04.03.2011: Homans’ tegn og Simmonds’ syndrom skal skrives med apostrof etter s-en fordi opphavsmennene het John Homans og Morris Simmonds. Sigurd H. Seim i Bergen har gjort meg oppmerksom på en feil i anmeldelsen av Medisinsk ordbok. Jeg skrev der at Homans’ tegn og Simmonds’ syndrom skal skrives uten apostrof (1). Grunnen var at det i ordboken står at opphavsmennene het John Homan og Morris Simmond. Seim forklarer at dette er feil. Både John Homans og Morris Simmonds skrev navnet med s til slutt. Riktig skrivemåte på norsk skal derfor være Homans’ tegn og Simmonds’ syndrom. John Homans John Homans (1877...

18.02.2011: Adverbene lurer oss ofte. Når vi bruker dem galt, endrer uttrykkene betydning. Det lille ordet falskt er joker i uttrykk som falskt positive resultater. Men hvorfor skal det hete falskt og ikke falske i dette uttrykket? I vår tid tilbys myriader av undersøkelser. Disse kan brukes for å fastslå både det ene og det andre. For eksempel kan man la seg teste med beintetthetsundersøkelse eller med mammografi. Eller man kan levere en prøve som undersøkes ved et mikrobiologisk laboratorium. Felles for alle undersøkelsene er at de gir resultater som vi kan stole på i større eller mindre grad – både når...

18.02.2011: Innsenderen tar opp et viktig tema og gir mange gode eksempler på feilaktig og riktig språkbruk. Konklusjonen er i tråd med praksis i Tidsskriftet, men feil kan jo ha forekommet. Emnet ble omtalt i Språkspalten i nr. 28/1990 (1), og «falskt positiv» har vært oppført i Tidsskriftets ordliste siden 1993 (2, 3). En oppfriskning av riktig bruk av adverbet falskt er bare av det gode.

04.02.2011: Det er vanlig å presentere resultater fra metaanalyser grafisk i form av et «forest plot» (fig 1), et diagram som fremstiller til dels kompliserte statistiske sammenhenger på en visuelt enkelt forståelig måte. Vi kan se flere eksempler på dette i Larun & Malteruds artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Et slikt diagram kan i engelskspråklig litteratur av og til også kalles «blobbogram» (2). Opprinnelsen til uttrykket «forest plot» er usikker. Skogen som det refereres til, kan ha å gjøre med diagrammets «skog av linjer» (3) eller, i overført betydning, at diagrammet er nyttig når vi ikke...

21.01.2011: Tider kommer, tider går – så også med ord og uttrykk. Petter Schjerven Nostalgisk ordbok 328 s, ill. Oslo: Vega forlag, 2010. Pris NOK 399 ISBN 978-82-8211-108-9 Jeg er en ivrig leser av ordbøker, men det er nok første gang en ordbok har fått meg til å skoggerle. Skoggerle? Ja visst, ordet har fått plass i Nostalgisk ordbok, som er en samling av ord med nostalgisk klang. Boken er skrevet av Petter Schjerven, kjent fra TV-seriene Typisk norsk og Tingenes tilstand. En uordinær ordsamling En ordbok er vanligvis et autoritativt oppslagsverk. Det er denne ikke. Tvert om, den er subjektiv både i...

07.01.2011: Vi er helt på linje med redaksjonen i Tidsskriftet når de søker å demme opp for den økende anglifiseringen eller amerikaniseringen av fagspråket vårt. I en artikkel om epilepsi hadde vi skrevet «spike-wave» om den spesielle bølgeformen i EEG som er typisk for epileptiform aktivitet (1). Redaksjonen ønsket at vi fornorsket denne termen og foreslo «pigg-bølge»- eller «tagg-bølge»-mønster i EEG. Selv om dette hørtes uvant ut, syntes vi forslaget var ganske spenstig. Vi forhørte oss med med toneangivende epileptologer og nevrofysiologer og fikk følgende reaksjoner: Hvaforno? Neivettduhva...

