diagnose, men en heterogen tilstand med ulik risiko for utvikling av diabetes og hjertekarsykdom og ulik effekt av intervensjon, avhengig av om tilstanden er identifisert ut fra for høyt blodsukker (fastende eller etter glukosetoleransetest, GTT) eller ved måling av HbA1c (3, 4).
Studiene som inngår i metaanalysen hadde ulike inklusjonskriterier og seleksjonsprosedyrer. Jorde et al (1) brukte én målt HbA1c-verdi på 39.9–51.9 mmol/mol som inngangsbillett til å gjøre GTT på 3476 personer for å finne 713 med nedsatt glukosetoleranse som kunne inkluderes.
I norsk allmennpraksis brukes GTT svært lite, mens HbA1c brukes mye for å identifisere personer med økt risiko for diabetes, men det vil definere en annen populasjon enn det som er undersøkt i D-vitaminstudiene.
D-vitamintilskudd reduserte overgangen fra prediabetes til diabetes med 15% i metaanalysen etter justering. I en metaanalyse av 11 studier med 4511 deltakere fant man 43% reduksjon av insident type 2-diabetes hos deltakere randomisert til kost og fysisk aktivitet sammenliknet med kontroller (relativ risiko 0.57, 95% KI 0.50–0.64) (5).
Funnene om diabetes og vitamin D-tilskudd er viktige, men vi mener at råd om sunn kost og fysisk aktivitet minst 150 min/uke fortsatt bør være primærbehandlingen ved lett forhøyet blodsukker og økt risiko for type 2-diabetes, slik det fremkommer i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes (6).
Litteratur:
1. Jorde R, Sollid ST, Svartberg J et al. Vitamin D 20,000 IU per Week for Five Years Does Not Prevent Progression From Prediabetes to Diabetes. J Clin Endocrinol Metab. 2016; 101: 1647-55. doi: 10.1210/jc.2015-4013.
2. Pittas AG, Kawahara T, Jorde R, Dawson-Hughes B et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes: A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med. 2023; 176: 355-63. doi: 10.7326/M22-3018.
3. Pragati G, Paolo P. Divergence in prediabetes guidelines - A global perspective. Diabetes Res Clin Pract. 2025; 223: 112142. doi: 10.1016/j.diabres.2025.112142.
4. Kim SH. Reframing prediabetes: A call for better risk stratification and intervention. J Intern Med. 2024; 295: 735-47. doi: 10.1111/joim.13786.
5. Hemmingsen B, Gimenez-Perez G, Mauricio D et al. Diet, physical activity or both for prevention or delay of type 2 diabetes mellitus and its associated complications in people at increased risk of developing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 12(12): Cd003054. doi: 10.1002/14651858.CD003054.pub4.
6. Helsedirektoratet. Diabetes. https://www.helsedirektoratet.no/retnningslinjer/diabetes Lest 03.5.2025.
Jeg takker Kåre Inge Birkeland og Tore Julsrud Berg for gode og viktige innspill i debatten om vitamin D og diabetes, men har noen utfyllende kommentarer.
Jeg er enig i at det er uklarhet om definisjonen av «prediabetes» eller av «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», som er den termen som brukes mest i Norge. Men, i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes defineres dette ut fra HbA1c, fastende blodsukker og 2-timers verdi etter glukosebelastning (1), akkurat slik som i vitamin D- og diabetesstudiene (2).
De er også riktig at de tre vitamin D-studiene som inngikk i meta-analysen hadde ulike inklusjonskriterier (utslag på minimum ett, minimum to, eller alle de tre mulige «prediabetes» kriteriene HbA1c, fastende blodsukker, 2-times verdi), men resultatene i de tre studiene var like (2).
Hva som egentlig «forebygges» med vitamin D-behandling er det samme som i alle andre tilsvarende studier, nemlig at forsøkspersonene med «prediabetes» i løpet av intervensjonstiden ikke diagnostiseres med diabetes etter vanlige kriterier.
Det er riktig at det er HbA1c og ikke glukosebelastning som brukes mest i norsk allmennpraksis, og at dette vil definere en annen populasjon. Dette argumentet rammer dessverre også Nasjonal Faglig Retningslinje for «personer med høy risiko for å utvikle diabetes». Retningslinjene er her basert på intervensjonsstudier der inklusjonskriteriene har vært utslag på fastende blodsukker og/eller 2-timers verdi, ikke HbA1c. Dette gjelder også Cochrane-analysen med 11 studier og 4511 deltagere som Birkeland og Julsrud Berg henviser til (3).
Sammenlignet med effekten av livsstilsintervensjon som ga en reduksjon på 43 % i overgang fra «prediabetes» til diabetes (3) kan en reduksjon på 15 % med vitamin D synes liten. Som alle vet er livsstilsendringer særdeles vanskelig å opprettholde over tid (spesielt når en ikke deltar i en kostbar og resurskrevende intervensjonsstudie). Det er lettere og billigere med en daglig vitamin D-pille.
Avslutningsvis, jeg vil likevel fullt ut støtte at det oppfordres til livsstilintervensjon hos «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», men jeg vil i tillegg fortsatt gitt vitamin D (4).
Litteratur
1. Helsedirektoratet. Diabetes. https://www.helsedirektoratet.no/retnningslinjer/diabetes Lest 06.5.2025.
2. Pittas AG, Kawahara T, Jorde R, Dawson-Hughes B et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes: A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med. 2023; 176: 355-63. doi: 10.7326/M22-3018.
