29.01.2009: «Impact factor» er et gjennomsnittsmål for hvor hyppig artikler blir sitert i løpet av et bestemt tidsrom. På norsk er skrivemåten impaktfaktor. Begrepet «impaktfaktor» er knyttet til amerikaneren Eugene Garfield (f. 1925) som lanserte ideen om denne type siteringsanalyse i en artikkel i Science i 1955 (1). Impaktfaktor beregnes som antall siteringer av artikler i et tidsskrift i løpet av en toårsperiode dividert på antall artikler som det samme tidsskriftet publiserte i perioden. Av de generelle medisinske tidsskriftene ligger New England Journal of Medicine på topp med en impaktfaktor på 52...

15.01.2009: Kursiv eller ikke kursiv av navn på gener og bakterier, punktum eller ikke punktum etter forkortet artsnavn? Dette er spørsmål som vi ofte får fra våre artikkelforfattere. Her er et lite utdrag fra Tidsskriftets nettsider om denne praksisen. Navn på bakterier Artsnavn på bakterier og andre mikroorganismer (f.eks. sopp) består på latin som regel av to ledd. Artsnavnet består av slektsnavnet skrevet med stor forbokstav (ev. forkortet til den store forbokstaven alene) fulgt av det såkalte spesifikke epitet som skrives med liten forbokstav, f.eks.: Chlamydia trachomatis (nevnes i fullstendig form...

01.01.2009: Det finnes ingen faste regler som sier at man alltid skal skrive noen tall med sifre og andre med bokstaver. Vanligvis er det slik at de små skrives med bokstaver, men dette praktiseres ulikt i ulike redaksjoner. I forfatterveiledningen kan du finne ut hva som er praksis i Tidsskriftet. Tallord. Grunntall til og med ti skrives med bokstaver, fra og med 11 skrives de med sifre i løpende tekst, f.eks.: tre pasienter, 14 pasienter men tallene 2 – 12 Ordenstall skrives med arabiske tall og punktum etter, f.eks.: 1. (første), 33. (trettitredje) eller med bokstaver. Ordenstallet for 0 (null) skrives...

01.01.2009: Navn på statlige institusjoner skal være i henhold til Språkrådets normer. Prinsippet for institusjonsnavn er stor forbokstav i første ord og små i de neste. Heretter vil dette bli praktisert strengere i Tidsskriftet. Fra og med nr. 1/2009 vil vi skrive sykehusnavnene slik det blir anbefalt i Statsspråk (1). Det vil da hete Haukeland universitetssykehus, Stavanger universitetssjukehus og St. Olavs hospital. 1.12. 2008 ble Oslo universitetssykehus HF stiftet. Det består av de tidligere Aker universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus. Hvordan tilhørighet til en av disse...

18.12.2008: De gamle julesangene har et ordforråd som ikke alltid er så lett å forstå. Noen ganger kompliserer grammatikken også. Julen nærmer seg. Kjent og kjær pynt pakkes ut av gulnede esker. Julesangheftene som har fulgt generasjonene skal igjen frem i lyset. Hvem husker ikke fra barndommen de merkelige vendingene i de gamle salmene? Engler som dalte ned i «skjul». Hva skulle de der? Og det uforståelige: Her kommer dine «armer» små. Vi gikk oss over «sjø og land» og møtte der en gammel mann som «spurte så og sagde så». Vi så for oss «sagingen» og fikk ikke alt til å stemme, men etter hvert falt...

04.12.2008: I Tidsskriftet nr. 15/2008 beklager Zuzana von Bail Magnussen den dårlige latinen som presteres av norske leger, der mors subitus og mors subitum synes å ligge på toppen av tabbelisten, tett fulgt av ca prostata cum metastase (1). Det får meg til å tenke på en episode for mange år siden. Våren 1945 satt jeg på en jernbanestasjon og ventet på toget som skulle føre meg til gymnaset i nabobyen, der de fortsatt underviste i latin. I ventetiden leste jeg på dagens lekse, som var en av Ciceros taler. En tysk (eg. østerriksk) soldat satte seg ved siden av meg. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til...

