01.10.2018: A-, B- og C-resepter er de senere år supplert av e-resepter og h-resepter. Bruken av henholdsvis store og små bokstaver avspeiler at kategoriseringen skjer etter ulike kvaliteter og dimensjoner ved reseptene. Resept er den formelle forskrivning av et legemiddel til en pasient. Etter hvert er ordet resept blitt brukt om anbefalinger og tiltak på mange av livets områder, gjerne synonymt med «oppskrift» (1). I Tidsskriftets spalter finnes titler som Ro på resept, Resept på lykke og Resept for en frisk planet. Reglene for legemiddelresepter finnes i forskrift om legemidler fra apotek (2), der...

17.09.2018: Betegnelsen evidence-based medicine ble lansert i 1991. Tidsskriftet introduserte den norske oversettelsen kunnskapsbasert medisin i 1995. Termen evidensbasert medisin (EBM) ble første gang brukt av den kanadiske legen Gordon Guyatt i 1991 (1, 2). Året etter publiserte Guyatt og medarbeidere en betydningsfull artikkel med denne termen i tittelen. De skrev at et nytt paradigme i medisinen var i ferd med å ta form (3). Siden da er evidensbasert medisin blitt viet stadig mer oppmerksomhet og har fått innpass i medisinsk og helsefaglig forskning og praksis. Det som kalles EBM-bevegelsen har vokst...

03.09.2018: Lungepasienter kan behandles med bronkodilator, mens en kirurg bruker en dilatator. Hva er språklig mest korrekt: dilator eller dilatator? Ifølge ordbøkene har dilatator tre medisinske betydninger: I anatomien betegner det en muskel som utvider en åpning, i kirurgien et instrument som brukes til å utvide kroppsåpning eller rørformet organ, og i farmakologien et legemiddel som utvider blodårer eller luftveier (1). Opphavet til de to ordene er det samme, men det finnes ulike etymologiske stier: en «substantivsti» og en «verbsti». Den latinske partisippformen dīlātāre ga opphav til det franske...

21.08.2018: Den nye spesialistutdanningen for leger vektlegger veiledning og supervisjon. Begge deler handler om hjelp til læring og refleksjon, men både organisering og formål er forskjellig. Utdanning inndeles ofte i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning. For leger er grunnutdanningen betegnelsen på det medisinske studium. Videreutdanning gir ny formell kompetanse og omfatter utdanningsløpet fram til en medisinsk spesialitet. Etterutdanning brukes om kontinuerlig faglig oppdatering innen eksisterende utdanningsnivå, som gjerne skjer uformelt og ustrukturert. Ny spesialistutdanning En ny...

26.06.2018: Nulling vil si at man stopper en medikasjon midlertidig. Det er noe annet enn seponering. I et manus som vi nylig hadde til vurdering, brukte forfatterne ordet nulling i betydningen midlertidig stoppe en medikasjon. Ordet står ikke i ordbøkene, og i utgangspunktet er nulling et slangord som brukes i klinisk arbeid. Alternativet er å «midlertidig seponere», men det blir for langt i en travel hverdag. Uttrykket nulle er godt innarbeidet i kliniske avdelinger. En typisk situasjon er at man midlertidig stopper antikoagulasjonsbehandling i forbindelse med operative inngrep, og slik er det også...

12.06.2018: Databasert teoriutvikling er et godt norsk uttrykk for det engelske grounded theory. Grounded theory er en kvalitativ forskningsmetode som ble utviklet av de amerikanske sosiologene Barney Glaser & Anselm Strauss i 1960-årene (1). Ideen var å lage en metode for å oppdage eller generere teori på grunnlag av data. Man starter så å si med blanke ark i et forsøk på å utvikle teori ut fra et datasett (2). Det er blitt beskrevet som at «teorien blir til mens man går» (3). Hensikten er å utvikle nye teorier som i neste omgang kan testes empirisk (2). Det engelske uttrykket grounded theory stammer...