16.12.2010: Vibeke Roggen Jo visst kan du gresk og latin! 243 s, tab. Oslo: Pax, 2010. Pris NOK 349 ISBN 978-82-530-3275-7 Oskar Fjeld Klassiske røtter Greske og latinske ord i norsk. 155 s. Fredrikstad: Faglitterært Forlag, 2010. Pris NOK 300. Kan bestilles fra forlaget: pertlars@online.no ISBN 978-82-998370-1-9 Interessen for språk er stor i vårt lille land. Fjernsynsserien Typisk norsk ble en suksess. Radioprogrammet Språkteigen sendes ukentlig på NRK P2. Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten leses av mange, og den nylig avgåtte språkrådsdirektøren Sylfest Lomheim er blitt rikskjendis. Og...

02.12.2010: Det kan være mange grunner til at sykehus skifter navn: ny eier, ny organisasjonsstruktur, ny status eller et ønske om en ny start. Et navneskifte er en god anledning til å skape et godt merkevarenavn. Helsereformene i 2001 – 02 medførte dramatiske endringer i sykehusstrukturen i Norge. Fylkeskommunene var ikke lenger sykehuseiere, og betegnelsene lokalsykehus, fylkessykehus, sentralsykehus og regionsykehus var utdaterte. Mange sykehus måtte skifte navn (1). Noen sykehus benyttet anledningen til å finne et navn som formidlet et viktig budskap, og som posisjonerte sykehuset på en fordelaktig...

18.11.2010: Er det urimelig å forvente at avdelingsnavn er riktig skrevet i brevhoder og stillingsannonser fra landets største universitetssykehus? Oslo universitetssykehus består av de tidligere sykehusene Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus. Sykehusfusjonen i 2009 innebar en full gjennomgang av organisasjonsstrukturen og opprettelse av helt nye klinikker og avdelinger. En av avdelingene i Klinikk for kirurgi og nevrofag er Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi. Dette navnet viser hva avdelingen driver med: plastikkirurgi og rekonstruktiv kirurgi. Tilsvarende...

04.11.2010: Dette er noen skrekkens eksempler. Men jeg registrerer mye ukorrekt språkbruk, både muntlig og skriftlig. Språkpolitiet i Tidsskriftet er flink til å passe på at forfatterne skriver korrekt norsk. Ved latinske ord er man åpenbart mindre kritisk. Et søk på «antidepressiver» med søkefunksjonen på Tidsskriftets nettside gir hele 288 treff (1). Den korrekte formen «antidepressiva» (flertallsformen til «antidepressivum») gir bare ti treff (2). Feilbruk av latinske ord, spesielt bruk av flertallsformen til intetkjønnsord som om den var entallsformen, er dessverre blitt vanlig i norsk dagligtale og...

04.11.2010: Det er mange valgfrie former i norsk, men helt uten regler er språket ikke. De tre ordene i tittelen er ikke korrekte ifølge rettskrivningen. De rette formene finner vi i ordbøkene. Hvis vi for eksempel slår opp på antidepressivum, ser vi at det på norsk heter antidepressiv, -et; – el. -er, -a el. -ene (1). Her har vi sidestilte former i ubestemt og bestemt form flertall. Det er altså like riktig å skrive flere antidepressiv som flere antidepressiver, likedan alle antidepressiva som alle antidepressivene. Tidsskriftet bruker antidepressiver og antidepressivene, slik vi ser det i bl.a...

21.10.2010: Vedlikehold av et levende norsk medisinsk fagspråk krever et bevisst forhold til oversettelse og bruk av nye fremmedspråklige faguttrykk. Terapiformen «habit reversal training» (HRT), som på norsk er oversatt med ticskontrollerende trening, er en kognitiv atferdsterapi som brukes for å behandle flere ulike former for repetitive atferdsforstyrrelser. Metoden går ut på å øke pasientens oppmerksomhet på den repeterende atferden, for deretter å forsøke å utvikle en alternativ respons på trangen til å utføre den. En amerikansk studie viser at denne terapiformen kan gi signifikant mindre tics hos...

