18.09.2017: Hvorfor er det en sterk tradisjon blant leger for å unngå ordet «jeg» i pasientjournalene? Omskrivninger som «undertegnede», «man», «en», «vi», «det vurderes dit hen at...» og lignende florerer. Jeg synes dette kompliserer språket unødvendig, i verste fall tåkelegger det hvem som er ansvarlig for en vurdering. Jeg opplever at yngre leger gjennomgående angir presist hvem de har konferert med for å komme frem til en beslutning, mens overleger har en tendens til å bruke «man» o.l., også der det er åpenbart at det kun er forfatteren av notatet som har stått for vurderingen eller prosedyren. En...

04.09.2017: I stadig flere psykiatriske journaler og epikriser står det at «pasienten plages av tankekjør», men har dette uttrykket egentlig noen faglig mening? Det finnes mange psykiske symptomer, og felles er dessverre ofte upresise definisjoner (1). Som aldrende psykiater har jeg undret meg over at yngre fagfolk i journaler og epikriser slår fast at pasienter plages med «tankekjør». De bruker uttrykket beskrivende for pasienters opplevelser, mens jeg sjelden hører pasienter bruke det. Uttrykket fantes ikke da jeg tok spesialistutdanning, så kan det dreie seg om et nytt symptom som ikke var beskrevet...

22.08.2017: Ordet absens brukes på litt ulike måter av leger, og Karl Otto Nakken mener at det er uheldig. Det er lett å være enig. Fagord har jo sin betydning nettopp ved at de skal være entydige og klart definerte. Absens på latin betyr fravær (1). Vi kjenner det igjen i uttrykk som in absentia, dvs. at man er fraværende, særlig i sin egen rettssak. Slik er det også i engelsk. Absence of mind betyr åndsfraværelse (2). Absens brukes ikke så mye i norsk dagligspråk. Det står ikke i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka. Det er over hundre år siden Arne Garborg (1851-1924) skrev i dagboken sin om det han...

22.08.2017: Det er nok flere enn kollega Herzog som har registrert, og kanskje også irritert seg over, en økende bruk av ordet «doktorskole», ikke minst blant medisinstudentene selv. Det finnes mange teorier om hvordan skolebegrepet er kommet inn i legeutdanningen. Øivind Larsen peker på et stortingsvedtak 5. april 1940 der det ble bestemt at det medisinske studiet ved Universitetet i Oslo skulle være lukket. Dette innebar et skille fra andre studier ved universitetet, «det ble en skole, en doktorskole» (1). Boken til Det medisinske fakultet i Oslos 200-årsjubileum har rett og slett tittelen Doktorskole...

21.08.2017: Absenser er en egen form for epileptiske anfall, og det bør derfor ikke brukes om alle anfall som ledsages av fjernhet eller svekket bevissthet. En slik bruk er ikke bare upresis, men direkte feil. Absenser er en type epileptiske anfall som kan ses ved flere generaliserte epilepsiformer, først og fremst ved absensepilepsi i barnealderen. Ordet stammer fra det franske absence og det latinske absentia og kan oversettes med åndsfravær. Barna blir i noen sekunder fraværende i sin virksomhet eller tale, uten at vedkommende selv merker det. De får et tomt, stirrende blikk. Det er ingen kramper, men...

21.08.2017: En del av mine kolleger omtaler Det medisinske fakultet ved universitetene våre som «doktorskolen». Det synes jeg at vi bør slutte med. Opprinnelig var nok dette en spøkefull nedvurdering, et understatement, av det langvarige, krevende universitetsstudium en legeutdanning er. Men så går det over til å bli et munnhell og jeg føler det blir brukt på en noe kjekkaspreget måte som virker en smule usmakelig: «Hva slags utdanning har du? Jeg har gått på doktorskolen». Uttrykket «doktorskolen» får meg til å spekulere på hvilke årganger som begynte å bruke det. Kanskje var det en vits som oppsto i...