3. Hemmingsen B, Gimenez-Perez G, Mauricio D et al. Diet, physical activity or both for prevention or delay of type 2 diabetes mellitus and its associated complications in people at increased risk of developing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 12(12): Cd003054. doi: 10.1002/14651858.CD003054.pub4.
4. Jorde R. Vitamin D kan forebygge diabetes. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0119
Takk til Rolf Jorde for utdypende kommentarer. Vi har lyst til å supplere med to viktige poeng.
Identifikasjon av personer med lett forhøyet blodsukker bør i allmennpraksis først og fremst fokusere på den samlede økte risikoen for type 2-diabetes og hjertekarsykdom (1, 2). For å finne disse risikoindividene er en rekke strategier foreslått og mange vil være i bruk allerede i dag. En nylig publisert studie vistes at en risikoskåre (D-RISK) basert på alder, etnisitet, kroppsmasseindeks, blodtrykk og ikke-fastende blodsukker viste god evne til å identifisere personer med «prediabetes eller udiagnostisert diabetes» (3) og dette er faktorer som allerede i dag måles ved svært mange legekonsultasjoner.
En annen grunn til at vi ikke støtter forslaget om å lete etter prediabetes for å gi behandling med vitamin-D, er at til tross for en rekke studier og metaanalyser, er det ikke påvist effekt av intervensjon med vitamin D på risiko for kardiovaskulær sykdom (4).
Vårt råd er derfor: Identifiser risikoindivider for type 2-diabetes og hjertekarsykdom ved hjelp av velkjente anamnestiske faktorer (familiehistorie, etnisitet, tidligere svangerskapsdiabetes), kliniske karakteristika (kroppsmasseindeks evt. midjemål, blodtrykk) og enkle laboratorieundersøkelser (blodglukose, evt. HbA1c, urin albumin-kreatinin ratio). Gi råd om sunt kosthold og fysisk aktivitet til alle med lett eller moderat risiko, og gi velprøvd farmakologisk behandling av lipider, blodtrykk og hyperglykemi til høyrisikoindivider.
Litteratur:
1. Welsh C, Welsh P, Celis-Morales CA et al. Glycated Hemoglobin, Prediabetes, and the Links to Cardiovascular Disease: Data From UK Biobank. Diabetes Care, 2020; 43: 440-5. doi: 10.2337/dc19-1683.
2. Rooney MR, Wallace AS, Echouffo Tcheugui JB et al. Prediabetes is associated with elevated risk of clinical outcomes even without progression to diabetes. Diabetologia, 2025; 68: 357-66. doi: 10.1007/s00125-024-06315-0.
3. Bowen ME, Lingvay I, Meneghini L et al. Derivation and Validation of D-RISK: An Electronic Health Record-Driven Risk Score to Detect Undiagnosed Dysglycemia in Clinical Practice. Diabetes Care, 2025; 48:703-10. doi: 10.2337/dc24-1624.
4. Carbone F, Liberale L, Libby P et al. Vitamin D in atherosclerosis and cardiovascular events. Eur Heart J., 2023; 44: 2078-94. doi: 10.1093/eurheartj/ehad165.
Jeg vil igjen takke for gode kommentarer fra Kåre Birkeland og Tore Julsrud Berg.
Jeg er helt enig i at identifikasjon av personer med lett forhøyet blodsukker bør foregå i allmennpraksis utfra en helhetsvurdering, gjerne med bruk av D-RISK. Jeg er selvsagt også helt enig i råd om sunt kosthold, fysisk aktivitet, og behandling av lipider og blodtrykk. Hva angår velprøvd farmakologisk behandling av hyperglykemi regner jeg her med at det her refereres til behandling av diabetes, da slik behandling for prediabetes pt ikke nevnes i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes (1).
Det er helt riktig at vitamin D ikke har vist effekt på risiko for kardiovaskulær sykdom. Men det har heller ikke vært vist for kosthold og fysisk aktivitet hos personer med prediabetes (2).
Det som derimot er vist for vitamin D er at det reduserer progresjon fra prediabetes til diabetes med 15 % (3). Om dette bare er en utsettelse vites ikke. Men, ifølge Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes vil «redusert insidens på kort sikt og en utsettelse av diagnosetidspunkt (av diabetes, min tilføyelse) ha en stor samfunnsøkonomisk betydning» (1). Det er jeg helt enig i, og jeg synes det ville være ille om en ikke tok i bruk et slikt billig og ufarlig hjelpemiddel som vitamin D-tilskudd.
Litteratur:
1. Helsedirektoratet. Diabetes. https://www.helsedirektoratet.no/retnningslinjer/diabetes Lest 13.5.2025.
2. Hemmingsen B, Gimenez-Perez G, Mauricio D et al. Diet, physical activity or bothfor prevention or delay of type 2 diabetes mellitus and its associated complications in people at increased risk of developing type 2 diabetes mellitus. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 12(12): Cd003054. doi:10.1002/14651858.CD003054.pub4.
3. Pittas AG, Kawahara T, Jorde R, Dawson-Hughes B et al. Vitamin D and Risk for Type 2 Diabetes in People With Prediabetes: A Systematic Review and Meta-analysis of Individual Participant Data From 3 Randomized Clinical Trials. Ann Intern Med. 2023; 176: 355-63. doi: 10.7326/M22-3018.