Sjeflege eller sjefslege?
To ord som kan volde besvær, er sjeflege og sjefslege (3). Sammensetninger med sjef- som forledd har dels ingen bindebokstav i fugen, dels -s-. Når betydningen er «den øverste, den høyeste», skal det ikke være noen bindebokstav. Det heter altså sjefarkitekt, sjefarkivar, sjefflyger, sjefforhandler, sjefideolog, sjefkokk, sjefredaktør, sjeftrener – og sjeflege (4). I andre sammenhenger skal det imidlertid være sjefs-: sjefsegenskaper, sjefskontor, sjefsstilling, sjefsstol. Her er det rett og slett en genitivs-s (5). Forskjellen er kanskje enklest å se i ordparet sjefsekretær versus sjefssekretær. En sjefsekretær er sjef for sekretærene, mens en sjefssekretær er sjefens sekretær.
Men regelen om at sjef- brukes uten binde-s når ordet kan erstattes av «over-; den høyeste» er ikke egnet når det er snakk om leger (2). Stillingsbetegnelsen «over-lege» er ikke synonymt med «sjeflege», og det er nok heller ikke innlysende at sjeflegen er «den høyeste» eller «den beste» (5,6).
En sjeflege er ifølge leksikonet en stillingsbenevnelse på sykehuslege som vanligvis er medisinsk-faglig rådgiver for direktøren (7). Slike stillinger som sjeflege har i stor grad utgått eller fått andre betegnelser. Sjefslegen, derimot, er legen til sjefen (8). At sjefer holder seg med egne leger, er en sjeldenhet. I våre dager gjelder vel det stort sett statsoverhoder og andre fremstående personer, men slike leger omtales gjerne som livleger. Både sjeflege og sjefslege er altså stillingsbetegnelser som knapt er i bruk lenger.