20.11.2008: I en oppdatert terapianbefaling fra Statens legemiddelverk brukes begrepene «problematisk opioidbruk», «addiksjon» og «iatrogent påført feilbruk» for første gang i forbindelse med smertebehandling i Norge. Hva skiller disse begrepene fra de mye brukte, men upresise «avhengighet» og «misbruk»? Det er velkjent at bruk av opioidagonister i mer enn noen få dager fører til biologisk avhengighet pga. nedregulering av µ-opioidreseptorer og aktivering av en rekke antiopioidsystemer, som eksitatoriske aminosyrer (glutamat), nevropeptid FF, β-arrestin-2 og kolecystokinin (1). Begrepet «avhengighet»...

06.11.2008: To ord som har slått rot i språket, er hodebunn og korsrygg. Denne innsenderen er ikke begeistret for dem. Arnulf Øverland (1889 – 1968) sa: «Språket skal ikke dannes på kjøkkentrappen». Jeg vet ikke på hvilken trapp eller av hvilken tiåring ordet hodebunn ble laget, men dette ordet har nå trengt godt inn, først hos kosmetikkselgere, men sannelig også i Tidsskriftet og i ordbøkene. Hva er bunnen av hodet? Basis cranii, fossa anterior, media eller posterior? Det man mener er hårbunnen, som betegner den godt vaskulariserte huden på skallen hvor sår blør rikelig, men gror raskt. I gamle dager ble...

23.10.2008: Ved introduksjon av nye legemidler kommer behovet for nye betegnelser. I løpet av de siste ti år er det tatt i bruk TNF-α-hemmere og andre biologiske betennelsesdempende legemidler i behandling av pasienter med kroniske lidelser innen gastroenterologi, revmatologi og dermatologi. Disse medikamentene er hyppig omtalt i Tidsskiftet, sist i nr. 15/2008 der et nasjonalt register for slik behandling er foreslått opprettet (1). I skrift og tale er de aktuelle preparatene omtalt som «biologiske legemidler» eller «såkalte biologiske legemidler» (1). Det har manglet en norsk term som er enkel og presis...

09.10.2008: Ordet brukes ofte i medisinske dokumenter, men hvordan skal det skrives? Kreft som utgår fra overflateceller, kalles for «karsinom» (fra det latinske ordet «carcinoma»). Forstavelser som «plate», «adeno» og «overgangsepitel» brukes for å presisere hva slags type karsinom det dreier seg om. Nesten alle krefttilfeller blir diagnostisert ved at celler og vev sendes til en av landets 20 patologiavdelinger, der materialet prosesseres og til slutt vurderes ved hjelp av mikroskop. Både patologer og klinikere bruker ulike norske skrivemåter av det latinske ordet carcinoma – oftest «carcinom» eller...

25.09.2008: Hva vil det si at en pasient er utskrivningsklar, og hva er et helsehus? Her defineres noen sentrale begreper i grenseflaten mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Både i og utenfor sykehus er det et økende fokus på pasientforløp (1). Tradisjonelt tenker man seg modeller hvor pasienter blir syke hjemme, blir innlagt i sykehus og deretter utskrives til eget hjem, ev. via et rehabiliteringsopphold. Imidlertid er pasientforløpene svært ulike: Pasientene blir utskrevet til korttidsopphold i sykehjem, til langtidsopphold, til kommunal rehabilitering i kommunal institusjon, til rehabilitering i...

11.09.2008: I Tidsskriftet følges Språkrådets anbefaling av skrivemåte for nye doktorgradsbetegnelser. Den såkalte kvalitetsreformen ble innført ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge høsten 2003. Da erstattet graden ph.d. (philosophiae doctor) de fagspesifikke doktorgradene som dr.med. og dr.psychol. (1). Til å begynne med var det visse overgangsordninger. Doktorgradskandidater som ble tatt opp til doktorgradsprogrammet innen oktober 2002, kunne velge graden dr.med. dersom de disputerte innen utgangen av vårsemesteret 2008 (2). Dr.med. er altså nå ugjenkallelig historie. Hvordan skrives forkortelsen...

