26.06.2017: Mye hjernevev og livsfunksjon kan reddes ved tidlig behandling av hjerneslag. Det forutsetter en systematisk nasjonal prehospital organisering og logistikk, der ikke minst luftambulansetjenesten må utnyttes i mye større grad enn i dag. Den som blir rammet av akutt hjernesvikt, som regel et hjerneslag, har behov for radiologisk undersøkelse og behandling svært raskt. Blødning og iskemi kan bare skilles fra hverandre ved hjelp av CT- eller MR-undersøkelse. De fleste hjerneslag skyldes tromboembolisk sykdom. Både intravenøs (trombolytisk behandling) og intraarteriell (mekanisk trombektomi)...

22.06.2017: På en av de varmeste norske sommerdagene falt en mann om i en åker. Han ble innlagt i sykehus og bredt utredet på grunn av nedsatt bevissthet og høy kroppstemperatur. Han kom til å utvikle et uvanlig sykdomsforløp med multiorgansvikt og nevrologiske utfall. Mannen var i 40-årene og av utenlandsk opprinnelse. Han var i Norge som sesongarbeider på en gård. På innleggelsesdagen hadde han, etter få timers arbeid, gitt uttrykk for at han følte seg dårlig - før han kollapset i åkeren. Han ble innlagt i nærmeste sykehus i bevisstløs tilstand. Det forelå ingen opplysninger om pasienten ved innkomst...

06.06.2017: Mens det har skjedd store fremskritt i behandlingen av akutt hjerneinfarkt, er dette ikke tilfelle for behandlingen av akutt hjerneblødning. Behandlingen av hjerneslag har endret seg stort de siste 25 årene, bl.a. med etableringen av egne slagenheter (1). I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to viktige artikler om henholdsvis hjerneblødning og hjerneinfarkt. Hole & Kloster har beregnet insidensen av førstegangs hjerneblødning i en stor prospektiv studie i Vestfold fylke (2). De fant en årlig insidens på 20,5 per 100 000 personer i perioden 2010 – 14, noe som er lavere enn resultatene i...

06.06.2017: Hjerneslag er en hyppig årsak til død og funksjonshemning. De fleste hjerneslag er iskemiske. I de senere år har det vært en betydelig bedring i behandlingen av akutt hjerneinfarkt, med blant annet trombolytisk behandling og trombektomi. Rundt 13 % av alle hjerneslag i Norge skyldes en spontan intracerebral blødning (1). Disse pasientene har høyere risiko for død eller alvorlig invaliditet enn pasienter med hjerneinfarkt. Dødeligheten er høyest de første dagene etter sykdomsstart. I motsetning til for hjerneinfarkt har det ikke skjedd noen tilsvarende bedring i akuttbehandlingen av spontane...

06.06.2017: Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til død og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning (1). Omtrent 15 000 mennesker rammes av hjerneslag hvert år (1). Flesteparten av pasientene er eldre, og på grunn av økning i antall eldre er det forventet at antall hjerneslag vil øke i fremtiden (2). Det er beregnet at omtrent to millioner nevroner skades per minutt ved et stort, ubehandlet hjerneinfarkt (3). Behandling med intravenøs trombolyse ved hjerneinfarkt er begrenset av et tidsvindu for behandlingsstart oppad til 4,5 timer etter symptomdebut, og effekten av slik behandling avtar...

23.05.2017: De som bor nær en hovedvei med stor biltrafikk, har høyere risiko enn andre for å utvikle demens. Dette viser en studie fra Canada. For multippel sklerose og Parkinsons sykdom var det ikke noen slik sammenheng. I en stor studie i Canada ble 4,4 millioner mennesker i alderen 20 – 50 år og 2,2 millioner i alderen 55 – 85 år fulgt fra 2001 til 2012 for insidens av henholdsvis multippel sklerose og demens og Parkinsons sykdom (1). I oppfølgingstiden ble det registrert nesten 250 000 personer med demens, nesten 10 000 med multippel sklerose og noe over 30 000 med Parkinsons sykdom. Justert...