28.05.2018: Jeg blir provosert når politikere omtaler en alvorlig psykisk lidelse som en utfordring. Det er forskjell på utfordring og problem. Ordet «utfordring» beskriver noe man kan strekke seg etter, en situasjon der man får brukt sine ferdigheter og evner og kan presse grensene for hva man egentlig klarer. Det er noe det kan være mulig å oppnå. Eksempler er å klatre opp på et høyt fjell, lære seg italiensk, gå Birkebeineren på under tre timer, lage en syvretters middag til 15 personer og så videre. Det er forbundet med noe positivt. Selv om det kan være slitsomt og vanskelig, gir det en opplevelse av...

08.05.2018: Emosjonell inkontinens er et talende uttrykk som har vært i bruk i mange år. Symptomet kjennetegnes av umotivert gråt eller latter. Dette er relativt vanlig den første tiden etter hjerneslag og forekommer også ved en rekke hjernesykdommer, inkludert demens. Enkelte finner ordet inkontinens støtende brukt i denne sammenhengen. Jeg foreslår at emosjonell labilitet kan brukes i stedet. Uttrykket emosjonell inkontinens har en lang historie i engelsk. I Oxford English Dictionary er første oppslag fra The Lancet i 1875 (1). Første treff på norsk i det digitale nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) er...

17.04.2018: Symptomer og tegn er sentrale begreper i klinisk medisin. Symptom betegner vanligvis det subjektive som fremkommer i anamnesen, mens tegn er de objektive funnene fra undersøkelser. Uttrykket objektive symptomer bør unngås. Beskrivelse av den kliniske presentasjonen av en sykdomstilstand krever gode og presise ord og uttrykk, med lik forståelse av betydningen. Hvordan klassifiserer vi best og mest enhetlig henholdsvis de subjektive plagene og de objektive funnene ved en klinisk undersøkelse? Symptoma Ordet symptom kommer fra det greske symptoma, som betyr «det som skjer» (1) eller «tilfelle» (2...

19.03.2018: Sukkersyke heter diabetes og fallesyke epilepsi. Tidspunktet er kommet for å erstatte ordet føflekkreft med melanom. I alle sammenhenger. Av mange grunner. Norge har høy forekomst og dødelighet av malignt melanom (1). Insidensen har steget kraftig etter den annen verdenskrig, og i 2016 fikk 2 334 personer i Norge påvist malignt melanom i hud (2). I ledende internasjonal faglitteratur omtales malignt melanom i økende grad bare som melanoma (3–5). Årsaken er bl.a. at det ikke finnes benigne melanomer. I Norge brukes ofte betegnelsen føflekkreft, særlig i massemedier og pasientinformasjon (6)...

05.03.2018: I beskrivelsen av symptomene ved delirium brukes flere engelske ord som ikke er lette å oversette til norsk. Hva skal vi kalle awareness, arousal, alertness, attention og consciousness? De fleste deliriumforskere benytter kriteriene i diagnosesystemet Diagnostic and Statistic Manual (DSM-5) (1). Det er særlig ett av punktene som er vanskelig å oversette. Originalversjonen er slik: «A disturbance in attention (i.e., reduced ability to direct, focus, sustain, and shift attention) and awareness (reduced orientation to the environment)». Forstyrrelse av attention og awareness er tillagt økende...

19.02.2018: Mange pasienter bruker legemidler som er skadelige eller uhensiktsmessige. Å avslutte slik medikamentbruk kalles på engelsk deprescribing. Vi foreslår at det kalles avmedisinering på norsk. Uttrykkene deprescribing og deprescription har vært omtalt siden 2003 (1), men ble lagt til som søkeord i PubMed (Medical Subject Heading) først i 2017. Polyfarmasi hos eldre pasienter gir økt risiko for uhensiktsmessig legemiddelbruk, bivirkninger, interaksjoner, sykehusinnleggelser, økte kostnader, fall og død (2). Deprescribing er spesielt aktuelt for eldre med polyfarmasi eller der risikoen ved å ta...