26.06.2017: Karl O. Nakken har helt rett: Wada-testen må utvilsomt skrives slik – med stor forbokstav og resten små – rett og slett fordi opphavsmannen heter Wada. Hva så med Verdens antidopingbyrå (World Anti-Doping Agency), som i kortform også skrives med de samme fire bokstavene? I dette tilfellet er WADA et såkalt forbokstavord (også kalt initialord), dvs. en forkortelse basert på forbokstaver (1). Dersom slike forkortelser leses bokstav for bokstav, skal de skrives med store bokstaver, slik som CT, MR og USA. Men hvis navnet kan leses som et vanlig ord, er det valgfritt å bruke store eller små...

26.06.2017: Wada-testen har sitt navn etter nevrologen Juhn A. Wada. Den må derfor skrives nettopp slik, med stor forbokstav og resten små. I 1949 utviklet den japanske nevrologen Juhn A. Wada (f. 1924) en test der først den ene, så den andre cerebrale hemisfæren ble midlertidig satt ut av spill ved hjelp av et kortvirkende barbiturat. Undersøkelsen kalles for intracarotid sodium amobarbital procedure, eller rett og slett Wada-testen. Wada-testen ble opprinnelig utviklet som en metode som tillot unilateral elektrokonvulsiv behandling for pasienter med psykose, men den fikk nokså snart et helt annet...

26.06.2017: Gode språkferdigheter er viktig for utøvelsen av legeyrket. De nye språkkravene til leger utdannet i land utenfor EØS-området er dessverre for lave. 1.1.2017 ble det innført en ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS. Alle helsepersonellgrupper må bestå norskprøve på B2-nivå i Europarådets nivåskala for språk. Leger må i tillegg avlegge medisinsk fagprøve og ta kurs i nasjonale fag og i legemiddelhåndtering (1). Det er to sider ved kravet om språkprøve for leger som trenger en kommentar: hvilket nivå som kreves og hvem kravet gjelder for. I de nye kravene heter det...

06.06.2017: Revebjelle heter Revebjelle heter Digitalis purpurea på latin. I gamle dager dyrket Kragerø apotek revebjeller på øyer i Kragerøs skjærgård. Så samlet de inn de to år gamle bladene, varmet til 55 – 60 grader og laget først pulver – så tabletter av bladene. Sommeren 1970 lærte jeg å bruke digitalis ved hjertesvikt på Ullevål sykehus. «Her må vi digitalisere,» sa overlegen. Og så satte vi i gang. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa: «Digitalisering er viktig i arbeidet med å fornye og forenkle offentlig sektor.» Så spørsmålene blir da om det er nok Digitalis purpurea i Norge...

06.06.2017: Når samme ord har en annen betydning i medisinsk fagspråk enn i allmennspråket, bør det brukes med varsomhet. Falske venner er et uttrykk som brukes om ord som er like, eller ligner på hverandre, men har forskjellig betydning i ulike språk. Uttrykket, som kalles false friends på engelsk, skal komme fra fransk, faux amis du traducteur (oversetterens falske venner), og være introdusert av lingvistene Maxime Koessler og Jules Derocquigny i 1928 (1). Velkjente eksempler, som kan skape problemer mellom svensker og nordmenn i dagligtalen, er vår bruk av ordene rolig og anledning. På svensk betyr det...

23.05.2017: Michael Bretthauer spør om hva data sharing bør hete på norsk. Svaret står i ordboken: datadeling (1). Oversettelsen ligger tett opp til det engelske originaluttrykket, og da kan sjansene være gode for at den blir tatt i bruk. Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre publikasjoner, gir omtrent 180 treff på datadeling, så det er godt etablert i norsk. Vi har mange eksempler på at sharing greit kan oversettes med deling på norsk, for eksempel delingsøkonomi (sharing economy), markedsdeling (market sharing), erfaringsdeling (experience sharing), fildeling (file sharing)...