28.08.2008: Ordet «sjanger» (fra fransk genre, «slekt, art») vekker nok først og fremst tanker om musikk, kunst og litteratur. Hva har sjanger med medisinsk forskning og Språkspalten å gjøre? Forskere innenfor lingvistikk, retorikk og pedagogikk har i de siste årene undersøkt flere skriftlige, muntlige og visuelle uttrykksformer, eller «teksttyper», også innenfor medisin (1) –  (4). I denne relativt nye forskningstradisjonen blir sjanger definert som et sosialt fenomen der tekster som tilhører samme art (f.eks. diverse forskningsartikler, konsultasjoner, forelesninger osv.) har visse karakteristiske trekk...

14.08.2008: Språklig slurv bør ikke forekomme. Dødsmeldinger er et dokument som har rettslig betydning. De brukes f.eks. i arveoppgjør, forsikringsselskaper kan ha behov for utskrift av dødsmeldinger m.m. I min funksjon som kommuneoverlege må jeg kontrollere alle dødsattester før disse sendes til Dødsårsaksregisteret. Det har slått meg hvor ofte latinske uttrykk brukes feil. Spesielt utsatt er uttrykk for «plutselig død» og «funnet død». Men vi synder også når diagnosene skrives på latin. Særlig interessante er de salige blandinger av norsk og latin. Ved gjennomgang av dødsmeldinger sendt i april i år har...

14.08.2008: Om kjertelen er forskjønnende kan disputeres, men den norske betegnelsen trenger ikke diskuteres. Per Holck ønsker at Tidsskriftet skal bruke betegnelsen skjoldbruskkjertel i stedet for skjoldkjertel. Det fremkom i hans språkspalteinnlegg i nr. 9/2008 (1). Jeg støtter ham ikke i det. Kjertelen ble beskrevet av Galen (130 – 200 e.Kr.) og ble omtalt med ulike navn inntil Wharton i 1656 (2) kalte den glandula thyreoidea (egentlig glandulae thyreoideae siden han ikke regnet med isthmus, bare sidelappene). Verken Wharton eller andre hadde den gang noen forståelse av kjertelens funksjon. Wharton...

26.06.2008: I den nye boken A companion to aphorisms and quotations for the surgeon kan man finne mange nyttige sitater og fyndord. Mosche Schein er kjent som frittalende kirurg, med løs penn og uredde meninger. Han er israelsk statsborger, født i Polen, oppvokst i Israel, utdannet fra Italia, Sør-Afrika og Storbritannia, og er nå landsbykirurg i Wisconsin, USA. Før sitt nåværende arbeidssted har han også jobbet som kirurg og professor ved Cornell University i Bronx, New York. Schein har forfattet flere hundre artikler og en rekke bøker og er medredaktør i World Journal of Surgery. For noen år siden utga...

12.06.2008: Hva heter det når symptomer tiltar og sykdom forverres? Hvis noe er progressivt, vil de fleste oppfatte det som positivt – slik det står i Tidsskriftets ordliste: «progressiv, positivt ladet begrep, f.eks. progressivt miljø» (1). Også opphavet er fullt av optimisme, det latinske «progressus» betyr fremskritt (2). I ordbøkene nevnes flere andre «progressive» eksempler: progressiv brille, progressiv beskatning, progressiv politikk og progressiv jazz. En progressiv politikk forklares som en «fremskrittsvennlig, temmelig radikal politikk» (3). Om det er noe positivt, avhenger av den enkeltes...

29.05.2008: Tidsskriftets ordliste finnes nå kun på vår nettside. Her tar vi deg med på en guidet tur. Tidsskriftet har helt fra begynnelsen av 1970-årene utgitt en egen ordliste med oversikt over vår anbefalte norske skrivemåte for medisinske ord og uttrykk. Den siste reviderte utgaven på papir kom i 1997, og den ble også den første nettversjonen. Nå finnes ordlisten kun på vår nettside, der den blir fortløpende oppdatert. Her tar vi deg klikkvis frem til Tidsskriftets ordliste. Ordlisten Gå inn på Tidsskriftets nettside www.tidsskriftet.no/. Under bildet av siste nummer ligger det en grå boks. Velg...

