15.05.2008: Et monoklonalt antistoff mot CD20-positive B-celler kan ha effekt på sykdomsaktivitet og progrediering. Multippel sklerose oppfattes tradisjonelt som en T-cellemediert sykdom, men B-celler kan også spille en rolle. Det monoklonale antistoffet rituksimab reduserer antallet CD20-positive B-lymfocytter selektivt. Nå har man gjort en placebokontrollert fase 2-studie der 104 pasienter ble gitt 1 000 mg rituksimab intravenøst med to ukers mellomrom gjennom ett år (1). Dette var tilstrekkelig for å vise en effekt på samlet antall nye hjernelesjoner ved gjentatte MR-undersøkelser. En påvist forskjell...

15.05.2008: Lyme-borreliose er en infeksjon forårsaket av den flåttbårne spiroketbakterien Borrelia burgdorferi. Den kan ramme forskjellige organsystemer og har et stort spekter av kliniske manifestasjoner. Ved typiske sykdomsbilder og entydige laboratoriesvar er sykdommen lett å diagnostisere og behandle, men når de kliniske funnene er atypiske og laboratorieprøvene uklare, kan det være en utfordring. Omfang og betydning av uspesifikke persisterende symptomer etter behandling for Lyme-borreliose er omdiskutert. I denne artikkelen gis en oversikt over klinisk bilde, diagnostikk, behandling og prognose ved...

17.04.2008: Ny forskning har definert en ny type vannlatingsforstyrrelse som alene står for den negative prognostiske betydningen av urininkontinens hos slagpasienter. I Norge får 15 000 personer hjerneslag hvert år. Pasienter som får urinlekkasje etter slag, har en mye dårligere prognose enn pasienter uten lekkasje, men man vet ikke hvorfor. Renate Pettersen har i doktoravhandlingen Micturition disturbances after acute cerebral stroke – clinical features, subtypes and prognosis kartlagt 315 pasienter med akutt hjerneslag ved Ullevål universitetssykehus. Det finnes to typer urinlekkasje: hastverkslekkasje...

03.04.2008: Meningeomer er en av de vanligste primære intraspinale svulster hos voksne. De oppstår fra arachnoidea, men er solid forankret i det indre durabladet og vil ved økende størrelse forskyve og komprimere ryggmargen og/eller nerverøttene (ramme 1). De fleste pasienter vil med tiden oppleve myelopati eller radikulopati (ramme 2). Intraspinale meningeomer er vanligst hos kvinner 50 – 70 år (1) –  (4). Standardbehandlingen for disse svulstene er kirurgi, og komplett tumorekstirpasjon er vanligvis mulig i over 90 % av tilfellene (1) –  (4). Gjenvekst av tumor etter ekstirpasjon er sjelden. I forkant...

03.04.2008: En kvinne med invalidiserende venstresidig coxartrose fikk innsatt en total hofteprotese. Postoperativt følte pasienten seg rar og anga unormalt syn, og hun fikk høy feber med rask CRP-stigning. Pasienten var uføretrygdet på grunn av ryggplager og astma, og var tidligere utredet for høy puls med 24-timers-EKG. Det forelå ingen opplysninger om konklusjon etter denne undersøkelsen ved innleggelsen. Det var ingen opphopning av koronarsykdom i familien. Pasienten hadde sluttet å røyke for ti år siden, og av faste medikamenter brukte hun inhalasjonspreparat mot astma (kombinert adrenergikum og...

03.04.2008: Å få hjerneslag på sykehus er ikke uvanlig. Anslagsvis 6,5 – 15 % av alle som rammes av hjerneslag, får sykdommen under et sykehusopphold (1). Ved alle større kirurgiske inngrep, spesielt innen hjerte- og karkirurgi, er hjerneslag en relativt hyppig komplikasjon. For eksempel vil rundt 2 – 4 % av alle som gjennomgår koronar bypassoperasjon, få iskemisk hjerneslag. Insidensen av hjerneslag ved mange typer større kirurgiske inngrep er nok underestimert. De langt fleste kirurgiassosierte hjerneslag skyldes at en eller flere embolier kommer inn i hjernen og okkluderer en eller flere cerebrale...