23.05.2017: Münchhausens syndrom passer ikke inn i en vanlig somatisk, psykisk eller psykosomatisk sykdomsforståelse og representerer en usedvanlig stor utfordring med henblikk på identifisering, diagnostisering og behandling. Hvordan kan man best hjelpe pasientene? Vi ønsker med dette å rette oppmerksomhet mot en etter vår mening misforstått, underdiagnostisert og feilbehandlet tilstand, nemlig Münchausens syndrom. Vi har alle mangeårig erfaring med behandling av pasienter med dette syndromet og ønsker å bidra til økt oppmerksomhet om og større forståelse for disse pasientene og hvordan vi best kan...

02.05.2017: Etanol er kaloririkt, men stimulerer likevel hjernens appetittsignaler istedenfor å hemme dem, slik andre energirike næringsstoffer gjør. Inntak av næringsrik føde reduserer sult-følelsen og bremser fortsatt spising. Men over tid kan høyt inntak av etanol, som er nesten like energirikt som fett, føre til mer fedme enn kaloriinntaket skulle tilsi. Skyldes dette en spesifikk etanoleffekt på nerveceller i homeostasemekanismen i hypothalamus? Er det holdepunkter for at en aperitiff før maten stimulerer matlysten? Hypothalamiske AGRP-nevroner er en sentral komponent i reguleringen av næringsopptak...

02.05.2017: En ellers frisk kvinne i 50-årene, som tidligere var operert for brystkreft, hadde de siste tre årene gradvis utviklet et langsommere bevegelsesmønster. I starten var det vanskelig å bevege venstre hånd, men raskt ble det i tillegg treghet og stivhet i venstre ben og i høyre kroppshalvdel. Etter hvert fikk hun økende stivhet og smerter i nakkemusklene og en betydelig fremoverbøyning i nakken. Hun klaget over hyppig (men ikke ufrivillig) vannlating. Ved undersøkelse var det rigiditet i alle ekstremiteter. Primitive reflekser var til stede, som tegn på skade av hjernebarken. Videoen viser resten...

02.05.2017: Hvem skal bestemme når kliniske beslutninger får store helseøkonomiske følger? Ezat og medarbeidere tar i dette nummer av Tidsskriftet opp en vanskelig problemstilling, nemlig fylkesvise forskjeller i bruk av avanserte og dyre behandlingsmetoder, eksemplifisert ved Parkinsons sykdom (1). Temaet er utfordrende, idet forfatterne drøfter eventuelle signifikante forskjeller mellom 19 fylker for en behandling som i den aktuelle tidsperioden ble iverksatt på gjennomsnittlig bare 52 pasienter per år. Det er derfor vanskelig å tolke eventuelle forskjeller mellom fylkene, noe forfatterne anerkjenner...

02.05.2017: Parkinsons sykdom er en kronisk progredierende nevrodegenerativ sykdom. Den kjennetegnes av motoriske problemer i form av tremor, rigiditet og akinesi/bradykinesi (1, 2). I Norge er det funnet en insidens av sykdommen på 12,6 per 100 000 innbyggere per år, tilsvarende det som er rapportert fra andre land i Vest-Europa og Nord-Amerika (3). Vi har derfor ingen grunn til å tro at det er særlige forskjeller i insidens mellom forskjellige deler av Norge, men dette har aldri vært undersøkt spesielt. Forekomsten øker med stigende alder. Dette er vist i en tysk undersøkelse, der man fant en prevalens...

21.03.2017: Hos anfallsfrie epilepsipasienter kan spørsmålet om og eventuelt når det er forsvarlig å avslutte behandlingen være vanskelig å besvare. Sammen med pasient og pårørende bør man gjøre en grundig nytte-risiko-vurdering, der konsekvensene av tilbakefall må veies opp mot ulempene med fortsatt medisinering. Som hovedregel bør voksne pasienter ha vært anfallsfrie i minst to år før man vurderer seponering. Hos barn med epilepsi med kjent god prognose kan seponering vurderes tidligere. Med antiepileptiske legemidler blir 60 – 70 % av pasienter med nydiagnostisert epilepsi anfallsfrie (1). Selv om man...