15.05.2008: Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere i år sendt ut på høring et notat med denne tunge tittelen «Høringsnotat med forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger), og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner». Forslaget er en oppfølging av stortingsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering (1). I 1994 ble attføringspengene delt i to ytelser – rehabiliteringspenger som skulle sikre inntekt under medisinsk behandling, og attføringspenger...

01.05.2008: Man må ikke nødvendigvis være enig i det som står i ordbøkene, verken når det gjelder valgfrie former eller fornorsket latin. Norsk medisinsk terminologi inneholder av og til ord som vanskelig kan forsvares, sett fra en anatoms ståsted. At man viser til en eller annen ordbok som forklaring på ordenes fortsatte eksistens, føles ikke alltid betryggende, og noen ganger er det kanskje på sin plass i vurdere den enkelte ordformen på nytt og med åpent sinn. Skjoldbruskkjertel, ikke skjoldkjertel Forunderlig nok har man bestemt at det skal hete «skjoldkjertel», ikke skjoldbruskkjertel – på tross av...

01.05.2008: Det er viktig at det finnes gode norske ord for anatomiske begreper, særlig de som brukes mye i allmennspråket. Vi er enig med Per Holck i at det er uheldig at den norske betegnelsen for thyreoidea finnes i to varianter. Begge er i bruk og begge finnes i solide norske ordbøker, uten at Holck legger særlig vekt på akkurat det. I Tidsskriftet har vi i alle fall i de siste 20 årene brukt skjoldkjertel. Dette er i tråd med språkbruken i Guldbergs lærebok i anatomi, som Holck viser til. Vi kan føye til at denne betegnelsen også er valgt i Schreiners anatomibok, brukt av en del generasjoner norske...

17.04.2008: Ved valg av foreningsnavn må ikke spesialforeninger og fagmedisinske foreninger la hensynet til høyt presisjonsnivå og faglig revir gå utover elementære formkrav og hva navnet kommuniserer utad. Spesialforeningen for leger som arbeider med psykisk utviklingshemning har nylig endret navn fra Medisinsk forening for mental retardasjon til Medisinsk forening for intellektuell (psykisk) utviklingshemning og habilitering (1). Foreningens leder begrunner endringen med at begrepet mental retardasjon er foreldet, og uttaler til Tidsskriftet at foreningen «gjennom en norsk nyskapning» har lagt seg nær...

03.04.2008: Ei formulering som «samarbeid mot felles mål» kan lett verka som ein floskel. Når både Tidsskriftet og Språkrådet har sett terminologiutvikling på saklista, så bør likevel samarbeidspotensialet utforskast nærare. Med ord frå Rudolf Nilsens penn mobiliserer Tidsskrift for Den norske legeforening i nr. 1/2008 til utvikling av norsk medisinsk terminologi (1). Sett frå språkfagleg synsstad er dette initiativet svært gledeleg. Det finst gode døme på at samarbeidet mellom terminologar og medisinske spesialistar har spela ein viktig rolle, til dømes i arbeidet med ICD-10 og andre kodeverk på 1990...

13.03.2008: Språket er i endeløs utvikling. Det tilpasser seg og reflekterer vårt behov for kommunikasjon. Slik kommer nye ord til, men samtidig blir andre ord borte. I boken Utrydningstruede ord 2 (1) finnes mange gode, gamle og velbrukte ord. Vi har plukket ut noen med tilknytning til anatomien. Aksle verb Ordet kommer fra det norrøne axla, som betyr å ta på eller rundt akslene (skuldrene). Når man «aksler sitt skinn», som i sitatet nedenfor, tar man altså pelsen på skuldrene, i overført betydning: at man gjør seg kampklar. Verbet blir også brukt refleksivt: å aksle seg, som betyr å trekke på skuldrene...