13.03.2008: Apopleksipasienter som er underernært, har dårligere prognose enn pasienter som ikke lider av underernæring. Dette gjelder særlig for dem som var underernært før slaget, men også dem som havnet i en slik tilstand innen en uke etterpå. Observasjonsstudien fra Sør-Korea omfattet 131 pasienter med iskemisk apopleksi (1). Ernæringsstatus ble vurdert innen det første døgnet og en uke etter symptomdebut. Kriteriene for underernæring var vekttap (10 % i de forutgående tre måneder eller 6 % i uken etter innleggelsen), lav vekt i forhold til standardvekt, lavt nivå av albumin, ferritin og prealbumin...

13.03.2008: Behandlingen av hjerneslag kan forbedres gjennom bedre organisering med større vekt på prosess, samhandling og koordinering Hvert år er det om lag 15 000 tilfeller av akutt hjerneslag i Norge. Det er godt dokumentert at egne slagenheter i sykehus bør være en hjørnestein i all behandling av pasienter med akutt hjerneslag (1). Slagenheter kan organiseres på ulike måter, men et fellestrekk er at det er en organisert behandling utført av spesialopplært personale og et tverrfaglig team av spesialister på slag og slagbehandling. Flere nye behandlingsmuligheter er introdusert de siste årene, bl.a...

13.03.2008: Årlig er det om lag 15 000 tilfeller av akutt hjerneslag i Norge, og 75 % av de rammede har iskemisk slag (1, 2). 2 % av pasientene er under 45 år, og 50 000 – 60 000 mennesker her i landet lever med følgetilstander etter hjerneslag (3). De samlede årlige utgifter til behandling og oppfølging av hjerneslagpasienter ligger på rundt 7 – 8 milliarder norske kroner (1). Akuttbehandlingen er av stor betydning for det videre forløpet. Pasienter med symptomer på akutt hjerneslag bør i tråd med gjeldende retningslinjer tidligst mulig til undersøkelse for å utelukke blødning (CT caput uten kontrast)...

13.03.2008: Denne sykehistorien illustrerer ikke bare sammenhengen mellom kreft og trombose, men også at tromboemboliens dramatiske sykdomsbilde fullstendig kan overskygge den bakenforliggende kreftsykdommen. Også ved et mindre dramatisk sykdomsbilde vil dette ofte være tilfellet. Dette forhold, kombinert med at pasienter med trombose ofte skrives ut raskt, krever gode rutiner for å unngå at mer uklare symptomer og tegn på tilgrunnliggende alvorlig sykdom får passere uoppdaget. For de fleste pasienter i en stabil klinisk situasjon og behov for antikoagulasjonsbehandling er warfarin å foretrekke...

13.03.2008: Det var troponinstigning hos en 58 år gammel kvinne innlagt med hjerneslag. Hun utviklet senere i sykdomsforløpet utbredt tromboembolisme og multiorgansvikt. Den underliggende årsaken representerer en diagnostisk og terapeutisk utfordring. Se kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quiz En 58 år gammel kvinne med kjent hypertensjon og migrene uten aura ble innlagt ved et sentralsykehus med spørsmål om hjerneslag. Hun brukte ingen faste medisiner. Innleggelsesdagen, dag 1, hadde hun tre dagers sykehistorie med forbigående kraftsvikt i høyre bein, høyresidig hodepine, dobbeltsyn og smerter i...

28.02.2008: Hjerneslagpasienters funksjonelle status seks måneder etter slaget har stor betydning for langtidsoverlevelsen. Til tross for at hjerneslag er en av de store folkesykdommer i flere land, vet man forholdsvis lite om langtidsoverlevelse. Norske og skotske forskere har gjennomført en studie av 7 710 pasienter med iskemisk hjerneslag. De har sett på hvilken måte det funksjonelle utfallet av slaget påvirker langtidsoverlevelsen (1). Pasientene ble registrert i tre forskjellige kohorter mellom 1981 og 2000, og fulgt opp i opptil 19 år. Alle pasienter hadde en kontroll seks måneder etter hjerneslaget...

