Hvordan skrives forkortelsen?
Et nettsøk viser stor variasjon i hvordan denne forkortelsen skrives – også ved de ulike utdanningsinstitusjonene: ph.d., Ph.D., Ph.d., PhD og Phd. (3). I Tidsskriftet brukte vi først skrivemåten «PhD» (1), men har etter hvert gått over til «Ph.D.». Tidsskriftets rettskrivning følger i hovedtrekk Tanums store rettskrivningsordbok (4), men verken her eller i Bokmålsordboka er denne forkortelsen ført opp (5, 6). I enkelte andre oppslagsverk er dette kommet med (7), og Store norske leksikon skiller mellom den norske formen ph.d. og den angloamerikanske Ph.D. (8).
Språkrådet anbefaler forkortelsen «ph.d.» med små bokstaver og uten mellomrom, etter mønster av de tradisjonelle «dr.philos.», «dr.med.» osv. I motsetning til på engelsk skal det altså ikke brukes store bokstaver i denne sammenhengen annet enn i begynnelsen av setninger. Dette fremgår i et oversendelsesbrev fra Undervisnings- og forskningsdepartementet datert 25.10. 2002, som gjengir en kongelig resolusjon av 11. oktober samme år. Her heter det blant annet: «De nye gradene bachelor, master og ph.d. er, med visse unntak, fastsatt som formell beskyttet betegnelse uten fagspesifikke tilleggsbetegnelser i tråd med departementets forslag i St.meld. nr. 27.» (3).
I utgangspunktet skal akademiske gradsnevninger og titler ha liten forbokstav på norsk, i likhet med alle andre titler. Det gjelder også for de forkortede variantene, slik som cand.med., dr.philos. – og altså ph.d.