07.10.2010: Vi har ikke noe norsk ord som dekker alle dimensjoner i begrepet «mindfulness», og heller ikke det engelske begrepet er dekkende. Jeg foreslår at «mindfulness» kalles «oppmerksomt nærvær», og at «mindfulness training» benevnes «trening i oppmerksomt nærvær» eller «oppmerksomhetstrening». Kort beskrevet er «mindfulness» en tilstand der personen er fullt oppmerksom og tilstedeværende, med «et åpent sinn og et åpent hjerte», i forhold til det som oppstår i hvert øyeblikk. Man erfarer, anerkjenner og aksepterer det som skjer uten å bli fanget i tankene og følelsene omkring det. I dette ligger at...

23.09.2010: Legemidler med selektiv effekt på molekylære prosesser ved inflammasjon og kronisk sykdom bør ikke omtales som biologiske legemidler. En slik betegnelse er lite dekkende, sier intet om virkningsmekanismer og tilslører risikoen for bivirkninger. Økt innsikt i molekylære og immunologiske prosesser ved sykdom og moderne bioteknologiske produksjonsmetoder har ført til en lang rekke nye legemidler mot bl.a. autoimmune inflammatoriske sykdommer og kreft. Mest kjent er ulike TNF-α-hemmere, bl.a. infliximab og etanercept. Slike midler hemmer selektivt spesifikke reaksjoner i den inflammatoriske...

09.09.2010: Navnet «Radiumhospitalet» er drøftet i Stortinget tre ganger de siste par årene. Politikerne ønsker at navnet skal bevares. Men det skjer ikke uten sverdslag. Navn er viktig, vanskelig og vekker følelser. Historien startet i 2005 da Radiumhospitalet og Rikshospitalet ble slått sammen til ett sykehus: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. To år senere ble navnet endret til Rikshospitalet HF. Dermed forsvant Radiumhospitalet som merkenavn fra 1. oktober 2007 (1) – 75 år etter at sykehuset ble etablert (2). Saken kom første gang opp i Stortinget året etter. En enstemmig helse- og omsorgskomité ba...

26.08.2010: Det er uenighet om skrivemåten av symboler og forkortelser innenfor fysiologien. Hva bør praksis være i Tidsskriftet? 1.2. 1977 gikk helsevesenet i Norge over til SI-enheter. Conférence Générale des Poids et Mesures, den øverste internasjonale instans for vedtak om måleenheter (metrologi), vedtok i 1960 Système International d'Unités (SI). Det er sju grunnenheter i systemet: meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol og candela. Samtidig med overgang til SI-enheter bestemte man at når molekylvekt til et stoff var kjent, skulle masseenheten gram erstattes med stoffmengdeenheten mol. (Dette...

26.08.2010: Vi er klar over at det er forskjellige meninger om dette og oppfordrer folk til å komme med sine synspunkter.

12.08.2010: Verbet «å henspeile» dukker stadig opp i ulike sammenhenger. Nylig kom det på trykk også i Tidsskriftet. Feilen er blitt svært vanlig, så vanlig at den kanskje til slutt blir riktig? «At tilstanden har fått tilnavnet «tvilling» på folkemunne, henspeiler nok på tidligere tanker om at dette skulle være et medfødt anlegg eller rester av embryologisk vev,» sto det i Tidsskriftet (1). Det skulle stått «henspiller». Det er ikke første gang denne feilen sniker seg inn. Søk på «henspeiler» gir ni treff i Tidsskriftet (2), mens «henspiller» fremdeles ligger betryggende foran med 47 treff. Og det...