23.05.2017: Gjenbruk av allerede innsamlede forskningsdata kalles for data sharing på engelsk. Hva bør det hete på norsk? Data sharing er mye diskutert for tiden (1) –  (3). Vi har fundert på hva som kan være den beste norske oversettelsen. Vi synes ikke datadeling eller deling av forskningsdata fungerer så godt, fordi deling på norsk kan ha minst to ulike betydninger, i motsetning til sharing på engelsk. Å dele noe opp på norsk betyr jo blant annet at det blir flere biter uten overlapping, mens sharing på engelsk betyr at man deler på for eksempel ett og samme datasett. Vi har ikke noe godt alternativ...

02.05.2017: Epikrisens innhold og disposisjon er viktigere enn språklig perfeksjonisme. I en hektisk hverdag skal vi prioritere å gjøre epikrisen innholdsmessig meningsfull og ryddig fremfor å gjøre den språklig optimal. Likevel er det kanskje en sammenheng mellom slurvet språk og slurvet tanke? Før var problemet ofte at epikrisene var svært korte og overfladiske: «Inn. Op. App. Ut.» Nå er problemet heller at de eser ut og blir veldig lange, men ikke alltid med så informativt innhold. Den som har ambisjoner om språklig stringens, kan forsøke å unngå noen fallgruver som epikriseskrivere ofte faller i. Bruk...

30.03.2017: Ikke sjelden dukker det opp interessante ting mens man leter etter noe annet. I Tidsskriftet anno 1940 kom jeg over en liten historie med tittelen Laus på rogna (1). Året var jo ellers preget av alvorlige begivenheter, men i utgaven som utkom 15. mai fant redaksjonen altså plass til denne kostelige historien. «Laus på rogna» er et fiskeruttrykk som fortsatt lever. Det betyr rett og slett at fisken er gytemoden (2). Betydningen er helt konkret. Man skilte mellom fisk med fast rogn og fisk som var gytemoden, og i denne overgangen ble fisken «laus på rogna» og nedsatt i pris. Dette skjedde...

30.03.2017: Ordene hypoksi og hypoksemi oppfattes av mange som synonymer, men beskriver ulike prosesser. Den populære frasen «blodgass viste hypoksi» bør unngås, da en arteriell blodgassanalyse ikke med sikkerhet kan avgjøre om en pasient er hypoksisk. Nedsatt partielt oksygentrykk (PaO₂) og/eller nedsatt oksygensaturasjon (SaO₂) i arterielt blod skal omtales som hypoksemi. Hypoksi refererer til en tilstand der cellene i ett eller flere organer ikke evner å opprettholde aerob metabolisme grunnet utilstrekkelig oksygentilgang. Dette er et resultat av nedsatt oksygenlevering og/eller manglende evne til å...

21.03.2017: En forhåndssamtale skal gi pasienten muligheten til å ha innflytelse på den behandling han eller hun får mot slutten av livet. Det gjelder også dersom pasienten mister evnen til selv å delta i diskusjonen om hvilken behandling det er riktig å gi. Slike samtaler kalles på engelsk advance care planning (ACP) og er i ferd med å overta for advance directives, eller livstestamenter på norsk, som er instrukser gitt av pasienten på forhånd om ulike typer behandlingstiltak. Et livstestament kan inneholde erklæringer som «Jeg ønsker ikke gjenopplivning», mens man innen advance care planning heller vil...

07.03.2017: Erik Magnus Berntsen spør om hva som er riktig skrivemåte av sykehusnavn. Her er reglene greie. Egennavn skrives med stor forbokstav, men når de består av mer enn ett ledd, skal de ha stor forbokstav bare i det første ordet (1) –  (3). Derfor skal det skrives Haukeland universitetssykehus og Stavanger universitetssjukehus (4). Offentlige institusjoner plikter å følge de offisielle skrivereglene. Både Oslo universitetssykehus og Bærum sykehus er offentlige institusjoner. Skrivemåten av navnene følger derfor de offisielle skrivereglene. Det samme må gjelde St. Olavs hospital. Det er et...