05.02.2018: Det finnes flere uttrykk som brukes om hjerneslag, men det trengs egentlig ikke. Hjerneslag er godt nok. Hjerneslag er et paraplybegrep som brukes om kliniske tilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i en del av hjernen og omfatter hjerneinfarkt og hjerneblødning (intracerebral blødning). Hjerneinfarkt skyldes redusert blodtilførsel på grunn av en blodpropp (trombe eller embolus) i en arterie eller en arteriole eller en sjelden gang spasme i et kar eller en okkluderende fortykket karvegg. Hjerneblødning skyldes ruptur av en arterie eller en arteriole. Definisjonen...

22.01.2018: Faglige anbefalinger i helsetjenesten har som formål å kvalitetssikre og standardisere virksomheten. Også betegnelsene på slike anbefalinger bør kvalitetssikres og standardiseres bedre. Helsetjenesten styres hovedsakelig gjennom rettslige virkemidler (lover, forskrifter, avtaler etc.), økonomiske virkemidler (bevilgninger, budsjetter, finansieringsordninger etc.) og organisatoriske virkemidler. I økende grad brukes også faglige styringsmidler i form av normerende anbefalinger som kan utarbeides av nasjonale helsemyndigheter, institusjoner, fagmiljøer, profesjonsgrupper eller andre. Målet er å...

08.01.2018: Alderisme kan defineres som fordommer fra en aldersgruppe mot en annen. Det er et videre begrep enn aldersdiskriminering. I 1969 fant den amerikanske legen Ronald Neil Butler (1927–10) opp et nyord på engelsk. Han kalte det «age-ism» og beskrev det som en form for intoleranse overfor eldre mennesker (1, 2). Ordet ble raskt tatt opp i norsk med den direkte oversettelsen «alderisme». Allerede i 1972 er det registrert digitalt i Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) (3). Noe vanlig ord i norsk er det imidlertid ikke blitt. Det finnes ennå ikke i allmennordbøkene, men jeg har likevel inntrykk av at...

12.12.2017: Den delen av bekkenet som ligger fremme ved symfysen, ble tidligere kalt for skambenet. Mange synes det er et upassende ord. Så hva bør knokkelen kalles? Tidligere snakket man om både skamlepper og skamben, men selv om skamlepper fremdeles finnes som oppslagsord i ordbøkene (1), er det så godt som helt fortrengt av kjønnslepper (2). Bra er det. Skamben Ordet skamben er imidlertid fortsatt i bruk. I Medisinsk ordbok står riktignok at det er en «eldre betegnelse på underlivsben» (3), men i øvrige ordbøker er skamben eneste oppslagsord (4–7). Ordforbindelser med skam- om kroppen bør skiftes ut...

12.12.2017: Vi trenger et norsk ord for paramedic. Språkrådet tilrår ordet paramedisiner. Språkrådet har fått flere henvendelser om hva paramedic bør hete på norsk. I Oxford Dictionary of English blir begrepet definert som «a person who is trained to do medical work, especially emergency first aid, but is not a fully qualified doctor» (1). Man kunne tenke seg norske avløsere som ambulansearbeider, akuttmedisiner, paramedik, paramediker og paramedisiner. Språkrådet tilrår sistnevnte. Ambulansepersonell i Norge har tradisjonelt ikke hatt krav om høyskoleutdanning, men det er nå blitt opprettet...

12.12.2017: Et epileptisk anfall som har opphør av aktivitet eller atferd som det mest fremtredende trekk, klassifiseres som anfall med atferdsstans. International League Against Epilepsy (ILAE) har nylig lansert en ny anfallsklassifikasjon (1). Den norske grenen av foreningen, Norsk Epilepsiselskap, har påtatt seg oppgaven med å implementere den nye klassifikasjonen i Norge. Underveis i arbeidet støtte vi på et problem – hvordan skulle vi oversette «behavioural arrest», dvs. en type fokalt anfall der pasienten plutselig stopper opp i sin aktivitet, «som om bildet fryses»? Vi var usikre på om vi hadde et...

