26.06.2012: Heter det sjeflege eller sjefslege? Svar: Det kan hete begge deler, men ordene betegner ulike stillinger. Begge stillingskategorier er sjeldne i norsk medisin. «Sjefsleger sier opp i protest», var hovedoppslaget på Dagsavisens førsteside nylig (fig 1). Legene hadde fått nok av gigantfusjonen i Oslo. «Ti sjefsleger har sagt opp jobben i protest mot flyttekaos og kuttkrav fra det nye gigantsykehuset i Oslo,» sto det (1). Tidligere seksjonsoverlege ved Barnesenteret, Marit Hellebostad, uttalte at hun ikke var i stand til å gjøre en god jobb og mistet fullstendig kontrollen. Mange har forlatt den...

12.06.2012: Adjektivene kontinuerlig og konstant brukes ofte om hverandre. De har overlappende betydning, men bør brukes forskjellig. Adjektivet kontinuerlig (lat. continuus) brukes ofte for å beskrive en tilstand eller virksomhet som vedvarer uten avbrudd (1, 2). Man leser for eksempel i pasientjournaler om pasienter med kontinuerlige smerter, med andre ord smerter uten avbrudd. Adjektivet konstant (lat. constans) beskriver i snever forstand en fysisk størrelse som ikke endrer verdi. I videre forstand er konstant synonymt med adjektivene varig eller ubrutt (3, 4). Med den sistnevnte betydningen er det...

29.05.2012: Kunnskap om ordenes opprinnelse gjør det enklere å forstå anatomiske navn. Innsikten kan noen ganger gi oss følelsen av å fly. Mange anatomiske uttrykk kommer av likheten strukturene har med planter og dyr. Den komparative anatomien regnes som grunnlagt av franskmannen Pierre Belon (1). Skal vi tro en illustrasjon fra hans bok fra 1555, L''Histoire de la nature des oyseaux (Fuglenes naturhistorie), er vi alle innerst inne fugler (fig 1) (2). Fra nevroanatomien har vi de latinske retningsbetegnelsene «rostralt» (mot nebbet eller snuten) og «kaudalt» (mot halen eller kroppsenden) (3). Trass i en...

15.05.2012: Moteord er som andre moter. De er fikse og moderne en stund, men taper fort sin glans og blir like kjedelige som klisjeene. Verre er det at det ofte er uklart hva de betyr. Det finnes ingen ferdig oppskrift på hvilke ord vi bør velge når vi skriver. Det vil avhenge av så mye, bl.a. den enkeltes kunnskap, innsikt og vurdering og i hvilken sammenheng man skriver. Derfor er det lettere å si noe om hvilke ord vi bør søke å unngå (1). Til disse hører moteord og klisjeer. Moteord og klisjeer Moteord utgir seg for å være fikse, smarte, moderne og elegante. Slik som andre moteforeteelser er moteordene...

30.04.2012: Det engelske begrepet crossover study har lenge vært oversatt med kryssforsøk i Tidsskriftet. Nå blir overkrysningsstudie et foretrukket alternativ. Randomiserte undersøkelser er gullstandarden for å finne ut om en intervensjon er bedre enn en annen. De fleste legemiddelutprøvinger gjøres ved å sammenlikne to eller flere grupper hvor hver pasient får kun én av intervensjonene. Det vil si at gruppene følges parallelt, derav navnet parallellstudie eller parallellgruppestudie (fig 1). Av og til kan det være hensiktsmessig å benytte en annen type design. For eksempel ved sykdom som er forholdsvis...

17.04.2012: K er som regel å foretrekke fremfor ch i norsk ortografi, og «hjelpebokstaver» trengs ikke. Tidsskriftet oppmuntrer til å bruke norsk rettskrivning når det er naturlig, men har vært merkelig konservativ i skrivemåten av genital klamydiainfeksjon. Klamydia Bakterien som forårsaker klamydiainfeksjon heter Chlamydia trachomatis, men på norsk bør bakterien hete klamydiabakterie. Sykdommen som forårsakes av C trachomatis må hete klamydia eller klamydiainfeksjon. Denne skrivemåten blir allerede brukt av Folkehelsa (1). Man kan også betegne en person med positiv klamydiaprøve som klamydiapositiv, i...