07.03.2017: En ikke-røykende kvinne i 20-årene med kjent cøliaki søkte lege etter fire dager med tiltakende pulserende bifrontal og retrobulbær hodepine. Innleggelsesdagen opplevde hun markant smerteøkning og kvalme, med tydelig hodepineaggravasjon i tilslutning til oppkast. Det var ingen kjent migrene i familien. Utover p-piller brukte hun ingen faste medisiner. Nevrologisk og oftalmologisk status var normal. Biokjemiske prøver viste forhøyet D-dimer 0,78 mg/l (0,0 – 0,4 mg/l). Cerebral CT viste forstørret og hyperdens sinus sagittalis inferior, sinus rectus og vena Galeni (bildet til venstre). Funnet ga...

07.03.2017: Ocrelizumab, et monoklonalt humant antistoff rettet mot CD20-positive B-celler, har effekt ved både anfallsvis og primær progredierende multippel sklerose. Dette viser tre nye studier. B-celler kan påvirke patogenesen ved multippel sklerose. Tre studier der man undersøkte effekten av ocrelizumab mot henholdsvis anfallsvis og primær progredierende multippel sklerose er nylig publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine (1, 2). I to fase 3-studier ble til sammen 1 656 pasienter med anfallsvis multippel sklerose randomisert til behandling med 600 mg ocrelizumab, gitt intravenøst hver...

07.03.2017: Forskning på demens får fortjente priser. Men effektiv behandling av tilstanden lar vente på seg. På tampen av 2016 kom nyheten om at solanezumab ikke innfridde forventningene om å være en effektiv behandling av Alzheimers sykdom. Nå følger et annet medikament, verubecestat, etter i rekken av skuffelser (1). Begge medisinene reduserer opphopningen av amyloide plakk i hjernen og var en del av forventningene om å kunne bremse sykdomsutviklingen på et tidlig stadium. For fem år siden ble det påpekt på lederplass i Tidsskriftet at behandlingen av demens var lite effektiv (2). Med disse nedslående...

16.02.2017: En mann i 70-årene ble innlagt i nevrologisk avdeling etter en episode med synkope og mulig krampeanfall. Han hadde familiær belastning med karsykdom, hypertensjon og insulinbehandlet diabetes. Pasienten hadde fått diagnosen Alzheimers sykdom et år tidligere, og det ble derfor startet opp med donepezil. Noen uker etter utskrivning fra avdelingen ble han gradvis mer ustø og fikk dårligere språk. Han ble reinnlagt etter en drøy måned, desorientert og med krampeanfall. MR caput ble utført etter reinnleggelsen. FLAIR-bilder viste utbredt ødem i begge storehjernehemisfærer (bildet til venstre)...

16.02.2017: Parkinson, parkinson, Parkinsons, Parkinsons sykdom eller parkinsonisme? Nylig ble skrivemåten for Alzheimers sykdom diskutert i Språkspalten (1). Vi vil omtale et annet nevrodegenerativt eponym, nemlig Parkinsons sykdom, som også skrives på mange ulike måter. Syndrom og diagnose Parkinsonisme (med liten p) er en bevegelsesforstyrrelse som skyldes svikt i basalgang-liene, og er et klinisk syndrom hvor minst to av fire kardinaltegn er til stede: hviletremor, rigiditet, bradykinesi og posturale endringer (2). Parkinsons sykdom (med stor p) er en nevrodegenerativ sykdom, og er den vanligste...

16.02.2017: Multippel sklerose (MS) er en immunmediert inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet karakterisert av demyelinisering og aksonal degenerasjon. Sykdommen preges av bortfallssymptomer forårsaket av nedsatt ledningsevne i aksonene grunnet demyelinisering. Klinisk skiller man i hovedsak mellom pasienter med attakkvise nevrologiske symptomer, som over tid kan konvertere til en progredierende form (sekundær progredierende multippel sklerose), og en sannsynlig mindre andel som allerede ved debuttidspunktet utvikler progredierende symptomer (primær progredierende multippel sklerose). Ved attakkvis...