28.02.2008: Feilaktig bokstavering av latinske ord kan føre til endret mening. En bokstav kan være nok. Å tro at man skal kunne påvirke en ordbokredaktør er omtrent som å utgi seg for være religionsstifter i vår tid. Det er nærmest en umulighet, og man utsetter seg bare for hån og kritikk fra dem som vet bedre. Det får stå sin prøve. Denne gang gjelder det ordet annulus som ikke sjelden ses likestilt med anulus, selv i lærebøkene. Det er jo to forskjellige ord! Mens det første er avledet av annus = år, betyr det andre «liten ring», som en diminutivform av anus. Et «lite år» blir jo meningsløst. I...

28.02.2008: I ordlisten har vi ført opp begge former. Anulus er, som Holck påpeker, latinsk form og annulus norsk form. Hvorfor annulus er valgt som offisiell norsk rettskrivningsnorm, kan vi ikke gå inn på her. I Tidsskriftet forholder vi oss i hovedsak til Tanums store rettskrivningsordbok (1), der kun annulus er oppslagsform og beskrevet som «ring som hører til romersk-katolsk biskops embetsdrakt; bot. ringformet list av celler rundt sporehuset hos bregner; ringrommet mellom rør i boringsbrønn».

28.02.2008: Spesialitetsbetegnelser bør i størst mulig grad være forståelige for folk flest. Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet en ny grenspesialitet under generell kirurgi for å sikre kvaliteten på brystkirurgi og kirurgisk behandling av sykdommer i thyreoidea og parathyreoidea. Grenspesialiteten har fått betegnelsen mamma- og para-/tyreoideakirurgi (1). For folk flest er denne betegnelsen uforståelig, og skrivemåten, med bindestrek og skråstrek og uten h-en i thyreoidea, nokså spesiell. Betegnelsen er heller ikke i tråd med praksis for andre spesialitetsnavn: I Norge har vi en lang (og god)...

14.02.2008: Hvorfor heter det svartedauden og hvorfor skrives det slik? Noen nynorskord kan ikke riksmålifiseres uten at det blir tertefint og komisk (1). Det gjelder bl.a. ihuga, stoda og einstøing – og antakelig også svartedauden, som var tema for flere artikler i Tidsskriftets julenummer (2) –  (4). Opphavet «Svartedauden» er en moderne betegnelse med uklart opphav. I samtiden og lenge etterpå ble epidemien kalt «den store mannedauden» i Norge, «digerdöden» i Sverige og tilsvarende i andre land (3). Ifølge Benedictow bygger ikke navnet på noen konkret kunnskap om hvordan svartedauden artet seg og har...

31.01.2008: I Tidsskriftets språkspalte 4.10. 2007 tok Petter Gjersvik & Trine B. Haugen til orde for at det engelske uttrykket «preimplantation genetic diagnosis» (PGD) på norsk bør hete «preimplantatorisk genetisk diagnostikk» og at forkortelsen PGD ikke bør brukes. Vi er uenige i dette og mener at det innarbeidede uttrykket «preimplantasjonsdiagnostikk» fortsatt bør anvendes og at vi bør beholde forkortelsen. «Preimplantasjonsdiagnostikk» (PGD) er den norske betegnelsen på en metode der man foretar genetiske undersøkelser av et befruktet egg før (pre) det settes inn (implanteres) i livmoren. Gjersvik &...

31.01.2008: Et innarbeidet begrep bør ikke beskyttes mot endringer kun fordi det er innarbeidet. Tvert imot bør det i vitenskapen være rom for å gjøre endringer for å få meningsinnholdet bedre frem. Både «preimplantatorisk genetisk diagnostikk» og «preimplantasjonsdiagnostikk» er i samsvar med praksis i andre land, slik vi gjorde rede for i vårt innlegg (1). Etter vårt syn er debatten om de medisinske og etiske problemstillingene som er knyttet til metoden tjent med et bedre presisjonsnivå enn hva uttrykket «preimplantasjonsdiagnostikk» innebærer. Ordet «genetikk» (enten det er om arvestoffet eller om...