01.07.2010: I 1990 ble Tidsskriftets språkspalte lansert. Aktiviteten har tidvis vært høy og ført til fruktbare diskusjoner. «Tidsskriftet står sentralt i utviklingen av et norsk medisinsk språk. Som et uttrykk for dette, oppretter vi i dette nummeret en språkspalte som vil komme med uregelmessige mellomrom. Det er ikke noe spesielt originalt tiltak, men forhåpentligvis nyttig likevel.» Slik introduserte daværende redaktør Magne Nylenna den nye spalten i Tidsskriftet 30. mai 1990 (1). Spalten har vist seg livskraftig, og innlegg om språk finnes nå i hvert nummer av Tidsskriftet. Bidragene fra disse 20...

01.07.2010: I redaksjonen luker vi jevnlig i det språklige blomsterbed. Det dukker stadig opp tankevekkende utsagn, men de kommer sjelden på trykk. I dette nummeret presenteres en studie om angst for å føde ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det ble foretatt klinisk undersøkelse av en av forfatterne. Synspunktene er motstridende, ikke minst mellom personer som selv er døve på den ene siden, og medisinsk ekspertise på den andre. Laboranten skrev daglig ut dødsattest på alle inneliggende pasienter. Man konkluderte med at bedre generell anestesi og intensivbehandling har fjernet...

17.06.2010: Deadline var opprinnelig en linje som var trukket på et fengselsområde. Dersom fangene overtrådte grensen, ble de skutt på stedet. Overtredelse av vår tids deadline har ikke like dramatiske konsekvenser. Uttrykket deadline kommer fra amerikansk-engelsk, og et av de eldste kjente eksempler dreier seg nettopp om amerikanske forhold. I The Oxford English Dictionary står et sitat fra en redegjørelse i den amerikanske kongressen i 1864, altså mens borgerkrigen fremdeles pågikk. Det dreide seg om innretningen av en militær fangeleir: «The «dead line», beyond which the prisoners are not allowed to...

03.06.2010: Kompetansesentre innen helsevesenet er dukket opp som paddehatter de siste årene. Det ligger ofte mye arbeid bak å opprette slike sentre, men ikke alle tar like tungt på hva barnet skal hete. Nylig oppdaget vi i redaksjonen at ett og samme kompetansesenter ble omtalt på ulike måter. I to tekster fant vi formene «Nasjonalt kompetansesenter for studier av langtidseffekter etter behandling for kreft» og «Nasjonalt kompetansesenter for langtidsstudier etter kreft». Vi trodde den sistnevnte varianten var den riktige, fordi den var brukt hos oss tidligere (1). Da vi kontaktet en av forfatterne, fikk...

20.05.2010: Det vakte oppsikt da forfatteren Tor Bomann-Larsen i oktober 2004 antydet at kong Olav ikke var kong Haakons sønn. Kunne det ha vært den engelske livlege sir Francis Laking (1847 – 1914) som hadde vært behjelpelig med å sikre kongedømmets eksistens? Var dr. Laking en donator eller en donor? Svaret er at han sannsynligvis ikke var noen av delene (1), men språklig sett er det en betydningsforskjell som er verdt å merke seg (2). Til grunn for begge formene ligger det latinske verbet donare, som betyr å gi. Donere Donere har lenge vært brukt om det å gi bort noe av stor verdi eller betydning for...

06.05.2010: Elektrisk aktivitet som oppstår i relasjon til stimuli bør betegnes som «hendelsesrelaterte potensialer». Dette bør være den norske betegnelsen for både «evoked potentials» (EP) og «event-related potentials» (ERP). Marius Kalsås Worren har reist spørsmålet om hvilken norsk betegnelse som bør brukes for elektriske potensialer som oppstår i forbindelse med kognitiv prosessering av stimuli og som registreres på skallens overflate (1). På engelsk betegnes dette nevrofysiologiske fenomenet som «event-related potentials» (ERP) (2). Det engelske begrepet brukes også i norske publikasjoner (3, 4)...

