Artikkel
Heter det rist flasken eller ryst flasken? Svar: Begge deler, men ryste brukes helst om følelser.
Riste og ryste er varianter av samme ord. De hadde opprinnelig samme betydning, men i moderne norsk er det blitt en forskjell. Riste brukes oftest i konkrete sammenhenger, dvs. om noe som beveges fort frem og tilbake, slik som i: Han ristet på hodet; de ristet ned eplene av treet; rist flasken godt før bruk. Ryste kan ha samme betydning, men blir i tillegg ofte brukt for å uttrykke følelser: Vi ble rystet da vi hørte om overfallet; boken var rystende lesing (1) . Et skoleeksempel på riktig bruk av begge former er derfor: Det var en rystende opplevelse å bli ristet våken av politimannen (2) .
I dag oppfattes nok ryste som noe talespråksfremmed og kanskje gammeldags. Mange vil av den grunn ikke bruke det (3) . I Tidsskriftets nettutgave er ordet registrert brukt kun én gang: «Likevel er dette en medrivende bok, som har potensial til virkelig å ryste leserens verdensbilde» (4) . Men det er flere eksempler på at riste brukes i ikke-konkret betydning, f.eks. «Far lærte meg at man må riste av seg nederlag og gå videre uten å dvele ved dem» (5) og «Den er også et forsøk på å riste av seg pasientrollen og uførhetsstemplet» (6) .
Min erfaring er at legemidler ofte har påskriften ryste . Et søk på felleskatalogen.no bekrefter dette. Ryste lever her i beste velgående. Ordet gir ni treff på felleskatalogtekster og 54 på pakningsvedlegg. Tilsvarende tall for riste er 79 og 107. Samlet utgjør altså ryste 34 %. Samme mønster er det for ryst versus rist (36 %). Forfatteren André Bjerke (1918 – 85), som var riksmålsmann, argumenterte i 1960-årene for at det heter å riste flasken, men at formen ryste ennå kan «holde stand i apotekersproget» (2) . Det gjelder visst altså fortsatt.
Substantivet av riste er risting : Ristingen på toget var en påkjenning; intens hoderisting, mens det å bli rystet kalles rystelse : Rystelsene var store under jordskjelvet; han pådro seg en hjernerystelse (1) . Ryste er den tradisjonelle, dansk-norske formen (2) og finnes ikke i nynorsk. Der heter det ikke hjernerystelse, men hjerneristing eller heileskaking (7) . Ordparet ryste/riste har flere paralleller. I moderne norsk kan vi fortsatt ane en nyanseforskjell på kold/kald, rinne/renne, sort/svart og syd/sør (8) .