28.02.2008: Artikkelen i BMJ er basert på samarbeid mellom norske og skotske forskere. Forskerne analyserte data fra tre britiske kohorter med slagpasienter: Oxfordshire Community Stroke Project, First International Stroke Trial og Lothian Stroke Register. Førsteforfatter Karsten Bruins Slot er doktorgradsstipendiat ved Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus. Sammen med andreforfatter Eivind Berge er han ansvarlig for Third International Stroke Trial (IST-3) i Norge. I denne studien ser man på effekten av å starte med intravenøs trombolytisk behandling innen seks timer hos pasienter med akutt...

14.02.2008: Et godt seksualliv med opplevelse av glede og tilfredsstillelse ved fysisk intimitet, er avhengig av et velfungerende sentralt og perifert nervesystem. Afferente impulser fra genitalia, hud, hørsel, syn og smak samt fantasier blir ledet til sentrale, midtlinjenære og temporale strukturer i hjernen (fig 1). Kontrollen av seksuell atferd, den bevisste opplevelse av seksuell glede og orgasme er lokalisert til disse områder av cerebrum. Efferente baner fra de samme områdene utløser ereksjon og ejakulasjon. Lesjoner i ryggmargen skyldes i de fleste tilfeller traumer. Trafikkulykker, arbeidsuhell og...

31.01.2008: Nevrobiologisk forskning har de siste årene avdekket at sentralnervesystemet har større potensial for endring i voksen alder enn tidligere antatt. Dogmet om et statisk, ferdigutviklet sentralnervesystem har måttet vike for erkjennelsen av et mer plastisk sentralnervesystem med livslang evne til funksjonell og morfologisk endring. Sentralnervøs plastisitet defineres her som sentralnervesystemets potensial for endring av struktur og funksjon ved organutvikling, læring og sykdom. Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over kunnskapen om strukturell plastisitet i det voksne sentralnervesystemet...

31.01.2008: Uttrykket «massivt hjerneinfarkt» ble lansert i 1951 (1). I dag brukes begrepet om akutte hjerneinfarkter som omfatter større deler av en hjernehemisfære. Slike infarkter skyldes oftest en akutt okklusjon av arteria cerebri media alene, eventuelt sammen med okklusjon av a. cerebri anterior eller a. cerebri posterior. Vanlige årsaker til hjerneinfarkt er kardiale emboluser, aterosklerose og disseksjon (2). Ved to av tre massive infarkter, om lag 5 % av alle iskemiske hjerneslag, utvikles et hjerneødem som representerer en livstruende romoppfyllende prosess (2, 3). Tradisjonelt ble massivt...

17.01.2008: Kjønn spiller en rolle for hvordan man påvirkes av serotoninmangel. Dette kan forklare hvorfor menn og kvinner reagerer ulikt på depresjon. Depresjoner er assosiert med reduksjon av serotoninnivået i hjernen, og de mest brukte medisiner mot depresjon virker på serotoninsystemet. Espen Walderhaug ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, viser at kjønn har betydning for hvordan man reagerer. – Hjernen trenger tryptofan for å produsere serotonin, og serotoninnivået kan senkes ved kostholdsmanipulasjon etter faste. Effekten ble testet på studenter. Menn viste ingen tegn til humørforandring...

17.01.2008: Tre av fire pasienter med multippel sklerose rapporterer om enten sporadisk eller vedvarende utmattelse (fatigue) over en toårsperiode. Det viser en norsk studie. Alle de 502 pasientene med sikker multippel sklerose-diagnose som var bosatt i Oslo i 2000, fikk tilsendt et spørreskjema (1). Likelydende skjema ble sendt ut til det samme utvalget de to påfølgende årene. Hensikten var å studere forløpet av utmattelse over tid og å undersøke om sosiodemografiske og kliniske variabler var assosiert med de ulike forløpene. Utmattelse ble målt med Fatigue Severity Scale (FSS), der pasientene skal...