07.03.2017: Jeg har lagt merke til at Tidsskriftet konsekvent skriver St. Olavs hospital med liten h, mens sykehuset selv skriver det med stor. Hva er korrekt? I Tidsskriftet skrives sykehusnavnet med liten h (1), men det offisielle navnet er ifølge sykehusets profilhåndbok St. Olavs Hospital HF (2). Når Tidsskriftet derimot omtaler Betanien Hospital i Skien og det tidligere Hospitalet Betanien i Bergen brukes det både stor H og stor B (3, 4). Hva er riktig skrivemåte av sykehusnavn og hva bør Tidsskriftet bruke? Les svaret til Erlend Hem.

16.02.2017: Parkinson, parkinson, Parkinsons, Parkinsons sykdom eller parkinsonisme? Nylig ble skrivemåten for Alzheimers sykdom diskutert i Språkspalten (1). Vi vil omtale et annet nevrodegenerativt eponym, nemlig Parkinsons sykdom, som også skrives på mange ulike måter. Syndrom og diagnose Parkinsonisme (med liten p) er en bevegelsesforstyrrelse som skyldes svikt i basalgang-liene, og er et klinisk syndrom hvor minst to av fire kardinaltegn er til stede: hviletremor, rigiditet, bradykinesi og posturale endringer (2). Parkinsons sykdom (med stor p) er en nevrodegenerativ sykdom, og er den vanligste...

02.02.2017: I de senere år er det kommet flere nye antikoagulasjonsmidler på markedet. Disse såkalte direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidlene er omtalt på ulike måter. Etter min mening bør DOAK brukes som forkortelse. Antikoagulasjonsmidlet warfarin ble godkjent i Norge i 1962 (1). Warfarin er en vitamin K-antagonist og fører til reduksjon av de funksjonelle vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X. Vel 50 år senere ble fire nye antikoagulasjonsmidler (dabigatran, rivaroksaban, apiksaban og edoksaban) godkjent i Norge (2). I engelskspråklig litteratur ble uttrykket «new oral...

19.01.2017: Dulting er en tjenlig norsk betegnelse på små, uformelle virkemidler for å påvirke atferd i helseriktig retning. nudge subst. /nʌdȝ/(lett) dytt , puff , støt , dult (1). Atferdsendring i helsefremmende retning er et av målene i folkehelsearbeidet. Slik endring kan oppnås på ulike måter. Reguleringer, basert på lover og forskrifter, og økonomiske virkemidler er blant de mest kraftfulle tiltakene. Holdningskampanjer og informasjonsformidling er blant de mer optimistiske. Men det finnes også andre påvirkningsmetoder. Nudging I hverdagen bestemmes våre handlinger av mer eller mindre spontane...

10.01.2017: Mange pasienter henvises til «ecco-undersøkelse». Det er hinsides enhver logikk. Bilyder over prekordiet er meget vanlig hos barn, og for primærleger kan det være vanskelig å skille mellom fysiologiske og patologiske bilyder. Tallrike er derfor henvisningene til barnekardiologiske instanser om utredning. Påfallende mange av disse henvisningene lyder «Henvises til ecco-undersøkelse». Når jeg får en slik henvendelse, gjør jeg som jeg blir bedt om: Jeg undersøker skoene til pasienten. Ekkokardiografi er et tungt og vanskelig ord, og det blir naturlig nok i dagligtale forkortet til ekko, både...

20.12.2016: Politikerne har slitt ut ordet robust. Det har tapt all mening og må byttes ut. Jeg tror det var sosiologen Kjetil Rolness som skrev om det først: Robust var blitt det nye honnørordet i politikk og administrasjon (1). Klassekampen utropte det til årets nyord (2), og i regjeringserklæringen sto det 14 ganger. Vi skulle få robuste politiregioner, robust nødnett, robust næringsliv, robust landbruksproduksjon, robuste operative avdelinger i Forsvaret, robuste fagmiljøer i kommunehelsetjenesten – og selvfølgelig robuste kommuner (2). Men det var fare på ferde (3). Robust er egentlig et traust ord...