22.04.2010: Angina brukes nå nesten synonymt med angina pectoris både av leger og andre, men er også knyttet til andre medisinske tilstander. E. Arne Høibys innlegg i Språkspalten i Tidsskriftet nr. 24/2009, der han bl.a. nevner «angina» (1), fikk meg til å tenke på forandringene i bruken av dette ordet. Angina kommer fra den protoindoeuropeiske roten angh, som betyr «å klemme sammen» (1), på latin angere/angor lik «gjøre trang» (2, 3). Denne benevnelsen er blitt nyttet i medisinsk sammenheng ved flere lidelser med klemmende smerter, smerter med følelse av tranghet. Den mest kjente betegnelsen brukes ved...

08.04.2010: Mange helsearbeidere vil ha nytte og glede av Kunnskapsforlagets medisinske ordbok. Den bør brukes flittig. Forrige utgave kom for fem år siden (1). Nå foreligger sjuende utgave (2). Mange av kvalitetene er videreført: solid innbinding, behagelig skriftbilde med romslig marg og et brukervennlig format. Boken inneholder 21 000 artikler, hvorav ca. 3 500 er nyskrevet for denne utgaven, samt ca. 700 minibiografier og 350 strektegninger. Den nye utgaven er ca. 30 % større enn den forrige pga. oppdateringer og utvidelser. For å få til dette uten at boken skulle bli tykkere, har man valgt et blankt...

25.03.2010: Magne Nylenna skriver interessant og lærerikt i Tidsskriftet om de grundige prosessene som ligger bak produksjon og vedlikehold av en medisinsk ordbok (1). Imidlertid er det fare for at han overvurderer ordbokens betydning for «journalspråket», og fare for at hans gode navn og rykte er blitt misbrukt av Max Manus AS. Både overfor Nylenna og overfor sine kunder har dette firmaet altså hevdet at stavemåten i Medisinsk ordbok (2) er lagt til grunn i deres talegjenkjenningssystemer. Virkeligheten er at talegjenkjenningssystemet til Max Manus AS er oversvømt av stavemåter som strider med den gode...

11.03.2010: Tidsskriftet har en veiledning til god språkbruk i retningslinjene for forfattere. «Redaksjonen ønsker å stimulere til en mer bevisst språkbruk i Tidsskriftets spalter» – gode og viktige intensjoner. I tillegg til generelle råd om bevisst norsk terminologi og setningsbygning finnes en kort, avsluttende henvisning til hvilke språkformer som er tillatt. For en artikkelforfatter skaper denne normen problemer. Mange har en bevisst holdning til skriftspråket, basert på dialektbakgrunn, bosted og sosial tilknytning. Språket gir og uttrykker en identitet. Det norske språket er kjennetegnet av mange...

11.03.2010: De mange sidestilte formene vi har i norsk er til både berikelse og bry. Valgmulighetene kan skape usikkerhet og problemer for skoleelever og for utlendinger som skal lære språket. Svenske og franske elever slipper å bruke tid på å finne ut hva som er «riktig» og hvilken form man absolutt ikke kan bruke – i ordboken er det ett svar. For nynorskens vedkommende foregår det et arbeid for å begrense antallet former. Mange mener mer normering vil kunne motvirke sosial stigmatisering og være et demokratisk virkemiddel. De fleste aviser og tidsskrifter har interne språkregler for å sikre en enhetlig...

11.03.2010: I Språkspalten i nr. 24/2009 belyser E. Arne Høiby de etymologiske forhold ved flere medisinske termer. Det er spennende lesning. Han krydrer artikkelen med et lite dikt, Lines on the antiquity of microbes, av Strickland Gillilan (1869–1954). Det sies at dette lenge har vært regnet som verdens korteste dikt. Det lyder: Adam Had ’em. Tittelen var verken kursivert eller skrevet med fete typer, og det fikk meg et øyeblikk til å lure på om den var del av selve diktet. Overskriften kunne med fordel ha vært markert. Men det er av underordnet betydning. Det er nok flere som vil bestride at dette...