27.03.2012: Navnet Lasarus i Bibelen sto for sykdom og fattigdom og er opphav til ordene lasarett og lasaron. I våre dager brukes disse betegnelsene sjelden. «Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.» Slik begynner liknelsen om den rike mannen og Lasarus (1). Det gikk til slutt godt med ham, slik også navnet hans bærer bud om. Lasarus er identisk med...

06.03.2012: Delirium er en akutt forvirringstilstand. Tilstanden er underdiagnostisert, underbehandlet og har gått under mange navn. Kortformen delir er mye brukt og bør godkjennes som rettskrivning på linje med delirium. Ordet delirium er gammelt. Det finnes allerede hos romeren Aulus Cornelius Celsus i den medisinske del av hans store oppslagsverk som ble skrevet mot slutten av keiser Tiberius’ regjeringstid (14 – 37 e.Kr.). Det tilsvarende verbet delirare er sammensatt av de = av, fra, og lira = plogfure. Direkte oversatt blir det «å komme ut av furen», en metafor for en person som er blitt avsporet...

21.02.2012: Bruken av ordet nasjonal griper om seg – vi har fått nasjonale retningslinjer, nasjonale kompetansesentre, nasjonale kvalitetsregistre og nasjonale oppgaver. Hva er egentlig galt med ordene norsk, landsdekkende og landsfunksjoner? Ordene nasjon og nasjonal har hatt en omskiftelig historie (1). Ordets opprinnelse er latin, natio, som betyr «der man er født». Studentene ved de eldste universitetene var i flere hundre år organisert som nasjoner etter hvilket geografiske område de kom fra (2). Denne tradisjonen lever fortsatt ved enkelte svenske universiteter, der medlemskap i studentnationer, som...

07.02.2012: Da influensaepidemien brøt ut i 2009, ble det strid om mange ting – også hva sykdommen skulle kalles. Mexicoinfluensa, nyinfluensa, influensa A(H1N1) og flere andre ble foreslått, men betegnelsen svineinfluensa holdt stand og ble kåret til årets ord. Influensa har sitt navn fra Italia. Der staves det med z. Det kommer av det senlatinske influentia, som betyr innflytelse, påvirkning. Til grunn for dette ligger det latinske utsagnsordet influere, som på latin har den konkrete betydning «flyte inn, strømme inn». Denne bruken av ordet henger sammen med at middelalderens astrologer tenkte seg at...

24.01.2012: Postdoktor er en relativt ny stillingsbetegnelse i Norge, og ordet skrives på mange ulike måter. Postdoktorstillingen har sin opprinnelse i USA, hvor omfanget av disse stillingene er langt større enn i Europa. Ordet stammer fra «postdoctoral fellow», og avspeiler at det kreves oppnådd doktorgrad for ansettelse. Postdoctoral fellow er imidlertid et mangetydig begrep som ikke trenger å tilsvare en norsk postdoktor nivåmessig. «Senior research fellow» er en mer dekkende betegnelse på en norsk postdoktor (1). I Norge har postdoktorstillingen en kort historie. Ordningen ble innført av...

10.01.2012: «Vitamin» er et av få ord der både opphavsår og opphavsmann er kjent. Det er i år 100 år siden ordet ble laget. Vitaminer er essensielle organiske forbindelser, som må tilføres kroppen i små mengder. I dag kjenner man 13 ulike vitaminer, som gjerne inndeles i to hovedgrupper: de fettløselige vitaminene A, D, E og K, og de vannløselige, som omfatter vitaminene i B-komplekset og vitamin C. Det var den polskfødte biokjemikeren Casimir (egentlig Kazimierz) Funk (1884 – 1967) som fant på navnet. Han satte sammen det latinske «vita», som betyr liv, og den kjemiske betegnelsen «amin». Vitamin betyr...