06.12.2016: Forbokstavsord (også kalt initialord) er forkortelser basert på forbokstaver. Dersom de leses bokstav for bokstav, skal de skrives med store bokstaver, for eksempel INR (internasjonal normalisert ratio), CT og MR. Men hvis navnet kan leses som et vanlig ord, er det valgfritt å bruke store eller små bokstaver, for eksempel PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) (1). Forkortelsen for Akershus universitetssykehus kan dermed både skrives som AHUS og Ahus. Forkortelsene Ahus og AHUS blir brukt om hverandre både av helsepersonell, i mediene og i regjeringsdokumenter (2). Helseforetaket ønsker...

06.12.2016: Mers – Middle East respiratory syndrome – er en alvorlig influensalignende sykdom som ble oppdaget i 2012. På norsk er skrivemåten mers, altså med små bokstaver. Sykdommen har fått navn fra Midtøsten, siden det var der de første tilfellene dukket opp. På norsk kan det hete «midtøstluftveissyndrom» (1, 2), men det er langt og tungvint og kommer nok i praksis til å bli lite brukt. Mers skyldes et tidligere ukjent coronavirus (1, 2). Sykdommen har mye til felles med sars (severe acute respiratory syndrome), som ble oppdaget i Kina i 2002 (3). Mersviruset ble første gang isolert fra en pasient som...

22.11.2016: Prodrug er en substans som i seg selv ikke er virksom, men som i kroppen omdannes til et aktivt legemiddel. Hva bør det hete på norsk? Velkjente eksempler på denne typen midler er kodein som omdannes i kroppen til morfin, levodopa til dopamin og prednison til prednisolon. Ordet prodrug er registrert i engelsk fra slutten av 1960-årene (1) –  (3). Etter hvert er det brukt en del også i norsk. Det er registrert over 20 ganger i Tidsskriftets nettutgave, som omfatter årgangene fra 2000, og er også oppført i de tre store norske medisinske ordbøkene (4) –  (6). I det digitale Nasjonalbiblioteket er...

08.11.2016: Torfinn Støve Madssen & Marius Tufte spør om to ting. Svaret på båe er ja. Ein lege kan kalle seg doktor sjølv om han ikkje har doktorgrad. Grunnen er at doktor på norsk har to tydingar – anten er det ein lege eller så er det ein person som har fått doktorgraden etter doktordisputas eller som heidersutmerking (æresdoktor) (1). For språklege ordensmenneske kan det nok synest rotete at eit ord har fleire tydingar, men som språkbrukarar meistrar vi det godt. På engelsk hender det at ein skriv medical føre doctor, altså medical doctor, for å skilje det frå andre doktorar, men det gjer vi ikkje i...

08.11.2016: Kan legen Kari Nordmann titulere seg som dr. Kari Nordmann, sjølv om ho ikkje har doktorgrad? Vi skriv til dykk som to tittelforvirra medisinstudentar. Vi har sett at ordet «doktor» i kvardagstale blir brukt synonymt med «lege», altså graden cand.med. I ordboka står det at «lege» er ei av tydingane av «doktor». Samtidig er tittelen «dr.» ofte reservert for dei som har tatt doktorgraden (utan at dei treng å vere cand.med.). Det er likevel ikkje uvanleg at legar titulerer seg med «dr.», sjølv om dei ikkje har tatt doktorgraden. Før hadde vi jo graden «dr.med.» for legane som tok doktorgrad, men...

25.10.2016: La oss bevare latin og gresk i vår medisinske kulturarv. Kontrasten mellom barokktidens lege som avfatter sin magistrelle resept med fjærpenn og nåtidslegen som benytter e-resept, er stor (fig 1) (1). Siden 2013 brukes elektronisk resept i alle landets fylker. E-resept har åpenbare fordeler: hurtigere å ekspedere, sikret mot forfalskninger, gir oversikt over alle pasientens resepter, medisinen kan hentes i alle landets apotek, forsinkelser og misforståelser unngås som følge av papirreseptens ofte uleselige håndskrift. Men når noe vinnes, tapes gjerne noe annet. Utviklingen kan medføre...