28.11.2017: Overflødige ord bør unngås i medisinsk terminologi. I forbindelse med korrekturlesing av et manuskript til Tidsskriftet støtte jeg på en språklig utfordring (1). Jeg hadde forkortet akuttmedisinsk kommunikasjonssentral til AMK, men redaksjonen ønsket heller å bruke forkortelsen AMK-sentral. Etter min mening var det et unødvendig tillegg, men i Tidsskriftets ordliste er AMK-sentral listet opp som forkortelse for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (2). Det viste seg at både Helsedirektoratet (3) og Helse- og omsorgsdepartementet (4) bruker samme forkortelse, og det står også i...

13.11.2017: Hva er riktig skrivemåte av synsfeltundersøkelsen som er oppkalt etter dr. Donders? Alle leger lærer å undersøke pasienters synsfelt ad modum Donders. Testen har sitt navn etter F.C. Donders (1818–89), lege og professor i Utrecht og en av gigantene i Nederlands medisinhistorie. Men hvordan skal navnet skrives og hva blir riktig genitivsform på norsk?Da Helsedirektoratet skulle oppdatere Førerkortveilederen nylig, undret man på hva som er korrekt skrivemåte (1). Man hadde registrert at i både Store medisinske leksikon og i Tidsskriftet sto det Donders uten apostrof (2, 3), mens andre steder...

13.11.2017: Real world data er et uttrykk som brukes i økende omfang. Vi foreslår virkelighetsdata som avløserord på norsk. Når nye engelske ord og uttrykk kommer inn i medisinsk terminologi, bør man prøve å finne norske erstatninger. Et uttrykk som fanget vår oppmerksomhet på den europeiske nevrologikongressen i Amsterdam i 2017, var real world, enten stående alene eller etterfulgt av et annet ord (ramme 1) (1). Uttrykket skrives både med og uten bindestrek, og med små og store forbokstaver, så det virker ikke som det er konsensus om den engelske skrivemåten. Mye brukt er real world data og real world...

30.10.2017: Dersom noen har fått et illebefinnende, kan det være grunn til å spørre seg hva vedkommende egentlig fikk. «Illebefinnende» er et allmennspråklig begrep som betegner et plutselig anfall av ubehag eller sykdom (1). Ordet kan i bred forstand brukes om enhver tilstand eller hendelse som medfører det motsatte av velbefinnende, men brukes ofte om akuttmedisinske tilstander som hjerneslag, angina pectoris og epileptiske anfall. Begrepet er uspesifikt og bør derfor anvendes med varsomhet i medisinsk litteratur og i pasientjournaler. Ordet ble dannet i Danmark på begynnelsen av 1800-tallet (2) som en...

16.10.2017: Noen pasienter får hjerneslag mens de er innlagt i sykehus. Man skulle tro at det var en fordel – hjelpen er nær. Det viser seg imidlertid at det kan være motsatt. Disse pasientene får ofte forsinket akuttbehandling fordi sykehuspersonalet ikke tenker på muligheten av slag, men tror at pasienten bare er trett og sliten. Vi trenger et ord for dette. På engelsk heter det in-hospital stroke. Kanskje vi kan foreslå tilsvarende: hjerneslag i sykehus? Det andre ordet som Gro Owren Nygaard nevner, iktus, er godt etablert i norsk. I de medisinske ordbøkene forklares det med støt, slag, sjokk, anfall...

16.10.2017: På engelsk kalles det in-hospital stroke når en pasient blir rammet av hjerneslag under innleggelse i sykehus. Hva bør det hete på norsk? Jeg skriver på et manus til Tidsskriftet og håper dere kan hjelpe meg med å finne et par gode norske avløserord. Det handler om in-hospital stroke – her er tiden fra iktus til behandling svært viktig. Har dere forslag til gode norske oversettelser? In-hospital stroke er et kort og enkelt uttrykk for hjerneslag hos pasienter innlagt i sykehus av annen årsak, men hjerneslag hos pasienter innlagt i sykehus av annen årsak har ikke samme susen over seg. Kanskje...