13.12.2011: Helene Uri, Tor Ivar Østmoe Latin for begynnere 139 s. Oslo: Kagge forlag, 2011. Pris NOK 299 ISBN 978-82-489-1034-3 Vibeke Roggen, Hilde Sejersted Latinen lenge leve! Sitater og bevingede ord. 176 s. Oslo: Pax forlag, 2011. Pris NOK 218 ISBN 978-82-530-3383-9 «Dette døde språket med det lange livet.» Slik karakteriserer Helene Uri og Tor Ivar Østmoe latin i en bok de selv beskriver slik: «Dette er ikke en innføringsbok i latin, og heller ikke en samling latinske visdomsord, selv om både grammatikk og visdom er temaer. Dette er en bok om latin.» I seks korte kapitler (av latin capitulum)...

29.11.2011: Dødelighet har fra gammelt av vært benyttet som et mål på befolkningens helse. Men dødelighet er også et mål på alvorligheten av dødelige sykdommer. De to faguttrykkene mortalitet og letalitet er begge avledninger av ordet dødelighet. På mange måter gir de en mer presis betydning av begrepet. Mortalitet uttrykker hvor stor del av en befolkning som dør i løpet av en tidsperiode (ramme 1). Man kan gjerne kalle det for insidensen av tilstanden død (1). Den beregnes ofte for hver enkelt sykdom (sykdomsspesifikk mortalitet) og angis da som regel som antall døde av den aktuelle sykdommen per 10 000...

15.11.2011: Kravene til innsendelse av manus har forandret seg gjennom tidene, og det samme har produksjonsmåten. Men redaksjonen har hele veien prøvd å bistå forfatterne med råd og hjelp. Et innlegg i Tidsskriftet fra 1922 om innsending av manus er publisert i spalten Tidligere i Tidsskriftet i 2004 (1). Der ble forfatterne instruert om hvor viktig det var å skrive tydelig. «Til våre ærede innsendere og medarbeidere! Da det ofte mottas manuskripter, som er utydelige, tildels meget utydelig skrevet, – da mange er skrevet på blokklapper eller med blyant etc., ønsker vi gjerne å innprente nedenstående...

01.11.2011: I Språkspalten i Tidsskriftet nummer 3/2011 etterlyste vi i redaksjonen en norsk oversettelse av termen «forest plot» (1). Et «forest plot» er et diagram som fremstiller til dels kompliserte statistiske sammenhenger på en visuelt enkelt forståelig måte, som regel i forbindelse med metaanalyser (fig 1). Slike diagram har også vært i bruk i Tidsskriftet (2). Engasjerte lesere Det er tydelig at både statistiske problemstillinger og norsk medisinsk fagspråk er noe som engasjerer, for etterlysningen har gjennom flere måneder avfødt en lang rekke kreative forslag fra Tidsskriftets lesere. Flere har...

18.10.2011: E-postadresser bør helst være lette å oppfatte, huske og formidle videre. Leger og forskere har behov for å kommunisere med hverandre. E-post har gjort denne kommunikasjonen mye lettere. Med noen få tastetrykk kan man være i forbindelse med kolleger ved andre sykehus og i andre land og utveksle synspunkter, forskningsresultater og manusutkast. Svært mange institusjoner har en logisk og konsistent måte å lage e-postadresser for sine ansatte på. Noen anvender den første eller de to eller tre første bokstavene i fornavn og etternavn foran @-tegnet. Vanligst er nok likevel å bruke fornavn og...

04.10.2011: Hva driver leger med: foreskrivning eller forskrivning? Svar: begge deler, men begrepene omfatter ulike ting. En gjenganger i spørrespalter om språk er forvirringen rundt verbene foreskrive og forskrive (1) –  (5). Grunnen til sammenblandingen er først og fremst at de to ordene er så like. Den lydlige og grafiske forskjellen mellom foreskrive og forskrive er ubetydelig, så det er forståelig at mange blander de to ordene sammen (3, 6). Allmennord og fagord Allmennordet med betydningen bestemme, befale eller ordinere er foreskrive (av tysk vorschreiben). Men fra gammelt av har leger brukt...