02.02.2017: En tidligere stort sett frisk kvinne i 30-årene hadde hatt smerter på halsen under høyre kjevevinkel i tre dager. Hun ble henvist til ultralyd av halsen. Røntgenlege fant fortykket bakre vegg i høyre bifurkatur, noe som ga mistanke om carotisdisseksjon, og hun ble innlagt i nevrologisk avdeling samme dag. Ved klinisk undersøkelse fant man palpasjonsømhet under høyre bifurkatur. Det var ingen nevrologiske utfall. CT angio av halskar viste intet sikkert patologisk. Derfor ble det gjort ny ultralyd av halskarene, og man fant normalt kaliber av aktuelle carotisbifurkatur. På stillbilder var det...

02.02.2017: En frisk og veltrent mann i 50-årene oppsøkte øyelege fordi han under en skitur hadde fått episoder med flimring og en følelse av press på høyre øye samt forbigående tinnitus i venstre øre. En uke før det aktuelle hadde han hatt en forkjølelse med intense hosteanfall. Ved undersøkelse ble det bemerket hovent øyelokk og miose høyre øye. Pasienten ble lagt inn i nevrologisk avdeling for videre utredning. Nevrologisk undersøkelse avdekket Horners syndrom. CT-angiografi viste fortykket karvegg i begge a. carotis interna, mest uttalt på høyre side, fra like over bifurkaturen til skallebasis. MR...

02.02.2017: I dette nummer av Tidsskriftet beskrives to tilfeller av carotisdisseksjon, påvist ved henholdsvis MR-undersøkelse og ultralydundersøkelse. Når skal man velge hva? En arteriedisseksjon oppstår som følge av en rift i karveggens intimalag hvor blod strømmer inn i et falskt lumen og danner et intramuralt hematom. Veggen mellom det ekte og det falske lumenet kalles gjerne en «intimaklaff» (flap). Dersom hematomet sitter mellom intima og media vil det bule innover i lumen og gi en stenose og ofte en fortykkelse av arterieveggen. Dersom hematomet sitter mellom media og adventia, vil det føre til et...

02.02.2017: I de senere år er det kommet flere nye antikoagulasjonsmidler på markedet. Disse såkalte direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidlene er omtalt på ulike måter. Etter min mening bør DOAK brukes som forkortelse. Antikoagulasjonsmidlet warfarin ble godkjent i Norge i 1962 (1). Warfarin er en vitamin K-antagonist og fører til reduksjon av de funksjonelle vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X. Vel 50 år senere ble fire nye antikoagulasjonsmidler (dabigatran, rivaroksaban, apiksaban og edoksaban) godkjent i Norge (2). I engelskspråklig litteratur ble uttrykket «new oral...

24.01.2017: Internevroner i frontallappen reduserer angst hos hannmus, men øker interessen for hanner hos hunnmus. Emosjonelle lidelser som autismespekterlidelser er mye hyppigere hos menn enn hos kvinner, mens angstlidelser er vanligere hos kvinner. I en ny studie av mus har man funnet en mulig årsaksmekanisme bak disse forskjellene (1). Kortikotropinfrigjørende hormon, som er første ledd i hypothalamus-hypofyse-binyrebark-aksen, og oksytocin syntetiseres i hypothalamus, og mer hos hunnmus enn hos hannmus. Oksytocinresponsive internevroner i prefrontallappen utløste ulik atferd hos hannmus og hunnmus...

24.01.2017: En studie fra britisk allmennpraksis viser at den primærforebyggende behandling av hjerneslag er for dårlig. Lipidsenkende, antikoagulerende og blodtrykksenkende legemidler kan forebygge hjerneslag hos mange pasienter. I en studie fra britisk allmennpraksis med flere enn 26 000 pasienter med hjerneslag i perioden 2009 – 13 ble forskrivningen av slike legemidler forut for hjerneslaget kartlagt (1). Av dem som fikk sitt første hjerneslag eller transitoriske iskemiske anfall i denne perio-den, sto bare omtrent halvparten på slike legemidler. Til tross for at det var klinisk indikasjon for...