16.10.2017: Sham suspension betegner en saltvannsløsning som gis til en kontrollgruppe i medisinske forsøk. Hva bør det hete på norsk? I en ny studie skal en intervensjonsgruppe motta fekal mikrobiota, mens kontrollgruppen gis en romtemperert saltvannsløning. En av forskerne bak studien forteller at denne saltvannsløsningen betegnes sham suspension på engelsk og spør om hva det blir på norsk. Foreløpig har de brukt placebo, men synes ikke det er helt bra. Uttrykket består av to deler, der den første – sham – er problemet. I engelskordboken står sham forklart som humbug, hykleri, spill, bløff, imitasjon...

02.10.2017: Tidsskriftet anbefaler at dato og årstall skal skrives med mellomrom mellom måneden og årstallet. Det er feil. Ifølge Språkrådet skal datoer i løpende tekst skrives med rekkefølgen dag-måned-år (1). Det finnes flere likeverdige skrivemåter å velge mellom, og bruken varierer mellom ulike medier og tekstsjangre. I litteraturlister i Tidsskriftet brukes konsekvent den godkjente formen D(D).M(M).ÅÅÅÅ (f.eks. 14.8.2017), men for øvrig bruker Tidsskriftet en annen variant av ovennevnte datoformat. Her brukes et mellomrom mellom måneden og årstallet: D(D).M(M). ÅÅÅÅ (f.eks. 14.8. 2017). Sistnevnte...

18.09.2017: Hilde Vigdis Larsen spør presist og godt: Hvorfor skriver vi ikke simpelthen «jeg» i journalen når det er det vi mener? Praksisen med upersonlige og passive uttrykksmåter er svært utbredt i medisinsk språk. Tenk på alt som på magisk vis bare skjer i journalene, uten noen aktivt handlende og ansvarlig part, eksempelvis: «Pasienten gis 5 mg morfin», «Pårørende informeres om dødsfallet», «Etter å ha tilført kontrast ble bildene vurdert på ny» (1, s. 111) osv. De passive formene er vanlige også i vitenskapelige tekster, men det er i ferd med å endre seg. Ofte anbefales nå aktive former fremfor...

18.09.2017: Jon Håvard Loge spør om betegnelsen «journalopptak». Jeg er enig i at ordet kan lyde litt merkelig. Hva er det vi gjør når vi «tar opp» en journal? Journalopptaket skal gjennomføres når pasienten blir innlagt i sykehus og er ofte det første møtet mellom pasient og sykehuslege (1). Det består av en samtale, som gjerne kalles anamnese, deretter en klinisk undersøkelse. Til slutt sammenfatter legen informasjonen, enten ved å skrive for hånd, på tastatur, med diktafon eller med talegjenkjenning (2). Dette skriftlige resultatet kalles innleggelsesjournal, innkomstjournal, primærjournal o.l...

18.09.2017: Alle leger snakker om å «ta opp en journal» og å «gjøre et journalopptak». Jeg stusser over uttrykksmåten. Journalopptaket innebærer vanligvis tre elementer: samtale, undersøkelse og etterfølgende nedtegnelser (1). Jeg synes betegnelsen «journalopptak» er lite heldig. Et «opptak» gir inntrykk av at legen tar opp noe, mens det som i virkeligheten skjer i møtet mellom lege og pasient, er preget av samspill, samarbeid og dialog. Jeg tror heller ikke at uttrykket er særlig forståelig for pasientene. Jeg strever likevel med å finne et godt alternativ. En variant kan kanskje være «Nå skal vi...

18.09.2017: Eirik Madsen er en skarpsynt kollega. Noen ganger kan et mellomrom fra eller til bety noe. Det er flere mulige dateringsmåter i norsk: de numeriske (4.5.2017, 4.5.17, 04.05.2017 eller 04.05.17) og den alfanumeriske (4. mai 2017) (1). Madsens poeng er at når vi velger numerisk datering, skal det ikke være mellomrom mellom det siste punktumet (etter måneden) og før årstallet (2–4). Det har han rett i. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Ifølge den autoritative boken Skriveregler av Finn-Erik Vinje, som er kommet i ni utgaver i årene 1973 – 2009, står det i flere av utgavene tidsuttrykk av...