20.09.2011: Betegnelsen beskriver sorgen man er tynget av når et dødsfall er «ventet». Det er et nyord i norsk. Organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn ble stiftet og grunnlagt i november 2009 (1). Vi ønsker å sette søkelys på palliativ behandling og omsorg for barn med livstruende og livsbegrensende diagnoser og deres familier. Som organisasjon har vi tatt i bruk ordet «ventesorg». Det ble til i en prosess over mange år. Vi visste ikke at det allerede var definert på engelsk. Da vi snakket med vår partnere i The International Children’s Palliative Care Network (ICPCN) og Children’s...

06.09.2011: Av og til bidrar Tidsskriftet med nyord til det norske språket. Den siste tilveksten er papegøyokrati. Fire ganger i året kommer bladet Språknytt i postkassen. Har det interesse for flere enn språknerdene? Jeg har sett igjennom nr. 1/2011 og fant mye av interesse også for leger. Nyord I spalten «Nyord» presenteres nykomlinger i språket. «Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet», står det. Blant nykommerne denne gang finnes «papegøyokrati». Det er hentet fra et leserbrev i Tidsskriftet av...

23.08.2011: Narkotika er det vi forskriver på A-resepter. Eller? Ordet narkotika (flertallsform av narkotikum) er avledet fra det greske ordet narce, som betyr bedøvelse. Et narkotikum er altså et bedøvende middel – eller, mer presist, et middel som kan indusere stupor, koma og analgesi (1). Hvis man tar utgangspunkt i denne definisjonen, hvilket man gjør både i engelskspråklig litteratur (« narcotics») og medisinskfaglig sammenheng, er begrepet synonymt med morfinliknende bedøvende midler (1). Med andre ord: Narkotika er det samme som opioider. Denne betydningen synes over tid å ha blitt erstattet av en...

09.08.2011: Leger marevaniserer og pasienter blir marevanisert. En språklig tendens blir stadig vanligere. Det dukker ofte opp nye ting man kan irritere seg over. Særskriving og (for mange) apostrofer er gjengangere. I det siste, av mangel på andre irritanter, har jeg ergret meg over antikoagulasjon, nærmere bestemt Marevan. Stadig oftere ser jeg journalnotater og epikriser hvor preparatnavnet (substantiv, egennavn) blir transformert, enten til et fellesnavn eller til et verb, både i aktiv og passiv form. Legene skal marevanisere eller har marevanisert, mens pasientene blir marevanisert eller er blitt...

01.07.2011: I både medisinsk og allmenn litteratur benyttes ordene opioid og opiat ofte vekselvis, som om de var synonyme begreper. Det er de ikke. Ordene «opioid» og «opiat» stammer fra ordet «opium». Opium er navnet på den melkehvite plantesaften (av gresk: opos = saft) som siver ut når man skjærer et snitt i en moden opiumsvalmue (fig 1). Hva er et opiat? Definisjonen på et opiat er et legemiddel fremstilt fra opium (1) –  (2). Vi skiller mellom naturlige og semisyntetiske opiater. De naturlige opiatene (morfin, kodein, tebain, noskapin og papaverin) er bestanddeler i plantesaften opium, mens de...

17.06.2011: I dag oppfattes begrepene medisinhistorie og medisinsk historie nærmest som synonymer. Men strengt tatt er det en forskjell. Medisinsk historie favner videre. Legene var lenge enerådende som produsenter av den medisinhistoriske kunnskapen. Dette farget også navnet på fagfeltet, medisinens historie. Medisinhistorie handlet først og fremst om den medisinske vitenskaps- og profesjonshistorien. Pionerer i faget ble derfor også omtalt som medisinhistorikere (1). Til et godt stykke ut på 1900-tallet brukte man gjerne formen medisinalhistorie (jf. medisinalvesen, medisinalkontor). Det er forklaringen...