03.01.2008: Pasienter med Parkinsons sykdom med milde hukommelsesproblemer har atrofi i grå substans som skiller dem fra pasienter med Parkinsons sykdom uten kognitiv svekkelse. Dette er et av funnene i Mona K. Beyers doktoravhandling Brain MRI changes in Parkinson’s disease – a cross sectional study. – Dette indikerer at allerede de tidlige stadiene av mental svekkelse kan knyttes til konkrete forandringer i hjernen, sier Beyer. Forskningen viser at endringer i hjernens grå substans er forskjellige ved Parkinsons sykdom og andre typer demens, blant annet lewylegemedemens, noe som ikke er vist tidligere...

13.12.2007: En 31 år gammel kvinne fikk i januar 2006 akutt innsettende synsforstyrrelse på høyre øye. Hun hadde vært frisk og brukte ingen medisiner. Hun var nærsynt – brillekorreksjon –6,0 D. Jobben hennes innebar mye nærarbeid, og hun hadde hatt en stressende hjemmesituasjon med sykdom i familien og flytting. Kvinnen beskrev synsforstyrrelsene som hyppige, kortvarige (5 – 30 sek) anfall der bildet foran det høyre øyet var urolig og vibrerte – det var som «å sitte på en humpete buss med videokamera og prøve å fokusere». Bevegelsene var mest merkbare i vertikalplanet, og de hadde svært liten amplitude...

29.11.2007: Limbisk encefalitt er en samlebetegnelse for inflammatoriske tilstander som rammer en eller begge temporallappers mediale deler, som også kalles det limbiske system. Det består av hippocampus, amygdala, hypothalamus og cortex i insula og gyrus cinguli (fig 1). Disse områdene kan bli affisert ved sykdommer som rammer større deler av hjernen, som for eksempel ondartede hjernesvulster og metabolsk sykdom. Med betegnelsen limbisk encefalitt forstår vi imidlertid vanligvis tilstander som er av autoimmun etiologi og lokalisasjonsmessig begrenset til det limbiske system. Limbisk encefalitt debuterer...

29.11.2007: Ved sentrale pareser i begge bein må man vurdere om strukturelle patologiske forhold i spinalkanalen affiserer medulla. Hvis dette ikke er tilfellet, må andre og sjeldne årsaker til myelopati vurderes. En 39 år gammel mann ble henvist til vår avdeling på grunn gradvis tiltakende stivhet og snubletendens over en periode på 4 – 5 år. Han hadde også ubehagelig prikking og båndfornemmelse rundt anklene, hyppig vannlating med nokturi samt hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Han kjente ikke sin biologiske familie. Klinisk undersøkelse viste god kraft i begge beina, men antydet atrofi i det...

29.11.2007: Borreliose skyldes infeksjon med borreliabakterier overført ved flåttbitt. William Burgdorfer påviste sammenhengen mellom flåttbitt og sykdom i byen Old Lyme i Connecticut i 1975. Borreliabakterier ble vist å være etiologisk agens i 1982 (1). Tidlig infeksjon er lokalisert til hud (erythema migrans). Etter dager eller uker kan infeksjonen dissemineres, og rammer da særlig nervesystemet (nevroborreliose), hjerte eller ledd (2). Hudmanifestasjoner etter flåttbitt ble første gang beskrevet i 1910, nevrologiske komplikasjoner til flåttbitt i 1922 (1). Erythema migrans og meningopolyradikulitt ble...

29.11.2007: Smerte er en subjektiv opplevelse og er avhengig av personens tilstand, gener og av erfaring. Den kognitive oppmerksomhet om egen smerte er avgjørende for smerteopplevelse og smerteatferd. Hjernens frontallapper, særlig prefrontal cortex, er spesielt godt utviklet hos mennesket og andre primater, og har en svært viktig funksjon for smerteopplevelse (1, 2). Skade i disse områder kan medføre likegyldighet overfor stimuli som til vanlig er sterkt smertegenererende (1) –  (3). Områdene er sentrale for den følelsesmessige farging av vår tenkning (3). Her er komplekse nettverk av synapser, og det er...