19.01.2017: Mindre og langsommere helikoptre og manglende ambulansejetfly i nord gir et dårligere helsetilbud til befolkningen. Vi takker fagdirektør Geir Tollåli i Helse-Nord og daglig leder i luftambulansetjenesten Øyvind Juell for svar på vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 18/2016 (1, 2). Det er nå også klart at det planlagte ambulansejetflyet med base i Tromsø er fjernet med et pennestrøk (3). Flyet skulle gi et «kvantesprang» for beredskapen på Svalbard og et styrket tilbud til befolkningen i nord (4). I den offentlige utredningen Først og fremst slås det fast at det er behov for tiltak for å redusere...

19.01.2017: Borreliose er en vektorbåren zoonose som kan forårsakes av smitte med spirocheten Borrelia burgdorferi etter flåttbitt (1). Tidlig lokalisert sykdom inkluderer erythema migrans, og omkring halvparten vil ha allmennsymptomer som feber, myalgi, lymfadenopati og hodepine (2). Lyme-nevroborreliose er den vanligste disseminerte formen for borreliose i Europa. Tilstanden er rapportert hos 3 – 12 % av dem med ubehandlet tidlig lokalisert sykdom, vanligvis fire til åtte uker etter flåttbitt, men både tidligere og senere debut kan forekomme (3) –  (7). Det vanligste kliniske bilde ved Lyme...

19.01.2017: Et positivt antistoffsvar kan skape mer forvirring enn avklaring. Borreliabakterier kan overføres til menneske ved flåttbitt og gi opphav til Lyme-nevroborreliose. Sykdommen arter seg forskjellig med hensyn til symptomer og tidsforløp. De fleste pasientene har subakutt innsettende nevrologiske symptomer som oppstår uker til måneder etter infeksjon. Det vanligste er facialisparese eller fokale nevrogene smerter på grunn av radikulitt (1, 2). Andre symptomer kan være dobbeltsyn, nedsatt hørsel, lammelser, endret hudfølelse, gangvansker eller kognitive vansker. I sjeldne tilfeller har pasientene...

10.01.2017: Det er nylig utarbeidet en norsk kunnskapsbasert retningslinje om utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging av pasienter med epilepsi. Målet er å heve den generelle kvaliteten og utjevne de geografiske forskjellene i norsk epilepsiomsorg. Retningslinjen ligger på nettet, har god søkefunksjon og kan lastes opp som gratis app. Norsk Epilepsiforbund har gjennom flere år fått tilbakemeldinger om at det er ujevn kvalitet i norsk epilepsiomsorg. Dette inntrykket ble styrket gjennom Lossius-utvalgets rapport (1). Det er også funnet regionale forskjeller i antall sykehusinnleggelser og i...

10.01.2017: Kronisk utmattelse er et hyppig symptom og utgjør en diagnostisk utfordring i primær- og spesialisthelsetjenesten. Utmattelse med varighet over seks måneder er et kjernesymptom ved kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Helsedirektoratet anbefaler at utredning og diagnostisering gjøres av spesialist i allmennmedisin, men det er økende tendens til at pasientgruppen utredes i spesialisthelsetjenesten. Vi mener pasienter med kronisk utmattelse fortrinnsvis bør utredes i primærhelsetjenesten. Ved nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, har vi tilbud om utredning av kronisk utmattelse...

10.01.2017: En ellers frisk kvinne i 40-årene ble henvist til nevrologisk vurdering grunnet nyoppstått anisokori. Etter hvert fremkom det at hun også fikk ensidig ansiktsrødme ved anstrengelse. Systematisk tilnærming og kjennskap til sympatisk og parasympatisk anatomi var nyttig i den diagnostiske avklaringen. Kvinnen ble henvist til nevrologisk akuttpoliklinikk grunnet to ukers sykehistorie med anisokori. 15 år tidligere hadde hun hatt tilbakevendende iridosyklitt på begge øynene. Hun var ellers frisk og brukte ingen medisiner. Fysiologisk anisokori forekommer hos om lag 20 % av befolkningen (1). Andre...