03.06.2011: Syfilis er ofte blitt omtalt som «den store imitator» fordi sykdommen kan ha mange uspesifikke symptomer. Imidlertid er begrepet i årenes forløp blitt brukt om en rekke ulike sykdommer. Vi foreslår derfor at man ved imitatortilstander heller bruker uttrykket «en stor imitator». Mange tror at den kanadiske koryfeen sir William Osler (1849 – 1919) var den første til å omtale syfilis som «den store imitator». Nærmere undersøkelser har vist at dette sannsynligvis ikke stemmer. Det var trolig den engelske kirurgen sir Jonathan Hutchinson (1828 – 1913) som brukte imitatorbegrepet om syfilis første...

20.05.2011: Både fatal og letal betyr noe som fører til døden. Fatal er mest brukt, men letal er mest presist. Ordet «fatal» kan bety to ting: «uheldig, skjebnesvanger» eller «som fører til døden». Den første betydningen tilhører dagligspråket, den andre er medisinsk (1). Når man i dagligspråket snakker om fatale feil eller fatale misforståelser, er det uheldige hendelser man tenker på – resultatet er som regel ikke så ille. Hvis medisinere snakker om det samme, er det katastrofer. Fatal kommer fra latin fatalis «skjebnesvanger», som er avledet av fatum «skjebne» (2). Vi kjenner det igjen på engelsk fate...

06.05.2011: Noen ganger er apostrofen oppklarende. Jeg er polsk innflytter med over 25 års botid her i landet. Jeg kan en del norsk, men føler meg aldri utlært. Jeg leste derfor Språkspalten i Tidsskriftet nr. 5/2011 om genitivs-s med stor interesse (1). Som forholdsvis godt språkutdannet ga jeg fra starten av et språklig korrekt navn til min praksis: Dr. Sypulas spesialistkontor – uten apostrof. Effekten ble at jeg ofte hørte innfødte nordmenn omtale meg som dr. Sypulas. Det var irriterende for en som heter kun Sypula. Jeg forsøkte derfor å skifte skrivemåte til Dr. Sypula’s spesialistkontor – med...

08.04.2011: Mange leger er opptatt av språk. Det gjenspeiles også i Tidsskriftets spalter. I 1915 fastslo reservelege Johan Scharffenberg at kverulant skal skrives med e. Selv om Tidsskriftets språkspalte bare er 20 år (1), har språk vært diskutert i spaltene siden starten i 1881. Johan Scharffenbergs innlegg fra 1915 er verdt å hente frem igjen (fig 1) (2). Wiborgsaken I 1915 var Johan Scharffenberg (1869 –  1965) og Ragnar Vogt (1870 – 1943) «medicinske sakkyndige» i den såkalte Wiborgsaken (3). Saken vakte stor oppmerksomhet og var uhyggelig nok. I juni året før hadde iseksportør Axel Wiborg avfyrt tre...

18.03.2011: Det er mange veier til fornorsking. I Språkspalten i nr. 1/2011 skriver Karl O. Nakken & Caroline Lund underholdende om fornorsking av termen «spike-wave»-mønster i visse encefalogrammer (1). Tidsskriftets forslag om «pigg-bølge» eller «tagg-bølge» ble møtt med munterhet blant epileptologer og nevrofysiologer. Men gi ikke opp! Her trengs det nok en fornorsking som likner mer på det etablerte «spike-wave» og derfor lyder mindre uvant. To muligheter peker seg ut, nemlig «spiss-bølge»- og «spir-bølge»-mønster. Spiss-bølge er umiddelbart selvforklarende, men «spiss» er også et adjektiv og kunne...

18.03.2011: Godt innarbeidede engelske faguttrykk bør brukes også på norsk. Jeg har med største fornøyelse lest artikkelen i Tidsskriftet nr. 1/2011 om Lennox-Gastauts syndrom (1). Den gir leseren en grundig innføring i de ulike årsaker som kan ligge bak dette sykdomsbildet og de to figurene viser de EEG-forandringer som er så typiske for syndromet. Alle som har arbeidet innen dette feltet, både som kliniker og som tyder av EEG, vil vite at disse pasientene har et langsomt «spike-wave»-mønster i EEG. Jeg har den største respekt for Tidsskriftets språklige medarbeidere og har mange ganger fått gode...